Kjære Dagboka mi,
no har æ “lainna” i sofaen på Costa del Haugen. Tidligere i dag har æ, bokstavelig talt, gått inn for ækte “lainning” 2 ganga….med helikopter.
I største takknemlighet kjenne æ på følelsen av igjen å ha opplevd å bli frakta til arbeidsoppdrag med helikopter – til Barentsburg.
7 helsepersonell og 3 i besetninga- ingen prat, bare lyden av “jernfuggeln”.
Den “stillheta” gir tankan fritt utløp – tanka om ka æ får oppleve i mitt Vakre Æventyr.
Det skal sies at æ va ikkje 100% jøger i morrest før take off- æ va rett&slett Ujøger.
Siden æ har det Ugreit når æ skal fly- så må æ alltid sende melding til dæm æ elske aller mest. Sånn at hvis æ ende mine levedaga i en flystyrt så har æ i hvertfall sendt mi siste “elske-melding” til familien min <3
Frykten for helikopterturen va absolutt nokka æ kjente på- men selvlært strategi, for å beherske, funcke dersom æ tar mæ sammen og konsentrere mæ. Det e forskjell på å flakse med helikopter på høylys dag når høsten e på sitt vakreste. I dag va det litt blåst, og det va i hvertfall ikkje dagslys.
En kar i besetninga sørga pent&pyntelig for at nervøsiteten holdt sæ stabil- vi fikk nemlig beskjed om at det var påbudt med OVERLEVELSESdrakt- påbudt fra 27.01.22.
I disse smitteverntider syns æ bekledninga blei kombo av overlevelse- og (gul)smittedrakt. Heldigvis matcha hua.
Munnbind og fokus. I hørselvernet får vi beskjed om fine forhold for en helikopter-tur. Turen tar ca 12-15 minutter. Det e “tuss-mørke”- man skimter terrenget med hav, fjell og landskapet omkring. Akkurat på det her bildet ser det mest ut til at æ ikkje skimte nokka verdens ting. Fokus på overlevelse har 1.prioritet. Fjellan, havet og landskapet omkring vil være ganske så uberørt dersom vi styrtlainne.
“Blek, men fattet”- og bekymring i blikket. “Prate-luren” va no best til pynt, men man ser Unektelig VIP ut. Faktisk hadde æ svært lyst å si nokka i prate-luren, men sia æ ikkje visste kordan den funcka- så sa æ det bare inni mæ sjøl. Det va garantert like greit.
Det her e ho jordmor Hanne- et flott menneske som æ har vært så heldig å bli “kjent”, med på Hospitalet. Imårn drar ho Hanne ned til Tromsø igjen. Det vi vet e at ho Hanne skal være her å jobbe i perioden 17.mai.
Hospitalet i Barentsburg – moderne design
Rett ut fra Hospitalet går trappa opp til hotellet – der spiste vi “spenstig” lunsj. Alt vi fikk servert hadde æ aldri smak før.
Redskaper til en “spenstig” lunsj på hotellet i Barentsburg. Mengden av bestikk sier ofte nokka om mengden av mat – æ trur at vi alle blei peise mætt
Ei annerledes sopp-suppe- servert på en annerledes måte. Suppa smakte både annerledes og svært godt.
I anl. vaksineringa var det merket med SEKRETÆR – slik at russere&ukrainere skulle finne frem til registreringspersonalet.
Registrering pågår – og påfyll av (tom) energi e nødvendig. Ei av damene som fikk vaksine – ho syns at drikkeflaska mi va tøff.
Våres tolk hadde fullført oppdrag- og kledd på sæ UTEdressen – vi alle var skjønt enige om at UTEdressen var DRIT kul.
Helsesekretæren og jordmora. Registrering- og vaksineringsoppdraget i Barentsburg er fullført og kommet til veis ende. Takk til tannlege Solveig som foreviget jentene med arbeids-sandaler.
Æ og han her. Til slutt forstod han at æ ikkje het HeLga. Han skreiv navnet mitt på et ark- og spurte om æ kunne skrive etternavnet mitt åssa. Æ hadde blitt advart om ikkje å starte nokka samtale med kirurgen (som han er). Æ klarte ikkje å dy mæ- og når samtalen var starta, så var den starta- og ingen ende skulle den ta. Æ trur han prata enda når æ forlot sykehuset.
Dersom det blir nokka neste gang – til Barentsburg – da håpe æ på å få sett innsiden av kapellet.
I dag hadde æ non-verbal kommunikasjon med sjåføren våres- og helt riktig oppfatta han at æ ønska å ta bilde av det spesielle lille kapellet. Utan at et ord blei sagt stoppa sjåføren bilen sånn at Hoff-fotografen fikk foreviget bygningen – (hoff-fotograf va det ho Marthe som fant på)
Mandag hadde æ med banankake som en koselig start på ei ny arbeidsuka.
Det her bildet – i takknemlig for atter en mulighet med helikopter-transport til arbeidsoppdrag i Barentsburg.
Bildet bekrefte absolutt ALT æ kan komme til å oppleve i mitt Vakre Æventyr.
Kjære Dagbok – imårn skal det forberedes til STORfint besøk som ankommer på torsdag. Kjæresten min, og mi snille mamma, skal være hos mæ&Rebekka i mange daga. Det blir kjempe koselig- og også et flott minne til Dagboka mi.
Skrevet fra Haugen