Kjære Dagbok,
no må litt frustrasjon DIREKTE ut; æ e så søkke fette peise luta lei den jævla corona. Faktisk va æ nær ved å kaste opp et par ganga fredag på jobb. Profesjonaliteten settes på prøve – og æ har stålsatt mæ det remmer&tøy kan holde når æ svare den n`t tlf om corona/smitte/PCR-test/vaksinasjon/karante/isolasjon/flyreiser/hoste/snørr/feber/kan æ reise med bare bittelitt corona i kroppen/koroanpass/dem som ikke har pass, æ drømme om mine hundrevis av covid-notat; “Pasienten ringer. Trippel vaksine covid-19/covid-vaksine x 2/Uvaksinert. 18.02. POSITIV hurtigtest covid-19. Symptomer; hoste, feber, muskel/leddsmerter. Oppfordres til å vise aktsomhet i smittesituasjonen. 21.02. kl. 18.00 PCR-test. Oppmøte v/garasjen”. Ja slik lyder det – tilsammen 100-vis av slike notater de siste par uker.
Fredagen kom- og hytteturen æ hadde glede mæ så syyyykt til, den va æ nær ved å avlyse, nettopp fordi æ va så kvalm&uvel av stor arb.belastninga den siste uka. Så e det jo sånn at man tenke at æ har “overlevd”, og at ei etterlengta hytteovernatting vil gjøre så godt for kropp&sjel. Vanligvis gjør det jo det, men denne gangen blei det, for mæ personlig, helt krise- og selvsagt får det åssa innvirkning for resten av turfølget.
Av erfaring ved stort arb.belastning vet æ at ho Migrena kan slå mæ helt ut- og akkurat det skjedde på lørdags morran. Så til de grader at æ huske omtrent bare bruddstykka, og kun det mest vesentlige.
Kjære Dagbok – uavhengig av om tannlege Solveig les innlegget, men fordi æ syns det e så synd at hytteturen blei amputert pga mæ. Verdens Snilleste tannlege, ho Solveig, hadde scooterfrakta vann/ved- ho hadde virkelig lagt til rette for hyttetur med mæ, jordmor-Matja Lisbeth og helsesykepleier Gølin.
Hospitalet og mannen til Solveig blei involvert. Mannen til Solveig måtte innom Hospitalet og hente migrenemedisin – han var så snill å scooterkjøre medisinen over til Hiorthamn.
Før æ dele fine bilda av første delen av turen- og til slutt en kort “innleggelse”, med medisinsk behandling, på Hospitalet – så skal æ minnes takknemligheta til dem som ivaretok situasjonen og ikkje minst viste mæ god omsorg når æ hadde det som værst = migrene.
Kjære Solveig, Lisbeth, Gølin, Kristjan, John, Per, Rebekka, Lilla-Anna, Bente – tusen takk <3
Fredag 18.02. kl. 16.30 – litt forsinket start sia nån i turfølget plutselig oppdaga at skiskoan ikkje passa til skibindingan. Så e det sånn her i “bygda” at da e det alltids nån som har xtra skisko å låne. Tusen takk Line.
Tannlege Solveig begynte å trekke pulken, så oppdaga æ at pulken trakk den “fjærlette” tannlegen et skritt tilbake hver gang ho gikk fremover. Da va det bare å legge på skifellene.
Denne årstida, på ettermiddagen, e det litt lysning. Langt, langt der ute på andre sia ligger Pramnes-hytta. Litt i underkant av 2 tima på ski. Hunden Ery er også med.
Hiorthamn/fjellet kommer nærmere og nærmere. Skiføret er supert- og vi gleder oss til hyttekos. Solveig har til&med scooterfrakta bålpanne i anl. turen. Hiortfjellet e så infernalsk majestetisk – rett ved oss. Herregud for et landskap – og det e helt ÆKTE.
Samme bildet tok æ åssa i høst, men så forskjellig når landskapet rundt er helt hvitt. Longyearbyen i bakgrunnen.
Pramneshytta – omsider e vi kommet frem. Vi vet at det e kaldt, ved ankomst, i ei hytta uten strøm. Det e bare å belage sæ på oppfyring i ovnan. Kle sæ godt og holde varmen- med godt selskap, godt humør og varm mat.
Æ, Lisbeth og Gølin – vi e ho Solveig evig takknemlig for at vi får være med på hyttetur. Ingen av oss “henger med” ho Solveig, verken på jobb- eller på fritiden. Ho e allikvel så raus at vi inviteres med – den tannlegedama e bunnsolid og av HEL VED. Virkelig et menneske æ e kry og stolt av å ha i min bekjentskapskrets.
4 par like ski- bare lengden varierer. 4 damer skal kose sæ innenfor vinduet, som er opplyst av levende lys, batterilys, samt lyset fra vedfyrt ovn. Utover kvelden bekreftes kor heldig æ e som får være med på tur – på tur med så hyggelig, morsomme, omsorgsfulle Æventyr-Damer. Historier og “skrøner” sitter løst, likeså gjør latteren.
Det e kanskje greit at det som fremkommer på Pramnes-hytta – det forblir på Pramnes-hytta. 4 feiende flotte Æventyr-Damer på tur – det blir aldri feil- selvsagt sett bort fra ho Migrena som viste sæ å være blindpassasjer.
Kjære Dagbok – her e Æventyr-Damer æ verdsette stort. Fra venstre helsesykepleier Gølin, tannlege Solveig og jordmor-Matja Lisbeth.
Herreverden – kose&sosialfaktor e til å ta&føle på. Minner skapes rundt bordet- og gode minner skapes lett med den her “buketten”. Hytta er mye større enn inntrykket gir. Når det e så kaldt holdes varmen i stue-rommet.
Fremdeles med NY-jakken på. Det tar tid å få varmen i “bunnfrosen” Pramnes-hytte. Real turmat smaker godt etter lang skitur og med tung sekk.
Kulda e godt synlig på vinduet. Hytta, fra 1920, e verneverdig og treverket e det opprinnelige.
Lørdag 19.02. – Pramnes-hytta i lysninga. Æ har så respekt for tannlegen som drar hit mutters aleina, til fots eller på scooter, for å overnatte. Selvsagt har ho med både signalpistol og rifle, men herregud….æ hadde aldri dratt hit aleine i mørtna på overnatting. Æ e blitt så toillate redd for isbjørn i det siste….
Her e tøffeste dama- Solveig. Æ e så takknemlig at æ har fått lov å bli “kjent” med ho- og for muligheten til 2 hyttetura i hennes regi. Bålpanna hadde ho scooterfrakta til hytta i forkant. I tillegg kan sies at æ e søkke førrspælt over kor lenge ho kan styre på utendørs UTEN votta.
Her e dem – Gølin og Lisbeth. 2 Æventyr-Dame som bytter dialekter sånn at æ blir helt hautoillat. Dem e altså så gulle god. Full av humor og så lite selvhøytidelig. Førr mæ e det oppskrifta på godt selskap, avslappa samvær, latterkuler som høres i det fjerne.
Gølin og Lisbeth- æ glede mæ til å Æventyre videre ilag med dokker.
Det e blitt midnatt og vel så det. I dobbelsenga ligg vi; æ, Gølin og hunden Ery. I køyesenga, så samme rom, Lisbeth (nederst) og tannlegen (øverst). Pramnes-hyttetur e kaldt, artig og minnerik.
Det e kaldt INNE- førr å si det sånn – man setter ikkje tunga mot det her dørhåndtaket. Æ trur at selveste isbjørn ville frastå å lukke opp døra til Pramnes-hytta.
Bildet e lånt av turvenninne. Himmelpastellan speiles i isvannet. Ordet vakkert har så mange dimensjona. Det her e syyyykt vakkert. Om det ikkje fremkommer av bildet – så e det KALDT – så inn i margen kaldt.
Her e æ. Etter en knailhard morra med det hæftigste migreneanfallet og oppkast. Æ kan vel takke mannen til tannlegen som scooterfrakta medisin til hytta- sånn at æ kom mæ på føttern, enn så lenge…
Landskapet på Hiorthamn treng ikkje nokka nærmere beskrivelse. Med synet i behold e det bare å nyte. Skibrillan e uunnværlig når det e bitende kaldt som på lørdag.
Gølin og mæ. Omkransa av den vakre og storslåtte naturen i mitt Vakre Æventyr.
Tannlege Solveig. Jomfruturen med både pulk og ski. Tøffeste dama. Hadde ho levd i “gamle daga” hadde ho vært Polfarer-dame helt på høyde med Wanny Woldstad.
Bildet er lånt fra turvenninne. Så vakkert og så isende djævelsk kald.
Æ og Lisbeth. Longyearbyen i bakgrunnen. Svalbard-pastellan e begynt å farge himmelen. Æ va så kald på fingran at “amputasjon” va nesten et faktum- heldigvis bærga ho Lisbeth mæ med ekspedisjonsvottan sine.
Så va artigheta definitiv over- og det endte med behandling / smertelindring på Hospitalet. Æ sutra og skreik av smerte- og det e sjeldent lurt når man har ondt i hodet/nakken, det blir nemlig bare fuckings enda verre.
Så kom han godeste dr. Per mæ til unnsetning. Han oppfatta raskt “ståa” og delegerte sykesøster “Lilla-Anna” til umiddelbar smertelindring. Tusen takk gode helsepersonell, som også e mine kolleger, for god omsorg og forståelse. Takk til Gøling som “stod ved min side” hele tida. Takk til Rebekka mi som kom for å se til mamma si.
Om man e helsepersonell sjøl- så e det utrulig godt å bli ivaretatt og vist omsorg når man kommer i en situasjon som e uhåndterbart for en sjøl.
Bildet viser at det kan være krævanes å være “hjelper”. I påvente av effekt av smertelindring så heiv ho Gølin sæ til (syke)sengs ilag med mæ. Et artig minne- og sikkert bare en gang i livet at æ oppleve akkurat det. Æ e blek, men fattet, og strax på beinan igjen. Ho Gøling e helsesykepleier av rang- og ho tar sin oppgave svært seriøst. Det e viktig med en powernap- da man ikkje vet om situasjonen e helt under kontroll. “Vi tar oss 10 minutter på øyet”-sa ho før ho heiv sæ på senga.
Det blei en ufattelig lang og innholdsrik lørdag. Æ kom mæ på skankan omsider igjen- godt hjulpet av de her to, Lisbeth&Gølin.
Matlysten har meldt sin ankomst- og vi kviler oss på sparken mens vi blir enige om matbestilligen. Til slutt fulgte vi tips fra Dokmai – vi bestilte thaimat.
Varmt&godt, spiste vi og såg TV hos Gølin.
Søndag 20.02. – egenpleie, luxus- og i dag helt nødvendig. Tilfeldig eller ei, for ei uka sia bestilt æ thaimassasje på Golden Hands. Aldri har vel det vært mer kjærkomment enn akkurat i dag. Et par ganga måtte æ be massasjedama om å roe sæ ned, æ sa ikkje akkurat det, men æ sa auuuu, auuu…
Rett før massasjetimen fikk æ invitasjon til kake /VerdensBeste hos Dokmai&Bjørn, men når æ kom dit fikk æ full oppdekning. Dokmai`s nydelige thaisuppe. I bakgrunnen sees deilig kake.
Æ måtte no flire når ho Dokmai, optimistisk og forventningsfull i blikket, la et sett med spisepinna til mæ. Spisepinnan hadde nok gjort mer nytte som tannpirkera til isbjørn.
Tusen takk for gjestfriheta og maten, Dokmai&Bjørn.
Til tannlege Solveig – fra Hege. Takk for atter en minnerik Pramnes-hyttetur <3
Skrevet fra Haugen
