Kjære Dagboka mi,

herreverden det va rart å komme hjem til snarvisitt i huset våres i Costa del Åttringen, Tromsø. Når æ har levd i Svalbard-bobla i 7 mnd, uten å ha vært hjemme- så opplevde æ de første 2-3 dagan forvirranes. Det va litt sånn følelse; “kor bor æ egentlig?”
Men jaggu var det på tide at blomstran fikk sæ en skvætt vainn (dem som hadde overlevd 7 mnd i fravær av husmor). No vet æ i hvertfall kordan blomstra som “drikk” veldig lite.
Det æ har lyst å minnes fra start til slutt påska 2022 – det skal æ memorere med bilda- og tekst.

Fredag 8.april,
SOLskinn kurere ikkje Ubehaget ved å ta plass i jernfuggeln – fly aleina.
Derimot hadde æ søkkanes flax. Æ blei sittanes med et ektepar som kun hadde bodd i LYB siden februar. Æ som har bodd siden september i fjor – æ følte mæ som en veteran og ordentlig svalbardianer. Ved landing i Tromsø tok den eldre herremannen bestemt tak i hainna mi – det går bra, sa han- og rett fikk han åssa. 

Tromsø-himmelen ønska mæ VELKOMMEN HJEM på en fargesprakende måte.
Det va fint å komme hjem til han Morten og huset våres. Fredag kvelden gikk stort sett til forberedelsa og pakking til påskefeiring på hytta i “Dallas”. 

Ikkje aille har hatt like godt av at husmora ikkje har vært hjemme de siste 7 mnd. 
I min iver etter livberging drukna æ det som va igjen av livsgnist. 

Tante Hege og Tilje (13 år). Gjensynsglede- og glede over at mange i familien skal være samla i vel 1 uka.

På Svalbard finnes ikkje en einaste kvist – lite visste æ om at savnet av skogen kunne være så ekte. Ved ankomst “Dallas” bar det rett til skogs for å høste påskeris. Det va en nyyyydlig opplevelse å kjenne og lukte på skogen. Æ klarte ikkje å stoppe, men når ho Tilje tok frem “storstemmen” og sa; “tante, no e det nok”. Da va det EVIG nok.

Fine påskebuketter til familie og hyttenaboa. Så enkelt og så dekorativt. “Påskeris” og gule tulipaner pynter så enkelt.

Den gamle “pessvasken” dekoreres med påskeris- og det er et fint velkommen til små&store som stikker innom ila påskehøytiden.

Småfugglan kvittra fuglesangen så lystig når aille fuglekassa blei fylt med påskesnadder.

Lørdag 9.april
Peiskos på hytta våres. Æ like å tru at ugla, på murkanten, blinka, til mæ, med de store “gluggen” sine. 

UTEtid med tante si pia <3

Når æ har vært uten skogen så lenge- da ser æ så mye vakkert på min første skitur den her påska. Litt i skjul av et digert tre, der står en artig kar å lure på mæ…Kanskje han unders over kor æ har vært så lenge, eller kanskje han tenke at no blir det liv&læven i skogen igjen.

Mandag 11.april – mamma har bursdag. Ho kommer fra syden 13.april. Da blei ho glad for at dattera hadde pynta med påskeris/påskeliljer, Svalbard-vin og ellers toill&tøv.

På Pyramiden kjøpesenter – der satt ho å blomstra, den fine påskelilja, ho Heidi. Et sjeldent syn, men faktisk møttes vi åssa i august, rett før æ dro til Svalbard. Alltid så hyggelig og flirfullt å møte den her bærta.

Med stor entusiasme om at æ skulle kose mæ masse i henge-stolen ila påska, så blei den henta frem, det blei derimot med akkurat denne kosen. Kos e kos- og treng ikkje å vedvare i all evighet. Sola gjorde den korte kosen xtra koselig.

Sola, Tilje og onkel Morten på tur over myra til Hompan. 

En gul&glad ballong, samt RØD-cola på box – da e det fint å sitte i SOLskinnet å vente på svartsvidd bålpølsa

Det sprake i tørrved mens pølsa svies akkurat så svart at den blir helt perfekt- og pølsa finnes helt til høyre i bildet

Onsdag 13.04. Skitur med mine sine, gjennom skogen- og opp mot fjellet. SOLA vet å vise sæ så fin&varm for oss.

De små i familien gleda sæ stort over “påske-kaka”. Det va stor stas når gullmyntan kunne “tas i bruk”.

Påske betyr at “påskeharen” gjør hyss&sprell. På hyttedøra hadde den skøyeren limt fast både gullmynta og dekorative påskehara

Skjærtorsdag. ISfiskekonkurranse på Lille Rostad. Vi fikk verken fisk eller IS. Det va massevis av folk og minst like massevis av god stemning. Ei dama vant snescooter til verdi av nesten 200.000. Æ leve derimot enda på at æ vant firhjuling for noen år siden

Mange fra familien var ilag på isfiske; Tilje, Benjamin, Samuel, onkel Torstein, onkel Jack, pappa, bror Tord, bror Jøran, svigersøster Hilde, svigersøster Ann-Christin, Morten og mæ. Været veksla mellom vår, sommer, høst og vinter. Glimtvis med sol, men så lenge det finnes sol i hjertet så e vi berga.

Æ kose mæ på isen. I godt selskap og godt kledd. Æ hadde et kjempe napp, men antakelig va haillet for dårlig- og det blei med det ene nappet

Langfredag. STORfint besøk i gapahuken. Kollega, fra UNN, Anne Grete og mannen Tor Ivar. Så fine folk- og så gledelig at dem tok turen sånn at æ fikk møtt A-G. I sånne gode møta- blir man påminna gode vænna som fremdeles finnes der- når æ sjøl stikk en arbeidstur til Svalbard. Tusen takk for besøket fine dokker to <3

Ost&kjeks på hytta hos Tilje, bror og svigersøster. 

Tante-påskehare har vært på ferde. Disse to luringan stod å venta, i skogen, når Benjamin og Samuel var ute på tur

Langfredag. Atter SOLskinn og vi e på tur igjen. Æ, Morten, Jøran, Tilje, Ann-Christin og min onkel-gufar Rolf

Kjærlighet m/kyss i den friske Balsfjord-lufta. Bror og svigersøster

Æ- flankert av fjellene Middagstiden (til venstre) og Piggtinden (til høyre)

Mine sine fine <3 Bror Jøran, svigersøster Ann Christin, Tilje og min onkel-gufar Rolf (blir 81 år i juni)

Æ&Morten Langfredag 15.april-22

Svigersøster Ann-Christin og tante si Tilje. Det ser ut til at ho Tilje forsøker å steike pølsa kun ved hjelp av SOLstrålan

Bildet er sidelengs. Egentlig viser bildet ei DIGER sol som lyser høyt oppe i fjellsia- og der står bror og Tilje. Klargjør sæ til nedkjøring i bratte terrenget.

Fjellet våres. Piggtinden- så vakker og majestetisk

Det e no ei guds løkka at vi ikkje har førr vane å tru på værmeldinga. Derimot e det en god vane å “sitte på gjerdet”, eller i snyskavveln, å vente til dagen e der. Denne påska, som andre påsker, har værmld vært en flopp. Det dårlige været, som var meldt, måtte vike førr denne tøtta- SOLA. 

Han onkel-gufar, Rolf, e en virkelig spræking. 81 år og går på ski så det plystre i sporet. 

Han onkel Jack. Blir 80 år til høsten. Han sir at han kun går LANGløp- og siden vi ikkje går langt nok blir han ikkje me…tøvsækk

Disse gir alltid den aller beste påskestemninga. Påskepynt lage av ongan <3 Til tross for at den her gjengen ser litt betutta ut, så e dem blant de vakraste førr mæ

Isbjørn-sokka fra ho tante på Svalbard <3 Det va fine sokka det

Snille bror Jøran borer hull i isen – til sin aller aller beste søster, Hege

Snille bror Tord – borer hull i isen til pappa

Pappa min <3

Onkel Jack min <3

Morten min<3

UTEbad hører påska til. Egentig syns æ det e mest trivelig å sitte i badet når det storme fra aille kainta

“Sladrebuska” våres. Æ og onkel-gufar. På denne buska sladre vi- og dele hemmeligheta. Det har vi gjort i mange år. Det e så fint å ha en godt voksen onkel som æ kan gå på skitur med. Takk for turen onkel min <3

Bildet fra lille&koselige kjøkkenet på hytta våres i “Dallas” (Lakselvdalen). Hytta også kalt Skaugum. Ut kjøkkenvindu kan sees hyttepalasset til bror Jøran m/fam.- også kalt Slottsplassen. Herimellom går vi på besøk i bare trusa…

Bildet er sidelengs, men fint fordeom. Mannen til tannlegen, på Hospitalet, har laget dette speilingbildet (i tre). Fjell, isbjørn, sol eller måne- alt etter som. Bildet har fått en sentral plass i stuerommet på hytta. Flott arbeid og et fint minne for mæ.

Det har vært hyggelig med besøk, titt&ofte, på hytta i påskedagan. Stort sett kaffe hos oss om morran. Større matgilder på hytta hos bror m/fam. I campingvogna våres har lillebror Tord m/fam campert.

Søndag 17.april. Påskeferien nærmer seg sin ende. Våres snille mamma har invitert heile hurven på nydelig “mamma-middag”. Små&store – mett&god, men når desserten blei servert så oppdaga aille at dem hadde dessert-mage åssa.

Mandag 18.04. Tromsø-brua i det fjerne, og rett før jernfuggeln flaksa inn i tåkehælv…. og æ blei skikkelig kvalm. (U)heldigvis satt æ ilag med et fransk par- mannen som satt nærmest mæ – han pusta&pæsa mæ i øret- og et øyeblikk trudde æ at han skulle helt opp på fanget mitt. Dumt spørsmål, men æ måtte avbryte intimiteten med å spørre om det var første gang til Svalbard – JA, det va det. Fasinasjon va til å ta&føle på- og helt ærlig så kjente æ igjen akkurat den følelse…fra 10.september 2021, som var min første gang til Vakkerøya.

Kvalmen på flyturen tilbake til Vakkerøya – den hadde si forklaring. Det va nemlig seriøs “magesjau”. Æ skal ikkje gå i dybden på det, men etterlengta arb.daga på Hospitalet måtte vike for senga/sofa og doskåla.
I morrest, onsdag 20.april, hadde æ hoppa i skoan og va klar til jobb, men kollega-datter ga mæ klar beskjed om at det e karantenetid på 48 tima etter magesjau. 
Redninga på det som begynte å bli kjedelig – det blei selvsagt ho Marthe og ho Dokmai, på Hospitalet. Ho Marthe fixa mæ hjemmedata som ho Dokmai leverte på døra- og i tillegg to RØD-cola på box. Akkurat riktig medisin for magesjau.
Tusen takk Marthe og Dokmai. 

Den store kontrasten fra Vakkerøya og Tromsøya april 2022. På Vakkerøya e det lyst døgnet rundt – i Tromsø e det mørkt om kvelden/natta. På Vakkerøya e det inga skog – I Tromsø e skogen så vakker og mystisk på samme tid. På Vakkerøya må man ha isbjørnbeskyttelse – i Tromsø/Balsfjord føles det svært fritt å gå rundt omkring, over alt, uten å tenke på isbjørnbeskyttelse. I tillegg har æ alltid vært redd for å møte på elgen i skog&mark – plutselig e æ ikkje redd elgen mer.

Kjære Dagbok – det blei ei lang memorering, men sånn måtte det bli siden æ har vært så lenge borte fra alt&aille. Det måtte bli så mange bilda, og mye tekst, når æ møtte så mange som betyr så mye for mæ….

Skrevet fra Haugen