Kjære Dagbok,
no må litt frustrasjon DIREKTE ut; æ e så søkke fette peise luta lei den jævla corona. Faktisk va æ nær ved å kaste opp et par ganga fredag på jobb. Profesjonaliteten settes på prøve – og æ har stålsatt mæ det remmer&tøy kan holde når æ svare den n`t tlf om corona/smitte/PCR-test/vaksinasjon/karante/isolasjon/flyreiser/hoste/snørr/feber/kan æ reise med bare bittelitt corona i kroppen/koroanpass/dem som ikke har pass, æ drømme om mine hundrevis av covid-notat; “Pasienten ringer. Trippel vaksine covid-19/covid-vaksine x 2/Uvaksinert. 18.02. POSITIV hurtigtest covid-19. Symptomer; hoste, feber, muskel/leddsmerter. Oppfordres til å vise aktsomhet i smittesituasjonen. 21.02. kl. 18.00 PCR-test. Oppmøte v/garasjen”. Ja slik lyder det – tilsammen 100-vis av slike notater de siste par uker. 

Fredagen kom- og hytteturen æ hadde glede mæ så syyyykt til, den va æ nær ved å avlyse, nettopp fordi æ va så kvalm&uvel av stor arb.belastninga den siste uka. Så e det jo sånn at man tenke at æ har “overlevd”, og at ei etterlengta hytteovernatting vil gjøre så godt for kropp&sjel. Vanligvis gjør det jo det, men denne gangen blei det, for mæ personlig, helt krise- og selvsagt får det åssa innvirkning for resten av turfølget.

Av erfaring ved stort arb.belastning vet æ at ho Migrena kan slå mæ helt ut- og akkurat det skjedde på lørdags morran. Så til de grader at æ huske omtrent bare bruddstykka, og kun det mest vesentlige.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Kjære Dagbok – uavhengig av om tannlege Solveig les innlegget, men fordi æ syns det e så synd at hytteturen blei amputert pga mæ. Verdens Snilleste tannlege, ho Solveig, hadde scooterfrakta vann/ved- ho hadde virkelig lagt til rette for hyttetur med mæ, jordmor-Matja Lisbeth og helsesykepleier Gølin.

Hospitalet og mannen til Solveig blei involvert. Mannen til Solveig måtte innom Hospitalet og hente migrenemedisin – han var så snill å scooterkjøre medisinen over til Hiorthamn. 

Før æ dele fine bilda av første delen av turen- og til slutt en kort “innleggelse”, med medisinsk behandling, på Hospitalet – så skal æ minnes takknemligheta til dem som ivaretok situasjonen og ikkje minst viste mæ god omsorg når æ hadde det som værst = migrene.
Kjære Solveig, Lisbeth, Gølin, Kristjan, John, Per, Rebekka, Lilla-Anna, Bente – tusen takk <3

Fredag 18.02. kl. 16.30 – litt forsinket start sia nån i turfølget plutselig oppdaga at skiskoan ikkje passa til skibindingan. Så e det sånn her i “bygda” at da e det alltids nån som har xtra skisko å låne. Tusen takk Line.
Tannlege Solveig begynte å trekke pulken, så oppdaga æ at pulken trakk den “fjærlette” tannlegen et skritt tilbake hver gang ho gikk fremover. Da va det bare å legge på skifellene.
Denne årstida, på ettermiddagen, e det litt lysning. Langt, langt der ute på andre sia ligger Pramnes-hytta. Litt i underkant av 2 tima på ski. Hunden Ery er også med.

Hiorthamn/fjellet kommer nærmere og nærmere. Skiføret er supert- og vi gleder oss til hyttekos. Solveig har til&med scooterfrakta bålpanne i anl. turen. Hiortfjellet e så infernalsk majestetisk – rett ved oss. Herregud for et landskap – og det e helt ÆKTE.

Samme bildet tok æ åssa i høst, men så forskjellig når landskapet rundt er helt hvitt. Longyearbyen i bakgrunnen. 

Pramneshytta – omsider e vi kommet frem. Vi vet at det e kaldt, ved ankomst, i ei hytta uten strøm. Det e bare å belage sæ på oppfyring i ovnan. Kle sæ godt og holde varmen- med godt selskap, godt humør og varm mat. 
Æ, Lisbeth og Gølin – vi e ho Solveig evig takknemlig for at vi får være med på hyttetur. Ingen av oss “henger med” ho Solveig, verken på jobb- eller på fritiden. Ho e allikvel så raus at vi inviteres med – den tannlegedama e bunnsolid og av HEL VED. Virkelig et menneske æ e kry og stolt av å ha i min bekjentskapskrets.

4 par like ski- bare lengden varierer. 4 damer skal kose sæ innenfor vinduet, som er opplyst av levende lys, batterilys, samt lyset fra vedfyrt ovn. Utover kvelden bekreftes kor heldig æ e som får være med på tur – på tur med så hyggelig, morsomme, omsorgsfulle Æventyr-Damer. Historier og “skrøner” sitter løst, likeså gjør latteren.
Det e kanskje greit at det som fremkommer på Pramnes-hytta – det forblir på Pramnes-hytta. 4 feiende flotte Æventyr-Damer på tur – det blir aldri feil- selvsagt sett bort fra ho Migrena som viste sæ å være blindpassasjer.

Kjære Dagbok – her e Æventyr-Damer æ verdsette stort. Fra venstre helsesykepleier Gølin, tannlege Solveig og jordmor-Matja Lisbeth.
Herreverden – kose&sosialfaktor e til å ta&føle på. Minner skapes rundt bordet- og gode minner skapes lett med den her “buketten”. Hytta er mye større enn inntrykket gir. Når det e så kaldt holdes varmen i stue-rommet. 

Fremdeles med NY-jakken på. Det tar tid å få varmen i “bunnfrosen” Pramnes-hytte. Real turmat smaker godt etter lang skitur og med tung sekk. 
Kulda e godt synlig på vinduet. Hytta, fra 1920, e verneverdig og treverket e det opprinnelige. 

Lørdag 19.02. – Pramnes-hytta i lysninga. Æ har så respekt for tannlegen som drar hit mutters aleina, til fots eller på scooter, for å overnatte. Selvsagt har ho med både signalpistol og rifle, men herregud….æ hadde aldri dratt hit aleine i mørtna på overnatting. Æ e blitt så toillate redd for isbjørn i det siste….

Her e tøffeste dama- Solveig. Æ e så takknemlig at æ har fått lov å bli “kjent” med ho- og for muligheten til 2 hyttetura i hennes regi. Bålpanna hadde ho scooterfrakta til hytta i forkant. I tillegg kan sies at æ e søkke førrspælt over kor lenge ho kan styre på utendørs UTEN votta. 

Her e dem – Gølin og Lisbeth. 2 Æventyr-Dame som bytter dialekter sånn at æ blir helt hautoillat. Dem e altså så gulle god. Full av humor og så lite selvhøytidelig. Førr mæ e det oppskrifta på godt selskap, avslappa samvær, latterkuler som høres i det fjerne. 
Gølin og Lisbeth- æ glede mæ til å Æventyre videre ilag med dokker.

Det e blitt midnatt og vel så det. I dobbelsenga ligg vi; æ, Gølin og hunden Ery. I køyesenga, så samme rom, Lisbeth (nederst) og tannlegen (øverst). Pramnes-hyttetur e kaldt, artig og minnerik.

Det e kaldt INNE- førr å si det sånn – man setter ikkje tunga mot det her dørhåndtaket. Æ trur at selveste isbjørn ville frastå å lukke opp døra til Pramnes-hytta.

Bildet e lånt av turvenninne. Himmelpastellan speiles i isvannet. Ordet vakkert har så mange dimensjona. Det her e syyyykt vakkert. Om det ikkje fremkommer av bildet – så e det KALDT – så inn i margen kaldt.

Her e æ. Etter en knailhard morra med det hæftigste migreneanfallet og oppkast. Æ kan vel takke mannen til tannlegen som scooterfrakta medisin til hytta- sånn at æ kom mæ på føttern, enn så lenge…
Landskapet på Hiorthamn treng ikkje nokka nærmere beskrivelse. Med synet i behold e det bare å nyte. Skibrillan e uunnværlig når det e bitende kaldt som på lørdag.

Gølin og mæ. Omkransa av den vakre og storslåtte naturen i mitt Vakre Æventyr.

Tannlege Solveig. Jomfruturen med både pulk og ski. Tøffeste dama. Hadde ho levd i “gamle daga” hadde ho vært Polfarer-dame helt på høyde med Wanny Woldstad.

Bildet er lånt fra turvenninne. Så vakkert og så isende djævelsk kald.

Æ og Lisbeth. Longyearbyen i bakgrunnen. Svalbard-pastellan e begynt å farge himmelen. Æ va så kald på fingran at “amputasjon” va nesten et faktum- heldigvis bærga ho Lisbeth mæ med ekspedisjonsvottan sine. 

Så va artigheta definitiv over- og det endte med behandling / smertelindring på Hospitalet. Æ sutra og skreik av smerte- og det e sjeldent lurt når man har ondt i hodet/nakken, det blir nemlig bare fuckings enda verre. 
Så kom han godeste dr. Per mæ til unnsetning. Han oppfatta raskt “ståa” og delegerte sykesøster “Lilla-Anna” til umiddelbar smertelindring. Tusen takk gode helsepersonell, som også e mine kolleger, for god omsorg og forståelse. Takk til Gøling som “stod ved min side” hele tida. Takk til Rebekka mi som kom for å se til mamma si.
Om man e helsepersonell sjøl- så e det utrulig godt å bli ivaretatt og vist omsorg når man kommer i en situasjon som e uhåndterbart for en sjøl. 

Bildet viser at det kan være krævanes å være “hjelper”. I påvente av effekt av smertelindring så heiv ho Gølin sæ til (syke)sengs ilag med mæ. Et artig minne- og sikkert bare en gang i livet at æ oppleve akkurat det. Æ e blek, men fattet, og strax på beinan igjen. Ho Gøling e helsesykepleier av rang- og ho tar sin oppgave svært seriøst. Det e viktig med en powernap- da man ikkje vet om situasjonen e helt under kontroll. “Vi tar oss 10 minutter på øyet”-sa ho før ho heiv sæ på senga.

Det blei en ufattelig lang og innholdsrik lørdag. Æ kom mæ på skankan omsider igjen- godt hjulpet av de her to, Lisbeth&Gølin. 
Matlysten har meldt sin ankomst- og vi kviler oss på sparken mens vi blir enige om matbestilligen. Til slutt fulgte vi tips fra Dokmai – vi bestilte thaimat. 
Varmt&godt, spiste vi og såg TV hos Gølin.

Søndag 20.02. – egenpleie, luxus- og i dag helt nødvendig. Tilfeldig eller ei, for ei uka sia bestilt æ thaimassasje på Golden Hands. Aldri har vel det vært mer kjærkomment enn akkurat i dag. Et par ganga måtte æ be massasjedama om å roe sæ ned, æ sa ikkje akkurat det, men æ sa auuuu, auuu…

Rett før massasjetimen fikk æ invitasjon til kake /VerdensBeste hos Dokmai&Bjørn, men når æ kom dit fikk æ full oppdekning. Dokmai`s nydelige thaisuppe. I bakgrunnen sees deilig kake.
Æ måtte no flire når ho Dokmai, optimistisk og forventningsfull i blikket, la et sett med spisepinna til mæ. Spisepinnan hadde nok gjort mer nytte som tannpirkera til isbjørn. 
Tusen takk for gjestfriheta og maten, Dokmai&Bjørn. 

Til tannlege Solveig – fra Hege. Takk for atter en minnerik Pramnes-hyttetur <3

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi,

no har æ “lainna” i sofaen på Costa del Haugen. Tidligere i dag har æ, bokstavelig talt, gått inn for ækte “lainning” 2 ganga….med helikopter.
I største takknemlighet kjenne æ på følelsen av igjen å ha opplevd å bli frakta til arbeidsoppdrag med helikopter – til Barentsburg.
7 helsepersonell og 3 i besetninga- ingen prat, bare lyden av “jernfuggeln”.
Den “stillheta” gir tankan fritt utløp – tanka om ka æ får oppleve i mitt Vakre Æventyr.
Det skal sies at æ va ikkje 100% jøger i morrest før take off- æ va rett&slett Ujøger. 
Siden æ har det Ugreit når æ skal fly- så må æ alltid sende melding til dæm æ elske aller mest. Sånn at hvis æ ende mine levedaga i en flystyrt så har æ i hvertfall sendt mi siste “elske-melding” til familien min <3
Frykten for helikopterturen va absolutt nokka æ kjente på- men selvlært strategi, for å beherske, funcke dersom æ tar mæ sammen og konsentrere mæ. Det e forskjell på å flakse med helikopter på høylys dag når høsten e på sitt vakreste. I dag va det litt blåst, og det va i hvertfall ikkje dagslys. 

En kar i besetninga sørga pent&pyntelig for at nervøsiteten holdt sæ stabil- vi fikk nemlig beskjed om at det var påbudt med OVERLEVELSESdrakt- påbudt fra 27.01.22.
I disse smitteverntider syns æ bekledninga blei kombo av overlevelse- og (gul)smittedrakt. Heldigvis matcha hua.

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Munnbind og fokus. I hørselvernet får vi beskjed om fine forhold for en helikopter-tur. Turen tar ca 12-15 minutter. Det e “tuss-mørke”- man skimter terrenget med hav, fjell og landskapet omkring. Akkurat på det her bildet ser det mest ut til at æ ikkje skimte nokka verdens ting. Fokus på overlevelse har 1.prioritet. Fjellan, havet og landskapet omkring vil være ganske så uberørt dersom vi styrtlainne.

“Blek, men fattet”- og bekymring i blikket. “Prate-luren” va no best til pynt, men man ser Unektelig VIP ut. Faktisk hadde æ svært lyst å si nokka i prate-luren, men sia æ ikkje visste kordan den funcka- så sa æ det bare inni mæ sjøl. Det va garantert like greit.

Det her e ho jordmor Hanne- et flott menneske som æ har vært så heldig å bli “kjent”, med på Hospitalet. Imårn drar ho Hanne ned til Tromsø igjen. Det vi vet e at ho Hanne skal være her å jobbe i perioden 17.mai.

Hospitalet i Barentsburg – moderne design

Rett ut fra Hospitalet går trappa opp til hotellet – der spiste vi “spenstig” lunsj. Alt vi fikk servert hadde æ aldri smak før. 

Redskaper til en “spenstig” lunsj på hotellet i Barentsburg. Mengden av bestikk sier ofte nokka om mengden av mat – æ trur at vi alle blei peise mætt

Ei annerledes sopp-suppe- servert på en annerledes måte. Suppa smakte både annerledes og svært godt.

I anl. vaksineringa var det merket med SEKRETÆR – slik at russere&ukrainere skulle finne frem til registreringspersonalet.

Registrering pågår – og påfyll av (tom) energi e nødvendig. Ei av damene som fikk vaksine – ho syns at drikkeflaska mi va tøff.

Våres tolk hadde fullført oppdrag- og kledd på sæ UTEdressen – vi alle var skjønt enige om at UTEdressen var DRIT kul.

Helsesekretæren og jordmora. Registrering- og vaksineringsoppdraget i Barentsburg er fullført og kommet til veis ende. Takk til tannlege Solveig som foreviget jentene med arbeids-sandaler.

Æ og han her. Til slutt forstod han at æ ikkje het HeLga. Han skreiv navnet mitt på et ark- og spurte om æ kunne skrive etternavnet mitt åssa. Æ hadde blitt advart om ikkje å starte nokka samtale med kirurgen (som han er). Æ klarte ikkje å dy mæ- og når samtalen var starta, så var den starta- og ingen ende skulle den ta. Æ trur han prata enda når æ forlot sykehuset. 

Dersom det blir nokka neste gang – til Barentsburg – da håpe æ på å få sett innsiden av kapellet. 
I dag hadde æ non-verbal kommunikasjon med sjåføren våres- og helt riktig oppfatta han at æ ønska å ta bilde av det spesielle lille kapellet. Utan at et ord blei sagt stoppa sjåføren bilen sånn at Hoff-fotografen fikk foreviget bygningen – (hoff-fotograf va det ho Marthe som fant på)

Mandag hadde æ med banankake som en koselig start på ei ny arbeidsuka. 

Det her bildet – i takknemlig for atter en mulighet med helikopter-transport til arbeidsoppdrag i Barentsburg.
Bildet bekrefte absolutt ALT æ kan komme til å oppleve i mitt Vakre Æventyr.

Kjære Dagbok – imårn skal det forberedes til STORfint besøk som ankommer på torsdag. Kjæresten min, og mi snille mamma, skal være hos mæ&Rebekka i mange daga. Det blir kjempe koselig- og også et flott minne til Dagboka mi.

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi – ja, det har vært SPIINNVILLE daga, både på- og utenfor Hospitalet. Livet, i mitt Vakre Eventyr, skjer hele tida.

Onsdag og torsdag KITS-kurs med traumeteam fra UNN Tromsø
Onsdag ettermiddag PLIVO i regi av div etater på Vakkerøya.
KITS er et to dagers kurs i traumesykepleie – kurset henvender seg til alle sykepleiegrupper som jobber med mottak av traumepasienter.
PLIVO betyr pågående livstruende vold.

Marthe på jobb mente nokka veldig fornuftig; ALLE SKAL ME.
På et “mikroskopisk” sykehus, som Hospitalet med kun 23 ansatte, e det avgjøranes at ALLE SKAL ME! Dersom det skjer en hendelse der det e nødvendig å etablere traumemottak – kan alle, uavhengig av yrkesprofesjoner, gjøre nokka. Det kan omså være å stabiliser nakke ved en log roll. Det kan alle lære- og daglig e det lett å repetere å holde ved like.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Når arbeidsuka går over til helgemodus fortsetter følelsen av at “livet skjer her og no”- det blei et forrykende show- og selvsagt bilde, med Tom Mathisen. Etter showet blei det en pust i bakken og nydelig indisk rekegryte hos Tore-på-sporet. Gjengen gikk videre på show med Jan Eggum. Det skal være Usagt, men kan hende var det liv&læven som trakk oppmerksomheten til journalisten i Svalbardposten.

Kjære Dagbok – resten av dagens innhold gjengis med fine bilda supplert av toill&tøv-text.
Bilda som deles e selvsagt med tillatelse.

Teorikurs i Traumemanualen er bestått. Tusen takk til sykepleier Marthe, og ledelse for øvrig, som ser viktigheten av at helsesekretærer får LIVSviktig faglig påfyll. Takk til Esther Sommerseth som steppet inn som vikar- og gjorde det mulig for mæ og Rebekka å gjennomføre både teori&praktisk prøve ABCDE.
Æ hadde 22 riktige av 25 på teoriprøven. Praktisk prøve gikk åssa bare lækkert. Tilbakemld fra sensor; “du e en helsesekretær som viser stor forståelse for traumebehandling- og du kan mye om faget generelt. Det e et flott gjennomført- og BESTÅTT kurs i traumebehandling.

3 SUPERdyktige instruktører i Traumeteamet fra UNN Tromsø. En god instruktør får kursdeltagere til å by på sæ sjøl- og være delaktig i praktisk gjennomføring. Tørre å samspille med kolleger i forskjellige caser i traumebehandling. Det skal gjennomføres med største alvor og innlevelse, men samtidig være rom for glimt i øyet, gode replikker og ei teskje humor. Tusen takk dyktige helsearbeidere – tilbake på UNN skal æ stikke innom å si takk for sist til dokker!

TULLEBILDE, men nån ganga går det ikkje bra – selv om verdens beste traumeteam utspiller all sin kunnskap. Alvorlig, men faktisk helt sant.
På mi spillgruppa var; Fredrik, Marthe, “lilla-Anna”, Torild, Pål, Snorre. Snakk om å “bjuda på” i spillet. En herlig kollegagjeng på tvers av profesjoner; tannhelsesekretær, lege, fysioterapeut, legestudent, sykepleiere, helsesekretær. Takk for samspillet- æ vil mer enn gjerne være på dokkers lag igjen.

Det her e ho “LILLA-Anna” – ho e godt over middels glad i fargen lilla. Sko, munnbind- ingenting overlatt til andre farge-tilfeldigheter. 
Her sjekker ho Anna ABCDE. Frie luftveier. Pust. Sirkulasjon. Bevissthet. Sekundærundersøkelse. Under alle di her punktan følger mange underpunkter, bl.a. Glascow coma scale og log roll. Ho Anna e ei artig tøtta som absolutt “bjudar på”. Æ like ho Anna svært godt.

Ho Gølin e helsesykepleier på Hospitalet. Her har ho sikret fri luftvei, gitt oksygen, satt på nakkekrage- og det ser ut som at ho gjennomfører en bukundersøkelse. Kanskje palpere ho et navlebrokk. Ho Gølin “bjudar på”, og det e fint når et menneske kombinerer, og balanserer – å være SUPERdyktig helsearbeider og ei skikkelig TØYSEbærta når det trengs. 

PLIVO – pågående livstruende vold.

Akkurat som på bildet – kan kommunikasjon ved PLIVO komme helt skjevt ut. Det kan få fatale konsekvenser for involverte/utsatte i hendelsen. 
Pågående livstruende vold kan skje natt&dag – i hjemmet, på arbeidsplassen, på fest. “Gode” eksempler på PLIVO er skoleskytinger, truende situasjoner mot NAV-ansatte, vold i hjemmet, terrorhandlinger (22.juli).
Samband/kommunikasjon spiller vesentlig rolle for utfallet av en PLIVO. 
Politi trippelvarsler. Brann og helse er i fullt beredskap. 
OPN – oppmøtested etableres.
EP – evakueringspunkt bestemmes
Hot&warm sone avklares. KUN politi jobber i Hot sone. 
Brann&helse jobber i Warm sone. 
God eller dårlig samhandling – intensjonen med slike øvelser er ALLTID mtp å bli ENDA BEDRE. En kjempe viktig øvelse som det var utrulig spennende å være en del av.
Marthe m.fl. – takk for muligheten til deltagelse.

Etter langt og innholdsrik KITS-kurs var det nydelig med en dekktrekk-tur torsdag ettermiddag. Turen oppom kirka hadde sin misjon. Det kan lønne sæ, utfor Guds Hus, å be ei stille, eller høy, bønn om finværsdaga når vi skal på miniekspedisjon mai- 22. De her flotte dekktrækkeran e gode&artige treningsvenna; Tore-på-spore, Berit, Tom og Gøing. 

Etter dekktrekk parkerer vi dekkan utenfor hotellet Polfareren. Fyr i peisen (Gølin var fyrbøteren) og ei isende kald pils, med treningsvænna, blir aldri feil.
Når æ får venna/familie på besøk så e “peisestua” på Polfareren en sikker destinasjon. 

Siste arb.dag for uka e historie. Det arrangeres Polarjazz på Svalbard i helga.
Direkte fra jobb til show med Tom Mathisen. Fytti rakkern den 70 åringen kan “kjøre show”. Profesjonell gjennomføring med (all)sang og så på kornet ift at han showet på Svalbard. 
Som sagt tidligere klare æ ikkje å få med mæ alt som skjer på Vakkerøya- så takk, Gølin, for at du fixa den her billetten til mæ. Et show æ virkelig e glad æ fikk med mæ. 

Ho Iris fikk også tatt bilde med han Tom. Hadde han Tom visst bare bittelitt om førr ei spennanes dama ho Iris e – da hadde han spurt om dem også kunne ta en prat- og ikkje bare et bilde.  Æ skal følge litt med på Iris sine hyss&sprell fremover. Ho Iris skal åssa være med på ekspedisjonen til Ny-Ålesund. Flott æ ha blitt kjent med den her flotte tøtta.

Tom Mathisen – en legende i norsk show&underholdning. En type artist som spiller på- og med hele sæ sjøl. Født i 1952. Var en del av Prima Vera. Showet for folket med Herodes Falsk. Sammenlignet med mykje ainna toill&vas- så e det her bunnsolid underholdning en fredag kveld.

Etter T.Mathisen show så følger invitasjon til gastronomisk opplevelse- indisk rekegryte hos Tore-på-sporet. Først takka æ høflig nei til invitasjonen- så ombestemte æ mæ (Vingle-Petra) – heldigvis hadde han Tore fremdeles døra litt på gløtt- så æ va velkommen “inn i varmen” igjen. Snill han der Tore. God&artig stemning rundt vakkert pynta bord – med Gølin, Berit, Iris, Pierre, Tore, Per og Sirianne (det e Sirianne sitt dekktrekk-utstyr æ har vært så heldig å fått låne).

Verten him self – Tore. Bildet delt med tillatelse. Tore er turleder for Aktiv i friluft. En viktig person med bjørnebeskyttelse (rifle) som gjør det mulig for våpenUkyndige som vil oppleve Longyearbyen utenfor Bjørne-sikkert område. 

Servietter på Svalbard – det bare e sånn – at man MÅ ha servietta som matcher den her Vakkerøya.

Etter middag hos Tore – nytt jazzshow med Jan Eggum. Han Eggum e åssa en legende i norsk sang&underholdningsbransje. Han e utrulig dyktig i sin sjanger og sine tekster, men det blir litt sånn “sakte fart” førr mæ- og nån andre æ kjenne.
Etter en svært innholdsrik dag med jobb, show, middag- og nytt show så skal æ ærlig innrømme at det blei mere JÅZZ enn jazz førr mæ- og i hvert fall ei tell. Åi,åi,åi, det blei mykje fnistring og hålåi – og det blei lagt merke til av en snikfotograf.
Æ hadde heller ikkje fått med mæ at det skulle være konsert med Eggum. Takk, snille Maria, førr at du fixa billett til mæ.

På forsia i Svalbardposten. Æ trur at “snik”fotografen speida etter de breiaste glisan og den mest oransje genseren – og jaggu fikk han, i så måte, et BLINKskudd. 
Av bilde kan man lett oppfatte at det blei mere PolarJÅZZ enn Polarjazz. Fotografen gliste sjøl fra øre-til-øre, det kunne sees enda han hadde munnbind på.

Etter ei spenstig og innholdsrik arbeidsuka,og en spekket fredagkveld- så va det freskt å gå ut i stormen på lørdag. Vi som lever og bor her på Vakkerøya vet at det finnes ikkje dårlig vær- bare dårlige klær. Vi e godt utstyrt i klesveien og med gode beskyttelsesbrilla. Ut-på-tur uansett. Plutselig kjente vi lukta av nydelig hvetebakst- og her i bygda går vi etter lukta. Ved enden av lukta var vi kommet til huset kor sykepleier Marthe bor…og baker. Ho hadde ikkje tid til besøk, men vi fikk hver vår varme og nystekte kanelsnurr. Med kollosal vind i kastan va det bare å kneble kanelsnurren førr den snurra med vinden. Du verden den smakte himmelsk. Tusen takk, Marthe – fra Hege og Gølin.

Kjære Dagbok – det skjer ting&tang i leiligheta på Costa del Haugen. Med det mene æ at det e nokka her som æ ikkje kan se, men bare føle. Det e ikkje nokka som gjør mæ redd, men æ har bare lyst å vite kordan energi som e her ilag med mæ. 
Det har æ no har fått vite, men det skal æ memorere imårn. 
Takk til ho som kom med “myrra&røkelse”- no gjenstår å se om om det funcke.

No e det dekktrekk og “Skipper-musklan” skal få kjørt sæ.

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi,

01.02. er den offisielle Helsesekretærdagen.

I 1967 var det Legeforeningen som tok initiativ til Helsesekretærutdanningen, den gang ble det kalt Legesekretærutdanning.

At æ utdanna mæ til legesekretær va egentlig tilfeldig. Æ va aleina-mamma og trengte ei SUPERkort utdanning- sånn at æ raskest mulig kunne forsørge mæ og lille-pia mi. Utdanningsløpet; 1 år Helse- og miljø, 1 år Legesekretær. Ferdig- og med TOPP karakterer!
Mitt yrkesvalg har gitt mæ så utrulig mange muligheta. Æ har jobba med de beste av de beste. Dyktige, omsorgfulle, ansvarlige, dedikerte og proffe helsesekretæra, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Helsesekretær i primærhelsetjenesten (legekontor).
I 10 år jobba æ v/Utsikten legesenter. Våres arbeidsgivera, fantastiske lega, gav oss stort ansvar. Faglig input gjennom kurs og internundervisning. Vi ble vist stor tillitt- og fikk utfolde oss med spennende og varierte arbeidsoppgava; blodprøvetagning (venøs/kapillær), analyse av avføring/urin, øreskylling, EKG, spirometri, suturfjerning (tråd/agraffer), assistere lega i småkirurgi, sårbehandling/sårstell, intramuskulære injeksjoner, samt vaksinering.
Pasientmøta i ekspedisjonen, på laboratoriet, i telefonen og på skadestua. Gjennom bruk av medisinsk indeks- og (ofte) kollegastøtte – vurdere ordinær timeavtale eller ØHJ-time.
Legekontorets ansikt utad er helsesekretæren. Vi forholder oss til alle typer menneska. Menneska fra mange forskjellige kultura. Menneska med vidt forskjellige behov for helsehjelp. 
Vi lytter og gir omsorg til syke, engstelige, frustrerte og takknemlige pasienta. Nån ganga krever situasjonen at vi må ivareta pårørende eller etterlatte.
Vi må forholde oss til utvikling- og bruk av datasystema. 
Vi må etterstreve et godt faglig- og psykososialt arb.miljø. Det e helt nødvendig i hektiske arb.daga å være raus og fleksibel med kollega. Godt miljø på arb.plassen e svært viktig- og kommer absolutt pasientan åssa tilgode. 

Hos Hjertespesialisten va æ eneste ansatte. En god leder med tillitt og trua på sin eneste ansatte. Faglig input med kurs og internundervisning. Blodtrykksmåling, sykkelbelastning, på/- og avkobling av hjerterytmeregistrering / 24 timers blodtrykkregistrering. Spirometri “all mass”. ERGO-spirometri. Ila 3 ½ år alle de gode møtan med så utrulig takknemlige pasienta som var til utredning for hjerte- og kar sykdom.

Hos den svenske urologen Tjälve var æ åssa eneste ansatte. En god leder med tillitt og trua på sin eneste ansatte. Faglig input med kurs, og opplæring av urologen sjøl. I samme sjanger som hos kardiologen. Gode møta med mange pas. Menn med prostatabesvær og vannlatingsproblemer. Sterilisering av menn- og da måtte æ bokstavelig talt “ta grep om saken/staken”. Cystoscopi av menn/kvinner. Bistand ved tapping av hydrocele. Blodprøvetaking (PSA) ifm biopsitagning fra prostata. 

I gjennom årenes løp har æ vært så SUPERheldig å jobbe med dyktige, dedikerte og sprudlanes positive helsesekretæra. Helsesekretæra med omsorg&hjertevarme for andre menneska. Anne Grete, Ingeborg, Anja og Åshild – representere nån av de dyktige og dedikerte. No når æ e på Svalbard savne æ veldig den her “buketten” <3 Stolen som står tom, det e MIN stol i kantina på UNN Tromsø.

En liten påskjønnelse,i en hektisk arb.dag, v/Hospitalet i Longyearbyen. Det e så koselig og DOBBELsøtt når han Per Mæhlumshagen stikker innom kontoret med litt smalltalk og fint innpakka Anthon Berg sjokolade. Tusen takk, snille Per.

Boka “Sykdomslære for Legesekretærer” har fulgt mæ i alle min arb.forhold.
Når man har jobba et laaaangt arbeidsliv- sett muligheter, og tatt sjanser, da ryktes det litt utover den nærmeste krets. Det blir det reportasjer av; etter utallige neseprøva, ila 10 år på legekontor, blei æ og flere helsesekretæra- blant de aller første som stod i bresjen for coronatesting på UNN-ansatte – når corona-HÆLVETE braut laus. Vi testa så snørr&tåra spratt.
Det blir åssa reportasje når man driste sæ til å menge sæ med dyktige sykepleiera på Tromsø kommunale legevakta. Litt skjelven i sykehus-bukseræva, men helt uten grunn. Verdens beste sykepleier-kollega har tatt godt imot både mæ- og verdsatt min kompetanse fra ulike arbeidsforhold. Nærmeste leder e bare å ta av sæ hatten for; alle har sin kompetanse, og tilsammen er det den enkeltes kompetanse som utgjør et SUPERteam til beste for våres pasienta.

Helsesekretærdagen blei feira med “dekktrekk” ilag med ho Gølin. Ikkje alle syns det va like lett i dag, men u.t. va så proppa av energi at æ godt kunne trukket 3 dekk (hadde bare 2 på slæp). Dekktrekk e en del av treninga mot miniexpedisjon til Ny-Ålesund. Æ glede mæ så utrulig mye- det blir ei “påkjenning” å glede sæ hver bidige dag til 27.mai. Æ trur vi kommer til å bli SUPERspræk- og at turen blir spektakulær og råartig det kan æ garantere. Hyss&sprell fra morra til kvell.

Favorittmotivet mitt; Taubanesentralen som ruver under Varden / Platåfjellet. Når det her bildet ble tatt begynner vi dekktrekk i oppoverbakke- og i dag gikk det lekende lett. Når vi kom på toppen var det et guidet tur-følge, og førr å være helt ærlig så trur æ ikkje en einaste turist hverken såg eller hørte på guiden. Alles oppmerksomhet var rettet mot to “muskelbuinta”, æ og ho Gølin. Vi blei nok en snakkis- og mest av alt skulle æ likt å høre kordan guiden beskreiv den litt uvanlige aktiviteten…

Fine kort og annerledes gava skal glede nån æ e veldig glad i <3

Æ vet at nån kommer til å bli kjempe glad for gåtteripakke sendt nesten helt fra Nordpolen.

Kjære Dagbok; søndag 30.01. snakka æ med tanteguttan mine. Dem e veldig fokusert og interessert når ho tante ringe. Æ måtte se på- og fikk skikkelig sug i magen, når han Benjamin suste avgårde i SUPERfart på akematta si. Han va rød i kinnan når han sa; “tante, kan du komme å ake ilag med mæ”. Svelg, svelg- sa tanta til sæ sjøl. Etter samtalen blei det nån savne-tåra.
Når ho tante sende pakka fra stedet der åssa isbjørnan bor- da må pakken inneholde nokka som handla om isbjørnan. Æ har fortalt at det skal komme pakke i posten. Det e fint å være liten å glede sæ til overraskelse fra tante.

Lørdag 29.01. taco-kos med Gølin og Iris. Herreverden for en minnerik kveld. Flytende druer + festlige damer = suksess. 

Kjære Dagbok – på Helsesekretærdagen e æ så utrulig takknemlig for det min SUPERkorte utdannelse har gitt mæ av opplevelsa og menneskemøta- både pasienta og kollega. 
Å være en passelig “sprø”, søkanes, uredd, omsorgfull, pliktoppfyllende og lærevillig Helsesekretær har gitt mæ muligheten til jobb på Svalbard / Hospitalet i Longyearbyen.

Kjære Dagbok – takk for god helse og fine arbeidsdaga i mitt Vakre Æventyr

Skrevet fra Haugen