Kjære Dagboka mi,
i det her dagbok-innlegget skal æ minnes både flyturen tur/retur LYB – Oslo – Polen, samt konsertopplevelsen Coldplay i Polen / Warszawa
Kontrasten kan neppe bli større. Etter å ha levd intenst og OVERbeskytta, i Mitt Vakre Æventyr på Vakkerøya Svalbard, skal æ ut å flakse på egenhånd. Æ skal stålsette mæ flyturen høyt oppe i lufta, aleina. Det i sæ sjøl e jo et Æventyr eller et mareritt. F(l)y altså…
Å fly – æ like det like lite som æ like å gå til tannlegen. Akkurat det har æ sagt til tannlegen, men æ blir aldri å tørre å si det til en pilot. Æ e så redd at piloten skal hevne sæ på verst tenkelige måte. Æ som stort sett har nogenlunde stålkontroll på det meste, men når det kommer til at æ skal ut å fly skjer det ei hæfti kortslutning i haue mitt. Æ klare rett&slett ikkje å tenke, vil bare spy, vet ikkje kor æ skal gå, vet ikkje kordan æ får frem en bagasjelapp, får hjerteklapp når æ prøve å finne passet i veska. Bare MÅ sende “elske-melding” til nære&kjære. Leiligheta må være vaska&rydda, klær vaska&tørka. Viktige papirer må legges frem. Ettermæle mitt skal bokstavelig talt være ryddig reint. Nødvendige papirer skal mine nærmeste slippe å leite etter dersom det går brått nedover….
Må studere passasjerer i tilfelle evt. flykaprere æ kan avsløre. Sjekke om redningsvest ligg akkurat der den skal, under flysetet. Må ta av skoan. Sjekke om det finnes spypose, og selvsagt om “oppskrifta” i en nødsituasjon e akkurat der den skal være.
Mitt redselsfulle ansikt og urolige kroppsspråk fanger enhver sin oppmerksomhet- og selvsagt blir æ stoppa for “tilfeldig” kontroll- “tilfelding”, liksom…
Den her gangen gidde æ ikkje å fundere over ka flyvertinna har observert, men ho tok sats og klaska ned brettet rett foran mæ, mitt brett, og gjett…der la ho den gjennomsiktige posen med oksygenmaska og bruksanvisning. Ett sekund trudde æ seriøst at ho mente æ trengte oksygen, men så oppdaga æ at redningsvesten lå i midtgangen- og sia vi ikkje va havna i sjøen så tok æ frem “stor-stemmen” og sa “høyt” inni mæ; “ro dæ ned, det e bare en gjennomgang for sikkerhets skyld”. Kvalmen bølga gjennom kroppen, spyttkjertlan jobbe på spræng og æ e så nær å kaste opp.
Bare æ kommer mæ til Gardermoen, da får ei trygg hainn å holde i, Morten si hainn. Brodern vil nok bare si at æ e et toillhau, og ho svigersøster vil selvsagt syns litt synd på mæ, men samtidig vil ho flire…
Konsertopplevelsen med Coldplay ofre æ foreløpig ikkje en eneste tanke. Egentlig hadde æ håpa at vi hadde billetta med SAS og at vi blei ramma av streiken- og det e helt førrbainna saint…
Fatt mot, Hege. Gjør innkjøp som gir inntrykk av at du e reisevant. Ha med håndarbeid som gir inntrykk av at du e avslappa. Vurdere å ta med brannslokkingsapparatet som vil gi inntrykk av at du e fullstendig toillat- og mest sannsynlig vil nekte dæ adgang ombord i flyet
Herregud kor søkkanes glad æ va for å se det her trekløveret. Min kjære mann, min snille bror og mi vakre svigersøster. Nån drikk øl for å feire at kona / søstra kom levanes fra flyturen. Nån har lyst å dra til Warszawa med reine tenner.
Æ har ikkje sett de her fine siden påska. Det va fint å være samla på Gardermoen Hotell
Flyturen fra Oslo til Polen har æ ikkje lyst å minnes, men at min mann e tålmodig- det kan ingen bestride.
Et flott velkommen til NYX hotell i Warszawa- det sørga den her stilge karen for
Hotellrommet – utførelsen ingenting å klage på, men madrassen va så hard at æ kunne like godt ha overnatta på en treplanke
En diger stadion va konsertarena- og for å komme dit måtte vi over den her brua..
Stadion i midten – under regnbuen – V A K K E R T
Mtp ca 76.000 tilhørera va vi forberedt på muligens kaos for å komme inn på stadion. Ikkje at æ har vært på så mange konserta, men makan til smud adkomst og innkomst. Nada problema – Coldplay, here we come <3
Vi va 18 stk i reisefølget, men på selve konserten satt vi litt spredt. Fra “kongeplass” kunne vi skåle med dugg-kaldt øl- og vipps så va aille flyturan glømt.
Fra venstre bror Jøran, svigersøster Ann-Christin, min Morten, John-Egil og Eindride. Hærlig&morsom gjeng som æ elska å være på tur med – S K Å L
Christopher Anthony John Martin alias Chris Martin, vokalist i Coldplay
Førr en vokalist- og for et forrykende sceneshow. Nån har hjul under skoan, men den her karn trur æ hadde både hjul og fjær. Han suste frem- og tilbake, hoppa- og spratt himmel høyt, tørka svette, sang og sang og sang og sang…Han sang sånn at vi til stadighet blei tørr i halsen og måtte kjøpe mer og mer øl.
Konserten e ferdig, hadde det ikkje vært for at øran va i veien så hadde vel glisan på de her gått helt rundt….
Coldplay T-skjorten kjøpe vi i begynnelsen av konserten- så vi va stivpynta i likens uniform heile gjengen.
En hysterisk morsom, uhøytidelig og lettvindt gjeng å være på tur med.
Fra venstre; Tove, Jøran, Ann-Christin, Frode, Odd-Egil, Maria, Morten, Harry, Eindride, Monika, Karl-Morten, Hege og Raymond. Luringen John-Egil står bak og syns det e artig å å late som at han skal kødde med “tvillingan” mine….det syns de andre e latterlig…hahaha
Morten in the middel- gatelangs i vakre Warszawa
Du verden kor æ skvatt. Æ hadde avtalt med Maria at ho skulle ta et “aleina-bilde” av mæ når æ knelte i den vakre kirka, men plutselig kom ho gamle-mor og holdt mæ med et stille selskap. Æ titta på ho- og ho smilte og titta tilbake….nån sekunder, et stille- og tilfeldig møte. Spesielt! Flaut å si det, men det blei litt førr mye fliring og prating- såpass av presten “fikk hoste”/kremt kremt…gjorde tegn med begge hendene at vi måtte være stille….Vi fant det beste å komme oss ut i ei faderlig fart…og kor vi flirte når vi kom oss ut av Guds Hus. Ho Maria e ei skikkelig artigtøtta…
Her står dem- bokstavelig som lys, i den fine kirka. Morten, Maria, Hege og Ann-Christin. Æ vet kæm æ tente lys for <3
Æ e litt usikker, men kirkegjengeran begynte å oppføre sæ litt merkelig….
Vakker utsikt fra hotellrommet – bildet tatt kl. 05.20 W A R S Z A W A
Nydelig bygning som blei fargelagt i skumringa
Fjolls til fjells alias fjolls i Warszawa. Svigersøster lure på veien til skobutikk- og brodern lure på veien bort fra en skobutikk
Så skjedde det som ikkje skulle skje – bordbestillinga til 17 personer blei kansellert fra populære restauranten. Det va mildt sagt kaotisk når vi ankom spisestedet- og hadde booka bord til kl. 21.00
Vi va selvsagt ikkje enig i kanselleringa- og nån av oss sa høflig ifra at dem måtte trylle frem ei løsning.
Løsninga blei som følger; vi fikk VIP-lounge fra kl. 21.00 til 22.30. Førr å leske den tørre halsen, i ventetida til bord blei ledig, fikk vi ca 12-14 flasker champagne “på huset”.
Stemninga va som bildet viser – høy glassføring og høy desibel.
Atter må æ minne mæ sjøl på for en fantastisk gjeng æ har vært på tur ilag med. Omgjengelig, uhøytidelig og svært lettvindt. Alt vi spiste og drakk blei delt på antall personer. Ingen gnålte om småpenga, ingen gnålte om felles matbestilling, men ALLE va positivt innstilt på alle måta. Felles facebookgruppe gjorde det lett å samle “troppen” når action var i vente- og action var det stort sett og hele tida.
Her e den berømmelig nevnte “oksygen-posen” som flyvertinna la på mitt brett.
Æ ser for mæ at æ tok O2-maska på mæ, og åpna oksygenslusa i panelet over mæ. I min iver etter å være som de andre- å lese bok på flyet, hadde æ overtatt bok etter ho svigersøster. “Den savnede søsteren”, passer ikkje førr mæ- sia æ ikkje har nokka søster.
Et kunstverk av en stadion – her har vi vært på Coldplay konsert fredag 08.07.2022
Et minne for livet. En reise og et opphold så totalt forskjellig fra Mitt Vakre Æventyr på Vakkerøya Svalbard.
Takk for en felles musikkopplevelse familie, venner og bekjente
Neste Krakow?
Skrevet fra Haugen
