Kjære Dagboka mi,

æ har flittig skrevet daglige stikkord fra i mitt Vakre Æventyr – stikkord som skulle hjelpe det tåkate covid-haue å huske innholdet i gode&fine venninnedaga fra Coste del Haugen- og litt rundt&omkring.

Gode venninna mi, ho Heidi, kom på besøk onsdag 2.mars. Tida mi i covid-isolasjon va akkurat over, men æ va langt ifra klar for hyss&sprell – LAAAANGT IFRA.
Ho Heidi va ferdig med isolasjon 28.02. Litt pussig å tenke på at flere ting&tang har skjedd oss helt synkront i livet- og jaggu fikk vi covid samtidig også.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Våres erfaring e at ho Kåråna opptrer forskjellig. PCR-test har åssa gitt forskellige prøvesvar; middels virusmengde og stor virusmengde. Faktisk trur æ at PCR-testen min ga resultatet DJÆVELSK stor virusmengde- og i tillegg hissig og Uregjerlig virus.

Vi har snørra, hosta&harka. Svetta, pusta&pæsa. Med Cozylan&Paracet har vi delvis klart å gjennomføre nån få aktiviteta ila tida ho Heidi var på besøk. I de mest malabariske hosteanfallan har æ vært sikker på at venstre eggstokk- og andre vitale indre organa har vært på tur opp- og forbi halsen og ut i det fri. 

Det skal mye til før æ ser mæ nødt til å mld frafall på jobb, derimot uke 9 i 2022 hadde æ ikkje sjans til å stable mæ på føttern å gå på jobb. 
Det positive i all “elendigheta” e at gode venninner gjør det aller beste ut av situasjonen. Venninner som kjenner hverandre godt gjør det uproblematisk å være syk ilag.

Cozylan e så stygt at æ sammenligne det med brekningsmiddel. Når det e sagt så har det vært helt nødvendig- og begge flasken e empty. Tusen takk til leger Ina og Torild som har gitt mæ et lite “friminutt” fra hoste dag&natt.

Onsdag 2.mars – VELKOMMEN kjære gode&omsorgsfulle venninna mi, Heidi.
Æ har gleda mæ så Ufattelig mye til du skulle komme å besøke mæ i mitt Vakre Æventyr. At DRITTkjærringa, ho Kåråna, kom samtidig- det fikk vi ikkje gjort nokka med. Derimot bestemte vi oss for å gjøre det beste ut av (syke)besøket. Det klarte vi fint, æ&du, Heidi mi.

Velkommen – nyoppredd deilig seng. En liten velkomstgave, blomster og et hyggelig kort på nattbordet. Troika, trippel nytelse, et symbol på at vi skal kose oss med fine&gode opplevelsa – som lar sæ gjennomføre tross covid-begrensninger. Paracet og Cozylan e undervurdert når det virkelig “står på”.

Takk for at du hadde fylt kofferten med fint garn til klutestrikk, og hvite lys som æ skal pynte vakkert å gi til nån æ syns fortjene lys&varme.

Velkommen til tacokos, Heidi&Rebekka. Æ va så redusert i covid-formen at taco måtte æ lage i etappa – att&fram fra ligganes på sofaen til nån minutta henganes over kjøkkenbordet. Det gjeld å ikkje gje sæ.

Torsdag 3.mars.
Alle som besøke mæ, i mitt Vakre Æventyr – må åssa besøke den Vakre røde lille kirka langt mot nord.

To tente lys – for “Ottarsen” og for Ukraina. Det e alltid fint å være i den Vakre røde lille kirka langt mot nord. Denne dagen var det xtra fint med tente lys og en stille stund. 

Minneord til “Ottarsen” fra Helsesekretærer Hege&Rebekka. 

Kirkegården i Longyearbyen er absolutt verdt et besøk. En spesiell kirkegård under fjellet.

Heidi nyter utsikten fra den gamle sykehustrappa. 

På Fruene. Nyyydelig hvetebakst og deilig kaffe. Formen e redusert, men det gjelder å holde ut. Strax inntar vi stabilt sideleie på sofaen resten av dagen.

Fredag 4.mars. I svært sakte tempo – skillpaddetempo – gjennomfører vi museumbesøk. Helt ærlig – det va så fristanes å legge sæ i underkøya resten av dagen.

Fredag 4.mars.
Tradisjonen tro møtes Hospitalets ansatte til felles middag på Kroa fredag ettermiddager. Besøkende hos den enkelte ansatte er også hjertelig velkommen til å være med. Ho Heidi syns det var hyggelig å møte flere av mine gode arbeidskolleger.

Fredag 4.mars – tannhelsesekretær på Hospitalet fyller år. Han Fredrik e en skikkelig god&hyggelig kollega. Det e fint å gi en liten oppmerksomhet. Hyggelig kort, miniatyr dukke og hjemmepynta (påske)lys i anl fødselsdag. 

Lørdag 5.mars. SPA-behandling på Golden Hands var bestilt leeeenge før Kåråna blei en del av besøket. Kroppen helt i Ulaget – da va det helt perfekt med aromaterapi. 

Søndag 6.mars.
Fjellturen til Sarkofagen – vi skulle nyte turen ilag, med formen min var smadra- og batteriet flatt som aldri før.
Gode turvenn Håkon og jordmor-Matja (Lisbeth) førrbarma sæ over ho Heidi og tok ho med på Sarkofagen. Æ blei så takknemlig for Håkon og Lisbeth. Tusen takk for at dokker tok ho Heidi med på tur. Sjøl slokna æ tvert i stabilt sideleie på sofaen. Man blir så overvelda når så gode&omsorgsfulle folk tar ansvar.

Mandag 7.mars.
Stable mæ på føttern kl. 06.30. Hospitalet kaller – æ skal på jobb. Omtrent på tur ut døra må æ bare innse at det ikkje e samsvar mellom det hjernen tenker og vil- og det kroppen makter.  Rykker tilbake til start- dvs rett på sofaen. Heidi også redusert i formen. Så da ligg vi sånn, på hver sin side av sofaen, i nattbuksa og med håret til aille kainta. F U C K  C O R O N A!!

Tirsdag 8.mars – KVINNEdagen og SOLdagen i Longyearbyen.
Noget redusert, men æ lyktes i å komme mæ på jobb. 
TAKKNEMLIGHETA e så ekte når fine kollega Marthe overrasker mæ med nyyydelig hjembakt brød. Herre verden DET brødet smakte helt fabelaktig. Tusen takk Snille Marthe <3

I anl KVINNEdagen arrangeres konsert i den Vakre røde lille kirka; “kvinner vendt mot solen”. Kirkerommet fylles med Svalbardianere- og nydelig sang kan høres mellom fjellan i Longyearbyen. Æ har tatt mæ en Cozylan-skål og kommer mæ sånn sett gjennom konserten uten å forstyrre med hosteanfall. 
Ho Heidi e dratt hjem i dag- og ho jordmor-Matja flytter inn hos mæ. 
Det e koselig med gode folk ilag med mæ i leiligheta, både de folkan man ser- og også de tilstede som man bare kan føle.

Tusen takk jordmor-Matja (Lisbeth) – det var en fin overraskelse på kjøkkenbenken. Nydelig bilde med hyggelig tekst- og æ skal tenke på dæ når æ nyter flytende druer. Lisbeth – du e veldig snill&grei. Takk for at du vaska leiligheta mi. Så vet du…hvis vi oppleve vanskelige tider- da skal vi tenke på ho Agnes <3

Onsdag 9.mars – frisørtime hos ho spirituelle Lene.
Æ har tatt med sølvfolie for å pynte ei “sprudleflaska” til avslutningsmiddag i kveld- vi skal ha hyggelig sosialt sammen med dåkter Per- han reiser for denne gang, men kommer tilbake igjen i juni.
Ho Lene-frisør sir at det va no ikkje nødvendig at æ hadde tatt med mæ sølvfolie hjemmefra- det har ho nemlig på frisørsalongen.

Hos frisøren – det er god tid til å skrive et hyggelig kort….hyggelig kollega fortjener hyggelig kort. En vakker dag sa han Per til mæ; “ du har korte bein, men æ skal si at du går ganske fort”. Æ hadde tenkt å svare tilbake; “ du har djævelsk lange bein, men æ skal si at du går forferdelig sakte”. Æ sa ikkje det, men æ tenkte det iinni mæ :-)))))

Bildet deles med tillatelse.
Det her e han snille&artige dåkter Per. Æ trur han tar mye Møllers Tran- han e nemlig søkkanes sterk og spræk som få. Per, vi e veldig glad at vi har dæ til kollega- og det gledes til gjensyn. 

Bildet deles med tillatelse;
Per, Gølin, Rebekka, Hanne Grethe, Knut og Sølvi.
Æ e enig med han Per; en flott gjeng og en hyggelig&minnerik aften.

Mitt favorittmotiv; Taubanesentralen. Like “bjutifull” i både solskinn og snyfåkk.

I kveld, 11.mars – på Gruvelageret, skulle vært storstilt avslutning for han Ottar. Han skulle leve den gode pensjonistilværelsen med sin kjære, og øvrige familie. Livet&døden ville det annerledes. Ottar skal bisettes tirsdag 15.mars. Det verdsettes at ansatte på sykehuset får tilrettelagt sånn at vi kan se streamet bisettelse.

Skrevet fra Costa del Haugen

Kjære kjære Dagboka mi,

fra stort sett glade minner nedfelt i nyttige Dagboka mi – til det triste, som æ aldri trudde skulle bli et kapittel i mitt Vakre Æventyr på Svalbard.

Forrige uke blei mi kollega-datter smitta av covid. Såpass smitta at ho ikkje va i stand til å jobbe hele uka. Æ peisa på- og med tilrettelegging- og nødvendig velvilje fra ledelsen gikk arb-dagan bare fint. Jobben blei gjort- og vel så det.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

En høyt respektert kollega- og æ vil si – et unikum på Hospitalet i Longyearbyen, døde brått. Døden e Uforutsigbar- og melder ikkje alltid sin ankomst. Døden kan komme når som helst og kor som helst. Det e så Uforberedt- og derfor så vanskelig å ta det inn over sæ.
Når en kollega dør – og arbeidsplassen e så bitte liten som Hospitalet i Longyearbyen e – tru mæ, det merkes så i hele den lille organisasjonen.
Det e så ubeskrivelig trist. Æ kan fremdeles ikkje fatte&forstå. Gode&snille kollega. Alltid så hyggelig, et smil på lur, så lun&god, så humoristisk&hjelpsom. Når æ fikk jobb på Svalbard – var vedkommende nr. 2 som æ snakka med på Hospitalet- og etter det har vi snakka&skøya alle arbeidsdaga på lille sykehuset våres. 
Et sørgmodig slør over Hospitalet. Å se kolleger i stor sorg&sjokk. Tomme blikk, ikkje så mye å si, noen klæmma og masse tåra. Flagget på halv stang i den her lille bygda, da kommer folk innom sykehuset og spør; “koffør flagge sykehuset på halv stang”. Jobben min må æ gjøre- og spørsmålet må besvares; “vi har fått meldt et dødsfall som gjør at det e naturlig for sykehuset å markere med å flagge på halv stang”. Æ e så sjeleglad at æ stort sett har på munnbind. Haka vibrerte og det svei i tårekanalan. Huff, det e bare så veldig, veldig trist. Kjære gode kollega – det blir rart å ikkje skulle rope ut; gomårn “Ottarsen” – når æ suse forbi kontordøra di. 

Sykehuset e en institusjon av stor betydning i Longyearbyen. Som i alle andre små bygde går ryktet med lynets hastighet. Ansatte som har jobba åresvis på Hospitalet blir også “kjendis” i ei lita bygd. En nydelig bukett og et fint kort som trøst til sykehusansatte. Tusen takk

DRITTkjærringa Kåråna har knebla mæ så til de grader. Det kom som drefsa på mæ – sår hals lørdag morra 26.02. kl. 08.20 – snakka i tlf med ei covid-smitta venninna, ho Heidi. Selvsagt fikk vi det veldig arig med at det måtte være første tilfelle av covid-smitte pr tlf. Så tok æ testen- og den va POSITIV. Ikkje nokka mer enn det- og helt til å leve me. Tanken om ei avslappanes isolasjonstid blei ikkje som æ hadde trudd. Natt til søndag dundra det laus med feber, muskel- og leddsmerta, ei malabarisk haupina, kvalme, hoste, kløe i tannkjøtt, tap av smak/lukt- og i det hele tatt ikkje i all verdens god form. Æ blir frisk igjen- det finnes dem som har det mye verre- og som ikkje overleve virus attaket.

Å være i isolasjon betyr at æ ikkje kan vandre rundt&omkring i bygda, heller ikkje på butikken. Gode&snille kolleger har virkelig vist omsorg og vært så hjelpsomme.
Bildet viser “Handels- og næringminister”, Gølin, i full marsj for å levere næring til pasienten.

Næringsministeren gjør sitt yderste førr at covid-smittet kollega skal få i sæ mat med høy nærigstetthet. Brød med gulrot og massevis av korn. Tusen takk Snillaste Gølin <3

Se her da – Dokmai&Bjørn, Snillingan har vært på ferde. Bilde av aluminiumsbeger plassert utenfor døra mi. Verdens beste hjemmelaga fiskegrateng. Æ rakk akkurat å spise før smak&lukt forsvant. Det var så mye mat- at halvparten har æ spart til smak/lukt e tbake. Tusen takk, dokker e gulle god, Dokmai&Bjørn <3

Når hosten e så malabarisk at det kjennes ut som ribbeinan sprike alle veia i ei hostekula- da blei æ kjempe glad når dåkter på Hospitalet var så snill å fixe Cozylan til mæ – stygt som fy, men det funcke. Tusen takk, Ina, det var til stor hjelp.

På smittevennlig avstand- gode kolleger. Jordmor-Matja (Lisbeth), tannhelsesekretær Fredrik og helsesykepleier Gølin. No e dem på tur i den vakre, lille røde kirka for å tenne lys for våres kollega. Æ ba pent om dem kunne tenne et lys fra mæ åssa. Flotte folk med sine hjerta fullestappa av omsorg <3

Så fikk æ fint bilde av 4 tente lys <3 

Svalbardpastellan fornekte sæ ikkje. Hiortfjellet ruver under pastellhimmelen.
I dag, tirsdag 1.mars – e æ i bedring. Feberfri fra kl. 10.30. Nokka mørbanka i brystkasse og ryggen av infernalsk hoste.
Tross covid-smitte har æ jobba litt- ei økt i ny&ne når Paracet har tikka inn og hatt god effekt. Har skrevet referat fra tidligere møte, samt gått gjennom taksthefte. Har hatt noen tlf. med Rebekka mi. Æ e så stolt av ho Rebekka – først har ho sjøl vært syk ei uka, og så blir kollega-mamma syk. Ho Rebekka har valgt å dra på jobb utenom arb.tid for å være forberedt på ka som vente i timebøker. Rebekka mi- du e kjempe dyktig, ansvarsfull og 100% til å stole på. 

Ondskapens ansikt. Kordan e det mulig å være så fornøyd i ansiktsuttrykket når du vet krigen som utkjempes av unge&gamle menn. Når du vet at sivile barn,kvinner og menn rammes så brutalt. Når du vet at menneska blir drept og lemlesta. Æ syns det her e så skummelt. Makt(p)syke menneska e livsfarlig når dem møter massiv motstand. Faktisk trur æ at det her Uhumane mennesket kan være truanes til det verst tenkelig – å ta i bruk atomvåpen. 

Stakkars Ukrainske folket – det e bare helt for jævli. Åssa æ ber om at det her må ta slutt- og all ære spesielt til Polen som tar i mot 100tusener på flukt. 
Æ e sjeleglad at FIS tok standpunktet om å stenge ute russiske idrettsutøvera. I mitt hode hadde det blitt helt feil at ukrainske idrettsutøver skulle være hjemme å kjempe for sitt folk- og sitt land, mens russiske idrettsutøver skulle konkurrere i idrett som om ingen krig var et faktum. 

No skal æ bli kjempe frisk, klar til å gå på jobb- og ikkje minst klar for venninnebesøk av ho Heidi imårn.

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagbok,
no må litt frustrasjon DIREKTE ut; æ e så søkke fette peise luta lei den jævla corona. Faktisk va æ nær ved å kaste opp et par ganga fredag på jobb. Profesjonaliteten settes på prøve – og æ har stålsatt mæ det remmer&tøy kan holde når æ svare den n`t tlf om corona/smitte/PCR-test/vaksinasjon/karante/isolasjon/flyreiser/hoste/snørr/feber/kan æ reise med bare bittelitt corona i kroppen/koroanpass/dem som ikke har pass, æ drømme om mine hundrevis av covid-notat; “Pasienten ringer. Trippel vaksine covid-19/covid-vaksine x 2/Uvaksinert. 18.02. POSITIV hurtigtest covid-19. Symptomer; hoste, feber, muskel/leddsmerter. Oppfordres til å vise aktsomhet i smittesituasjonen. 21.02. kl. 18.00 PCR-test. Oppmøte v/garasjen”. Ja slik lyder det – tilsammen 100-vis av slike notater de siste par uker. 

Fredagen kom- og hytteturen æ hadde glede mæ så syyyykt til, den va æ nær ved å avlyse, nettopp fordi æ va så kvalm&uvel av stor arb.belastninga den siste uka. Så e det jo sånn at man tenke at æ har “overlevd”, og at ei etterlengta hytteovernatting vil gjøre så godt for kropp&sjel. Vanligvis gjør det jo det, men denne gangen blei det, for mæ personlig, helt krise- og selvsagt får det åssa innvirkning for resten av turfølget.

Av erfaring ved stort arb.belastning vet æ at ho Migrena kan slå mæ helt ut- og akkurat det skjedde på lørdags morran. Så til de grader at æ huske omtrent bare bruddstykka, og kun det mest vesentlige.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Kjære Dagbok – uavhengig av om tannlege Solveig les innlegget, men fordi æ syns det e så synd at hytteturen blei amputert pga mæ. Verdens Snilleste tannlege, ho Solveig, hadde scooterfrakta vann/ved- ho hadde virkelig lagt til rette for hyttetur med mæ, jordmor-Matja Lisbeth og helsesykepleier Gølin.

Hospitalet og mannen til Solveig blei involvert. Mannen til Solveig måtte innom Hospitalet og hente migrenemedisin – han var så snill å scooterkjøre medisinen over til Hiorthamn. 

Før æ dele fine bilda av første delen av turen- og til slutt en kort “innleggelse”, med medisinsk behandling, på Hospitalet – så skal æ minnes takknemligheta til dem som ivaretok situasjonen og ikkje minst viste mæ god omsorg når æ hadde det som værst = migrene.
Kjære Solveig, Lisbeth, Gølin, Kristjan, John, Per, Rebekka, Lilla-Anna, Bente – tusen takk <3

Fredag 18.02. kl. 16.30 – litt forsinket start sia nån i turfølget plutselig oppdaga at skiskoan ikkje passa til skibindingan. Så e det sånn her i “bygda” at da e det alltids nån som har xtra skisko å låne. Tusen takk Line.
Tannlege Solveig begynte å trekke pulken, så oppdaga æ at pulken trakk den “fjærlette” tannlegen et skritt tilbake hver gang ho gikk fremover. Da va det bare å legge på skifellene.
Denne årstida, på ettermiddagen, e det litt lysning. Langt, langt der ute på andre sia ligger Pramnes-hytta. Litt i underkant av 2 tima på ski. Hunden Ery er også med.

Hiorthamn/fjellet kommer nærmere og nærmere. Skiføret er supert- og vi gleder oss til hyttekos. Solveig har til&med scooterfrakta bålpanne i anl. turen. Hiortfjellet e så infernalsk majestetisk – rett ved oss. Herregud for et landskap – og det e helt ÆKTE.

Samme bildet tok æ åssa i høst, men så forskjellig når landskapet rundt er helt hvitt. Longyearbyen i bakgrunnen. 

Pramneshytta – omsider e vi kommet frem. Vi vet at det e kaldt, ved ankomst, i ei hytta uten strøm. Det e bare å belage sæ på oppfyring i ovnan. Kle sæ godt og holde varmen- med godt selskap, godt humør og varm mat. 
Æ, Lisbeth og Gølin – vi e ho Solveig evig takknemlig for at vi får være med på hyttetur. Ingen av oss “henger med” ho Solveig, verken på jobb- eller på fritiden. Ho e allikvel så raus at vi inviteres med – den tannlegedama e bunnsolid og av HEL VED. Virkelig et menneske æ e kry og stolt av å ha i min bekjentskapskrets.

4 par like ski- bare lengden varierer. 4 damer skal kose sæ innenfor vinduet, som er opplyst av levende lys, batterilys, samt lyset fra vedfyrt ovn. Utover kvelden bekreftes kor heldig æ e som får være med på tur – på tur med så hyggelig, morsomme, omsorgsfulle Æventyr-Damer. Historier og “skrøner” sitter løst, likeså gjør latteren.
Det e kanskje greit at det som fremkommer på Pramnes-hytta – det forblir på Pramnes-hytta. 4 feiende flotte Æventyr-Damer på tur – det blir aldri feil- selvsagt sett bort fra ho Migrena som viste sæ å være blindpassasjer.

Kjære Dagbok – her e Æventyr-Damer æ verdsette stort. Fra venstre helsesykepleier Gølin, tannlege Solveig og jordmor-Matja Lisbeth.
Herreverden – kose&sosialfaktor e til å ta&føle på. Minner skapes rundt bordet- og gode minner skapes lett med den her “buketten”. Hytta er mye større enn inntrykket gir. Når det e så kaldt holdes varmen i stue-rommet. 

Fremdeles med NY-jakken på. Det tar tid å få varmen i “bunnfrosen” Pramnes-hytte. Real turmat smaker godt etter lang skitur og med tung sekk. 
Kulda e godt synlig på vinduet. Hytta, fra 1920, e verneverdig og treverket e det opprinnelige. 

Lørdag 19.02. – Pramnes-hytta i lysninga. Æ har så respekt for tannlegen som drar hit mutters aleina, til fots eller på scooter, for å overnatte. Selvsagt har ho med både signalpistol og rifle, men herregud….æ hadde aldri dratt hit aleine i mørtna på overnatting. Æ e blitt så toillate redd for isbjørn i det siste….

Her e tøffeste dama- Solveig. Æ e så takknemlig at æ har fått lov å bli “kjent” med ho- og for muligheten til 2 hyttetura i hennes regi. Bålpanna hadde ho scooterfrakta til hytta i forkant. I tillegg kan sies at æ e søkke førrspælt over kor lenge ho kan styre på utendørs UTEN votta. 

Her e dem – Gølin og Lisbeth. 2 Æventyr-Dame som bytter dialekter sånn at æ blir helt hautoillat. Dem e altså så gulle god. Full av humor og så lite selvhøytidelig. Førr mæ e det oppskrifta på godt selskap, avslappa samvær, latterkuler som høres i det fjerne. 
Gølin og Lisbeth- æ glede mæ til å Æventyre videre ilag med dokker.

Det e blitt midnatt og vel så det. I dobbelsenga ligg vi; æ, Gølin og hunden Ery. I køyesenga, så samme rom, Lisbeth (nederst) og tannlegen (øverst). Pramnes-hyttetur e kaldt, artig og minnerik.

Det e kaldt INNE- førr å si det sånn – man setter ikkje tunga mot det her dørhåndtaket. Æ trur at selveste isbjørn ville frastå å lukke opp døra til Pramnes-hytta.

Bildet e lånt av turvenninne. Himmelpastellan speiles i isvannet. Ordet vakkert har så mange dimensjona. Det her e syyyykt vakkert. Om det ikkje fremkommer av bildet – så e det KALDT – så inn i margen kaldt.

Her e æ. Etter en knailhard morra med det hæftigste migreneanfallet og oppkast. Æ kan vel takke mannen til tannlegen som scooterfrakta medisin til hytta- sånn at æ kom mæ på føttern, enn så lenge…
Landskapet på Hiorthamn treng ikkje nokka nærmere beskrivelse. Med synet i behold e det bare å nyte. Skibrillan e uunnværlig når det e bitende kaldt som på lørdag.

Gølin og mæ. Omkransa av den vakre og storslåtte naturen i mitt Vakre Æventyr.

Tannlege Solveig. Jomfruturen med både pulk og ski. Tøffeste dama. Hadde ho levd i “gamle daga” hadde ho vært Polfarer-dame helt på høyde med Wanny Woldstad.

Bildet er lånt fra turvenninne. Så vakkert og så isende djævelsk kald.

Æ og Lisbeth. Longyearbyen i bakgrunnen. Svalbard-pastellan e begynt å farge himmelen. Æ va så kald på fingran at “amputasjon” va nesten et faktum- heldigvis bærga ho Lisbeth mæ med ekspedisjonsvottan sine. 

Så va artigheta definitiv over- og det endte med behandling / smertelindring på Hospitalet. Æ sutra og skreik av smerte- og det e sjeldent lurt når man har ondt i hodet/nakken, det blir nemlig bare fuckings enda verre. 
Så kom han godeste dr. Per mæ til unnsetning. Han oppfatta raskt “ståa” og delegerte sykesøster “Lilla-Anna” til umiddelbar smertelindring. Tusen takk gode helsepersonell, som også e mine kolleger, for god omsorg og forståelse. Takk til Gøling som “stod ved min side” hele tida. Takk til Rebekka mi som kom for å se til mamma si.
Om man e helsepersonell sjøl- så e det utrulig godt å bli ivaretatt og vist omsorg når man kommer i en situasjon som e uhåndterbart for en sjøl. 

Bildet viser at det kan være krævanes å være “hjelper”. I påvente av effekt av smertelindring så heiv ho Gølin sæ til (syke)sengs ilag med mæ. Et artig minne- og sikkert bare en gang i livet at æ oppleve akkurat det. Æ e blek, men fattet, og strax på beinan igjen. Ho Gøling e helsesykepleier av rang- og ho tar sin oppgave svært seriøst. Det e viktig med en powernap- da man ikkje vet om situasjonen e helt under kontroll. “Vi tar oss 10 minutter på øyet”-sa ho før ho heiv sæ på senga.

Det blei en ufattelig lang og innholdsrik lørdag. Æ kom mæ på skankan omsider igjen- godt hjulpet av de her to, Lisbeth&Gølin. 
Matlysten har meldt sin ankomst- og vi kviler oss på sparken mens vi blir enige om matbestilligen. Til slutt fulgte vi tips fra Dokmai – vi bestilte thaimat. 
Varmt&godt, spiste vi og såg TV hos Gølin.

Søndag 20.02. – egenpleie, luxus- og i dag helt nødvendig. Tilfeldig eller ei, for ei uka sia bestilt æ thaimassasje på Golden Hands. Aldri har vel det vært mer kjærkomment enn akkurat i dag. Et par ganga måtte æ be massasjedama om å roe sæ ned, æ sa ikkje akkurat det, men æ sa auuuu, auuu…

Rett før massasjetimen fikk æ invitasjon til kake /VerdensBeste hos Dokmai&Bjørn, men når æ kom dit fikk æ full oppdekning. Dokmai`s nydelige thaisuppe. I bakgrunnen sees deilig kake.
Æ måtte no flire når ho Dokmai, optimistisk og forventningsfull i blikket, la et sett med spisepinna til mæ. Spisepinnan hadde nok gjort mer nytte som tannpirkera til isbjørn. 
Tusen takk for gjestfriheta og maten, Dokmai&Bjørn. 

Til tannlege Solveig – fra Hege. Takk for atter en minnerik Pramnes-hyttetur <3

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi,

no har æ “lainna” i sofaen på Costa del Haugen. Tidligere i dag har æ, bokstavelig talt, gått inn for ækte “lainning” 2 ganga….med helikopter.
I største takknemlighet kjenne æ på følelsen av igjen å ha opplevd å bli frakta til arbeidsoppdrag med helikopter – til Barentsburg.
7 helsepersonell og 3 i besetninga- ingen prat, bare lyden av “jernfuggeln”.
Den “stillheta” gir tankan fritt utløp – tanka om ka æ får oppleve i mitt Vakre Æventyr.
Det skal sies at æ va ikkje 100% jøger i morrest før take off- æ va rett&slett Ujøger. 
Siden æ har det Ugreit når æ skal fly- så må æ alltid sende melding til dæm æ elske aller mest. Sånn at hvis æ ende mine levedaga i en flystyrt så har æ i hvertfall sendt mi siste “elske-melding” til familien min <3
Frykten for helikopterturen va absolutt nokka æ kjente på- men selvlært strategi, for å beherske, funcke dersom æ tar mæ sammen og konsentrere mæ. Det e forskjell på å flakse med helikopter på høylys dag når høsten e på sitt vakreste. I dag va det litt blåst, og det va i hvertfall ikkje dagslys. 

En kar i besetninga sørga pent&pyntelig for at nervøsiteten holdt sæ stabil- vi fikk nemlig beskjed om at det var påbudt med OVERLEVELSESdrakt- påbudt fra 27.01.22.
I disse smitteverntider syns æ bekledninga blei kombo av overlevelse- og (gul)smittedrakt. Heldigvis matcha hua.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Munnbind og fokus. I hørselvernet får vi beskjed om fine forhold for en helikopter-tur. Turen tar ca 12-15 minutter. Det e “tuss-mørke”- man skimter terrenget med hav, fjell og landskapet omkring. Akkurat på det her bildet ser det mest ut til at æ ikkje skimte nokka verdens ting. Fokus på overlevelse har 1.prioritet. Fjellan, havet og landskapet omkring vil være ganske så uberørt dersom vi styrtlainne.

“Blek, men fattet”- og bekymring i blikket. “Prate-luren” va no best til pynt, men man ser Unektelig VIP ut. Faktisk hadde æ svært lyst å si nokka i prate-luren, men sia æ ikkje visste kordan den funcka- så sa æ det bare inni mæ sjøl. Det va garantert like greit.

Det her e ho jordmor Hanne- et flott menneske som æ har vært så heldig å bli “kjent”, med på Hospitalet. Imårn drar ho Hanne ned til Tromsø igjen. Det vi vet e at ho Hanne skal være her å jobbe i perioden 17.mai.

Hospitalet i Barentsburg – moderne design

Rett ut fra Hospitalet går trappa opp til hotellet – der spiste vi “spenstig” lunsj. Alt vi fikk servert hadde æ aldri smak før. 

Redskaper til en “spenstig” lunsj på hotellet i Barentsburg. Mengden av bestikk sier ofte nokka om mengden av mat – æ trur at vi alle blei peise mætt

Ei annerledes sopp-suppe- servert på en annerledes måte. Suppa smakte både annerledes og svært godt.

I anl. vaksineringa var det merket med SEKRETÆR – slik at russere&ukrainere skulle finne frem til registreringspersonalet.

Registrering pågår – og påfyll av (tom) energi e nødvendig. Ei av damene som fikk vaksine – ho syns at drikkeflaska mi va tøff.

Våres tolk hadde fullført oppdrag- og kledd på sæ UTEdressen – vi alle var skjønt enige om at UTEdressen var DRIT kul.

Helsesekretæren og jordmora. Registrering- og vaksineringsoppdraget i Barentsburg er fullført og kommet til veis ende. Takk til tannlege Solveig som foreviget jentene med arbeids-sandaler.

Æ og han her. Til slutt forstod han at æ ikkje het HeLga. Han skreiv navnet mitt på et ark- og spurte om æ kunne skrive etternavnet mitt åssa. Æ hadde blitt advart om ikkje å starte nokka samtale med kirurgen (som han er). Æ klarte ikkje å dy mæ- og når samtalen var starta, så var den starta- og ingen ende skulle den ta. Æ trur han prata enda når æ forlot sykehuset. 

Dersom det blir nokka neste gang – til Barentsburg – da håpe æ på å få sett innsiden av kapellet. 
I dag hadde æ non-verbal kommunikasjon med sjåføren våres- og helt riktig oppfatta han at æ ønska å ta bilde av det spesielle lille kapellet. Utan at et ord blei sagt stoppa sjåføren bilen sånn at Hoff-fotografen fikk foreviget bygningen – (hoff-fotograf va det ho Marthe som fant på)

Mandag hadde æ med banankake som en koselig start på ei ny arbeidsuka. 

Det her bildet – i takknemlig for atter en mulighet med helikopter-transport til arbeidsoppdrag i Barentsburg.
Bildet bekrefte absolutt ALT æ kan komme til å oppleve i mitt Vakre Æventyr.

Kjære Dagbok – imårn skal det forberedes til STORfint besøk som ankommer på torsdag. Kjæresten min, og mi snille mamma, skal være hos mæ&Rebekka i mange daga. Det blir kjempe koselig- og også et flott minne til Dagboka mi.

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi – ja, det har vært SPIINNVILLE daga, både på- og utenfor Hospitalet. Livet, i mitt Vakre Eventyr, skjer hele tida.

Onsdag og torsdag KITS-kurs med traumeteam fra UNN Tromsø
Onsdag ettermiddag PLIVO i regi av div etater på Vakkerøya.
KITS er et to dagers kurs i traumesykepleie – kurset henvender seg til alle sykepleiegrupper som jobber med mottak av traumepasienter.
PLIVO betyr pågående livstruende vold.

Marthe på jobb mente nokka veldig fornuftig; ALLE SKAL ME.
På et “mikroskopisk” sykehus, som Hospitalet med kun 23 ansatte, e det avgjøranes at ALLE SKAL ME! Dersom det skjer en hendelse der det e nødvendig å etablere traumemottak – kan alle, uavhengig av yrkesprofesjoner, gjøre nokka. Det kan omså være å stabiliser nakke ved en log roll. Det kan alle lære- og daglig e det lett å repetere å holde ved like.

Når arbeidsuka går over til helgemodus fortsetter følelsen av at “livet skjer her og no”- det blei et forrykende show- og selvsagt bilde, med Tom Mathisen. Etter showet blei det en pust i bakken og nydelig indisk rekegryte hos Tore-på-sporet. Gjengen gikk videre på show med Jan Eggum. Det skal være Usagt, men kan hende var det liv&læven som trakk oppmerksomheten til journalisten i Svalbardposten.

Kjære Dagbok – resten av dagens innhold gjengis med fine bilda supplert av toill&tøv-text.
Bilda som deles e selvsagt med tillatelse.

Teorikurs i Traumemanualen er bestått. Tusen takk til sykepleier Marthe, og ledelse for øvrig, som ser viktigheten av at helsesekretærer får LIVSviktig faglig påfyll. Takk til Esther Sommerseth som steppet inn som vikar- og gjorde det mulig for mæ og Rebekka å gjennomføre både teori&praktisk prøve ABCDE.
Æ hadde 22 riktige av 25 på teoriprøven. Praktisk prøve gikk åssa bare lækkert. Tilbakemld fra sensor; “du e en helsesekretær som viser stor forståelse for traumebehandling- og du kan mye om faget generelt. Det e et flott gjennomført- og BESTÅTT kurs i traumebehandling.

3 SUPERdyktige instruktører i Traumeteamet fra UNN Tromsø. En god instruktør får kursdeltagere til å by på sæ sjøl- og være delaktig i praktisk gjennomføring. Tørre å samspille med kolleger i forskjellige caser i traumebehandling. Det skal gjennomføres med største alvor og innlevelse, men samtidig være rom for glimt i øyet, gode replikker og ei teskje humor. Tusen takk dyktige helsearbeidere – tilbake på UNN skal æ stikke innom å si takk for sist til dokker!

TULLEBILDE, men nån ganga går det ikkje bra – selv om verdens beste traumeteam utspiller all sin kunnskap. Alvorlig, men faktisk helt sant.
På mi spillgruppa var; Fredrik, Marthe, “lilla-Anna”, Torild, Pål, Snorre. Snakk om å “bjuda på” i spillet. En herlig kollegagjeng på tvers av profesjoner; tannhelsesekretær, lege, fysioterapeut, legestudent, sykepleiere, helsesekretær. Takk for samspillet- æ vil mer enn gjerne være på dokkers lag igjen.

Det her e ho “LILLA-Anna” – ho e godt over middels glad i fargen lilla. Sko, munnbind- ingenting overlatt til andre farge-tilfeldigheter. 
Her sjekker ho Anna ABCDE. Frie luftveier. Pust. Sirkulasjon. Bevissthet. Sekundærundersøkelse. Under alle di her punktan følger mange underpunkter, bl.a. Glascow coma scale og log roll. Ho Anna e ei artig tøtta som absolutt “bjudar på”. Æ like ho Anna svært godt.

Ho Gølin e helsesykepleier på Hospitalet. Her har ho sikret fri luftvei, gitt oksygen, satt på nakkekrage- og det ser ut som at ho gjennomfører en bukundersøkelse. Kanskje palpere ho et navlebrokk. Ho Gølin “bjudar på”, og det e fint når et menneske kombinerer, og balanserer – å være SUPERdyktig helsearbeider og ei skikkelig TØYSEbærta når det trengs. 

PLIVO – pågående livstruende vold.

Akkurat som på bildet – kan kommunikasjon ved PLIVO komme helt skjevt ut. Det kan få fatale konsekvenser for involverte/utsatte i hendelsen. 
Pågående livstruende vold kan skje natt&dag – i hjemmet, på arbeidsplassen, på fest. “Gode” eksempler på PLIVO er skoleskytinger, truende situasjoner mot NAV-ansatte, vold i hjemmet, terrorhandlinger (22.juli).
Samband/kommunikasjon spiller vesentlig rolle for utfallet av en PLIVO. 
Politi trippelvarsler. Brann og helse er i fullt beredskap. 
OPN – oppmøtested etableres.
EP – evakueringspunkt bestemmes
Hot&warm sone avklares. KUN politi jobber i Hot sone. 
Brann&helse jobber i Warm sone. 
God eller dårlig samhandling – intensjonen med slike øvelser er ALLTID mtp å bli ENDA BEDRE. En kjempe viktig øvelse som det var utrulig spennende å være en del av.
Marthe m.fl. – takk for muligheten til deltagelse.

Etter langt og innholdsrik KITS-kurs var det nydelig med en dekktrekk-tur torsdag ettermiddag. Turen oppom kirka hadde sin misjon. Det kan lønne sæ, utfor Guds Hus, å be ei stille, eller høy, bønn om finværsdaga når vi skal på miniekspedisjon mai- 22. De her flotte dekktrækkeran e gode&artige treningsvenna; Tore-på-spore, Berit, Tom og Gøing. 

Etter dekktrekk parkerer vi dekkan utenfor hotellet Polfareren. Fyr i peisen (Gølin var fyrbøteren) og ei isende kald pils, med treningsvænna, blir aldri feil.
Når æ får venna/familie på besøk så e “peisestua” på Polfareren en sikker destinasjon. 

Siste arb.dag for uka e historie. Det arrangeres Polarjazz på Svalbard i helga.
Direkte fra jobb til show med Tom Mathisen. Fytti rakkern den 70 åringen kan “kjøre show”. Profesjonell gjennomføring med (all)sang og så på kornet ift at han showet på Svalbard. 
Som sagt tidligere klare æ ikkje å få med mæ alt som skjer på Vakkerøya- så takk, Gølin, for at du fixa den her billetten til mæ. Et show æ virkelig e glad æ fikk med mæ. 

Ho Iris fikk også tatt bilde med han Tom. Hadde han Tom visst bare bittelitt om førr ei spennanes dama ho Iris e – da hadde han spurt om dem også kunne ta en prat- og ikkje bare et bilde.  Æ skal følge litt med på Iris sine hyss&sprell fremover. Ho Iris skal åssa være med på ekspedisjonen til Ny-Ålesund. Flott æ ha blitt kjent med den her flotte tøtta.

Tom Mathisen – en legende i norsk show&underholdning. En type artist som spiller på- og med hele sæ sjøl. Født i 1952. Var en del av Prima Vera. Showet for folket med Herodes Falsk. Sammenlignet med mykje ainna toill&vas- så e det her bunnsolid underholdning en fredag kveld.

Etter T.Mathisen show så følger invitasjon til gastronomisk opplevelse- indisk rekegryte hos Tore-på-sporet. Først takka æ høflig nei til invitasjonen- så ombestemte æ mæ (Vingle-Petra) – heldigvis hadde han Tore fremdeles døra litt på gløtt- så æ va velkommen “inn i varmen” igjen. Snill han der Tore. God&artig stemning rundt vakkert pynta bord – med Gølin, Berit, Iris, Pierre, Tore, Per og Sirianne (det e Sirianne sitt dekktrekk-utstyr æ har vært så heldig å fått låne).

Verten him self – Tore. Bildet delt med tillatelse. Tore er turleder for Aktiv i friluft. En viktig person med bjørnebeskyttelse (rifle) som gjør det mulig for våpenUkyndige som vil oppleve Longyearbyen utenfor Bjørne-sikkert område. 

Servietter på Svalbard – det bare e sånn – at man MÅ ha servietta som matcher den her Vakkerøya.

Etter middag hos Tore – nytt jazzshow med Jan Eggum. Han Eggum e åssa en legende i norsk sang&underholdningsbransje. Han e utrulig dyktig i sin sjanger og sine tekster, men det blir litt sånn “sakte fart” førr mæ- og nån andre æ kjenne.
Etter en svært innholdsrik dag med jobb, show, middag- og nytt show så skal æ ærlig innrømme at det blei mere JÅZZ enn jazz førr mæ- og i hvert fall ei tell. Åi,åi,åi, det blei mykje fnistring og hålåi – og det blei lagt merke til av en snikfotograf.
Æ hadde heller ikkje fått med mæ at det skulle være konsert med Eggum. Takk, snille Maria, førr at du fixa billett til mæ.

På forsia i Svalbardposten. Æ trur at “snik”fotografen speida etter de breiaste glisan og den mest oransje genseren – og jaggu fikk han, i så måte, et BLINKskudd. 
Av bilde kan man lett oppfatte at det blei mere PolarJÅZZ enn Polarjazz. Fotografen gliste sjøl fra øre-til-øre, det kunne sees enda han hadde munnbind på.

Etter ei spenstig og innholdsrik arbeidsuka,og en spekket fredagkveld- så va det freskt å gå ut i stormen på lørdag. Vi som lever og bor her på Vakkerøya vet at det finnes ikkje dårlig vær- bare dårlige klær. Vi e godt utstyrt i klesveien og med gode beskyttelsesbrilla. Ut-på-tur uansett. Plutselig kjente vi lukta av nydelig hvetebakst- og her i bygda går vi etter lukta. Ved enden av lukta var vi kommet til huset kor sykepleier Marthe bor…og baker. Ho hadde ikkje tid til besøk, men vi fikk hver vår varme og nystekte kanelsnurr. Med kollosal vind i kastan va det bare å kneble kanelsnurren førr den snurra med vinden. Du verden den smakte himmelsk. Tusen takk, Marthe – fra Hege og Gølin.

Kjære Dagbok – det skjer ting&tang i leiligheta på Costa del Haugen. Med det mene æ at det e nokka her som æ ikkje kan se, men bare føle. Det e ikkje nokka som gjør mæ redd, men æ har bare lyst å vite kordan energi som e her ilag med mæ. 
Det har æ no har fått vite, men det skal æ memorere imårn. 
Takk til ho som kom med “myrra&røkelse”- no gjenstår å se om om det funcke.

No e det dekktrekk og “Skipper-musklan” skal få kjørt sæ.

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi,

01.02. er den offisielle Helsesekretærdagen.

I 1967 var det Legeforeningen som tok initiativ til Helsesekretærutdanningen, den gang ble det kalt Legesekretærutdanning.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

At æ utdanna mæ til legesekretær va egentlig tilfeldig. Æ va aleina-mamma og trengte ei SUPERkort utdanning- sånn at æ raskest mulig kunne forsørge mæ og lille-pia mi. Utdanningsløpet; 1 år Helse- og miljø, 1 år Legesekretær. Ferdig- og med TOPP karakterer!
Mitt yrkesvalg har gitt mæ så utrulig mange muligheta. Æ har jobba med de beste av de beste. Dyktige, omsorgfulle, ansvarlige, dedikerte og proffe helsesekretæra, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Helsesekretær i primærhelsetjenesten (legekontor).
I 10 år jobba æ v/Utsikten legesenter. Våres arbeidsgivera, fantastiske lega, gav oss stort ansvar. Faglig input gjennom kurs og internundervisning. Vi ble vist stor tillitt- og fikk utfolde oss med spennende og varierte arbeidsoppgava; blodprøvetagning (venøs/kapillær), analyse av avføring/urin, øreskylling, EKG, spirometri, suturfjerning (tråd/agraffer), assistere lega i småkirurgi, sårbehandling/sårstell, intramuskulære injeksjoner, samt vaksinering.
Pasientmøta i ekspedisjonen, på laboratoriet, i telefonen og på skadestua. Gjennom bruk av medisinsk indeks- og (ofte) kollegastøtte – vurdere ordinær timeavtale eller ØHJ-time.
Legekontorets ansikt utad er helsesekretæren. Vi forholder oss til alle typer menneska. Menneska fra mange forskjellige kultura. Menneska med vidt forskjellige behov for helsehjelp. 
Vi lytter og gir omsorg til syke, engstelige, frustrerte og takknemlige pasienta. Nån ganga krever situasjonen at vi må ivareta pårørende eller etterlatte.
Vi må forholde oss til utvikling- og bruk av datasystema. 
Vi må etterstreve et godt faglig- og psykososialt arb.miljø. Det e helt nødvendig i hektiske arb.daga å være raus og fleksibel med kollega. Godt miljø på arb.plassen e svært viktig- og kommer absolutt pasientan åssa tilgode. 

Hos Hjertespesialisten va æ eneste ansatte. En god leder med tillitt og trua på sin eneste ansatte. Faglig input med kurs og internundervisning. Blodtrykksmåling, sykkelbelastning, på/- og avkobling av hjerterytmeregistrering / 24 timers blodtrykkregistrering. Spirometri “all mass”. ERGO-spirometri. Ila 3 ½ år alle de gode møtan med så utrulig takknemlige pasienta som var til utredning for hjerte- og kar sykdom.

Hos den svenske urologen Tjälve var æ åssa eneste ansatte. En god leder med tillitt og trua på sin eneste ansatte. Faglig input med kurs, og opplæring av urologen sjøl. I samme sjanger som hos kardiologen. Gode møta med mange pas. Menn med prostatabesvær og vannlatingsproblemer. Sterilisering av menn- og da måtte æ bokstavelig talt “ta grep om saken/staken”. Cystoscopi av menn/kvinner. Bistand ved tapping av hydrocele. Blodprøvetaking (PSA) ifm biopsitagning fra prostata. 

I gjennom årenes løp har æ vært så SUPERheldig å jobbe med dyktige, dedikerte og sprudlanes positive helsesekretæra. Helsesekretæra med omsorg&hjertevarme for andre menneska. Anne Grete, Ingeborg, Anja og Åshild – representere nån av de dyktige og dedikerte. No når æ e på Svalbard savne æ veldig den her “buketten” <3 Stolen som står tom, det e MIN stol i kantina på UNN Tromsø.

En liten påskjønnelse,i en hektisk arb.dag, v/Hospitalet i Longyearbyen. Det e så koselig og DOBBELsøtt når han Per Mæhlumshagen stikker innom kontoret med litt smalltalk og fint innpakka Anthon Berg sjokolade. Tusen takk, snille Per.

Boka “Sykdomslære for Legesekretærer” har fulgt mæ i alle min arb.forhold.
Når man har jobba et laaaangt arbeidsliv- sett muligheter, og tatt sjanser, da ryktes det litt utover den nærmeste krets. Det blir det reportasjer av; etter utallige neseprøva, ila 10 år på legekontor, blei æ og flere helsesekretæra- blant de aller første som stod i bresjen for coronatesting på UNN-ansatte – når corona-HÆLVETE braut laus. Vi testa så snørr&tåra spratt.
Det blir åssa reportasje når man driste sæ til å menge sæ med dyktige sykepleiera på Tromsø kommunale legevakta. Litt skjelven i sykehus-bukseræva, men helt uten grunn. Verdens beste sykepleier-kollega har tatt godt imot både mæ- og verdsatt min kompetanse fra ulike arbeidsforhold. Nærmeste leder e bare å ta av sæ hatten for; alle har sin kompetanse, og tilsammen er det den enkeltes kompetanse som utgjør et SUPERteam til beste for våres pasienta.

Helsesekretærdagen blei feira med “dekktrekk” ilag med ho Gølin. Ikkje alle syns det va like lett i dag, men u.t. va så proppa av energi at æ godt kunne trukket 3 dekk (hadde bare 2 på slæp). Dekktrekk e en del av treninga mot miniexpedisjon til Ny-Ålesund. Æ glede mæ så utrulig mye- det blir ei “påkjenning” å glede sæ hver bidige dag til 27.mai. Æ trur vi kommer til å bli SUPERspræk- og at turen blir spektakulær og råartig det kan æ garantere. Hyss&sprell fra morra til kvell.

Favorittmotivet mitt; Taubanesentralen som ruver under Varden / Platåfjellet. Når det her bildet ble tatt begynner vi dekktrekk i oppoverbakke- og i dag gikk det lekende lett. Når vi kom på toppen var det et guidet tur-følge, og førr å være helt ærlig så trur æ ikkje en einaste turist hverken såg eller hørte på guiden. Alles oppmerksomhet var rettet mot to “muskelbuinta”, æ og ho Gølin. Vi blei nok en snakkis- og mest av alt skulle æ likt å høre kordan guiden beskreiv den litt uvanlige aktiviteten…

Fine kort og annerledes gava skal glede nån æ e veldig glad i <3

Æ vet at nån kommer til å bli kjempe glad for gåtteripakke sendt nesten helt fra Nordpolen.

Kjære Dagbok; søndag 30.01. snakka æ med tanteguttan mine. Dem e veldig fokusert og interessert når ho tante ringe. Æ måtte se på- og fikk skikkelig sug i magen, når han Benjamin suste avgårde i SUPERfart på akematta si. Han va rød i kinnan når han sa; “tante, kan du komme å ake ilag med mæ”. Svelg, svelg- sa tanta til sæ sjøl. Etter samtalen blei det nån savne-tåra.
Når ho tante sende pakka fra stedet der åssa isbjørnan bor- da må pakken inneholde nokka som handla om isbjørnan. Æ har fortalt at det skal komme pakke i posten. Det e fint å være liten å glede sæ til overraskelse fra tante.

Lørdag 29.01. taco-kos med Gølin og Iris. Herreverden for en minnerik kveld. Flytende druer + festlige damer = suksess. 

Kjære Dagbok – på Helsesekretærdagen e æ så utrulig takknemlig for det min SUPERkorte utdannelse har gitt mæ av opplevelsa og menneskemøta- både pasienta og kollega. 
Å være en passelig “sprø”, søkanes, uredd, omsorgfull, pliktoppfyllende og lærevillig Helsesekretær har gitt mæ muligheten til jobb på Svalbard / Hospitalet i Longyearbyen.

Kjære Dagbok – takk for god helse og fine arbeidsdaga i mitt Vakre Æventyr

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi,

å være fastboende på Svalbard/Longyearbyen betyr at det etter hvert blir en hverdag med det hverdager krever. (tenk at æ e fastboanes på den her Vakre øya så nært til Nordpolen, det e nesten Ufattbart, men likefullt heilt saint)
Fastboende- og hverdagslivet, det betyr på ingen måte at æ kommer til å slutte å beskrive min tilværelse som et Vakkert Æventyr. En unik opplevelse for livet <3
Det betyr derimot at min opprinnelige plan om å skrive Dagbok, hver dag, har blitt nokka ned-justert. Æ elske å skrive Dagbok- og æ like å gjøre det ordentlig (det som æ syns e ordentlig), men æ har rett&slett ikkje tid å skrive hver einaste dag.

Kjære Dagbok – heretter kommer æ til å skrive når æ har tid- eller æ kommer til å sette av tid.
Den her lørdag formiddag har æ satt av tid til Dagboka mi, før æ tar laus på alt dagen har å by på.
God kaffe i k®oppen, skiskyting på TV. Kl. 09.20 ringte ho Tilje (tante si pia). Det blei 30 min hyggelig tante&Tilje prat. Deretter ringte kjæresten min, han Morten. Deretter ringte min kollega&tur-makker, som for øvrig e søkkanes god å stå på hau, ho Gølin. Deretter ringte min bror, Jøran. 
Ho Gølin lurte på om æ hadde ADHD sia æ allerede hadde kaffe i k®oppen- og hadde snakke flere tlf.samtala- og hadde kledd på mæ treningsklær for å se skiskyting på TV.
Æ svarte selvsagt æ kan ikkje tenke mæ at æ har nokka bokstav-diagnose.

Dagan fra 25.-28.01. har vært arbeidsomme. Æ har fått tommelopp fra ledelsen til å starte å registrere regningskort på alle vi har gitt covid-vaksine. Det e et enkelt og monotont arbeid, men likefullt viktig og inntektsbringende for organisasjonen. Det skal gjøres! 
Torsdag 27.01. – gjennomførte vi ny vaksineringsrunde på Hospitalet. Vanligvis registrere æ alle som kommer for vaksinering, men ho Rebekka har overtatt den funksjonen- og det har ho gjort på en utmerket måte. 
Æ blei satt til å være “besvimelsesvakt”- og et par stk blei det nødvendig å legge på rygg, med føttern oppå en stol. I tillegg e rød-saft “livreddende” 1.hjelp når nån går ned for telling.

Fredag 28.01 – min 100/100 dag på jobb på Hospitalet i Longyearbyen. 100/100 daga betyr at – siden æ kom hit har det vært 100 arbeidsdaga på kalenderen- og æ har vært på jobb alle 100 dagan.

For mæ blir det en liten merkedag når æ har vært 100/100 daga på jobb Hospitalet i det Vakre Æventyret æ leve for tida.
Værkartet viser kor æ befinn mæ- og det viser også at det e litt temperaturforskjell fra Tromsø og til Vakkerøya uti havet.

Takk, Dokmai, for at du syns det va en god idè å ta bilde av mæ og min helsesekretær-kollega, min datter Rebekka. Rebekka har gjort sæ klar til registrering av alle som møter opp for å få covid-vaksine. Som mor så datter så “fyre vi laus” med RØD-cola.
Bilder viser siste instrukser fra kollega-mamma. Det e fint å observere kor ansvarlig og nøyaktig ho Rebekka utfører alle sine oppgaver som helsesekretær.

Fredager er det vin-lotteri i 2.etasje på Hospitalet. Æ kjøpe alltid 5 lodd (51,- kr)- inntekta går til “Velferden” LYB sykehus. Ansatte på sykehuset har flere fordeler av at Velferden har nån “kronasjer” å rutte med. 
Denne fredagen spurte ho Rebekka om æ kunne vipps for 2 lodd til ho (20,- kr).
Heldig for ho Rebekka så rakk ho akkurat å vipps penga tilbake til mæ- ho vant nemlig vinflaska – GRATULERE Rebekka. Æ foreslo at æ kunne sponse 1 pk Paracet, det syns ho ikkje va det minste artig…

På Hospitalet har vi flere nyttige møtearenaer. Enkelte har ligget litt “brakk”, men det e aldri for seint- eller for dumt, å børste støv av gode møtearenaer og rett&slett bare “gje gass” igjen.
Torsdag 27.01. – ekspedisjonen(helsesekrætærer) første ut, dette året – møte med Hospitalets leger.
Gjennomgang- og viktigheten av korrekt koding og taxtregistrering på hvert eneste regningkort i pasientbehandling.
Ekspedisjonen har åpna for individuelle tilpassninger dersom leger har særegne ønska. 
Fleksibilitet er en god egenskap- og å gjøre arbeidsdagen smidigere for kolleger e åssa en fin ting. Det prøver vi på, så godt vi kan, æ og ho Rebekka.

Bilde tatt 28.01 kl. 07.00 på lille-toppen Varden. Tusen takk til snille dåkter-Maria som alltid passer på at trening e færsk-vare for mæ. Ho henter/- og bringer mæ att&fram.
Egentlig hadde æ tenkt å sove minst 1 time til fredag morgen, men sia det var min 100.dag på Hospitalet så sa hjernen min at det var en formidabel måte å markere dagen på – så takk til både hjernen min og dåkter-Maria for at dagen min starta med der her Vakre <3

Kjære Dagboka mi – du vet…livet e ikkje bare solskinnsdaga- og pastellfarga over fjellan på Svalbard. Æ kom mæ ikkje i begravelsen til han Pluggen- så mitt bidrag blei texten til sløyfa på bårekransen. Takk til svigersøster som fikk ordna med blomsterbestillinga. Takk til bror Jøran som representerte våres familie i begravelsen. 
Så e æ veldig stolt over kusina mi, ho Merete, som virkelig- og av hele sitt gode og varme hjerte, har stilt opp for han Pluggen i mange mange år. 

No e kl. blitt 12.30. Papirpenga skal svies av. Æ skal kjøpe mæ kniv i slire, på Skinnboden. Æ skal kjøpe mæ skinnhanska som egne sæ til scooterkjøring. 
Hyggelig invitasjon til hyttatur, med mulig overnatting, har æ pent takka nei til. Æ tar rett&slett ikkje sjansen mtp mulig covid-smitte. Det vil medføre at æ ikkje kan være med på KITS- og PLIVO kurs tirsdag og onsdag neste uke. 
Når det e sagt så e æ så takknemlig for nydelige folk som har så ekte fokus på inkludering. Tusen takk Berit- æ sir FUCK CORONA, og om du inviterer en annen gang da rekke æ hainna opp- og blir med <3

Lørdagen skal nytes- og mulig at min aldeles bittelille kohort tar en taco-kveld med flytende druer. 

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagbok,

Når feiringa, av 18 års-dagen til prinsesse Ingrid Alexandra, hadde “lagt sæ”- da skulle lørdagen i sin helhet være fullstendig avslapping. Svalbard butikken hadde alle ingredienser til en nydelig “aleina-taco”. Det va bare det at når æ stod me rød-løken i hainna- da ringte ho Maria; “ Hei Hege, jeg og Jon inviterer deg på middag i kveld. Kom kl. halv åtte”. Ja, sånn lød omtrent invitasjonen. “Å herregud kor koselig, æ kommer, tusen takk”. Ikkje tung å be mao – æ e faktisk svært lett å be.
Æ kjente ikkje de andre inviterte, men ila kvelden har æ en følelse av at man i hvertfall kan kalle sæ bekjente :-))))

Du verden for en nydelig middag, både for øyan og magen. Når middagen va ferdig kom forslaget om å forflytte gjestan til sofa-gruppa. Det blei “nedstemt”- det e bare nokka så koselig med å sitte ved “matbordet”. Der satt vi til vertskapet nesten måtte blinke med lysan og “festen” var over. Tusen hjertelig takk, Maria&Jon, for så innbydende og utsøkt måltid. 

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Når man inviterer til fint selskap på Svalbard- da kommer man ikkje uinna slike servietta.

Det va koselig å være gjest- og oppdage at lyslykta (gitt av mæ ved en tidligere anledning) hadde fått så sentral plassering- flankert av alle de fine isbjørnan.

Iinnimellom arb.daga- og selskapelige invitasjona, klare æ såvidt å få gjort litt hainnarbeid, men det e bare såvidt- derfor blir det bare nån småe pulsvarmera.

Kjære Dagbok – mandagsturen 24.01.
Turleder Maria har parkert rifla til fordel for medbrakt varm rød-saft og lefser. Spreke turvenna blei noget førrfær når vi skjønte koffør turleder hadde så stappfull tursekk. Du verden det gjorde sæ med varm saft under nydelig vakker stjernehimmel. Tusen takk- og amen, Maria 

Mandagsturen gikk til “gamle by-hundegården”. Bildet er tatt litt i nedkant av hundegården- såvidt skimtes lysan fra Longyearbyen. Til venstre Platåfjellet- og til høyre Gruvefjellet. 

Det her e inngangen til Gruve 4. Maria leser på skiltet at gruve 4 er lukket&låst.

Fjellet Sarkofagen. På bildet kan, til venstre, sees at scooterfolket måillkose sæ. I tillegg laaaaangt der borte kan åssa sees lys fra scooter.

Foto deles med tillatelse. Igjen minne æ om at æ e blitt “fast fotograf”, for Aktiv i Friluft, på mandag/onsdag turer. Så e det jo veldig hyggelig at turfolket lar sæ fotografere. Her speides det utover våres Vakre Eventyr- Longyearbyen. Til høyre i bildet Gruve 2 (også kalt Julenissegruva)

Bildet e av Gruvelageret. Stengt for øyeblikket, men her kan reserveres bord til helt utsøkte menyer. Faktisk har æ ikkje vært på Gruvelageret enda, men når anl. byr sæ….da e æ klar.
Forøvrig ser det ut som at turfølget drømme sæ bort til fint pynta bord med de lekreste retter….

Til Maria&Jon- tusen takk for hyggelig og artig middagsinvitasjon. En liten oppmerksomhet e alltid hyggelig å gi tbake når man inviteres og inkluderes.
Selv om man (æ) e blitt “godt oppi åran”- så e det fint mulig å knytte til sæ gode bekjente. Når æ akkurat no leve i mitt Vakre Eventyr- så kjenne æ selvsagt på savne etter mine der hjemme. Savne dempes- og det e lettere å forholde sæ til, når man har gode folk rundt sæ her på Svalbard. Maria&Jon er blant de som skal oppleve turen til Ny-Ålesund ilag me mæ. Æ trives svært god i både selskap- og ut på tur med Maria&Jon.

Det har blitt en del telefona ila helga- både familie og venna. En god&snill “inngifta onkel” døde forrige lørdag. Han Pluggen – 80 år. Han skal begraves imårn 25.01. 
Æ lyse fred over Pluggen sitt minne. I tillegg skulle æ aller mest ha gitt kusina mi en god klem- ho har stilt opp, og vel så det, helt til han Pluggen døde.
Hadde æ vært hjemme i Tromsø- hadde æ selvsagt gått i begravelsen <3

Skrevet fra Costa del Vinter-Haugen
 

Kjære Dagbok,

lenge siden æ har “nedfelt” minner fra mitt Vakre Eventyr på Svalbard/Longyearbyen (lenge siden = 5 daga).
I dag har æ vært på arbeid i 95 daga på Hospitalet i Longyearbyen, 95 innholdsrike daga.  Æ like å jobbe på det “lille rare Hospitalet”. Dagan går utrulig fort i ekspedisjonen. Henvendelsa, på tlf og oppmøte, fra pasientan e mange- og svært varierte. Variert ja, men a trur ikkje æ lyg hvis æ sir at den siste tida har annen hver tlf handlet om fuckings corona i en eller ainna variant.
Æ lyg (nesten) ikkje visst æ sir at no e det like før æ legg mæ å sove med munnbind- og drømme (mareritt) om den samme fuckings djævelskapen corona.
Æ e blitt god på følgende info/veiledning; “ fra påvist covidsmitte, smittedato, skal du være isolert i 6 daga- vet du ka det innebærer å være i isolasjon? Hvis pas ikkje vet ka isolasjon betyr- så må æ ”tegne&forklare”. Videre info om at du kan av-isoleres etter 6 døgn dersom du er symptomfri (inkl. feberfri uten bruk av febernedsettende medisiner).
Æ blir ikkje forundra dersom nån trur at det er en innlest talemelding- det er nemlig som å sette på repete når æ fyre laus.
Karanteneregla for husstandmedlemma og nærkontakta kan også repeteres til den “store gullmedaljen”.

Det er et ordtak som sier; “ondt skal fordrive ondt”- så når æ hadde ondt her&der etter dekktrening- så tenke æ på akkurat det ordtaket. Som tenkt så gjort- og æ heiv dekkan på slæp igjen- og etter det kan æ bekrefte at ordtaket er toill&tøys. Ondt blei nemlig bare værre ondt. Neste dekktrekk utsatt til søndag 23.01.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Æ e blitt ganske så hækta på historia om Svalbard- som æ tilegne mæ ved å “gå sakte” på museet. Årskortet på museet va slettes ingen bortkasta investering.
Æ lar mæ fasinere over de mange historien om fangstfolket i all salgs vær&vind. Om datidens redskaper&utstyr kontra dagens. Om oppdagelsen av Svalbard. Om fangst og gruvedrift. Æ har så stor respekt for dem som har jobba her- og ikkje minst for dem som endte sine daga her på øya.
Æ ser ikkje bort ifra at det blir et “hei” til hyggelig ansatt på museet ila denne helga åssa. Æ har alltids plass til enda mer spennende historie oppi haue mitt…det e jo ikkje fullt før det reinn over :-)))))

Kjære Dagbok- resten av uka som strax e historie vil æ forevige med bilda m/text

Sakte, men sikkert, skal godt&varmt utstyr planlegges&kjøpes til forestående Ny-Ålesund tur i mai-22. Akkurat den her jakken bare MÅ æ ha…bare MÅ….

Foto deles med tillatelse – fra ho som ser verden fra opp/ned perspektiv.
Æ va med når ho Gøling, i den spede begynnelse, skulle lære sæ å stå på hau. Uten å utbrodere nokka spesielt kordan det tok sæ ut- så e æ mæktig imponert over kor fort ho har lært sæ teknikken. Ho e rett og slett blitt hækta på å se verden i opp/ned perspektiv. Plutselig når vi står/sitter og prater- så meddele ho at no e det på tide å stå på hau. No kan ho stå på hau så lenge at ho neste kan se en hel episode av Rådebank opp/ned. Ho Gøling e beviset på at øvelse gjør mester- og ho inspirere mæ…

Tromsøbrødet sendte mæ direkte i “tankebana” om dem der hjemme. Det er rart kordan et brød nesten kan få frem klumpen i halsen og svie i øyan. Ei tjukk brødskiva med smør, nugatti og hvitost fikk mæ like direkte i “vater” igjen.

Onsdagsturen 19.01. gikk denne gangen til Lindholmshøgda. Helt vindstille, bare lyden av “en horde” på tur kunne høres i det stille og vakre landskapet. Når det er så mange sportye- og turglade menneska med – behøves 3 våpenkyndige turledera. En tullate tanke slo mæ ila turen- ville alle vi kunne klare å overmainne en sulten kosebamse?(=isbjørn). I tillegg hadde det vært interessant å vite ka slags kriteria kosebamsen ville hatt når han gikk for sitt endelige bytte i en “twistpose” av disse spræke to-beinte.

Tirsdag 18.01. – nettbasert seminar om “Svalbardtraktaten”. Svært interessant og lærerikt. Akkurat det teamet hadde æ satt mæ inn i på museet 2 daga før. Opplevelsen av det spesielle ved Svalbard bekreftes gjennom det som står i traktaten. 

Det her er SUPERkort versjon av traktatens innhold. Norge har suverenitet over Svalbard.

Militære begrensninger er spesielt for Svalbard. Æ trur æ stikk avgårde hit dersom kuler&krutt hagler over Tromsø-byen.

Torsdag 20.01. fikk vi muligheten til info av dyktige guider. Det begynner å synke inn at æ skal få oppleve en miniexpedisjon til Ny-Ålesund. Det kan se ut til at æ og Gølin skal dele telt. Av forskjellige årsaka har vi foreløpig fordelt to viktige oppgaver som skal gjentas daglig på tur. Æ skal stå for lov&orden inni teltet. Ho Gøling skal bli xpert på bruk av primus- sny skal nemlig omgjøres til vann.
I tillegg kan det tyde på at vi skal gjennomføre nattlig “bjørnevakt” ilag- stille vakt kan selvsagt bli ei utfordring, men hensyn må tas sia folk skal sove når det e natt. 

Astrid og Jon – fredag 21.01. suse dem avgårde til fastlandet.
Beklageligvis glemte æ å ta bilde torsdag 20.01 når vi spiste avskjedsmiddag på Kroa, men et tidligere bilde funcke gulle godt når æ skal minnes det her utrulig flotte og sympatiske paret. Astrid- æ blir virkelig å savne dæ stort <3

21.01.22 – hennes kongelig høyhet prinsesse Ingrid Alexandra fyller 18 år. Egentlig hadde æ invitasjon til sosialt lag i kveld. Takk for invitasjonen snille Maria, som alltid inkludere mæ. Æ jobba overtid- og i tillegg va æ jo bedt i Kongelig selskap, æ takka derfor høflig nei til hyggelig invitasjon.

Når æ e bedt i Kongelig bursdag så e det på med finklean. Kjole og gråe filt-tøfla slår alltid an i sådant Kongelig party. Salt&pepper potetgull blei både middag og bursdagssnacks i dag.

Det skjer stort sett aldri at æ drikk nokka ainna enn RØD-cola når æ e mutters aleina- men ingen regel uten unntak. I kveld slo æ på STORtromma og kosa mæ med Braastad likør og god kaffeblanding. E det bursdagsfeiring – så e det bursdagsfeiring. Skål flotte Ingrid Alexandra 18 år. Hvis du ønske – så håpe æ at du åssa, en gang i fremtiden, skal få oppleve å få en sånn fin “mamma-kopp” <3

Torsdag 20.01. – dagen det kokte som aller værst- og æ hadde følelsen av at 2 av 1 telefona omhandla corona. Et lite pusterom ut av ekpedisjonen- og når æ kom tilbake hadde æ fått påskjønnelse av en fornøyd pas. Og gjett ka……pas var meget fornøyd pga min håndtering av spørsmål om nettopp corona. 

Tusen takk til Berit som tipsa mæ om det her spennende tilbudet- for fastboende på Svalbard. 1350,- kr for leie av scooter/klær, samt lunsj. Turens varighet 11.00-18.00.
Æ mld mæ på tvert- og vente i spenning om æ akkurat rakk å få være med, eller om det allerede var fullbooket.
Ho Gølin måtte æ åssa mld på- æ forstår godt koffør ho benevne mæ som “sekretæriatet”. 
Æ blir nok å legge inn et par strofer i aftenbønna – “æ har så lyst å være med på det her flotte arrangementet i “guds frie natur”. Da gjenstår å se om bønna mi virke, Amen

Fredag kveld – bilder stykkevis og delt. Pynta mæ med kjole, gråe filt-tøfla og hjemmestrikke pulsvarmera, som åssa kan brukes som ankelvarmera. Strikkepiinnan på bordet, har akkurat felt av og tråan enda ikkje festa. Ser på TV av ho Else Kåss Furuseth godt kunne hatt ankelvarmeran som suppelment til sitt rosa antrekk….

Ellers ila uka blei æ spontant “dratt inn i” øvelse – senario; far og sønn savnet i 12 tima på scootertur. 12 tima utendørs i det iskalde vinterland langt mor nord. Sønn 15 år ankommer Hospitalet svært nedkjølt og med hjertestans. Dårlige odds. Pappa kraftig nedkjølt, inn/-og ut av bevissthet. Det planlegges transport til UNN Tromsø. Det tar tid- og i påvente av ambulansefly skal personale håndtere kritisk pågående situasjon ved Hospitalet.
Øvelse oppleves som spennende, lærerikt og utrulig nyttig. En slik hendelse kan nemlig forekomme når mennesker lever og ferdes utendørs på Svalbard.

Neste uke kommer garantert til å “levere” spennende innhold. Kvelden den 27.01. er det ny runde med massevaksinering. Onsdag ettermiddag er det info om PLIVO (pågående livstruende vold). Det e bare å “ta førr sæ” av alt som kommer min vei i det her Vakre Eventyret.

Skrevet, når stormen herje, fra Haugen

Kjære Dagbok,

fredag 14.01. var min 90. arb.dag på Hospitalet i Longyearbyen. 
90/90 daga på jobb. 
Når æ tenke tilbake på kordan den aller første tida i ekspedisjonen, på Hospitalet, opplevdes – tja, kordan skal æ beskrive det?
Spennanes, “kaotisk”, famlanes, hyggelig, frustreranes, velkommen, inkluderanes, lærerik- litt sånn situasjon og tanka om ka i aille daga æ hadde begitt mæ ut på. 
Uten å gå i nærmere detalj- så blei det godt over middels bratt læringskurve- og mange laaaange ettermiddaga. De laaaange ettermiddagan va strengt tatt nødvendig for å, uten stadige forstyrrelsa, kunne sette mæ inn i saker&ting.
På en måte har æ jobba ilag med ho kjempe dyktige helsesekretær Astrid – førr en bauta- og ei god “hainn å holde i”, både i arb.tida, men også utenom arb.tid.
Æ har ringt ho Astrid både dag og (nesten) natt. Alltid møtt med velvillighet og forståelse. Alltid tatt sæ tid til å bistå mæ- når det har kokt som verst i topplokket.
På min 90. arb.dag hadde æ bakt kaka til ho Astrid.

Bildet er delt med tillatelse – tusen takk
Kjære fine, gode, snille, artige og dedikerte kollega, Astrid.
Takk for samarbeidet- og kanskje aller mest takk for at æ har fått blitt kjent med dæ også utenom arb.tiden. Takk for hyggelig samvær, god mat- og prat. Ditt engasjement og din gode og ekte latter vil garantert gi gjenklang i haue mitt.
Du, John og Copper har gitt mæ fine og evige minner fra mitt Vakre Eventyr på Svalbard – tusen takk.

Lørdag 15.01.
Favorittmotivet mitt – Taubanestasjonen, herregud den bygninga e så “vakker”- og dersom æ ikkje kommer mæ inn der på lovlig vis, snart,- så vil det komme på nasjonale nyheter, i Svalbardposten og på alle sosiale medier følgende; ung kvinne i 50-årene er arrestert av Sysselmesterens menn for innbrudd og hærverk på Taubanestasjonen. Sannsynlig vil det kringkastes at bygningen ikke inneholder så mye av verdi- og at motivasjonen for innbruddet var rein nysgjerrighet og fasinasjon for bygningen.
Faktisk trur æ at i morra den dag skal æ kontakte nån for ei veldig privat visning…

Venner/bekjente – i hvertfall nån av dem æ skal på tur med til Ny-Ålesund i slutten av mai-22.
Å trekke dekk, med samme sele som skal brukes til å trekke pulkan våres , det e visstnok god trening. Og om det skulle vise sæ at akkurat det e toill&tøv- så spiller det ingen rolle. Det e uansett artig og sosialt. I tillegg masse fresk luft i nasn.
Berit og Tore in front – Iris og Gølin back.

Foto delt med tillatelse
Gøling og Iris. Førr nån fantastisk hærlig, artige, engasjerte, inkluderende damer. 
Æ glede æ stort til å dele turopplevelse, til Ny-Ålesund, med bl.a. de her to spræke sjarmtroillan. Gølin og Iris – GIRLPOWER.

Foto delt med tillatelse
Berit og Tore. Så flotte folk æ har blitt kjent med- og i tillegg omgås litt med i fritiden. Tore skal også være med på turen til Ny-Ålesund. Fy flate han e bare så ufattelig spræk. Han Tore va en av de spreke mainnan æ kom først i kontakt med her i Longyearbyen- det e fordi han Tore e turleder på mandag- og onsdagsturer. Bildet er tatt på den her måten for å vise at det ene “tausystemet” er litt mere profft- og det andre bær litt mere preg av hjemmelaga, men begge funcker til sitt formål. På en måte beviser det jo at det ikke er alltid utstyret det kommer an på…..

Litt artig- eller egentlig litt mye artig. Mi treningsvenninna syns at dekket muligens va litt lett for hennes råe muskelkraft. Æ heiv mæ like godt oppi- så fikk ho 50+++ kg mer å bryne sæ på.

Bildet er tatt av en tilfeldig forbipasserende som lufta hunden sin. Faktisk virka han til å være proff fotograf, han la sæ nemlig nesten helt ned på kne når han skulle ta bilde.
Fra lørdag 15.01. kl. 11.45  e æ seriøst med på dekktrekking. 
Målet va å trekke dekk rundt by-runden, +/- 1 time. Når æ og Gølin va ferdig hadde vi samla muskla i nesten 2 ½ time- og dæven det kan æ love mæ sjøl at æ kjente når æ lirka mæ ut av senga i morrest. Rumpe og lår (spesielt bakside lår) hadde tydeligvis fått kjørt sæ maximalt. 
Det e utrulig motiveranes å trene mot et mål, kort eller langt der fremme- for mitt vedkommende mot målet Ny-Ålesund mai-22.
Å trene ilag med andre som sikter mot samme målet e en xtra bonus.
Et ordtak sier; “ondt skal fordrive ondt”- så imårn skal rompe og bakside lår få gjennomgå. Snart e det aftenbønn- og æ skal be et par strofer om heling av ømme muskla.

kjære Dagbok.
Æ må selvsagt åssa dele bilde av mitt første og eneste kjøpte klesplagg- som ikkje e trenings- og uteklær.
Da blei det ei RØD buksa kjøpt på butikken Frost på LompenSenteret- til den nette sum av ca 1300,- norske kroner. 
Lois- hærlig bukse, rød- vakker farge.

Tusen takk – gode treningsvenninne Gølin- for nydelig lunsj etter ei hard treningsøkt med å trekke dekk. Malte kaffebønner smakte fortreffelig. Hjemmebakte brød med nøtter&stæsj, egg&laks. Veldig koselig å sitte ved kjøkkenbordet ditt, Gølin.

Kjære Dagbok – midt i mine skriverier ringte tante-pia mi, ho Tilje. Da var kl. 22.05. Av og til kan tante-pia ha mye på hjertet sitt som det e fint å dele med tante-Hege, selv om avstanden for tida e laaaangt borte. Tante og Tilje snakker om artige, fine, viktige og alvorlige tema- alle tema ila 30 minutter. Kjære Tilje-mor, takk for at du ringte ho tante. Æ e veldig glad i dæ og glede mæ til du kommer til Longyearbyen 23.mars, tenk for en bursdagsgave til tante.  

Skrevet fra Haugen