Kjære Dagboka mi-
det e sånn at arbeidsdagan nærmest fyk avgårde. Æ trives så godt på jobb, med spennende og varierte arbeidsoppgava, at æ har lyst å holde litt igjen på tida som går så søkkanes fort.
Stressnivået i kroppen e stabilisert- altså tilbake til habitualen. Det “sunne stresset” e helt greit- og “holder koken” i et jevnt driv. 
Fuck corona – heldigvis har coronasituasjonen i arbeidshverdagen blitt en helt annen. Situasjonen e blitt til å leve med. Selvsagt nokka coronarelatert hver dag, men ikkje sammenlignbart med kordan det har vært. Amen.

Kjære Dagbok – æ ser så inderlig fram til alle besøk æ får i mitt Vakre Æventyr. Gleden av å ordne et “fint velkommen” kjenne æ helt iinn i hjerterota mi.
Æ tenke ofte på kor utrulig heldig æ e som får besøk hit til Vakkerøya. Familie og venna som spanderer av sin tid og sine penga for å komme å oppleve mitt Vakre Æventyr ilag med med.
Min mann, min bror, mi svigersøster, mi tantepia- og mi Rebekka – med fine bilda skal æ minnes den fantastiske FINVÆRS-helga 24.-27.mars 2022.

54 år onsdag 23.mars. Det var planlagt at familien min skulle komme i anl. bursdagen.

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Ho tante Hege har ordna “velkomst” til ho Tilje. Hyggelig “tante-kort”. Litt påskepynt og Kex sjokolade som ho Tilje like så godt.

Mine sine fine <3 I fullt driv opp til Costa del Haugen. Æ boble over i hjertet mitt når æ får familie på besøk <3

Nån har ikkje vært lenge i hus før “husvarmen” brer sæ- og boxershorts e et behagelig besøksantrekk. Lillebror altså <3

Fredag 25.mars. Æ og svigersøster Ann-Christin. På tur til Frølageret med Iris og hennes venninner. Så glad blir man i fjeset at hyggelig gjensyn og deilig frisk luft i nasn.

Torsdag 24.mars. Så glad&vakker e ho Tilje når ho e kommet på besøk til ho tante Hege. Lillebror sier til en kompis; “endelig e æ kommet til mi kjære&snille storesøster. Det skal bli fint å være med ho søster Hege ei langhelg”. Takk kjære bror. Æ e glad i dæ åssa <3

Ho tante må på jobb tidlig morgen fredag 26.mars. Vil egentlig gi ho Tilje en klem, men ho sover så søtt. Nøyer mæ med bilde av den lille foten- som nå er større enn tante sin fot <3

Fredag 25.mars. Nyyydelig mat og vakkert selskap på Mary Ann’s Polarrigg. Æ&mine <3 Iris og hennes venninner (Anita, Inger og Camilla)
Vinterhagen på Mary Ann’s e et nydelig sted for godt selskap- og i tillegg en gastronomisk opplevelse. A N B E F A L E S !!

Titthei lillebror Jøran <3 Æ verdsette stort at du tar med familien på besøk til storesøster på Vakkerøya. Skulle så ønske at mine andre småbrødre, Karl-Petter og Tord, også kunne komme å besøke mæ <3

Titthei svigersøster Ann-Christin – tusen takk for at du også syns det e hyggelig å komme til mæ på Vakkerøya <3 Det hadde vært fint om svigersøster Hilde også kunne hatt anl. til å besøke mæ i mitt Vakre Æventyr. 

Takk kjære mannen min – atter en tur kommer du for å besøke kona di. Kona- den tøvsjura som plutselig fikk det førr sæ at det va lurt å suse avgårde å jobbe på Svalbard. Tålmodigheta sjøl, du Morten, har støtta mæ hele tida. Takk for at du sa;”gjør det Hege. Æ han komme ofte på besøk til dæ”<3 Her skal vi med båten Billefjord til/mot Pyramiden.

Nok et helt ordinært bilde av familien. Han bakerst til venstre tar livet stort sett med knusende ro. Han til høyre- som e på tur ut av bildet (familiens egen Jon Almaas) blir fort luta lei fotografering. Hjorthamn i bakgrunnen. Tilje, svigersøster og Rebekka – no e vi spent på en 6-8 timers lang båttur med Pyramiden som destinasjon.

Bildet deles med tillatelse
Guiden, Anna Lena, på båten Billefjord forteller om oppdagelsen av Svalbard/Longyearbyen. Hun forteller om steder vi passerer ila turen. 27 år har hun jobbet som guide på Svalbard. Før vi startet kunne ho Anna Lena se i krystallkula at det skulle bli sol hele dagen, det skulle bli kaldt og det skulle bli en hinsides flott opplevelse. Krystallkula fornekta sæ ikkje. Det blei isende kaldt, det blei sol hele dagen og det blei en hinsides mæktig opplevelse av himmel, hav, fjell og vær.

Så langt, men ikke lenger. Isen setter punktum for ferden helt inn til Pyramiden. Landskapet e så mæktig- og isbjørn såg vi omtrent midt i bildet. Vi hadde ikkje tatt med kikkert, men andre på båten lånte villig vekk sine kikkerter til oss. Snille folk altså <3

Bildet e helt ekte og helt fantastisk kult. 
Så langt øyet kan se vises en autostrade etter båten Billefjord.

I midten sitter Iris- ho e åssa ei flott&spennanes dama som æ like å tilbringe innholdsrik tid ilag med. Ho Iris har besøk av Anita til venstre og Camilla til høyre. Den 3.venninna, ho Inger, sitter i leiligheta ved sjøen og lytter til bølgene. 
Iris har akkurat gjennomgått våpenhåndtering og kalles nå også for isbjørnbeskyttelse.

Det koselige rotet vitner om langveisfarende på besøk hos Æventyr-dama på Vakkerøya. 

And the winner is Hege-Lovise Heimdal Lamo <3

De majestetiske vakre fjellan som stiger opp av det blåe havet. Det finnes bare et ord; vakkert- og på ængelsk, “bjutifull” <3

Æ og svigersøster Ann-Christin. Bildet tatt nedenfor Frølageret. 

Svigersøster alias selfie-dronninga. Her skal utsikten fra Skjæringa og over mot Hjorthamn foreviges <3

Artige effekter med på båttur. En turist hadde tatt med 2 gummikrokodiller. Selvsagt spurte æ om æ åssa kunne få stjele et bilde- og så klart fikk æ det. Æ fikk åssa en ide om at båten Billefjord kanskje skulle omdøpes til Krokodillefjord. 

Det her bildet må bare snike sæ med. Det er mandagsturen den 21.mars. Som bildet viser kom vinden i kastan fra høyre.

Isbjørn kan dukke opp kor som helst- og når som helst, som her!
Når gjestan va dradd og sengklea skulle vaskes – hei du, der dukka det opp en isbjørn på lakenet.

Takk kjære gode&snille familien min <3 Æ verdsette stort at dokker tok turen til Vakkerøya i anl min bursdag 23.mars.
Vi har kosa oss masse ilag. Æ har kosa mæ dobbelt så mye som bror Jøran- og det e førr at han meine at halvparten av det æ syns e kos, det e bare helt ordinære ting. Han e en god toillbaill / Jon Almaas

Tusen takk, Morten. 2 dagers bakverk med i kofferten til Vakkerøya. 

Takk kjæresten min – for nydelig&smakfull kaffe fra Taras. Indisk Malabar. Æ trur æ skal gjømme litt av den kaffen til en passende anl. – dvs når han blir malabarisk utendørs<3

En ny velkomst klargjøres. Kusine Maria kommer fredag 1.april.

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi – etter hver som dagan flakse avgårde, og æ flakse me, blir det desto viktigere å memorere med text og bilda i Dagboka.

Hvis det e sånn at æ skal være på Svalbard i kun 1 år- da har æ kommet halvveis i mitt Vakre Æventyr. Hvis æ skal være helt ærlig- og det skal æ jo være, så e det ikkje lett å tenke på at om 6 mnd så kan det være; “ snipp, snapp, snute – så er æventyret ute”. 
I utgangspunktet hadde æ bestemt mæ førr å leve i nuet- ikkje tenke så masse på at tida går – men faktisk e det helt umulig. Tankan e der hele tida om at no e æ muligens begynt på siste halvdel av mitt Vakre Æventyr.
Æ oppleve ikkje at tida går- opplevelsen e at tida suse avgårde. Med begge arman, som ikkje e så lang, prøve æ å karre tell mæ alt av opplevelsa som livet gir her på Vakkerøya.

Æ kom hit og opplevde høsten på sitt vakreste. Etter hvert blei fjellan vinterkledd og mørtna kom, alt det som æ elske. Vinter, mørtna og Uvær.
Jul- og nyttår feira vi på dette vakre stedet på jord.
Mørtna har sakte, men sikkert, gitt slipp for det fantastiske lyset her i nord.
Svalbard-pastellan har igjen begynt å fargelegge himmel&fjell.
No om dagan kan det her vakre stedet beskrives som å leve i det nyyydeliste postkortet. Her leve, bor og jobbe æ – hver dag e æ så takknemlig for muligheten som arbeidslivet ga til nettopp mæ.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Forrige uka va æ mutters aleina på jobb i resepsjonen på Hospitalet. Kollega-datter har dradd til syden med jentegjengen fra Tromsø. Du verden kor glad æ e førr at ho Rebekka fikk fri og kunne oppleve jenteturen. Ho fortjente det så inderlig- ho som bestemte sæ på <24 tima og kom, litt motvillig, for å bli min helsesekretær-kollega på Hospitalet i Longyearbyen. Kjære pia mi- det blir fint når du kommer tilbake på Hospitalet igjen. Mamma savne dæ <3

No e tida på året kor det lukte bensin- og lyden av scooter høres til alle døgnets tider.
Opplevelsen av å være litt outsider, når man ikkje har scooter, e ikkje plagsomt førr mæ overhodet. Når det e sagt så har vi, æ og Gølin, tålmodig venta på det “rette mennesket” som  kunne gi oss litt basiskunnskaper og ta oss med på scootertur. Den som venter på noe godt (les; venter på dyktig scooterlærer)- venter ikke forgjeves. 
Ingen over, ingen ved siden av, men alle under- han Trond.
Fredag 18.mars, rett etter jobb, braka det laus. Bensinlukta og scooterlyden va våres. Vi va klar som to verpesjuke høns – endelig våres tur til å lære- og å kjøre scooter.
Du verden førr en hæftig&begeistra fredags ettermiddag det blei. 

Kjære Dagboka mi – herved memores, med bilda, scooteropplæring, lyset over Vakkerøya, sammenkomster med flotte folk æ har vært så heldig å bli kjent med.

Uværsdaga e så fine daga. Æ skal innrømme at herom dagen holdt æ mæ fast i sofaen- bare sånn i tilfelle taket skulle fyke avgårde. I tillegg ringte æ ho Gølin og sa i fra om at ho måtte prøve å fange mæ dersom æ kom flyganes gjennom lufta nedover i bygda. Da va han malabarisk skal æ sei….

Klar&spent til første scootertur på Svalbard. Takk til Lilla-Anna som hadde kul hjelm å låne mæ. Ekspedisjonsjakken fikk vist at den duger. Æ va svett både i haue og på overkroppen. Herre gud- det dirra i kroppen av spenning på ka vi egentlig skulle begi oss ut på. Når æ stod der tenkte æ mest på om han Trond hadde tålmodighet som en gudegave. Erfaringa blei – det hadde han Trond

Førr en søkkanes flott fredag ettermiddag det blei. Her e vi scooterbærtn, Hege&Gølin.
Med utgangspunktet før vi starta- så e vi på det her bilde vældi jøger. Vi har kjørt helt til Jernsenga. En flott tur for nybegynnera. Han Trond e en ækte svalbardianer- altså sånn SUPER-ækte. I tillegg til scooteropplæring så fikk vi også en guideopplevelse. Igjen, æ trur ikkje vi kunne fått en bedre læremester enn han godeste Trond.

Stedet vi kjørte til heter Jernsenga. Akkurat som bildet viser. Jernsenga står på en liten høyde inne i Adventdalen. Sengene er også et viktig gps-punkt for alle som ferdes inn og ut Adventdalen.

Akkurat som bildet viser – når man har kjørt scooter i et par tima, da kan man tøffe seg og STÅ på scooteren. Det var så dritkult at æ vil kjøre igjen og igjen og igjen…

Selvsagt har vi det artig på scootertur åssa. Trond&Gølin tester Jernsenga. Den tøffaste bruke ikkje hua.

Og her sitt vi – æ og han Trond. Tøffingen uten hua og ferskingen med både hua&hjelm

To så fine&artige å være på scooter-tur ilag med. Gøling&Trond.

Scooter-bærtn kvile sæ i kvær si Jernseng. Flankert av den storslåtte naturen rundtomkring virke vi så bitte små. Å kjøre til Jernsenga e akkurat såpass utfordranes som en 1.scootertur bør være. Litt skrått, litt flatt lys, litt overflatevainn, litt stein. 

Lyset e kommet tilbake. Hospitalet en vakker lørdag i mars. Sukkertoppen strekker seg mot himmelen

Det ser ut som den fine gule sola har gått iinn førr lainning på Sarkofagen. Longyearbreen til høyre- og Larsbreen til venstre.

Lørdag 12.mars- 22. Bildet e tatt fra midt på “jernbrua” som går over elveleiet. Det e jessufader så fint- og det kan bare beskrives gjennom et sånt her bilde.

Tirdag 15.mars var det bisettelse for vår kjære kollega Ottar. Ledelsen hadde bestemt at sykehuset skulle holde stengt sånn at ansatte fikk se streamet fra Finnsnes kirke.

Lørdag 19.mars – 17 års bryllupsdag. Æ på Svalbard og brudgommen i 40 års-feiring av min svigerbror. Pakken har ligget Uåpna siden 15.02. Æ like å gjøre et nummer av spenninga med pakke. For anledningen lagde æ mæ kaffe, jordbær med fløte og drøssevis med sukker. 

I anl. 17 års brullupsdag så hadde æ selvfølgelig ordna kort og pakke. 

Det e lett å bli blenda av det vakre og storslåtte. Hvis man går litt sakte og “tjune” sæ inn på detalja – det e nok av “småting” åssa å få øye på når man e på oppdagelsesferd i fjæra. 

På tur fra Jernsenga kjørte vi til minnesmerket for Operafjell-ulykken (29.08.1996) – 141 mennesker mistet livet i den tragiske ulykken. Største og verste flyulykke i norsk historie. De omkomne var ukrainske og russiske. 

Lørdag 19.mars – bildet delt med tillatelse.
Ho Iris har besøk av 3 gode venninner- og vi e invitert med på Mary-Ann`s Polarrigg. Det var mamman til Iris som som var innehaver av dette helt unike overnattings og bespisningsstedet. Fra utsiden ser det ut som en gammel “raillsjå”, men du verden ka som åpenbarer seg fra innsiden. Absolutt verdt å stikke innom dersom man er i Longyearbyen og vil ha påfyll av både mat/drikke og historie. Det er kanskje en av få bygningen i LYB kor historien sitt forankra i kvær en planke- førr ikkje å snakke om bilda og gamle effekta fra gruvedriftas storhetstid.

Alle mulige slags gamle “effekter” – inventar som forteller historier fra Svalbard. Tusen takk til Iris som guidet oss rundt- og en trenger ikkje gå langt før man forstår at mamman var en svært kreativ dame- et arbeidsjern som visste nøyaktig kordan ho ville ha det på stedet hun elsket. Den dama skulle æ så gjerne ønsket å møte. 

Du Trond, du Trond, du godeste&artige læremester Trond.
Takk for at du tok fram STORstemmen når vi “hvinte” på jenters vis. Du va bestemt når du sa KJØR. Æ va skjelven i bukseræva og lurte på det der med “overvainn”- kort svar fikk æ; “du kjøre ikkje der det e blått, da svinge du førr fan til høyre eller venstre”. Så endte det med at æ gjorde det….svingte til høyre- og unngikk overvainn.
3 tima på scooter fredag- og når æ skulle ta av mæ dyna på lørdagsmorran måtte æ sprelle dyna av med føttern…arman funcka rett og slett ikkje. Det tar på arman å manøvrere scooter selv om terrenget ikkje e så krævanes. 
Plasseringa på scooter. Han Trond advarte oss. Plutselig tok han tak i bukseræva mi og drefsa mæ over til høyre på scootersetet- når det skrår nedover mot venstre i terrenget- da må du fløtte ræva, uansett om den e lita eller stor, til motsatt side, her altså høyre side.

Vinterhagen på Mary-Ann`s Polarrigg. Som kjent e det ikkje ei einaste buska på Svalbard / Longyearbyen. Så førr oss som elske busken i skogen- da e det et flott alternativ å ta sæ en tur inn i denne helt spesielle vinterhagen.

Kommende daga skal æ gjøre klar- det som trengs, for å ønske familie velkommen på besøk onsdag og torsdag. Ilag skal vi glede oss over båttur til Pyramiden. Det blir også gåtur til Førlageret. 

Skrevet fra Haugen
 

Kjære Dagboka mi,

æ har flittig skrevet daglige stikkord fra i mitt Vakre Æventyr – stikkord som skulle hjelpe det tåkate covid-haue å huske innholdet i gode&fine venninnedaga fra Coste del Haugen- og litt rundt&omkring.

Gode venninna mi, ho Heidi, kom på besøk onsdag 2.mars. Tida mi i covid-isolasjon va akkurat over, men æ va langt ifra klar for hyss&sprell – LAAAANGT IFRA.
Ho Heidi va ferdig med isolasjon 28.02. Litt pussig å tenke på at flere ting&tang har skjedd oss helt synkront i livet- og jaggu fikk vi covid samtidig også.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Våres erfaring e at ho Kåråna opptrer forskjellig. PCR-test har åssa gitt forskellige prøvesvar; middels virusmengde og stor virusmengde. Faktisk trur æ at PCR-testen min ga resultatet DJÆVELSK stor virusmengde- og i tillegg hissig og Uregjerlig virus.

Vi har snørra, hosta&harka. Svetta, pusta&pæsa. Med Cozylan&Paracet har vi delvis klart å gjennomføre nån få aktiviteta ila tida ho Heidi var på besøk. I de mest malabariske hosteanfallan har æ vært sikker på at venstre eggstokk- og andre vitale indre organa har vært på tur opp- og forbi halsen og ut i det fri. 

Det skal mye til før æ ser mæ nødt til å mld frafall på jobb, derimot uke 9 i 2022 hadde æ ikkje sjans til å stable mæ på føttern å gå på jobb. 
Det positive i all “elendigheta” e at gode venninner gjør det aller beste ut av situasjonen. Venninner som kjenner hverandre godt gjør det uproblematisk å være syk ilag.

Cozylan e så stygt at æ sammenligne det med brekningsmiddel. Når det e sagt så har det vært helt nødvendig- og begge flasken e empty. Tusen takk til leger Ina og Torild som har gitt mæ et lite “friminutt” fra hoste dag&natt.

Onsdag 2.mars – VELKOMMEN kjære gode&omsorgsfulle venninna mi, Heidi.
Æ har gleda mæ så Ufattelig mye til du skulle komme å besøke mæ i mitt Vakre Æventyr. At DRITTkjærringa, ho Kåråna, kom samtidig- det fikk vi ikkje gjort nokka med. Derimot bestemte vi oss for å gjøre det beste ut av (syke)besøket. Det klarte vi fint, æ&du, Heidi mi.

Velkommen – nyoppredd deilig seng. En liten velkomstgave, blomster og et hyggelig kort på nattbordet. Troika, trippel nytelse, et symbol på at vi skal kose oss med fine&gode opplevelsa – som lar sæ gjennomføre tross covid-begrensninger. Paracet og Cozylan e undervurdert når det virkelig “står på”.

Takk for at du hadde fylt kofferten med fint garn til klutestrikk, og hvite lys som æ skal pynte vakkert å gi til nån æ syns fortjene lys&varme.

Velkommen til tacokos, Heidi&Rebekka. Æ va så redusert i covid-formen at taco måtte æ lage i etappa – att&fram fra ligganes på sofaen til nån minutta henganes over kjøkkenbordet. Det gjeld å ikkje gje sæ.

Torsdag 3.mars.
Alle som besøke mæ, i mitt Vakre Æventyr – må åssa besøke den Vakre røde lille kirka langt mot nord.

To tente lys – for “Ottarsen” og for Ukraina. Det e alltid fint å være i den Vakre røde lille kirka langt mot nord. Denne dagen var det xtra fint med tente lys og en stille stund. 

Minneord til “Ottarsen” fra Helsesekretærer Hege&Rebekka. 

Kirkegården i Longyearbyen er absolutt verdt et besøk. En spesiell kirkegård under fjellet.

Heidi nyter utsikten fra den gamle sykehustrappa. 

På Fruene. Nyyydelig hvetebakst og deilig kaffe. Formen e redusert, men det gjelder å holde ut. Strax inntar vi stabilt sideleie på sofaen resten av dagen.

Fredag 4.mars. I svært sakte tempo – skillpaddetempo – gjennomfører vi museumbesøk. Helt ærlig – det va så fristanes å legge sæ i underkøya resten av dagen.

Fredag 4.mars.
Tradisjonen tro møtes Hospitalets ansatte til felles middag på Kroa fredag ettermiddager. Besøkende hos den enkelte ansatte er også hjertelig velkommen til å være med. Ho Heidi syns det var hyggelig å møte flere av mine gode arbeidskolleger.

Fredag 4.mars – tannhelsesekretær på Hospitalet fyller år. Han Fredrik e en skikkelig god&hyggelig kollega. Det e fint å gi en liten oppmerksomhet. Hyggelig kort, miniatyr dukke og hjemmepynta (påske)lys i anl fødselsdag. 

Lørdag 5.mars. SPA-behandling på Golden Hands var bestilt leeeenge før Kåråna blei en del av besøket. Kroppen helt i Ulaget – da va det helt perfekt med aromaterapi. 

Søndag 6.mars.
Fjellturen til Sarkofagen – vi skulle nyte turen ilag, med formen min var smadra- og batteriet flatt som aldri før.
Gode turvenn Håkon og jordmor-Matja (Lisbeth) førrbarma sæ over ho Heidi og tok ho med på Sarkofagen. Æ blei så takknemlig for Håkon og Lisbeth. Tusen takk for at dokker tok ho Heidi med på tur. Sjøl slokna æ tvert i stabilt sideleie på sofaen. Man blir så overvelda når så gode&omsorgsfulle folk tar ansvar.

Mandag 7.mars.
Stable mæ på føttern kl. 06.30. Hospitalet kaller – æ skal på jobb. Omtrent på tur ut døra må æ bare innse at det ikkje e samsvar mellom det hjernen tenker og vil- og det kroppen makter.  Rykker tilbake til start- dvs rett på sofaen. Heidi også redusert i formen. Så da ligg vi sånn, på hver sin side av sofaen, i nattbuksa og med håret til aille kainta. F U C K  C O R O N A!!

Tirsdag 8.mars – KVINNEdagen og SOLdagen i Longyearbyen.
Noget redusert, men æ lyktes i å komme mæ på jobb. 
TAKKNEMLIGHETA e så ekte når fine kollega Marthe overrasker mæ med nyyydelig hjembakt brød. Herre verden DET brødet smakte helt fabelaktig. Tusen takk Snille Marthe <3

I anl KVINNEdagen arrangeres konsert i den Vakre røde lille kirka; “kvinner vendt mot solen”. Kirkerommet fylles med Svalbardianere- og nydelig sang kan høres mellom fjellan i Longyearbyen. Æ har tatt mæ en Cozylan-skål og kommer mæ sånn sett gjennom konserten uten å forstyrre med hosteanfall. 
Ho Heidi e dratt hjem i dag- og ho jordmor-Matja flytter inn hos mæ. 
Det e koselig med gode folk ilag med mæ i leiligheta, både de folkan man ser- og også de tilstede som man bare kan føle.

Tusen takk jordmor-Matja (Lisbeth) – det var en fin overraskelse på kjøkkenbenken. Nydelig bilde med hyggelig tekst- og æ skal tenke på dæ når æ nyter flytende druer. Lisbeth – du e veldig snill&grei. Takk for at du vaska leiligheta mi. Så vet du…hvis vi oppleve vanskelige tider- da skal vi tenke på ho Agnes <3

Onsdag 9.mars – frisørtime hos ho spirituelle Lene.
Æ har tatt med sølvfolie for å pynte ei “sprudleflaska” til avslutningsmiddag i kveld- vi skal ha hyggelig sosialt sammen med dåkter Per- han reiser for denne gang, men kommer tilbake igjen i juni.
Ho Lene-frisør sir at det va no ikkje nødvendig at æ hadde tatt med mæ sølvfolie hjemmefra- det har ho nemlig på frisørsalongen.

Hos frisøren – det er god tid til å skrive et hyggelig kort….hyggelig kollega fortjener hyggelig kort. En vakker dag sa han Per til mæ; “ du har korte bein, men æ skal si at du går ganske fort”. Æ hadde tenkt å svare tilbake; “ du har djævelsk lange bein, men æ skal si at du går forferdelig sakte”. Æ sa ikkje det, men æ tenkte det iinni mæ :-)))))

Bildet deles med tillatelse.
Det her e han snille&artige dåkter Per. Æ trur han tar mye Møllers Tran- han e nemlig søkkanes sterk og spræk som få. Per, vi e veldig glad at vi har dæ til kollega- og det gledes til gjensyn. 

Bildet deles med tillatelse;
Per, Gølin, Rebekka, Hanne Grethe, Knut og Sølvi.
Æ e enig med han Per; en flott gjeng og en hyggelig&minnerik aften.

Mitt favorittmotiv; Taubanesentralen. Like “bjutifull” i både solskinn og snyfåkk.

I kveld, 11.mars – på Gruvelageret, skulle vært storstilt avslutning for han Ottar. Han skulle leve den gode pensjonistilværelsen med sin kjære, og øvrige familie. Livet&døden ville det annerledes. Ottar skal bisettes tirsdag 15.mars. Det verdsettes at ansatte på sykehuset får tilrettelagt sånn at vi kan se streamet bisettelse.

Skrevet fra Costa del Haugen

Kjære kjære Dagboka mi,

fra stort sett glade minner nedfelt i nyttige Dagboka mi – til det triste, som æ aldri trudde skulle bli et kapittel i mitt Vakre Æventyr på Svalbard.

Forrige uke blei mi kollega-datter smitta av covid. Såpass smitta at ho ikkje va i stand til å jobbe hele uka. Æ peisa på- og med tilrettelegging- og nødvendig velvilje fra ledelsen gikk arb-dagan bare fint. Jobben blei gjort- og vel så det.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

En høyt respektert kollega- og æ vil si – et unikum på Hospitalet i Longyearbyen, døde brått. Døden e Uforutsigbar- og melder ikkje alltid sin ankomst. Døden kan komme når som helst og kor som helst. Det e så Uforberedt- og derfor så vanskelig å ta det inn over sæ.
Når en kollega dør – og arbeidsplassen e så bitte liten som Hospitalet i Longyearbyen e – tru mæ, det merkes så i hele den lille organisasjonen.
Det e så ubeskrivelig trist. Æ kan fremdeles ikkje fatte&forstå. Gode&snille kollega. Alltid så hyggelig, et smil på lur, så lun&god, så humoristisk&hjelpsom. Når æ fikk jobb på Svalbard – var vedkommende nr. 2 som æ snakka med på Hospitalet- og etter det har vi snakka&skøya alle arbeidsdaga på lille sykehuset våres. 
Et sørgmodig slør over Hospitalet. Å se kolleger i stor sorg&sjokk. Tomme blikk, ikkje så mye å si, noen klæmma og masse tåra. Flagget på halv stang i den her lille bygda, da kommer folk innom sykehuset og spør; “koffør flagge sykehuset på halv stang”. Jobben min må æ gjøre- og spørsmålet må besvares; “vi har fått meldt et dødsfall som gjør at det e naturlig for sykehuset å markere med å flagge på halv stang”. Æ e så sjeleglad at æ stort sett har på munnbind. Haka vibrerte og det svei i tårekanalan. Huff, det e bare så veldig, veldig trist. Kjære gode kollega – det blir rart å ikkje skulle rope ut; gomårn “Ottarsen” – når æ suse forbi kontordøra di. 

Sykehuset e en institusjon av stor betydning i Longyearbyen. Som i alle andre små bygde går ryktet med lynets hastighet. Ansatte som har jobba åresvis på Hospitalet blir også “kjendis” i ei lita bygd. En nydelig bukett og et fint kort som trøst til sykehusansatte. Tusen takk

DRITTkjærringa Kåråna har knebla mæ så til de grader. Det kom som drefsa på mæ – sår hals lørdag morra 26.02. kl. 08.20 – snakka i tlf med ei covid-smitta venninna, ho Heidi. Selvsagt fikk vi det veldig arig med at det måtte være første tilfelle av covid-smitte pr tlf. Så tok æ testen- og den va POSITIV. Ikkje nokka mer enn det- og helt til å leve me. Tanken om ei avslappanes isolasjonstid blei ikkje som æ hadde trudd. Natt til søndag dundra det laus med feber, muskel- og leddsmerta, ei malabarisk haupina, kvalme, hoste, kløe i tannkjøtt, tap av smak/lukt- og i det hele tatt ikkje i all verdens god form. Æ blir frisk igjen- det finnes dem som har det mye verre- og som ikkje overleve virus attaket.

Å være i isolasjon betyr at æ ikkje kan vandre rundt&omkring i bygda, heller ikkje på butikken. Gode&snille kolleger har virkelig vist omsorg og vært så hjelpsomme.
Bildet viser “Handels- og næringminister”, Gølin, i full marsj for å levere næring til pasienten.

Næringsministeren gjør sitt yderste førr at covid-smittet kollega skal få i sæ mat med høy nærigstetthet. Brød med gulrot og massevis av korn. Tusen takk Snillaste Gølin <3

Se her da – Dokmai&Bjørn, Snillingan har vært på ferde. Bilde av aluminiumsbeger plassert utenfor døra mi. Verdens beste hjemmelaga fiskegrateng. Æ rakk akkurat å spise før smak&lukt forsvant. Det var så mye mat- at halvparten har æ spart til smak/lukt e tbake. Tusen takk, dokker e gulle god, Dokmai&Bjørn <3

Når hosten e så malabarisk at det kjennes ut som ribbeinan sprike alle veia i ei hostekula- da blei æ kjempe glad når dåkter på Hospitalet var så snill å fixe Cozylan til mæ – stygt som fy, men det funcke. Tusen takk, Ina, det var til stor hjelp.

På smittevennlig avstand- gode kolleger. Jordmor-Matja (Lisbeth), tannhelsesekretær Fredrik og helsesykepleier Gølin. No e dem på tur i den vakre, lille røde kirka for å tenne lys for våres kollega. Æ ba pent om dem kunne tenne et lys fra mæ åssa. Flotte folk med sine hjerta fullestappa av omsorg <3

Så fikk æ fint bilde av 4 tente lys <3 

Svalbardpastellan fornekte sæ ikkje. Hiortfjellet ruver under pastellhimmelen.
I dag, tirsdag 1.mars – e æ i bedring. Feberfri fra kl. 10.30. Nokka mørbanka i brystkasse og ryggen av infernalsk hoste.
Tross covid-smitte har æ jobba litt- ei økt i ny&ne når Paracet har tikka inn og hatt god effekt. Har skrevet referat fra tidligere møte, samt gått gjennom taksthefte. Har hatt noen tlf. med Rebekka mi. Æ e så stolt av ho Rebekka – først har ho sjøl vært syk ei uka, og så blir kollega-mamma syk. Ho Rebekka har valgt å dra på jobb utenom arb.tid for å være forberedt på ka som vente i timebøker. Rebekka mi- du e kjempe dyktig, ansvarsfull og 100% til å stole på. 

Ondskapens ansikt. Kordan e det mulig å være så fornøyd i ansiktsuttrykket når du vet krigen som utkjempes av unge&gamle menn. Når du vet at sivile barn,kvinner og menn rammes så brutalt. Når du vet at menneska blir drept og lemlesta. Æ syns det her e så skummelt. Makt(p)syke menneska e livsfarlig når dem møter massiv motstand. Faktisk trur æ at det her Uhumane mennesket kan være truanes til det verst tenkelig – å ta i bruk atomvåpen. 

Stakkars Ukrainske folket – det e bare helt for jævli. Åssa æ ber om at det her må ta slutt- og all ære spesielt til Polen som tar i mot 100tusener på flukt. 
Æ e sjeleglad at FIS tok standpunktet om å stenge ute russiske idrettsutøvera. I mitt hode hadde det blitt helt feil at ukrainske idrettsutøver skulle være hjemme å kjempe for sitt folk- og sitt land, mens russiske idrettsutøver skulle konkurrere i idrett som om ingen krig var et faktum. 

No skal æ bli kjempe frisk, klar til å gå på jobb- og ikkje minst klar for venninnebesøk av ho Heidi imårn.

Skrevet fra Haugen