Mandag 03.10.22
Mi kjære elskede (beste)Mor ville fylt 101 år i går.
Innledningsvis bare må æ skrive litt om SUPERhelten min – ho Mor <3

Bilde av mæ&Mor var selvsagt obligatorisk bagasje når æ pakka “snippveska” og suste avgårde mot Nordpolen.
I tillegg har “Åndenes makt”, altså ei æ jobbe ilag med, bekrefta at ho Mor har fulgt med mæ til Vakkerøya. Ho styre&stelle på kjøkkenet- og nærværet kan ikkje fornektes. Æ trur på mange ting mellom himmel&jord…og mtp all urett som skjer så streife tanken mæ om at det kanskje åssa må finnes et slags, eller nokka som minne om “hælvete” – seriøst

Æ fikk fri fra jobb den siste uka ho Mor levde. Balsfjord sykehjem måtte bare akseptere at æ åssa flytta inn på “sykerommet”. Det va vemodig å se et langt liv, sakte og sikkert, slå sæ av. En opplevelse av døden dag for dag- og til slutt døden minutt for minutt. Æ like å tru at ho mor visste- eller i hvert fall følte mitt nærvær. Æ like åssa å tru at det e derfor ho lar mæ føle hennes nærvær no når æ e “aleina” på Vakkerøya. På den måten e ho en del av Mitt Vakre Æventyr

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Æ kom dessuten til å tenke på en ting æ observerte den siste tida ho Mor levde;

“Du dør ikkje fordi du slutter å spise. Du slutter å spise fordi kroppen holder på dø”.
Det gjeld mange gamle/syke. Andre pårørende bekrefte åssa å ha observert akkurat det.

Et sikkert bevist på at det funcke dårlig å ta bilde av et bilde, men herregud det her bildet er sæ ækte og betyr så mye for mæ.

Avslutningsvis – ho Mor hadde protestert villt&høylydt dersom ho hadde visst at æ skulle håndtere våpen (på hennes 101 års-dag), og det e mulig at ho hadde god grunn til det, av sikkerhetsmessig årsaka.
Det e no i hvert fall sikkert at æ følte IKKJE hennes nærvær på skytebanen i går.
På skytebanen hadde ho ikkje dradd verken død eller levende.

Bildet betegne rett&slett en PANGstart på mitt andre år på Vakkerøya.
Ligganes skyting e lætt som en fjært. Eller, det e jo ikkje det, men det e mye lettere enn ståanes skyting. Æ har en helt annen feeling og kontroll på både rifla, arm&bein- når æ ligg og støtte mæ til nokka.

Våpendugleikskurs er viktig- og gjør det lettere- og tryggere å farte rundt&omkring på Vakkerøya.
Kurset gir mæ opplæring- og trygghet, i å bære, håndtere og (helst ikke) bruke våpen- kun til isbjørnbeskyttelse.
Det e neppe en god ide å hive sæ ned i ligganes stilling dersom han bamsefar skulle finne på å yppe sæ. Å besvime av skrekk må ikkje forveksles med ligganes stilling. Det gjelds ikkje…

Ståanes skytestilling. Huff, det syns æ va vanskelig. “Langpangen” (les; rifla) blir så vinglate og liksom litt sånn i løse lufta. Instruktøran Guri&Anders prente inn i haue at det viktigte i kveld er læren om- og håndtering av våpenet. Skytetreninga er ferskvare og det må vi bare hive oss med på så snart anledninga byr sæ. Javel – da sir vi det sånn, Guri&Anders

Det e lov å kose sæ på våpendugleikskurs. Æ syns at rifla blir litt mildere i utseendet når den åssa kan brukes som kakefat.
Nån hadde med kaffe og jaggu hadde ho Anne Marit bakt ferske kanelsnurra. Snakk om å “skyte blink” mtp kæm æ havna på kurs med.

Det var en vakker kveld med kuler&krutt. Æ va på lag med ho Anne Marit- og ho e som et kinderegg. Lattermusklan fikk kjørt sæ i takt me at vi traff blink så det suste.

Det ga god mestring å finne riktig skytestilling, klargjøre rifla, puste&sikte – PANG
Høydepunktet – sjekke skyteskivene. Imponerende. Av 9 skudd traff av med 7 i det sorte feltet

Våpendugleikskurset varte fra kl. 18.00 til kl. 22.00. Et grundig kurs med vekt på våpenhåndtering og alle funksjoner og finesser med forskjellige type våpen.
Aldri hadde æ vel trudd at æ skulle delta på et sådant kurs – det må vel være lov å kjenne på egen stolthet, i tillegg til stolt&kry over mine unike&gode kollegare ved verdens nordligste sykehus, Hospitalet i Longyearbyen

Mæ, Karen Marie, Guro, Elisabeth, Lene, Anne Marit og Siri. Snakk om hærlige&Uredde damer. Hver og en av de her kan beskrives som en av mine favoritta i twistposen. Opplevelsen vi delte den her kvelden – det blir som å suge leeeeenge på en dajm, lakris eller kokos
Æ har ikkje fått svar fra alle om tillatelse til å dele bildet- og bildet slettes selvsagt dersom ikkje alle er enig i eksponering.

Imårn skal æ skrive litt om Nødblodprosjektet som kan være livreddanes dersom alvorlig hendelse / skade på Vakkerøya

Skrevet fra Mitt Vakre Æventyr på Svalbard

Ja, det her blir mitt første “seriøse” blogginnlegg på blogg.no – skrekkblainna fryd, men æ like jo å skrive, så tastaturet får kjørt sæ.

Det blir uten bilda- rett&slett fordi æ må finne ut kordan æ enklest mulig skal få lagt bilda til tekst.

I utg.punktet skulle æ bare blogge 1 år – fra september 2021 til september 2022. Enkelt å greit fordi æ ville bruke miniblogg som ei slags dagbok, som kunne leses i sin helhet, fra mitt opphold på Vakkerøya Svalbard. Hospitalet i Longyearbyen. Mitt Vakre Æventyr ever.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Så plutselig fikk æ en “sjokkartet” beskjed om at miniblogg skulle legges ned – næi næi næi, Dagboka mi ville bli historie. Evt kunne løsninga bli å søke om å bli tatt inn i blogg.no, og dersom æ fikk innpass der ville hele Dagboka mi fra miniblogg bli overført til blogg.no.

Dæven, løsning i sikte, æ heiv mæ rundt å skreiv “tidenes søknad”- og det gikk ikkje lange tida før æ fikk til svar at æ va inntatt i “det gode selskap” og kunne fortsette skriverier i blogg.no.

Æ har sittet litt på gjerdet – avventa, skal/skal ikkje. Det som har holdt mæ igjen e egentlig det trygge med miniblogg.no – at det ikkje har vært mulighet for kommentara fra andre. Så har nån sladra til mæ at æ visstnok bare kan slå av for kommentarfelt i blogg.no?

Uansett – imårn 2.oktober skulle æ egentlig vært tilbake på Universitetssykehuset i Tromsø, 9.etasje, fløy B, Hjertemedisinsk laboratorium / ekko lab.
I tillegg skulle æ igjen starte med å jobbe på Tromsø kommunale legevakt hver 3.helg.

Så e det bare sånn- LIVET ALTSÅ 🙂

Å forlate Mitt Vakre Æventyr, å forlate Hospitalet, å forlate fantastiske kollegaer, å forlate min omgangskrets på fritiden, og ikkje minst forlate den helt unike&storslåtte naturen – det blei rett&slett helt Umulig. Faktisk blei æ kvalm&Uvel når æ såg for mæ et farvel med Vakkerøya.

I høst når æ søkte på mitt eget vikariat, som blei fast stilling, måtte æ jo ha en plan B (i tilfelle det ikkje gikk min vei). Plan B funcka åssa- og da satt æ plutselig med å være innstilt som nr.1 på 2 meget ettertraktede jobber for mæ personlig.

Selvsagt var det et valgets kval – flere intervjuer, flere referanser – 2 jobber på hainna. Ydmyk og et tankekjør av en annen verden. Et viktig valg måtte æ ta. Rådslagning med min elskede familie, og ikkje minst min mann. Støtte og delvis støtte, men nok støtte til at æ blei varm om hjertet med tanke på at familien fortsatt unner mæ å fortsette Æventyret.

En ting e sikkert som “amen i kirka” – nån menneska e bare helt utrulig raus og kan vise ækte forståelse. Vedkommende som hadde gjennomført 2 intervjuer med mæ (plan B) – ho hadde forstått mellom linjen at hjertet mitt hamra&banka så inderlig og varmt for Vakkerøya. Ikkje hadde ho bare forstått, men ho sa det åssa; ” æ forstår dæ hvis du velge å bli på Svalbard. Du har fått en unik mulighet”.
Enden på (arbeids)visa blei; “ta kontakt når du e ferdig å være på Svalbard”. Herre, du store all verden, æ måtte bare takke så mye, faktisk måtte æ sende “takkemelding” på sms åssa.

Sånn endte det foreløpig – Svalbardbasillen har krøpet inn/- og opp under den lyseblå nordnorsk vinterhuden.

Imårn starte æ for 2.gang på oktober måned v/Hospitalet i Longyearbyen, verdens nordligste sykehus.
Det fine lille 2.etasjes blekgule sykehuset på 78 grader nord. Alt-i-alt 23 ansatte (helsesekretærer, leger, spesialsykepleiere, tannlege, tannhelsesekretær, jordmor, helsesykepleier, bedriftshelsetjeneste, ledelse, renholdere. En helt unik og annerledes sammensetning av et kollegie.

Longyearbyen sykehus – et beredskapssykehus som fungerer som legekontor, poliklinikk, legevakt og akuttmottak. Det betyr at vi alltid må være beredt. Å ta sjanser kan få fatale konsekvenser. Det e langt å flakse avgårde med ambulansefly- i tillegg kan vær&vind, flykapasitet sette begrensninger som helsepersonell ikkje rår over.

Det bor ca 52 nasjonaliteter på Vakkerøya- det betyr at Balsfjord-ængelsken blir stadig bedre (innbille æ mæ).

I største takknemlighet – æ bøye mæ aille veia- og sende varme&koselige tanka til alle dem som hadde trua på mæ, støtta mæ, innkalte mæ til intervju- og beslutta at æ hadde kompetanse nok til å bli innstilt som nr.1 Helsesekretær v/sykehuset i Longyearbyen.
Det e bare helt sjukt at æ bor, leve og jobbe i Mitt eget Vakre Æventyr.
Æventyret som er fargelagt med alle fargan i “maleskrinet”. Æventyret man bare drømmer om og lengter seg til. Æventyret som blei til virkelighet- og førr en VIRKELIGHET <3
Hver bidige dag snøse æ inn den polare lufta når æ lett på tå svinse nedover hovedgata på tur til mitt elskede lille Hospital.

Da logger æ av for i dag. Skal på kino kl. 19.00. Æ blir nok å “ligge over madrassen” i natt- yr av spenning i kroppen fordi æ skal på kurs i våpenhåndtering imårn. Etter det skal æ sende søknad til Sysselmesteren om at æ har lov å bære våpen som isbjørnbeskyttelse.
Hittil har min isbjørnbeskyttelse vært signalpistol på hofta. Egentlig syns æ at det e stili nok, men ikkje tilstrekkelig stili dersom kosebamsen plutselig er på samme tur som mæ.

Kjære Dagboka mi,

Årets spektakulære ferie e definitivt over, men når ferien har vært så innholdsrik så e det helt greit å begynne på jobb igjen – FAKTISK va det helt supert å møte igjen alle gode&dyktige kollegaer.

I renovert ekspedisjon på Hospitalet kjenner æ på en skikkelig NY GIV utover høsten – arbeid, bare kom til mæ!

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Dagsturen til Barentsburg minna mye om turen til Pyramiden. Betjeninga på båten Billefjord sa; “hei, igjen….”. Trur æ skal ta mæ en bitte liten pause fra båttur første tida fremover.

Når det e sagt så har servicen/guidinga på båten Billefjord vært helt fenomenal. Såpass fenomenal at æ har sendt sms til “sjæfen” sjøl. Han takka for tbakemld og skulle overbringe til de æ hadde “tatt på fersken” å være særdeles hyggelige guider. 
Æ vet at “sjæfen” sjøl har sagt det videre- fordi, æ møtte en guide som takka for at æ hadde gitt så god og spesifikk omtale.

Det va stusselig og stille i Barentsburg- når man vet om krigen som herjer så e det lett å beskrive det som et trist slør over stedet.
Det va stort sett vi turistan som va synlig gatelangs.
Guiden Michael guida oss rundt omkring- ga oss et innblikk i historia om den russiske bosettinga. Om gruvedrifta og om det generelle.

Barentsburg var først russisk, så nederlandsk. I 1932 blei BB kjøpt opp av det sovjetiske selskapet Arktikugol- som enda i dag driver stedet. Dagens BB satser også på turisme og forskning.
Selvsagt har BB fått navnet etter Willem Baren Barentsz. Han oppdaga Bjørnøya og nordvest-Spitsbergen i 1596.

“Båten min” – skip o`hoi. Når betjeninga smile og møte mæ med; “hei igjen”- da e det  ikkje rart æ føle mæ hjemme på båten Billefjord (finsk båt). Det passa perfekt at det kun var 19 turista ombord- og til tider hadde vi guiden helt for oss sjøl.vanv

Guide Hans (bildet delt med tillatelse)
Hans, fra Tromsø, kan beskrives som et vandrende leksikon på 2 bein. Det ikkje han vet om alle steder vi “seilte forbi”, på turen til BB- det e ikkje verdt å vite.

Alt han kunne- og måten han formidla sin kunnskap, bare å “bøye sæ i hatten og børste av sæ støvet”. Vi lærte om; Hiorthamn, Advent City (første gruva på Svalbard). Sneheim. I 1929 ble det satt ut 17 moskusokser i Hiorthamn. Den siste oksen døde i 1983. Flyplassen var en realitet i 1975. Frølageret. Svalbard satelittstasjon har 130 satelitter. Jakt- og fangsmenn; Henry Rudi og Hilmar Nøis (King of Sassenfjorden og Villa Fredheim)

Ankomst til Barentsburg. Ei hver kai med respekt for sæ sjøl har en eller ainna kran ståanes som en “velkomstkomitè”

BB er i likhet med Pyramiden en russisk bosetting. Ca 250-270 innbyggere, fordelt; 70% ukrainere, 20% russere og siste 10% andre.
Det er norske lover&regler som er gjeldene- og innbyggerne skatter til Norge.
BB er kjent for vennlighet mellom forskjellige folkeslag/kulturer. 

En gang har det garantert vært travle daga på Havnekontoret. Bygningen bærer preg av “tidens tann”

Fra kaia og opp til sentrum måtte vi gå 236 trappetrinn. Ikkje alle la bak sæ alle trappetrinnen like fort. Først  va æ bakerst og tok bilda- og så va æ plutselig fremst og tok bilda. 

Sportssenter- og kulturhus; den ene delen av bygningen for fotball, hockey, volleyball, 25 meter svømmebasseng. Svømmebassenget har vært i ustand siste 4-5 år, med stadige lovnader om reparasjon, men det blir med lovnadan- og bassenget står uten vann. Faktisk var det populært for folk fra Longyearbyen å bade/svømme i BB. 
I den andre delen av bygningen var det kultursenter med bl.a. konsertsal med 300 seter.

Et kombobilde; hus i midten er nå museum (tidligere konsulat). Til venstre nåtidas konsulat (her fås bl.a. visum). Til høyre vanlig boligblokk- ser fin ut fra utsiden, men visstnok “sarv” innvendig. Alle bygninger oppført under “Sovjet-tiden” for ca 50 år siden- og aldri renovert.

“Hilton” – skulle bli hotell, men….
Fungerer i dag som kantine

Litt paradoksalt i disse tider, men det står nå skrevet, nærmest i stein/i fjellet); “Fred til verden. Fred og fred…

“Lening street” fører oss opp til ei boligblokk med ainna farge. In front of blokka står Lenin statue.

Postkontoret i BB. Det var stengt av uviss grunn den 10.08.

Den her postvogna har stått siden i vinter. Da blei den frakta til BB fra Longyearbyen. Kordan posten kommer frem sommerstid ane æ ikkje, mulig brevduer?

Her står vi som “forvilla høns” og mottar informasjon om den store bygninga. Guiden mente at det hadde vært et slags verksted eller lager.

Skole- og barnehage. For øyeblikket ca 15-20 barn. I normal tilstand, uten krig&djævelskap, er det ansatt lærere i mange forskjellige fag, men ikkje norsklærer. Bygningen er kunstnerisk dekorert med symboler fra forskjellige kulturer. Rett&slett et kunstverk- som mye annet i russiske besettinger.

Her har det nok vært mye hyss&fanteri. Til høyre sees breddegrad 78. Når du kom til baren måtte du drikke 78% alkoholholdig drikke- også kalt “see you tomorrow”. Du klarte knapt å “ståan av” med 2 drinker, etter det var det mørkt&gonatt.

Pomor Hostell – som et hospits, overnattingsplass for de som måtte lyste.

Scooterparkering, men kunne ikkje se en einaste scooter?

BB sykehus. Med helikopter har æ vært med 2 ganger ifm vaksinering. Tannlegen på sykehuset er populær pga prisen – og folk fra Longyearbyen drar gladelig hit for å få colgate-gliset på plass. 2 mnd ventetid.

BB hotell- og helt til venstre inngang til BAR

“Stop and stare” – faktisk, i den her baren kunne du finne det meste- til og med småkaker og ainna søtsaker

Kjære gjest – av me skoan. I Longyearbyen, Pyramiden og BB e det så hyggelig å ta av skoan. Det blir gjort et nummer av å gå rundt på “sokkelesten”.

Et lite sted på jorda, men en innholdsrik bar. Småkaker, sjokolade og masse ainna som æ overhodet ikkje hadde lyst å smake på..

Hege hadde overhodet ikkje lyst å smake på den her “retten” av egg. Grøss&gulp lang opp i halsen

Morten hadde derimot lyst på ei hæftig stor flaska “Beluga” – til samlinga si. 1200,- kr

I 1936 starta gruvedriften i BB. Russisk gruveselskap, men med mest ukrainske gruvearbeidere. Ukrainske gruvearbeidere er hyrt inn pga at de er kjent med å jobbe i fjell med metangass.
Bygninga fungerer som inngang til gruva. Det tar ca 30-40 min å gå innover i fjellet til der kullet er. Gruva er i drift HELE året. 4 arbeidsskift i døgnet.
I disse (krigs)dager eksporteres ikke kullet, bortsett fra en liten del til Pyramiden. Resterende ligger lagret på kaiområdet i påvente av fredstid og igjen salg av kull. Situasjonen er virkelig kritisk for gruvedrifta i BB.
Det tas ut ca 120 tonn i året, hvorav 10 tonn går til Pyramiden.

Æ va bare nødt å spørre om æ kunne få ta et bilde av “malersken” som pynta så fint utenfor. Litt skeptisk først, men så dyppa ho penseln og malte for fotografen.

Suvenir shop. Mye “fint”/annerledes og alltid nokka å kjøpe. Æ samle på koppa med lik fasong, men forskjellig trykk. Hittil har æ BB, Longyearbyen, Ny-Ålesund og Pyramiden. I tillegg kjøpte æ e sykt fin hoodie på suvenir shop i BB.

Et bolighus, førr mæ ser det ut som ei skikkelig “rønna”. Ifg tolken ser det bare fælt ut fra utsiden- og visstnok helt oppgradert innvendig, men akkurat det har æ mine tvil om. Ikkje aille vinduan heil…

BB ortodokse kirke bygget i 1996. 
Etter flystyrten, i Operafjellet 29.august 1996, ble kirka bygget. Flystyrten tok 141 menneskeliv- og er norges verste flyulykke i antall omkomne. De omkomne var russiske og ukrainske gruvearbeidere (og deres familier). Det er konkludert med at årsaken til flyulykken var dårlig navigasjon og sikt. Denne ulykken var medvirkende årsak til at Pyramiden ble stengt i 1998.

Innsiden i kirka. KUN ett rom og veldig massevis av bilda og litt sånn følelse av “gudedyrkelse”

Personlig syns æ det e fint å tenne levende lys uavhengig av størrelsen på “kirkerommet”. Ett lys stod og brant før æ tente mitt. Æ kunne ikkje vente til lyset hadde brent ned- da hadde æ kommet for seint til båten, æ blåste ut mitt lys og det e mulig at det andre lyset brenn enda

Så e æ kommet til et “kritisk punkt” i mi ega guiding. Æ har fått lavt blodsukker og da plutselig dukke det opp et gåtterifat. Det va altså ikkje langt unna at æ sikla, men så begynte æ å tenke på den “eggeblandinga” og da va det bare å tørke “slevja” å gå videre.

Plutselig, og som ut fra intet, kom en rød lastebil susanes forbi- den va verdt et foto 

Et flott motiv, men det vites ikkje koffør båten har gått så til de grader på grunn. I bakgrunnen viktige bygninger som allerede e nevnt; bolighus, boligblokk, musem, konsulat og kirka

Et spesielt bygg- og det eneste som stod igjen etter krigen i 1946. Har etter det fungert som kantine, åpent 24/7. Litt som Stormessa i Pyramiden. Her kunne alle komme å spise gratis mat. Det va viktig å vise verden utad kor godt ivaretatt befolkninga blei.
I gode gamle dager fantes gris, ku, kylling på stedet. Det blei dyrka grønnsaker og tom vannmelom, artic watermelon. I tillegg til det her bygget fantes 1 hund igjen i BB etter krigens herjinger. Det sies at den hunden har levd aleina i 5-6 år.

Omsider fant han Morten “drømmebåten” sin. Kombinasjon av båt og luftskip. Litt rusten, men med litt rustfjerner så e den klar til å “kaste anker” å seile innover Balsfjorden

Suvenir shop- og æ e ikkje tungvindt å be inn. Æ går ubedd og blir helt til stengetid omså

Utsiktsplassen- også kaldt TV-place. Som å se et vakkert TV-program om naturen. Her samles folket med nokka godt i glassan- og nokka å bite i. God stemning mens man skuer utover Isfjorden. Kanskje en hvithval viser seg i “beste sendetid”.

I det her huset vokste ei verdensberømt russisk ballerina opp. Hun het Maya Plisetskay og levde til ho blei 90 år. Foreldrene var velstående, men vestlig vennlige. Faren var konsul og ble skutt. En veldig spennende historie om den her berømte ballerina.

Vi nærme oss turens ende. Den her lille “bygda” hete Grumant. Grumantbyen e en fraflytta sovjetrussisk bosetning på Svalbard , etablert i 1919- blei forlatt i 1961-62, etter 30 års gruvedrift. I 1950 bodde det 1200 russere i Grumant. Grumant og Coles Bay blei bomba sønder&sammen under 2.verdenskrig- og bygd opp igjen i 1948. Kullet blei frakta fra Grumant- gjennom fjellet til Coles Bay. Gruvedrifta opphørte pga ugunstige forhold i kullaget i gruva. Kullaget gikk ned mot havet og gruva fyltes med vann. De eneste som oppholder seg i nåtidas Grumant er “østmarkmusa”. Musa er mellomvert for bendelmarkparasitten som ble oppdaga i østmarkmus i 1999. Parasitten kan være dødelig uten medisinsk behandling. Flere gamle bygninger er nå jevnet med jorden. Uansett e det helt utrulig at det har bodd&jobbet 1200 mennesker på den knøtt lille plassen.

Ved siden av Grumant er det så grønt&flott. Det skyldes at fjellsida har vært brukt som toalett for fuglan i fjellet. Ekskrementer har gitt næring til naturen- og heldig e den reinen som ikkje har høydeskrekk og kan spise sæ god&feit oppi fjellsida.

På båtturen fikk vi, den som ville ha, whisky med is fra Nordenskioldbreen. Minst whisky og “nesten heile” isbreen i glasset.

Med i prisen på båtturen. Live øvelse med redningshelikopter. Øvelsen varte i ca 30 minutter. Den innebar opp/- og ned heising av mannskap. På nært hold fikk vi oppleve presisjon og kontroll. Et par øyeblikk blei det gåsehudfaktor- ikkje førr at det va kaldt, men fordi helikopteret va søkkanes nært. Æ har lært- og sett på nært hold, kor viktig det e at redningstjenesten fungerer på Svalbard. Takk for det- og heldigvis e æ enda ikkje blitt medlem av superpuma-klubben (det betyr at man har blitt henta med helikopter)

Takk for turen, guidinga og maten. Båtturer med Henningsen Adentures kan æ anbefale på det aller sterkeste. 

Skrevet fra Gressenka på Haugen

Kjære Dagboka mi,

Endelig skal æ ta mæ tid til å skrive litt Dagbok. Æ glede mæ sånn at det sitre i haue og tankan- og æ e spent på ka som kommer ut. 
Skulle tru at dess lenger æ bor på Vakkerøya- og dess mer Mitt Vakre Æventyr blir hverdag – så skulle alt normaliseres, og det skulle bli mindre å skrive om i dagboka mi- sånn e det faktisk ikkje! Opplevelsan står fremdeles i kø- og mer enn noen gang.

Når æ en gang skal lese gjennom dagboka mi – så skal æ minnes at æ ikkje på nokka måte hadde “skrivesperre” selv om det går lang tid mellom “innleggan”, men når æ har FERIEbesøk så vil æ bruke tida til andre aktiviteter.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

I dag derimot har æ sagt til Mannen min at æ har lyst, og MÅ, skrive I Dagboka.
Når æ ikkje skriv dagbok direkte- da skriv æ stikkord som skal hjelpe mæ å huske, men det pleie ikkje å være nokka stort problem, siden hjernen min e innretta på en måte som gjør at æ huske godt.

Når æ logga inn på miniblogg.no fikk æ beskjed om at miniblogg stenger fom 01.09.22, uuups…ka farsken. Får se om æ finn på nokka ainna skriverier.

Dagens skrift handler uavkorta om dagsturen til Pyramiden lørdag 6.august-22

Henningsen Adventures, med båten Billefjord, skal ta oss med på en 10 timers guidet tur til Pyramiden.
Æ, Morten og Rebekka har gjort oss klar til en spennende og innholdsrik tur. I tillegg har æ og Rebekka, som er fastboende, fått oss Longyearbyen Travel Club kort- det betyr at vi får “fastboendepris” på alle reiser med Henningsen Adventures. 

Pyramiden er en russiske bosetting på Svalbard. Pyramiden ble grunnlagt av Sverige i 1910, og solgt til Sovjetunionen i 1927. Norske lover&regler er gjeldende. Innbyggerne betaler skatt til Norge. I skrivende stund er det 17 fastboende i Pyramiden. Ifg guiden omtales Pyramiden som Ghoust City (spøkelsesbyen)
Bildet viser stort sett hele Pyramiden. Meget spesielt- og takk til alle som har anbefalt denne turen for oss.

Bildet deles med tillatelse.
Fantastiske guiden Barbara. Når guiden er et fyrverkeri- og helt “elektrisk” – da må bare historia om Pyramiden bli interessant, spennende og man lever seg inn i tiden da Pyramiden var et samfunn med liv&røre. Takk for opplevelsen, Barbara. Takk også for at du inviterte mæ til å følge dæ på Instagram.

Æ skal ærlig innrømme at det såg litt stusselig ut ved ankomst Pyramiden. Det her var ankomsten. Den lille “turistbussen” måtte kjøre to turer for å frakte oss alle nærmere sentrum. Første informasjon vi fikk var at isbjørnmamma med 2 unger nettopp var “skysset” avgårde- for ordens skyld; de var ikkje skysset avgårde med buss…

Velkommen til Pyramiden. Pyramiden har fått navnet sitt fra et pyramidelignende fjell

Fjellet Pyramiden (973 moh) – som har gitt navnet til bosettingen Pyramiden. 

31.03.1998 – siste kullvogna i bruk. Gruvedrifta i Pyramiden blei avvikla ganske så umiddelbart pga vanskelige økonomiske forhold. Flere av bygningene vi fikk omvisning i bar preg av at Pyramiden har blitt forlatt på kort varsel.

Pyramiden blei også berørt under 2.verdenskrig. Huset på bildet er det første huset som blei bygd etter krigen, byggeår 1946.

Bussen slipper oss av sånn at vi blir guidet hele veien inn mot sentrum. Bildet er av helikopterbasen. Helikopter ca 1 gang pr måned. Altså det er ingen mulighet for å ta sæ en laupartur verken hit eller dit når rækarløsta blir stor. Bli hvor du er – bli i Pyramiden.

Det her huset kalles “London” og her bodde single menn. “Paris” er tilsvarende hus for single damer. Til tider hadde single menn ønsket seg tunnel til “Paris”. Besøkene mellom “London” og “Paris” var visstnok hyppige.

Pyramiden Hotell – “Hotel Tulip” (bygd i 1989) – renovert i 2014. Hotellet ble gjenåpnet for overnatting i mars 2013- og har etter det blitt utviklet til et regulært hotell som er åpent fra mars til oktober.

Crazy House. Her bodde barnefamilier. Pga fare for isbjørn var det ikkje mulig for ongan i Pyramiden å leke ute. All lek skjedde innendørs i boligblokka. Sykling, fotballspill- ja, alt som onger leker med inne/- og ute. Det må ha vært et læven uten sidestykke. Derav navnet “crazy house”. Når Pyramiden blei forlatt, av menneskan, overtok fuglan boligblokka og lævenet forsatte. Zoomer man inn bildet kan sees fugla “over alt”. I tillegg var det et læven av fuglekvitter og “stor trafikk” att&fram. “Crazy House” passer perfekt som navn på blokka fremdeles.

Dagens boligblokk for de 17 fastboende. Pga isbjørn som luske rundt er øverste etasje forbeholdt sove- og oppholdsrom.

Her er “Stormessa” i Pyramiden. Et samlingssted for bosetterne. GRATIS mat i 2.etasje. I 1.etasje var kafè og der måtte man betale for maten. Et stort bygg som bar preg av å være godt brukt.

Et flott kunstverk inne i Stormessa. Alle Svalbard’s elementer. 

2.etasje i Stormessa. Her står stoler&bord som de ble forlatt i 1998. Morten&Rebekka “kjenner” på atmosfæren i den svære bygningen. 

Kjøkkenet i Stormessa. Den entusiastiske guiden fortalte at det pågikk “hjemmebrenning” i store kjeler her på kjøkkenet. Nordmenn hadde med seg “manneblader” (også kalt pornoblad) som de byttet mot at de fikk Vodka til gjengjeldelse.

Pyramiden barnehage/skole. I følge guiden var det på det meste 30 elever og ca 70 barnehagebarn i bygningen. 

Når innbyggerne brått forlot Pyramiden i 1989, pga den vanskelige økonomiske situasjonen i Russland, trodde de at det var midlertidig. 

Hovedgata i Pyramiden – ifg guiden; Champs-Èlysèes vs “Sjanselyse”. Fra hovedgata kunne stort sett alle bygninger sees.

Kunstverk på gjerdet rundt barnehagen/skolen. Egentlig skulle æ vært irettesatt av guiden. Det e visstnok nemlig ikkje lov å springe rundt og tråkke i gresset overalt i Pyramiden. For å være helt ærlig så trur æ guiden såg litt mellom fingran- trulig fordi ho kjente sæ igjen i min entusiasme – takk for at du ikkje kjæfta på mæ Barbara

Litt morsom historie om det her kunstverket. Det ligner ikkje helt på en isbjørn. Kunstneren hadde aldri sett en isbjørn, men derimot hadde han sett hunderasen Alaskan malamute. Tja- da blei det ei “krysning” av hund og isbjørn. I tillegg er breddegraden feil, det skal være 78 og ikkje 79.

Sykehuset i Pyramiden var kjent for sine gode leger og behandling.

Dersom innbyggere i Pyramiden trenger helsehjelp nå til dags- da blir det SuperPuma (helikopter) til Barentsburg. Dersom tilstanden er alvorlig nok må pasienter fraktes til Hospitalet i Longyearbyen. Æ trur ikkje man kan være “bæsat” når man velger å bosette sæ i Pyramiden. 

Pyramiden svømmehall

Svømmehallen var stor og velutstyr med muligheter for forskjellige aktiviteter. Svømmeglade folk fra Longyearbyen tok også den relativt lange turen til Pyramiden for å svømme nån lengdemeter.

“The Gagarin Sport Comples” fikk navnet etter Yuri Gagarin. Gagarin var en sovjetisk kosmonaut som ble det første mennesket i verdensrommet og til å fly i bane rundt jorda i 1961

Statue av Vladimir Lening (født 22.april 1870 – død 21.januar 1924) Russisk politiker- og leder av Russland.

Kulturhuset i Pyramiden. Et hus med mangfold. Her var konsertsal, sportshall, karate, boksing, kino, teater m.m. Innsiden, av kulturhuset, var utsmykket i kjent russisk stil. Storslått og “vakkert”. 

Konsertsalen i kulturhuset Pyramiden. Pianoet var klart hvis nån av oss turister hadde lyst å “klimpre” litt.

Fremdeles henger “posters”, av kjente skuespillere, i hallen på kulturhuset. 

Plutselig annonserte guiden at no hadde vi ca 30 minutter på oss til å raide suvernirbutikken – dæsken æ va ikkje sein å be. Når æ betalte for 4. gang blei ingen ting sagt, men “kassamannen” blinka lurt til mæ.

Suvernirer fra Pyramiden – KOPP er en selvfølge. Kule T-skjorter. Knall gul hoodie til mæ. Ellers nokka småtjafs. Morten kjøpte brennevin.

Vi tar farvel med et spesielt sted – Pyramiden. Æ kan godt forstå at det også går under navnet Ghost City. Det må ha vært svært spesielt å bo, leve og jobbe her. 
Æ e så glad for å ha opplevd guiding i denne russiske bosettingen. 

Vel tilbake på båten. Æ va så oppglødd- og hadde så mange inntrykk å sortere i haue mitt, at æ helt glemte av å bli sjøsyk. Turistan på nabobordet va tydeligvis helt utslått..

“Svenskehuset” har ei helt spesiell og tragisk historie. Huset var bygget at svensken Nordenskiold. Vinteren 1872-1873 døde 17 norske fangstfolk i huset. De hadde spist mat fra hermetikkbokser. Varmet opp maten og spiste direkte fra boksene. I seinere tid har det blitt stadfestet at de døde av blyforgiftning fra hermetikkboksene.

Personlig syns æ det e spesielt at lege Ulf Aasebø (som jeg har jobbet sammen med i flere år) var en av legene som ila 6 år har gransket tragedien og kommet frem til hva dødsårsaken var. Fangstmennene har lidd av sterke smerter og diarè. De fleste ble funnet liggende i sengene sine, noen på gulvet. De som fant fangstmennende ble møtt av et grufult syn. Døde menne lå over alt. Kun to var gravlagt av de som fremdeles levde. De hadde skrevet dagbok så lenge de levde.

På tur hjem fra Pyramiden blei det slått “isbjørn-alarm” på Billefjord. Tilsammen 4 isbjørner kunne vi se helt klart i kikkert. Med det “blåtte øyet” såg det omtrengt slik ut.

“Her e det liv rai-rai”. Selv fra båten kunne fugle-læven høres fra fuglefjellet Diabas

Nordenskioldbreen strekker seg 25 km bakover i landskapet. Den ytterste blåfargen kommer av høyt trykk og fordi all luft er presset ut av bremassene. Når breen kalver er det et yndet sted for sel, fugler, fisk og hvithval.

Øya til venstre kalles “Retrettøya” – det er rett&slett fordi breen har trukket seg tilbake. En gang var øya helt dekket av Nordenskioldbreen. Når breer trekker seg tilbake fremkommer fjell og små øyer. 

Takk for turen kjære mine sine, Rebekka&Morten.
Det e så fint å oppleve små&store utflukter, i Mitt Vakre Æventyr, ilag med mine nære&kjære. Æ e god på å glede mæ over smått&stort- og delt glede er dobbel glede.

Imårn, onsdag 10.august, drar æ&Morten på guidet tur til Barentsburg

Skrevet fra Bootcamp Haugen
 

Kjære Dagboka mi,

i det her dagbok-innlegget skal æ minnes både flyturen tur/retur LYB – Oslo – Polen, samt konsertopplevelsen Coldplay i Polen / Warszawa

Kontrasten kan neppe bli større. Etter å ha levd intenst og OVERbeskytta, i Mitt Vakre Æventyr på Vakkerøya Svalbard, skal æ ut å flakse på egenhånd. Æ skal stålsette mæ flyturen høyt oppe i lufta, aleina. Det i sæ sjøl e jo et Æventyr eller et mareritt. F(l)y altså…
Å fly – æ like det like lite som æ like å gå til tannlegen. Akkurat det har æ sagt til tannlegen, men æ blir aldri å tørre å si det til en pilot. Æ e så redd at piloten skal hevne sæ på verst tenkelige måte. Æ som stort sett har nogenlunde stålkontroll på det meste, men når det kommer til at æ skal ut å fly skjer det ei hæfti kortslutning i haue mitt. Æ klare rett&slett ikkje å tenke, vil bare spy, vet ikkje kor æ skal gå, vet ikkje kordan æ får frem en bagasjelapp, får hjerteklapp når æ prøve å finne passet i veska. Bare MÅ sende “elske-melding” til nære&kjære. Leiligheta må være vaska&rydda, klær vaska&tørka. Viktige papirer må legges frem. Ettermæle mitt skal bokstavelig talt være ryddig reint. Nødvendige papirer skal mine nærmeste slippe å leite etter dersom det går brått nedover….
Må studere passasjerer i tilfelle evt. flykaprere æ kan avsløre. Sjekke om redningsvest ligg akkurat der den skal, under flysetet. Må ta av skoan. Sjekke om det finnes spypose, og selvsagt om “oppskrifta” i en nødsituasjon e akkurat der den skal være. 
Mitt redselsfulle ansikt og urolige kroppsspråk fanger enhver sin oppmerksomhet- og selvsagt blir æ stoppa for “tilfeldig” kontroll- “tilfelding”, liksom…

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Den her gangen gidde æ ikkje å fundere over ka flyvertinna har observert, men ho tok sats og klaska ned brettet rett foran mæ, mitt brett, og gjett…der la ho den gjennomsiktige posen med oksygenmaska og bruksanvisning. Ett sekund trudde æ seriøst at ho mente æ trengte oksygen, men så oppdaga æ at redningsvesten lå i midtgangen- og sia vi ikkje va havna i sjøen så tok æ frem “stor-stemmen” og sa “høyt” inni mæ; “ro dæ ned, det e bare en gjennomgang for sikkerhets skyld”. Kvalmen bølga gjennom kroppen, spyttkjertlan jobbe på spræng og æ e så nær å kaste opp.

Bare æ kommer mæ til Gardermoen, da får ei trygg hainn å holde i, Morten si hainn. Brodern vil nok bare si at æ e et toillhau, og ho svigersøster vil selvsagt syns litt synd på mæ, men samtidig vil ho flire…

Konsertopplevelsen med Coldplay ofre æ foreløpig ikkje en eneste tanke. Egentlig hadde æ håpa at vi hadde billetta med SAS og at vi blei ramma av streiken- og det e helt førrbainna saint…

Fatt mot, Hege. Gjør innkjøp som gir inntrykk av at du e reisevant. Ha med håndarbeid som gir inntrykk av at du e avslappa. Vurdere å ta med brannslokkingsapparatet som vil gi inntrykk av at du e fullstendig toillat- og mest sannsynlig vil nekte dæ adgang ombord i flyet

Herregud kor søkkanes glad æ va for å se det her trekløveret. Min kjære mann, min snille bror og mi vakre svigersøster. Nån drikk øl for å feire at kona / søstra kom levanes fra flyturen. Nån har lyst å dra til Warszawa med reine tenner.
Æ har ikkje sett de her fine siden påska. Det va fint å være samla på Gardermoen Hotell

Flyturen fra Oslo til Polen har æ ikkje lyst å minnes, men at min mann e tålmodig- det kan ingen bestride.
Et flott velkommen til NYX hotell i Warszawa- det sørga den her stilge karen for

Hotellrommet – utførelsen ingenting å klage på, men madrassen va så hard at æ kunne like godt ha overnatta på en treplanke

En diger stadion va konsertarena- og for å komme dit måtte vi over den her brua..

Stadion i midten – under regnbuen – V A K K E R T

Mtp ca 76.000 tilhørera va vi forberedt på muligens kaos for å komme inn på stadion. Ikkje at æ har vært på så mange konserta, men makan til smud adkomst og innkomst. Nada problema – Coldplay, here we come <3

Vi va 18 stk i reisefølget, men på selve konserten satt vi litt spredt. Fra “kongeplass” kunne vi skåle med dugg-kaldt øl- og vipps så va aille flyturan glømt.
Fra venstre bror Jøran, svigersøster Ann-Christin, min Morten, John-Egil og Eindride. Hærlig&morsom gjeng som æ elska å være på tur med – S K Å L 

Christopher Anthony John Martin alias Chris Martin, vokalist i Coldplay
Førr en vokalist- og for et forrykende sceneshow. Nån har hjul under skoan, men den her karn trur æ hadde både hjul og fjær. Han suste frem- og tilbake, hoppa- og spratt himmel høyt, tørka svette, sang og sang og sang og sang…Han sang sånn at vi til stadighet blei tørr i halsen og måtte kjøpe mer og mer øl.

Konserten e ferdig, hadde det ikkje vært for at øran va i veien så hadde vel glisan på de her gått helt rundt….
Coldplay T-skjorten kjøpe vi i begynnelsen av konserten- så vi va stivpynta i likens uniform heile gjengen.

En hysterisk morsom, uhøytidelig og lettvindt gjeng å være på tur med. 
Fra venstre; Tove, Jøran, Ann-Christin, Frode, Odd-Egil, Maria, Morten, Harry, Eindride, Monika, Karl-Morten, Hege og Raymond. Luringen John-Egil står bak og syns det e artig å å late som at han skal kødde med “tvillingan” mine….det syns de andre e latterlig…hahaha

Morten in the middel- gatelangs i vakre Warszawa

Du verden kor æ skvatt. Æ hadde avtalt med Maria at ho skulle ta et “aleina-bilde” av mæ når æ knelte i den vakre kirka, men plutselig kom ho gamle-mor og holdt mæ med et stille selskap. Æ titta på ho- og ho smilte og titta tilbake….nån sekunder, et stille- og tilfeldig møte. Spesielt! Flaut å si det, men det blei litt førr mye fliring og prating- såpass av presten “fikk hoste”/kremt kremt…gjorde tegn med begge hendene at vi måtte være stille….Vi fant det beste å komme oss ut i ei faderlig fart…og kor vi flirte når vi kom oss ut av Guds Hus. Ho Maria e ei skikkelig artigtøtta…

Her står dem- bokstavelig som lys, i den fine kirka. Morten, Maria, Hege og Ann-Christin.  Æ vet kæm æ tente lys for <3

Æ e litt usikker, men kirkegjengeran begynte å oppføre sæ litt merkelig….

Vakker utsikt fra hotellrommet – bildet tatt kl. 05.20 W A R S Z A W A

Nydelig bygning som blei fargelagt i skumringa

Fjolls til fjells alias fjolls i Warszawa. Svigersøster lure på veien til skobutikk- og brodern lure på veien bort fra en skobutikk

Så skjedde det som ikkje skulle skje – bordbestillinga til 17 personer blei kansellert fra populære restauranten. Det va mildt sagt kaotisk når vi ankom spisestedet- og hadde booka bord til kl. 21.00
Vi va selvsagt ikkje enig i kanselleringa- og nån av oss sa høflig ifra at dem måtte trylle frem ei løsning. 
Løsninga blei som følger; vi fikk VIP-lounge fra kl. 21.00 til 22.30. Førr å leske den tørre halsen, i ventetida til bord blei ledig, fikk vi ca 12-14 flasker champagne “på huset”.
Stemninga va som bildet viser – høy glassføring og høy desibel.

Atter må æ minne mæ sjøl på for en fantastisk gjeng æ har vært på tur ilag med. Omgjengelig, uhøytidelig og svært lettvindt. Alt vi spiste og drakk blei delt på antall personer. Ingen gnålte om småpenga, ingen gnålte om felles matbestilling, men ALLE va positivt innstilt på alle måta. Felles facebookgruppe gjorde det lett å samle “troppen” når action var i vente- og action var det stort sett og hele tida.

Her e den berømmelig nevnte “oksygen-posen” som flyvertinna la på mitt brett.
Æ ser for mæ at æ tok O2-maska på mæ, og åpna oksygenslusa i panelet over mæ. I min iver etter å være som de andre- å lese bok på flyet, hadde æ overtatt bok etter ho svigersøster. “Den savnede søsteren”, passer ikkje førr mæ- sia æ ikkje har nokka søster.

Et kunstverk av en stadion – her har vi vært på Coldplay konsert fredag 08.07.2022

Et minne for livet. En reise og et opphold så totalt forskjellig fra Mitt Vakre Æventyr på Vakkerøya Svalbard.

Takk for en felles musikkopplevelse familie, venner og bekjente

Neste Krakow?

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi

No e det 13 daga sia æ har skrevet Dagbok-innlegg sist. Det har si forklaring!
Det har skjedd helt spesielle saker&ting i livet mitt. Mitt Vakre Æventyr fortsetter å levere di vakreste miinna til Dagboka mi.
De nærmeste dagan skal æ skrive egne dagbok-innlegg om fine&viktige hendelsa som har betydning for tida no, men åssa for tida fremover.

Etter forrige skriverier den 3.juli så har æ vært i Polen, på Coldplay konsert i Warszawa. Mæ fra “Vakkerøya” og 17 Tromsø-folk i samme reisefølge. I tillegg ca 76.000 andre menneska. Det fortjene definitivt et eget innlegg – imårn. 
Æ glede mæ så sykt til å skrive om- og legge ved bilda. På den måten gjenoppleve æ både konserten, Warszawa og folkan. Det har blitt en greie førr mæ- og æ får dobbel opplevelse, men har bare betalt for den ene – litt sånn “ta to for prisen av en” – det i sæ sjøl e jo helt fantastisk lurt.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Æ har fått 2 jobbtilbud – det e egentlig helt hinsides. Æ kan bare bukke&takke. Æ e ydmyk- og fullstendig klar over kor heldig æ e. Heldig, men når det e sagt så kain æ me “hainna på hjerte” si at æ virkelig “gir jærnet” i alle arbeidsforhold / arb.oppgaver, ALLTID. Æ har aldri hatt for vane å ta lettvindte snarveia. Mitt arbeidsmotta gjenspeile sæ i det; æ ser ikkje begrensninger, men syns at utfordringer e spennanes å løse, både selvstendig og i team med gode kollegaer. Faktisk syns at det e et motiveranes og engasjeranes motto i livet generelt.

Æ har gjort nokka æ ALDRI har opplevd før- og æ trur ikkje æ nån gang kommer til å oppleve det igjen. Æ har vært med å lete etter ei smykkeeska med betydelig verdi. Lete i søppla, men ikkje søppla i kjøkkenbenken. Lete gjennom en hel SØPPELcontainer – tømt utover gulvet i en svær hall.

Lørdag 9.juli-22. Æ glede mæ til å skrive om Coldplay konsert, i Warszawa, me di her utrulig flott folkan som æ fikk dele en uforglemmelig konsertopplevelse med.

Fredag 15.juli – jaggu vant æ vinflaska igjen. 

Leitemannskapet i aksjon. Søppelhaugen har vært betydelig større – MYE større. Til tross for at vi brukte munnbind så va SØPPELlukta gjennomtrenganes.
Leiteaksjonen pågikk i ca 1 time- og var resultatløs. Juvelan va ikkje kasta i søppla. Ho som hadde lite “å smykke sæ me” for tida va selvsagt fortvila, men det som ikkje e brent, stjelt eller forsvunnet i en diger søppelcontainer – det kommer frem en vakker dag….

Søppelcontainer tømmes etter behov i Longyearbyen. Etter lukta å bedømme- og synet av det som nesten “levde” i flere av søppelposan æ åpna så kan det tyde på at “våres” søppelcontainer ikkje har vært tømt på ei stund. Hvis nokka levde i enkelte posa- så va i hvertfall den her helt død. Æ lure på om rein på Vakkerøya e født med stempel i painna? Æ mene bestemt at det ser ut som et stempel mellom det som engang var fine&staselige horn.

Ingen juvela, men som takk for hjelpa ble vi servert nydelig hjemmelaga pai m/salat. Når vi va mett&god og egentlig ikkje hadde plass til nokka mer- da kom desserten på bordet. Jordbær&fløte, min favoritt dessert. Når Maria&Jon inviterer til måltid da bør man ta på sæ buksa med strikk i livet…

Ho sykepleier Monika Nilskog e kommet på vikarvisitt til Hospitalet. Sia værgudan hadde planlagt 2-sifra varmegrader og hæftig solskinn- så heiv vi oss rundt og planla seriøs fjelltur; opp forbi Sarkofagen – til Lars Hiertha – videre til Trollsteinen – og ned via den søte Sukkertopp. Start kl. 11.30 og stopp kl. 18.30.

vi har passert Sarkofagen- og starta på stigninga som skal føre oss mot Lars Hiertafjellet. Spl. Monika, spl. Anders og tannhelsesekretær Fredrik. Sol fra nesten skyfri blå himmel.

Landskapet på Vakkerøya. Nederst i bildet skimtes Fredrik&Monika.
I det fjerne sees Adventfjorden og ytterst til venstre Isfjorden.
Longyearbreen til venstre og Larsbreen til høyre. Det majestetiske Hiortfjellet lengst borte.

Varden på Lars Hiertafjellet (783 moh). Fredrik skriver i boka, Monika er glad hun endelig har kommet seg på den her fjellturen. Anders skulle egentlig på en annen tur, men kunne ikke motstå min invitasjon og heiv sæ med…

Lunsjtid betyr RØD-cola på box, beste sjokoladen og skiva med hvitost.

Trollsteinen ruver bak til venstre (850 moh). Den her dagen – med gode turvænna, så fint minne å kunne se og lese om seinere i livet. I dag var Fredrik “isbjørn-beskyttelse”.

Monika v/Trollsteinen. 

En deilig og avslappende lunsj er over. Bildet er tatt rett etter at vi gikk fra Trollsteinen. Retur via den søte Sukkertopp. 

Bildet tatt oppafor Sukkertoppen. Dæven det va mye vind. Han Anders hadde nok med å holde på capsen. Han Fredrik måtte sitte for ikkje å blåse avgårde. Ho Monika måtte holde på ryggsekken. Det e kult å se kordan fjorden viser seg så fin i forskjellige fargetoner.

En 7 timers lang tur i litt tåke, mest SOLskinn og bitte litt storm. Ho Monika syns Spisshusan e så vakker. Det e lett å drømme sæ bort mens blikket flakker over Longyearbyen, fjord&fjell.

Takk for en fantastisk tur Monika, Anders og Fredrik – Lars Hiertafjell, Trollsteinen og Sukkertoppen leverte i nydelig SHORTSvær

Avslutningsvis e æ så hoppanes glad for at juvelan blei funnet. Det skulle vise seg at eieren e søkkanes god å finne lur gjømmeplass. Juvelan har glittra og pynta så fint i den gjennomsiktige bollen til kjøkkenmaskinen.

Skrevet fra kveldens SOL-Haugen

Kjære Dagboka mi,

første helga i juli-22. Vakkerøya fortsetter å levere. Mitt Vakre Æventyr fylles til randen med opplevelsa. Arman mine er “wide open” og æ fange alle verdifulle moments.

I dag låg tåka så mystisk over alle fjelltoppan. Æ og Håkon hadde planlagt en tur i lavlandet – en bortover tur til Endalen. Endelig skulle æ få se Vinkelstasjonen og gruve 5. Vi starta turen kl. 12.00 og avslutta etter vel 5 tima.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Mange fine foto skal minne mæ om den her “bjutifulle” søndag 3.juli-22

Informasjon om gruve 5 – OBS OBS utheva skrift…ordet FORBUDT kværne i toppetasjen. Æ som har så lyst å gå nært å se….

Det æ skal minnes no e seriøst ganske fasineranes- og ikkje minst e det beundringsverdig å tenke på kordan arbeidsdagan har vært for sterke menn “i hine hårde dager”, i storhetstida for gruvedrifta. 

Det her e Vinkelstasjonen. Den passeres i det man svinger til høyre og går opp i Endalen. Vinkelstasjonen “tar i mot” kibb (lastekasser/vogner laget av jern). Vognene er fylt med kull. Kibber går via taubanebukker fra gruve 5 og gruve 6 – til Vinkelstasjonen. Fra Vinkelstasjonen transporteres kibber videre, via massevis av taubanebukka, til havna ved Hotelnesset. 

Vakre Reinroser pynta turen for oss i dag

Æ vet ikkje ka den her vakre gule blomsten hete, men æ skal spørre han Bjørn Olav Lea om det….

De her taubanebukkan “går i linje” fra gruve 5 og ned mot Vinkelstasjonen. 

Vi nærme oss gruve 5 – og vi minnes på at taubanebukker og bygningsdeler er ustabile. Ferdsel forbi det her skiltet er forbudt. Uuuups forbudt?! 

Gruve 5 ble anlagt i Endalen nær utløpet i Adventdalen, ca 10 km øst for Longyearbyen. Gruva e ikkje freda eller vernet, men har en klar verneverdi.

Fristelsen og nysgjerrigheta blei for stor. Plutselig hadde vi glemt FORBUDT-skiltet. Her kan sees skinnegangen som blei brukt til å frakte arbeidere inn/-og ut av gruve 5. Til venstre i bilder utløpet til gruve 5 (også kalt Olav V`s gruve). Gruva var i drift fra høsten 1959 til mai 1972.

Æ trur det her må være trafostasjon til bruk i daganlegget gruve 5. 

Æ måtte inn å se om det fantes nokka “trafo”- i hvertfall fant æ e liten hemmelig skatt som blei med i sekken min hjem

Rudolf og Reinert hadde gått forbi forbudt skiltet før oss- det var i grunnen det som gjorde at vi åssa tok sjansen. Dem spiste og kosa sæ og da begynte det å rumle i magen min åssa

Nydelig med lunsj ute i det fri

Som regel e sekken lettere når turen e over – i dag var sekken betydelig tyngre. Kull e ikkje det lettaste å bære- og heller ikkje den andre lille skatten…

De her stokkan, over elveleiet, e et tydelig bevis for at det har gått strøm til trafoen

Taubanebukka under en blå blå himmel

Taubanebukka oppover Endalen – mot gruve 5

Vinkelstasjonen på nært hold. Operafjellet i bakgrunnen

Taubanebukken til høyre i bildet er den siste i linje fra gruve 5. Perifert i bildet sees mange taubanebukka som går ut mot gruve 6

Æ hadde mye rart i sekken fra før- og når æ va på tur å rydde plass til det her “liket i skapet”- da ville ikkje han Håkon hjelpe mæ…så det blei ligganes i fred&ro

Her e inn/- og utgang i Vinkelstasjonen. Fulle kibber inn på den ene siden og tomme kibber ut på den andre siden

Fra Vinkelstasjonen kan sees taubanebukker uendelig mot Longyearbyen – i rett linje. Gjennom alle disse bukkene gikk kibber fulle av kull helt til havna ved Hotellnesset.

Operafjellet. “Dirigenten” til venstre er tåkebelagt- det samme er “bassen” til høyre. Fjellet i midten, Tenoren, har æ vært på – spektakulært&vakkert

Her kan tyde på at det har vært et aldri så lite arbeidsuhell. Det ser ut til at en kibb har havarert- og kull har farga moder jord (kull)svart. En rusten del kan være syndebukken til havariet?

Så “bjutifull” – det e bare helt utrulig kor mange fine plantearter som finnes på Svalbard. Æ må spørre han Bjørn Olav Lea om navnet på den her vakkerskatten åssa

Tusen takk for turen Håkon. Takk for at du dele din kunnskap om ting&tang på våres tur til gruve 5 i dag. 

Her e den vakre Fjellsmelle

Snøull

Skrevet fra Costa del Haugen

Kjære Dagboka mi,

I dag e det lørdag 2.juli-22.
Som vanlig stod æ tidlig opp.  Ringte han pappa- og plutselig va vi 4 på linja. Pga varmen hadde pappa, Morten og onkel Jack satt sæ til avkjøling i hallen. Katta Milo hadde åssa freaka ut i varmen.
Uansett så fikk æ snakke med alle 4 samtidig. Eller, det veksla mellom prating og roping sia i hvert fall halvparten av involverte i samtalen nesten e tunghørt.
Vanligvis e æ familiens frisør, men når frisøren er bortreist på Ubestemt tid- må man finne sæ en vikar-frisør. Han pappa hadde bestilt klippetime hos min mann, Morten.
Æ har fått oversendt bilde, men det egner sæ ikkje til deling i Usosiale medier.

I tillegg snakka æ lenge med venninner; Andrea-Lovise, Anne-Grethe og Sylvi. 

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Formiddagen snegla sæ videre- og æ snegla mæ med. Rydda i leiligheta- det e fort gjort sia æ nesten bare e på jobb og ellers ute på tur. Vaska klær og satte på oppvaskmaskinen.
 

Det blei en liten shopping-tur på LompenSenteret. Det e så koselig å stikke innom senteret en tur. Når æ har vært fastboende så lenge blir det til at man slår av en prat med betjeninga på forskjellige butikka. I dag snakka æ med hyggelig ansatt på Frost, med ho gode Ellen på apoteket- og ho Gry på Sport1. Fikk ønska god helg til ansatt på Svalbard-butikken.

I utgangspunktet hadde æ tenkt å ta en kaffe og hvetebakst (med melis) på Fruene, men det va så hinsides med folk og mye støy. I dag kjente æ at det ville være fint å ha det stille i øran mine.
3 små posa fylt med nydelig hvetebakst- og så labba æ avgårde til Hospitalet. Så hyggelig å overraske kollega på jobb med kaffe og søtsaker.

Den lille bygda her- bygda som æ e blitt så glad i. Folkan som kjenne mæ igjen- og folkan som æ kjenne igjen. Den hyggelig praten- og spesielt hyggelig når folk direkte gir uttrykk for at dem håpe at æ blir å fortsette å jobbe i resepsjonen på Hospitalet. 

Fjellan som ramme inn Longyearbyen. 
Lørdag 25.juni.
På 3. forsøk skulle vi endelig komme oss på Nordenskioldtoppen (1050 moh). Den høyeste nærliggende fjelltoppen til Longyearbyen. Et yndet turmål.
I fjor høst prøvde vi første gang; Æ, jordmorMatja Lisbeth og våres eiegode turvenn Håkon. På 1.forsøk blei vi nesten blåst av fjellet i hæftige vindkast- vi måtte snu. På 2.forsøk va tåka så tjukk at den kunne skjæres i med kniv- vi måtte snu. Så på 3.forsøk – du syke tid førr en opplevelse det ble. Nordenskioldtoppen HERE WE COME <3

Foruten fjelltura har æ vært på hyggelig kveld med ost, kjeks og vin. Koselig sosialt med Maria, Solveig og Cecilie. 
Vi har vært hos Dokmai – kokkekurs i Thaimat-laging. 

25.juni – formiddag. Turismen gjør sitt inntog på Vakkerøya. Æ forstår så inderlig godt fasinasjon til turista fra hele verden. Når det e sagt så e nån turista i så skrøpelig helsetilstand at æ har lurt på om enkelte har kommet til øya med ambulansehelikopter.
Æ sir som ho jordmorMarja, Lisbeth; “ vi stikk til fjells”. 
Som sagt så gjort.

Jaggu va nån på farta før oss. Turista som va passelig gangfør va allerede på tur opp til Varden. Den her dagen viste Vakkerøya sæ som et yndet fotomotiv. Sola, myke bommulsaktige skya og ellers blå blå himmel. 

Æ, Lisbeth, Kristin og Håkon suser forbi Varden- sikter oss inn på Platåfjellet. Ved Varden speider turistan utover Adventfjorden- og Isfjorden. Hiortfjellet ruver så høyt at det store cruiseskipet plutselig virker bitte bitte lite.

Kjære skjønne&varme sola våres. Takk for at du ramma inn våres tur til Nordenskioldtoppen på en så vakker måte. Så langt mot nord, det fine fjellet vi har “jakta på”, folkan æ fikk dele opplevelsen med – tusen takk.

Gode&morsomme turvænna. Lisbeth&Håkon. Isfjorden så blå og vakker.

Vi e kommet så langt på turen at utsikten er amazing mot Longyearbreen in front og Larsbreen bortenfor. 

Fine&spræke turvenninner. Hege, Lisbeth og Kristin. Til høyre i bildet er Longyearbyen og Adventfjorden. Isfjorden til venstre.  

Kjære gode&snille turvenn, Håkon. Ka i all vide verden skulle vi gjort uten han? Med tursekk, flagg og rifla i sekken e han i sitt ess. Og med alle “jenten dine” på tur så blir det DOBBEL-ess. Her flankert av mange omkringliggende fjell til Vakkerøya. Vi e dæ evig takknemlig for at du så lett lar dæ overtale til å være med oss på tur. Du – våres isbjørnbeskyttelse. Vi trives ilag med dæ- og æ velge å tru at du trives ilag med oss også. Hvis du ikkje trives ilag med oss- da bør du begynne å spille poker….da har du nemlig verdens beste pokerfjes. 

Nå har vi gått ca 3 ½ time- målet e i sikte. Nordenskioldtoppen <3

Nordenskioldtoppen er nådd. Det ene kunstverket avløser det andre. Det e bare helt magisk ka kulde, vind, snø/is kan formes til.

Kjære mæ sjøl <3 Endelig har æ kommet mæ til Nordenskioldtoppen. Det blei spesielt for mæ at opplevelsen blei delt med Lisbeth og Håkon- siden det var våres 3.forsøk sammen å komme til det her fjellet. Det var selvsagt koselig at sykepleier Kristin også var med.

Håkon hadde med ny topp-tur-bok som skulle ligge i postkassen. Lisbeth sørger for at våres navn kommer først i boka. Bildet e ikkje manipilert. Himmel&hav e akkurat like vakkert&blått.

Her, i solveggen, var det bare godt å være. Medbrakt mat&drikke nytes. 

Lunsj på Nordenskioldtoppen. Varm te, baguett og RØD-cola på box

No har vi vært på Nordenskioldtoppen. Vi e jøger, blodet bruser av opplevelsen. Vi e varm- og “tvillingan” treng å luftes. Tusen takk for opplevelsen Lisbeth, Kristin og Håkon. Det blei mange fine bilda- og vi foreslo for Håkon at det sikkert va bilda nok til å lage “jenter-på-tur” kalender til arbeidsplassen…..

Sol på himmel, sol i hjertet og sol i sinnet <3

Torsdag 16.06. – jada….på Vakkerøya passer det meget godt med ost, kjeks og bitte litt flytende druer på en helt ordinær torsdag. Takk for en koselig kveld Maria, Solveig. Cecilie. Det var akkurat så godt som det ser innbydende ut.

Tirsdag 28.06. – kjære gode Ilona. GRATULERER så mye med bursdagen din. Det e faktisk sant at du har et hjerte av gull. Vi vet ikkje om våres veia krysses mer på Vakkerøya, men vi e venna for ALLTID <3

Æ&du, Ilona. Æ e bare så ubeskrivelig heldig som har møtt dæ. I samlinga mi av gode menneska- der finnes åssa du, Ilona. Det e helt fantastisk å minnes alt vi har delt av opplevelsa på Vakkerøya. Gode samtala, latter&alvor. Takk for at du finnes i mitt liv, Ilona

Kjære helt spesielle jordmorMatja, Lisbeth. Tenk at vi begge to bor i Tromsø-byen- og så møtes vi av alle plassa i verden på Vakkerøya Spitsbergen / Svalbard. Det kjennes ut som vi har kjent hverandre hele livet. Vi elske å gå på tur. Vi elske å prate&flire. Vi e tøysebærte begge to. Flire av ingenting, eller av alt mulig. Æ glede mæ til å kjenne dæ resten av livet, Lisbeth.

Heldig e dem som har hatt ho Lisbeth til jordmor ved fødsel. På det her bildet har ho Lisbeth undervisning for ansatte på Hospitalet – ho undervise i ka som e det aller viktigste å gjøre dersom man blir nødt å håndtere en fødsel. 
Hadde ikkje eggan mine vært gått ut av dato- og æ hadde blitt gravid, da skulle ho jordmorMatja Lisbeth tatt imot mitt barn.
Kjære Lisbeth- du e så faglig dyktig. Du e flink å undervise, men æ e ikkje så sikker på at det bare sir “svusj” og så e babyen ute. Nån menneska har et kall om yrkesvalg. Lisbeth, ditt kall må være at du skal være jordmor.

Ka gjør ho Dokmai når ho har tatt ferie? Det skal æ si…Den der dama altså, ho invitere mæ, Rebekka, Elisabeth og Maria for å lære oss å lage thai-mai. Du skulle bare visst, Dokmai- kor viktig du e for Hospitalet i Longyearbyen. Det du vet e at du e blitt ei god venninna for mæ på Vakkerøya. Mine fine kollegaer – takk for en flott ettermiddag ilag.

Så lekkert, så godt og så hyggelig vi kan ha det med felles matlaging og et himmelsk (sterkt) måltid etterpå. Æ mene bestemt at ho Dokmai e født uten smaksløka- det e nemlig ikkje menneskelig å spise chili “rett fra boksen”.

Det her Dagbok-innlegget beskriver i all hovedsak turen til Nordenskioldtoppen.

Neste tekst skal handle om en annen drømme-tur, nemlig fjellturen Sarkofagen, Lars Hierta, Trollsteinen, Sukkertoppen.

Onsdag 6.juli skal jernfuggeln flakse mæ avgårde til hovedstaden. Derfra går turen til Polen- og konsert med Coldplay. Det blir fint å se han Morten igjen- og selvsagt lillebror og svigersøster. I tillegg en drøss av kjentfolk fra Tromsø-byen.

Skrevet fra Costa del Haugen