Kjære Dagbok,

Siste tida, etter påske, har vært hektisk. 
Så lenge det hektiske e POSITIVT og LYSTBETONT så måillkose æ mæ hvert sekund.
I dag snakka æ og kollegadatter om gleden ved å gå på jobb hver dag – på Hospitalet i Longyearbyen. Litt “rusk i maskineriet”, som finnes på absolutt alle arb.plasser, overskygges av den generelle gleden av jobben vi gjør, kollegaer vi har- og muligheten til unike opplevelsa på fritida. 

SOLA skinner nå natt&dag over Vakkerøya. “Snakk om sola”- i skrivende stund lyser det opp i stua på Haugen. Der “kom ho”, som bestilt. Det e vanskelig å legge sæ om kvelden/natta. Æ har en utkikksplass over sofaryggen- derfra myse æ mot midnattsola som kommer siganes over skråninga opp mot Varden, kaster glans over mi favorittbygning (Taubanesentralen)- før den forflytter seg over mot- og lyser opp Revnesset.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Akkurat i dag er det 1 mnd til vi starter ekspedisjonen fra Longyearbyen til Ny-Ålesund. Siste delbetaling er gjort i dag- og den kommende måneden skal det trenes xtra, både styrke og mentalt. Styrketrening e enkelt, men den mentale treninga må no gudane vite kordan skal foregå. For å være helt ærlig så e alt mitt mentale “tjuna” inn på ISbjørnen. Æ sir gjentatta ganga; “toillhau”- til mæ sjøl- men det e som å skvætte vainn på gåsa.

To damer æ verdsette svært høyt har, av ulike- men forståelige grunner, meldt forfall til turen. Gølin er fortsatt med- og svært gledelig er at Hospitalets tannlege har fått plass. 

I dag er det også omtrent akkurat 5 mnd til mitt Vakre Æventyr kan være over- vikariatet mitt er ut september 2022. I det nåværende e det utenkelig og helt Uforståelig dersom det blir et faktum. Når det e sagt så har æ begynt å realisere flere små- og store Æventyr og utflukter som er et absolutt for mitt gjenstående opphold.

Lenge har æ venta på min mulighet til å kjøre scooter til Fredheim. Ho Snille “Lilla-Anna” stilte sin LILLA-scooter til disposisjon, og familien Fredheim (Dokmai, Bjørn og Elise) stilte HELE søndag 24.april til en Uforglemmelig utflukt ilag me mæ. Æ syns det e litt kult at familien Fredheim- tok mæ med til stedet Fredheim. Overtruisk – ohhh yeh.

Lørdag 23.april; Svalbard Skimaraton. Æ, Gølin og Anne Mette – vi heia&skrålte, og desto hyggeligere var det når utøveran ropte TAKK tilbake. Ropte TAKK gjennom istapper av snørr&slævj. Gud bevare mæ vel – vår herre hadde vel gitt det beste Skimaraton-været ever.

Lørdag 24.april. Svalbard skimaraton. Kjære du Allmektige – takk for SOLskinnet på et slikt arrangement. Takk til komiteen for et flott arrangement og nydelige skispor. Tross nydelige skispor kjenne æ i hvertfall èn person som klarte å “forville” sæ. Nevne ikkje navn, men ho e et flott&sporty menneske som æ like veldig godt.

Æ har ikkje spurt om å få dele bildet, men dersom han Emil Iversen slette det – da blir æ å knekke minst èn av skistavan hannes.
Æ ba pent om han kunne være så snill å glise til fotografen- tross alt gikk han i mål til 2.plass. Tør ikkje tenke på kor bredt det gliset hadde vært dersom han hadde fått 1.plass. Æ like når folk e litt spontan. Æ like når han Iversen posere og sir “så klart”.
Takk for dette fine minnet til Dagboka mi, Emil Iversen.

Bildet e ikkje delt med tillatelse, men æ skal spørre kollega John om det e greit at æ dele det i Dagboka mi – dersom han ber mæ slette bildet blir æ å knække minst èn av tommeltottan hannes. Han John e en fantastisk kollega- det får gå at han e svensk. Han gjennomførte HELmaraton, 4,2.

Bildet e ikkje delt med tillatelse, men æ skal spørre om lov- og får æ ikkje lov- tja….ka da? Han Pierre e en flott person æ har blitt kjent med gjennom utallige tura på Vakkerøya. 

Bildet delt med tillatelse. Æ&dem. Guttan fra “bygda der heime”. Far&sønn. Harry til venstre og Jørgen til høyre. Gått hhv HEL- og HALV maraton. Æ HEIA  veldig HØYT på dem…åssa… – og det e lett å se at dem gleda sæ over det- det kan åssa være at dem gleda sæ over å være kommet “heilskiinna” i mål. Takk for bildet Harry og Jørgen.

Syns det her bildet fortjener å være i Dagboka mi. Jørgen hever hånden over gjennomført løp- eller for å dunke mæ i haue for at æ e så klengate. Det skal sies at han trengte å bli holdt rundt og gitt litt varme. Faktisk endte det med at vi måtte toille han inn i et pledd. Det e nemlig kaldt på Svalbard skimaraton.

Bildet e tatt i Nøisdalen. “Lilla-Anna” sin LILLA-scooter. Min første seriøse scootertur på Svalbard. Det frister absolutt til gjentagelse. Ho Lilla-Anna e så gulle go- tenk at æ fikk låne scooteren en HEL SOLskinnsdag – på tur til Fredheim.

Fredheim så stille&fredfullt under vinterens mest blåe himmel. Vindstille og egentlig bare helt magisk.

Andre, enn våres turfølge, hadde åssa funnet veien til vakre Fredheim denne aldeles “bjutifulle” søndagen.

Sola skinner over det “aller helligste” på Fredheim.

Æ&Dokmai – 2 venninner nyter vårens SOLstråler på en gammel benk. I mellom oss et hjerte. 

Takk for turen Dokmai, Elise og Bjørn. Æ må bare minne mæ sjøl på de gode folkan æ har rundt mæ daglig- kanskje nettopp derfor e himmeln så blå denne dagen.

På turen hjem kjørte vi gjennom den spektakulære Nøisdalen. Æ opplevde dalen som en labyrint. Som et fint sted å kjøre scooter gjennom et unikt landskap. Så nært mellom (fugle)fjell på begge sider. Vi møtte et turfølge med 3 sportye damer. De finaste bildan  e sånn her. Alle går rundt omkring. Bjørn lagde bål. Sitteunderlag, pølser, bacon, ketchup og div skal hentes til bålplassen.

Bildet i Nøisdalen tatt fra motsatt side. Kan man være så syyyyykt heldig med været på sin aller første scootertur til Fredheim- og retur gjennom Nøisdalen.

Han Bjørn, den luringen, hadde planlagt en overraskelse. Det innebar åssa at æ fikk øvd mæ å kjøre scooter i oppoverbakke- og det gikk helt fint. Utsikten er selvsagt upåklagelig- det var nok det som var planen til “reiseleder” Bjørn. Reiseleder har god kunnskap om steder og navn i omegnen. Helt innerst til venstre sees Von Post breen. 

Grilling i Nøisdalen. Den svarte pølsa e mi. Bjørn har tenkt på alt; bålpanne, ved, kaffe, solbærtoddy. Æ vet ikkje om æ hadde kommet mæ til Fredheim -og i hvertfall ikkje retur gjennom Nøisdalen, uten invitasjonen fra familien Fredheim. 
I største takknemlig – tusen takk.

Mandag 25.april – DAMENES AFTEN på butikken Frost. Flere damer fra Hospitalet hadde skrevet sitt navn på deltagerlisten. 

Torsdag 21.april vaiet flagget så fint utenfor Hospitalet. De kongelige høyheter Håkon og Mette-Marit besøkte bygda. Æ&dem har en ting til felles – vi e svært begeistra for Svalbard. I en mottagelse, på Museet, representerte Kristin og Dokmai Hospitalet.

Mamma&Rebekka <3 Det e alt for lenge siden mamma si lillepia og kollega har vært ilag på fritida. Behovet e naturligvis ikkje påtrenganes siden vi jobbe ilag hver eneste dag. Det var ekstra hyggelig når Rebekka takka ja til invitasjon om salatmiddag hos mamma. Det blei et koselig besøk- og ikkje mye jobbprat. Ligge i mamma sitt fang, bli pjuska i håret – alltid godt.

Kl. er nå 01.07 natt til torsdag 28.april. SOLA har gjort “innbrudd” gjennom persienner. Æ trur det blir nødvendig å tape igjen øyelokkan. 

For øyeblikket skrevet fra SOL-Haugen

Kjære Dagboka mi,

herreverden det va rart å komme hjem til snarvisitt i huset våres i Costa del Åttringen, Tromsø. Når æ har levd i Svalbard-bobla i 7 mnd, uten å ha vært hjemme- så opplevde æ de første 2-3 dagan forvirranes. Det va litt sånn følelse; “kor bor æ egentlig?”
Men jaggu var det på tide at blomstran fikk sæ en skvætt vainn (dem som hadde overlevd 7 mnd i fravær av husmor). No vet æ i hvertfall kordan blomstra som “drikk” veldig lite.
Det æ har lyst å minnes fra start til slutt påska 2022 – det skal æ memorere med bilda- og tekst.

Fredag 8.april,
SOLskinn kurere ikkje Ubehaget ved å ta plass i jernfuggeln – fly aleina.
Derimot hadde æ søkkanes flax. Æ blei sittanes med et ektepar som kun hadde bodd i LYB siden februar. Æ som har bodd siden september i fjor – æ følte mæ som en veteran og ordentlig svalbardianer. Ved landing i Tromsø tok den eldre herremannen bestemt tak i hainna mi – det går bra, sa han- og rett fikk han åssa. 

Tromsø-himmelen ønska mæ VELKOMMEN HJEM på en fargesprakende måte.
Det va fint å komme hjem til han Morten og huset våres. Fredag kvelden gikk stort sett til forberedelsa og pakking til påskefeiring på hytta i “Dallas”. 

Ikkje aille har hatt like godt av at husmora ikkje har vært hjemme de siste 7 mnd. 
I min iver etter livberging drukna æ det som va igjen av livsgnist. 

Tante Hege og Tilje (13 år). Gjensynsglede- og glede over at mange i familien skal være samla i vel 1 uka.

På Svalbard finnes ikkje en einaste kvist – lite visste æ om at savnet av skogen kunne være så ekte. Ved ankomst “Dallas” bar det rett til skogs for å høste påskeris. Det va en nyyyydlig opplevelse å kjenne og lukte på skogen. Æ klarte ikkje å stoppe, men når ho Tilje tok frem “storstemmen” og sa; “tante, no e det nok”. Da va det EVIG nok.

Fine påskebuketter til familie og hyttenaboa. Så enkelt og så dekorativt. “Påskeris” og gule tulipaner pynter så enkelt.

Den gamle “pessvasken” dekoreres med påskeris- og det er et fint velkommen til små&store som stikker innom ila påskehøytiden.

Småfugglan kvittra fuglesangen så lystig når aille fuglekassa blei fylt med påskesnadder.

Lørdag 9.april
Peiskos på hytta våres. Æ like å tru at ugla, på murkanten, blinka, til mæ, med de store “gluggen” sine. 

UTEtid med tante si pia <3

Når æ har vært uten skogen så lenge- da ser æ så mye vakkert på min første skitur den her påska. Litt i skjul av et digert tre, der står en artig kar å lure på mæ…Kanskje han unders over kor æ har vært så lenge, eller kanskje han tenke at no blir det liv&læven i skogen igjen.

Mandag 11.april – mamma har bursdag. Ho kommer fra syden 13.april. Da blei ho glad for at dattera hadde pynta med påskeris/påskeliljer, Svalbard-vin og ellers toill&tøv.

På Pyramiden kjøpesenter – der satt ho å blomstra, den fine påskelilja, ho Heidi. Et sjeldent syn, men faktisk møttes vi åssa i august, rett før æ dro til Svalbard. Alltid så hyggelig og flirfullt å møte den her bærta.

Med stor entusiasme om at æ skulle kose mæ masse i henge-stolen ila påska, så blei den henta frem, det blei derimot med akkurat denne kosen. Kos e kos- og treng ikkje å vedvare i all evighet. Sola gjorde den korte kosen xtra koselig.

Sola, Tilje og onkel Morten på tur over myra til Hompan. 

En gul&glad ballong, samt RØD-cola på box – da e det fint å sitte i SOLskinnet å vente på svartsvidd bålpølsa

Det sprake i tørrved mens pølsa svies akkurat så svart at den blir helt perfekt- og pølsa finnes helt til høyre i bildet

Onsdag 13.04. Skitur med mine sine, gjennom skogen- og opp mot fjellet. SOLA vet å vise sæ så fin&varm for oss.

De små i familien gleda sæ stort over “påske-kaka”. Det va stor stas når gullmyntan kunne “tas i bruk”.

Påske betyr at “påskeharen” gjør hyss&sprell. På hyttedøra hadde den skøyeren limt fast både gullmynta og dekorative påskehara

Skjærtorsdag. ISfiskekonkurranse på Lille Rostad. Vi fikk verken fisk eller IS. Det va massevis av folk og minst like massevis av god stemning. Ei dama vant snescooter til verdi av nesten 200.000. Æ leve derimot enda på at æ vant firhjuling for noen år siden

Mange fra familien var ilag på isfiske; Tilje, Benjamin, Samuel, onkel Torstein, onkel Jack, pappa, bror Tord, bror Jøran, svigersøster Hilde, svigersøster Ann-Christin, Morten og mæ. Været veksla mellom vår, sommer, høst og vinter. Glimtvis med sol, men så lenge det finnes sol i hjertet så e vi berga.

Æ kose mæ på isen. I godt selskap og godt kledd. Æ hadde et kjempe napp, men antakelig va haillet for dårlig- og det blei med det ene nappet

Langfredag. STORfint besøk i gapahuken. Kollega, fra UNN, Anne Grete og mannen Tor Ivar. Så fine folk- og så gledelig at dem tok turen sånn at æ fikk møtt A-G. I sånne gode møta- blir man påminna gode vænna som fremdeles finnes der- når æ sjøl stikk en arbeidstur til Svalbard. Tusen takk for besøket fine dokker to <3

Ost&kjeks på hytta hos Tilje, bror og svigersøster. 

Tante-påskehare har vært på ferde. Disse to luringan stod å venta, i skogen, når Benjamin og Samuel var ute på tur

Langfredag. Atter SOLskinn og vi e på tur igjen. Æ, Morten, Jøran, Tilje, Ann-Christin og min onkel-gufar Rolf

Kjærlighet m/kyss i den friske Balsfjord-lufta. Bror og svigersøster

Æ- flankert av fjellene Middagstiden (til venstre) og Piggtinden (til høyre)

Mine sine fine <3 Bror Jøran, svigersøster Ann Christin, Tilje og min onkel-gufar Rolf (blir 81 år i juni)

Æ&Morten Langfredag 15.april-22

Svigersøster Ann-Christin og tante si Tilje. Det ser ut til at ho Tilje forsøker å steike pølsa kun ved hjelp av SOLstrålan

Bildet er sidelengs. Egentlig viser bildet ei DIGER sol som lyser høyt oppe i fjellsia- og der står bror og Tilje. Klargjør sæ til nedkjøring i bratte terrenget.

Fjellet våres. Piggtinden- så vakker og majestetisk

Det e no ei guds løkka at vi ikkje har førr vane å tru på værmeldinga. Derimot e det en god vane å “sitte på gjerdet”, eller i snyskavveln, å vente til dagen e der. Denne påska, som andre påsker, har værmld vært en flopp. Det dårlige været, som var meldt, måtte vike førr denne tøtta- SOLA. 

Han onkel-gufar, Rolf, e en virkelig spræking. 81 år og går på ski så det plystre i sporet. 

Han onkel Jack. Blir 80 år til høsten. Han sir at han kun går LANGløp- og siden vi ikkje går langt nok blir han ikkje me…tøvsækk

Disse gir alltid den aller beste påskestemninga. Påskepynt lage av ongan <3 Til tross for at den her gjengen ser litt betutta ut, så e dem blant de vakraste førr mæ

Isbjørn-sokka fra ho tante på Svalbard <3 Det va fine sokka det

Snille bror Jøran borer hull i isen – til sin aller aller beste søster, Hege

Snille bror Tord – borer hull i isen til pappa

Pappa min <3

Onkel Jack min <3

Morten min<3

UTEbad hører påska til. Egentig syns æ det e mest trivelig å sitte i badet når det storme fra aille kainta

“Sladrebuska” våres. Æ og onkel-gufar. På denne buska sladre vi- og dele hemmeligheta. Det har vi gjort i mange år. Det e så fint å ha en godt voksen onkel som æ kan gå på skitur med. Takk for turen onkel min <3

Bildet fra lille&koselige kjøkkenet på hytta våres i “Dallas” (Lakselvdalen). Hytta også kalt Skaugum. Ut kjøkkenvindu kan sees hyttepalasset til bror Jøran m/fam.- også kalt Slottsplassen. Herimellom går vi på besøk i bare trusa…

Bildet er sidelengs, men fint fordeom. Mannen til tannlegen, på Hospitalet, har laget dette speilingbildet (i tre). Fjell, isbjørn, sol eller måne- alt etter som. Bildet har fått en sentral plass i stuerommet på hytta. Flott arbeid og et fint minne for mæ.

Det har vært hyggelig med besøk, titt&ofte, på hytta i påskedagan. Stort sett kaffe hos oss om morran. Større matgilder på hytta hos bror m/fam. I campingvogna våres har lillebror Tord m/fam campert.

Søndag 17.april. Påskeferien nærmer seg sin ende. Våres snille mamma har invitert heile hurven på nydelig “mamma-middag”. Små&store – mett&god, men når desserten blei servert så oppdaga aille at dem hadde dessert-mage åssa.

Mandag 18.04. Tromsø-brua i det fjerne, og rett før jernfuggeln flaksa inn i tåkehælv…. og æ blei skikkelig kvalm. (U)heldigvis satt æ ilag med et fransk par- mannen som satt nærmest mæ – han pusta&pæsa mæ i øret- og et øyeblikk trudde æ at han skulle helt opp på fanget mitt. Dumt spørsmål, men æ måtte avbryte intimiteten med å spørre om det var første gang til Svalbard – JA, det va det. Fasinasjon va til å ta&føle på- og helt ærlig så kjente æ igjen akkurat den følelse…fra 10.september 2021, som var min første gang til Vakkerøya.

Kvalmen på flyturen tilbake til Vakkerøya – den hadde si forklaring. Det va nemlig seriøs “magesjau”. Æ skal ikkje gå i dybden på det, men etterlengta arb.daga på Hospitalet måtte vike for senga/sofa og doskåla.
I morrest, onsdag 20.april, hadde æ hoppa i skoan og va klar til jobb, men kollega-datter ga mæ klar beskjed om at det e karantenetid på 48 tima etter magesjau. 
Redninga på det som begynte å bli kjedelig – det blei selvsagt ho Marthe og ho Dokmai, på Hospitalet. Ho Marthe fixa mæ hjemmedata som ho Dokmai leverte på døra- og i tillegg to RØD-cola på box. Akkurat riktig medisin for magesjau.
Tusen takk Marthe og Dokmai. 

Den store kontrasten fra Vakkerøya og Tromsøya april 2022. På Vakkerøya e det lyst døgnet rundt – i Tromsø e det mørkt om kvelden/natta. På Vakkerøya e det inga skog – I Tromsø e skogen så vakker og mystisk på samme tid. På Vakkerøya må man ha isbjørnbeskyttelse – i Tromsø/Balsfjord føles det svært fritt å gå rundt omkring, over alt, uten å tenke på isbjørnbeskyttelse. I tillegg har æ alltid vært redd for å møte på elgen i skog&mark – plutselig e æ ikkje redd elgen mer.

Kjære Dagbok – det blei ei lang memorering, men sånn måtte det bli siden æ har vært så lenge borte fra alt&aille. Det måtte bli så mange bilda, og mye tekst, når æ møtte så mange som betyr så mye for mæ….

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagbok,

egentlig har æ ikkje tid å skrive, men æ tar mæ tid- og æ tar mæ en iskaldt box RØD-cola.

Æ må skrive for å memorere min første tur i ei ISGROTTA, i går 06.04., onsdagsturen til Larsbreen m/isgrottetur. Det låg langt inne å smyge sæ ned- og inn i det smale hullet- som etterhvert ble utvida til nokka som ligna en ISkatedral- du store all verden for en opplevelse. Takk til de to herremainnan- den ene foran mæ- og den andre (stor motivator) bak mæ. 

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Costa del Haugen e shina. Klær e vaska&tørka. Reine sengklær e skifta på. Kjøleskapet tømt. Blomster e vainna. Klær æ enda ikkje har brukt, de første 7 mnd på Vakkerøya, returneres.
I tilfelle Jernfuggeln gjør ei kræsjlanding så like æ at “alt e på stell”. At ingen skal vaske, rydde, tømme søppel osv…og snakke på bygda om at Helsesekretæren va ei “slurvporka”. 

Fredag 8.april- det mangle 2 daga på at æ har vært 7 mnd i mitt Vakre Æventyr. Bortsett fra et opphold på <24 tima, pga rtg nese UNN Tromsø (fordi den fordømte glassdøra stod midt i glaninga når æ kom susanes i 120) har æ ikkje vært hjemme i Tromsø.
Snille&gode Rebekka mi tar ansvar for resepsjonen, på Hospitalet, “den stille uke.” At ho Rebekka tar ansvar betyr at kollega-mamma kan dra hjem på påskeferie.
10 daga ilag med nære&kjære. Det skal bli så fint- og det skal bli så mange gode klæmma. Tenkt at æ skal hjem til mine- og tenk at æ skal hjem til hytta&skogen i “Dallas”.

1 døgn hjemme i Hamna. En tur på Jekta. Si hei i nabolaget. Pakke til hytte-påske. Bake et par kakebunna. Lørdag trur æ at det blir både badstu&utebad. Det blir hytteliv med myyyyyye UTEtid. Det blir skitura, gapahuk, bål i skogen. Det blir fjøstid og kos med aille små-lamman- og kanskje blir æ jordmor også. Æ skal være frisør for dem som e blitt langhårat ila siste 7 mnd.

Æ kjenne på gleden av at æ skal hjem en tur. Samtidig har æ nistirra på Sukkertoppen, Hiorthamn, Varden/Platåfjellet i ettermiddag. Blir æ å savne?

Æ like absolutt ikkje å fly- æ (nesten) hate det. Æ tenke enda på at startdato på mitt opphold på Vakkerøya måtte endres fordi æ va avhengig av følge på flyet for å komme mæ til Svalbard.
Æ skal bite tennern sammen og skjerpe mæ. Uansett kor mye æ tenke positivt så kommer æ ikkje unna å sende “elske-mld” til mine nære&kjøre, bare sånn i tilfelle <3

I ISgrotta på Larsbreen. Huff, æ grua mæ seriøst til å gå ned i grotta. Æ va på tur å trekke mæ, men etter et lite “oppgjør” i haue så blei æ enig med mæ sjøl om å utfordre frykten. Æ hadde ikkje behov for et langvarig opphold “down there”.  Æ stod akkurat så lenge i ro at Egil fikk bevitna ISgrotte-besøket med et bilde. 
Det e helt utrulig kordan vannet, vi ikkje ser, tryller frem nokka så fantastisk under breen. Det va som en katedral av is. Æ va så jøger i går- æ hadde utfordra frykten, æ hadde vært i ISgrotta på Larsbreen. 

Bildet e tatt fra Larsbreen – fjellet er Trollsteinen (850 moh). Synet av ettermiddagssola som lyser opp Trollsteinen. Det e bare så vakkert, vakkert, vakkert…

Uformelt så e æ “fast fotograf” på mandag- og onsdagsturer. Det har bare blitt sånn. Det e hyggelig at turledere e med på mitt faste innslag som fotograf. Det e hyggelig at turvenna syns det e greit å bli dirigert hit&dit. Gjerne med blikket rettet mot et fjell- med ryggen mot fotografen kan bildet brukes i mi Dagbok.
Det e så fint- og litt barnlig, når fotografen roper ut “hands up” – og ja, som bildet dokumenterer, alle e me. Hands up i et landskap som et vakkert maleri.
Mitt Vakre Æventyr leverer stadig

(Tur) vænna. Gølin og Tore. Egil Usynlig bak Tore. Turglade folk- som æ skal på miniekspedisjon med den 27.mai-22. Ny-Ålesund, here we come”

Det e trangt iinni ISgrotta. Først trangt- og plutselig åpenbare det sæ som en katedral. Magisk og naturens eget byggverk.

På tur opp til Larsbreen. Mennesker blir som miniatyrer i det storslåtte og vakre landskapet. Ettermiddagssola gir sæ til kjenne i fjellsia

Fra Larsbreen sees Lars Hiertafjellet (876 moh). Æ har ikkje vært på Lars Hiertafjellet enda, men etter påske – da skal det oppleves og bestiges

Lang-lang rekke, på tur ned fra Larsbreen. Det e bare å lovprise værguden- vindstille, blå himmel, ettermiddagssol og deilig kulde. Det her oppleves og det e helt ækte.

Turleder, Tore-på-spore, er isbjørnbeskyttelse. Turleder skal alltid gå først. Av&til glemme æ mæ litt av- det e når turboen Ufrivillig kobles inn. Det e når æ bare MÅ gå litt i forkant for å få det optimale turbildet. Sikkerheta skal respekteres når man går utenfor skilting “fare isbjørn”. Han Tore e en spræk og trygg turleder der han går med rifla på ryggen. Selv om man e turleder så skal våpen og bekledning matche. Det e ikkje tilfeldig at endestykket på rifla og hua har samme farge.

Onsdag 06.04. ca kl. 20.30. Bilde av husan øverst i Nybyen- og hele veien, så langt øyet kan se, nedover i Longyearbyen. Over på andre sia, Hiorthamn e en pågående solnedgang. Bildet e ækte- det e akkurat sånn det e – i mitt Vakre Æventyr på Svalbard/Longyearbyen.

Badstu og isbading har æ enda ikkje vært en del av på Svalbard- derimot skal det bli UTEbad med familien i påska

God påske pia mi, Rebekka <3 Et SVÆRT påskeegg fra kollega-mamma

Kjære Dagboka mi – GOD PÅSKE. Det gledes med gjensyn av familie&venna, hytta og skogen <3

Skrevet fra Haugen
 

Kjære Dagboka mi

Først og fremst mine arbeidsdaga – dem går altså med lynets hastighet. Som Helsesekretær på Hospitalet i Longyearbyen så e det ikkje et kjedelig “nanosekund”.
I dag sa ho Dokmai til mæ; “Hege, du har mye å gjøre”. 
Det e sant – æ har nokka å gjøre hele tida, men det e åssa det æ like aller best.
Hvis det e stille i telefonen- og ikkje stor pågang av pasienter, da e det anl. å finne sæ ainna arbeid. Æ e god på å finne på nokka – HELE TIDA.
I disse dager e faktisk følelsen at jobben “går på skinner”…..eller her i Longyearbyen e det vel mer at jobben “går på scooter”. Longyearbyen e nok det stedet i verden med størst scooter-tetthet.

Kusina mi, ho Maria- har vært hos mæ fra 01.04 til 03.04. Herre verden vi har STORkosa oss. Mange opplevelsa og seine kvelda. Tur til Camp Barents, SPA-behandling, by-runden m/kirkebesøk, kaffe på fruene, middag med jentene. Alle UTEopplevelser innrammet av finværet, og med sola som følgesvenn, gjennom hele helga. 
Det e så kult å tenke på at ho Maria har jobba som gruvearbeider på Svalbard – det e 18 år sia. Førr ho Maria blei det et gledelig gjensyn med Svalbard- og æ vet at ho syns det va fint å treffe- og være med mæ i mitt Vakre Æventyr.

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

“Villa Gjennomtrekk” –  æ har tenkt på kor heldig æ e som får besøk av familie og venna. Opplevelsa, gode samtala og delte vakre miinna. Æ elske å få besøk, æ elske å “guide” mine gjesta rundt omkring i Longyearbyen, men aller mest elske æ å ha felles minna, fra mitt Vakre Æventyr, med menneska som betyr nokka førr mæ.

Artig da; æ og Maria skulle shoppe på en butikk på LompenSenteret- og plutselig sa ho bak disken (litt gebrokent); “ du har besøk hele tiden”. Økonomisk berikelse for butikkan i LompenSenteret og førr mæ en ekte berikelse i hjertet mitt <3

Fredag 01.april.
VELKOMMEN kusine, Maria. Du som har jobba i gruva på Svalbard, for 18 år sida- du vet kordan VINTERbekledninga skal være. Strax e æ ferdig på jobb- og kl.19.00 blir vi henta i buss- og turen går til Camp Barents. “Foredrag” om Svalbard, William Barents, overvintrere og ikkje minst kunnskap om Isbjørn.

Kusine-kake <3

Ho Maria vet akkurat kor glad æ blir førr fullskrevne kort-og pakka. I pakkan var det litt av hvert. Skiltet skal få hedersplass på hytta i Dallas. Tusen takk, Maria, for massevis av gavepapir, alle pakkan, fint kort&skilt. Velkommen tilbake <3

Lørdag 2.april. 
Maria på den gamle sykehustrappa. By-runden; opp mot Nybyen, over mot Huset, kirkegården, minnesmonumentet over tapte liv i gruvearbeid, kirka og Fruene.

Den vakre lille røde kirka har hatt besøk av mæ og alle mine- også ho Maria. Tente lys, og en stille stund. Man skal ikkje lyge i kirka- og det med stille stund var en løgn. Faktisk prata vi så mye at lysan brant HELT NED- og plutselig måtte vi hoppe i skoan og jogge over elveleiet førr å rekke kaffe og gjærbakst (med melis) på Fruene.

Fredag 01.04.
Svalbard pasteller. Bildet tatt fra Camp Barents

Fredag 01.04.
Bildet tatt fra Camp Barents. I dette vakre landskapet forandra lyset og fargan seg for hver gang vi gikk ut av lavvoen. Fasinerende og ækte.

Fredag 01.04.
Kusiner på guidet tur til Camp Barents. Kaldt&vakkert

Lørdag 02.04. kl. 11.00 SPA-behandling på Golden Hands. En avslappende og snufsate opplevelse. Det e ikkje god kombinasjon å komme fra iskaldt ute, og inn i varmen, og legge sæ på maga med ansiktet ned i hullet på behandlingsbenken.
Vi snufsa og “trakk inn” snørra om hverandre.
Snufsinga va ikkje akkurat lydløs- og plutselig fikk æ rakt frem en Klinex pakke. Ingen ting blei sagt sånn direkte, men det va forventa at æ skulle SNYTE mæ- det va innlysanes.
Aromaterapi på Golden Hands e virkelig å  A N B E F A L E! 

Det e 18 år sia ho Maria jobba i gruva på Svalbard. Fokuset har forandra sæ nokka fra da til no. Det her bildet e så vakkert. Kusina mi i solskinnet. Gruvefjellet til venstre, Sarkofagen midt i, Huset laaaangt der borte, Platåfjellet til høyre, og SOLA som lyser opp kusine-dagen våres.

Bildet delt UTEN at æ har spurt om tillatelse- og æ blir selvsagt å slette det dersom kusine Maria oppdage at æ har delt.
Bildet e av ho Maria, som gruvearbeider på Svalbard for 18 år sia. Egentlig va ho nyutdanna sykepleier, men fikk muligheten og tok den. Akkurat som mæ- tok muligheten til å oppleve et Vakkert Æventyr. Muligheten kan ikkje tas av andre- for dæ- muligheten må man ta sjøl. 

Guiden Hege – peker og forklarer. Der borte e Hiorthamn og Operafjellet. Det kan også sees en knaill blå himmel- og jaggu skinner sola over åsen der borte.

Det her bildet, av mæ, vil æ dele. Æ dele det fordi ho Maria syns at det va fint. I bakgrunnet- på bakkenivå, sees huset. Over bakkenivå sees Platåfjellet med dets mange bastioner. Førr en dag, førr et selskap, førr en klar&blå himmel i det Vakreste Æventyr. 

I dag, tirsdag 05.04, har ho vakre “LILLA-Anna” bursdag, 60 år. Ho Anna e et fantastisk menneske- og ho har positiv betydning for mine daga som leves i et Vakkert Æventyr.
Kvelden, da det her bildet ble tatt, gikk over i natt. Det endte med overnatting hos Anna- og sengklærne var selvsagt LILLA.
Ho Anna har, pussig nok, en LILLA scooter- og den skal vi kjøre tur med når æ kommer tilbake til Vakkerøya etter påske.
Alle skulle hatt en LILLA venn som ho Anna. Like vakker utpå som inni hjertet sitt. 

Den her kaka e et minne fra påska i fjor, 2021. Det var 1.april, skitur i nydelig påskesol- og æ blei bestemor til en liten gutt. Gratulere med 1 års-dagen din, lille Leon <3

Søndag 03.04. Oste-kaka har ho Dokmai bakt, og anl. er Bjørn sin bursdag.
Tusen takk førr at æ blei invitert. Det e så fint å føle sæ så ækte velkommen hos Dokmai, Bjørn og Elise. Det e helt naturlig å sitte på min faste plass i sofaen- og bare i innebuksa (les; longs).

Tusen takk for kjempe koselig besøkt, Maria. Aldri før, i voksen alder, har vi vært i hverandres selskap ei hel helg. Du verden kor trivelig&koselig vi har hatt det.
Den gode samtalen. Latteren. Delte minner fra svunnet tid- og splitter nye minner fra Vakkerøya, Svalbard 2022.

Imårn, 06.04., går onsdagsturen til Larsbreen. Æ har enda ikkje vært der- så no e det bare så skynde sæ å sove morradagen nærmere. 
To neste daga betyr pakking til påskeferie i “Dallas” (hjemme i Tromsø, på hytta i Lakselvdalen).
Æ glede mæ stort til å treffe mine fine. Klæmme, prate, spise, gå på tur, være ilag  <3 

Skrevet fra “Villa Gjennomtrekk” på Haugen