Kjære Dagboka mi,

å være fastboende på Svalbard/Longyearbyen betyr at det etter hvert blir en hverdag med det hverdager krever. (tenk at æ e fastboanes på den her Vakre øya så nært til Nordpolen, det e nesten Ufattbart, men likefullt heilt saint)
Fastboende- og hverdagslivet, det betyr på ingen måte at æ kommer til å slutte å beskrive min tilværelse som et Vakkert Æventyr. En unik opplevelse for livet <3
Det betyr derimot at min opprinnelige plan om å skrive Dagbok, hver dag, har blitt nokka ned-justert. Æ elske å skrive Dagbok- og æ like å gjøre det ordentlig (det som æ syns e ordentlig), men æ har rett&slett ikkje tid å skrive hver einaste dag.

Kjære Dagbok – heretter kommer æ til å skrive når æ har tid- eller æ kommer til å sette av tid.
Den her lørdag formiddag har æ satt av tid til Dagboka mi, før æ tar laus på alt dagen har å by på.
God kaffe i k®oppen, skiskyting på TV. Kl. 09.20 ringte ho Tilje (tante si pia). Det blei 30 min hyggelig tante&Tilje prat. Deretter ringte kjæresten min, han Morten. Deretter ringte min kollega&tur-makker, som for øvrig e søkkanes god å stå på hau, ho Gølin. Deretter ringte min bror, Jøran. 
Ho Gølin lurte på om æ hadde ADHD sia æ allerede hadde kaffe i k®oppen- og hadde snakke flere tlf.samtala- og hadde kledd på mæ treningsklær for å se skiskyting på TV.
Æ svarte selvsagt æ kan ikkje tenke mæ at æ har nokka bokstav-diagnose.

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Dagan fra 25.-28.01. har vært arbeidsomme. Æ har fått tommelopp fra ledelsen til å starte å registrere regningskort på alle vi har gitt covid-vaksine. Det e et enkelt og monotont arbeid, men likefullt viktig og inntektsbringende for organisasjonen. Det skal gjøres! 
Torsdag 27.01. – gjennomførte vi ny vaksineringsrunde på Hospitalet. Vanligvis registrere æ alle som kommer for vaksinering, men ho Rebekka har overtatt den funksjonen- og det har ho gjort på en utmerket måte. 
Æ blei satt til å være “besvimelsesvakt”- og et par stk blei det nødvendig å legge på rygg, med føttern oppå en stol. I tillegg e rød-saft “livreddende” 1.hjelp når nån går ned for telling.

Fredag 28.01 – min 100/100 dag på jobb på Hospitalet i Longyearbyen. 100/100 daga betyr at – siden æ kom hit har det vært 100 arbeidsdaga på kalenderen- og æ har vært på jobb alle 100 dagan.

For mæ blir det en liten merkedag når æ har vært 100/100 daga på jobb Hospitalet i det Vakre Æventyret æ leve for tida.
Værkartet viser kor æ befinn mæ- og det viser også at det e litt temperaturforskjell fra Tromsø og til Vakkerøya uti havet.

Takk, Dokmai, for at du syns det va en god idè å ta bilde av mæ og min helsesekretær-kollega, min datter Rebekka. Rebekka har gjort sæ klar til registrering av alle som møter opp for å få covid-vaksine. Som mor så datter så “fyre vi laus” med RØD-cola.
Bilder viser siste instrukser fra kollega-mamma. Det e fint å observere kor ansvarlig og nøyaktig ho Rebekka utfører alle sine oppgaver som helsesekretær.

Fredager er det vin-lotteri i 2.etasje på Hospitalet. Æ kjøpe alltid 5 lodd (51,- kr)- inntekta går til “Velferden” LYB sykehus. Ansatte på sykehuset har flere fordeler av at Velferden har nån “kronasjer” å rutte med. 
Denne fredagen spurte ho Rebekka om æ kunne vipps for 2 lodd til ho (20,- kr).
Heldig for ho Rebekka så rakk ho akkurat å vipps penga tilbake til mæ- ho vant nemlig vinflaska – GRATULERE Rebekka. Æ foreslo at æ kunne sponse 1 pk Paracet, det syns ho ikkje va det minste artig…

På Hospitalet har vi flere nyttige møtearenaer. Enkelte har ligget litt “brakk”, men det e aldri for seint- eller for dumt, å børste støv av gode møtearenaer og rett&slett bare “gje gass” igjen.
Torsdag 27.01. – ekspedisjonen(helsesekrætærer) første ut, dette året – møte med Hospitalets leger.
Gjennomgang- og viktigheten av korrekt koding og taxtregistrering på hvert eneste regningkort i pasientbehandling.
Ekspedisjonen har åpna for individuelle tilpassninger dersom leger har særegne ønska. 
Fleksibilitet er en god egenskap- og å gjøre arbeidsdagen smidigere for kolleger e åssa en fin ting. Det prøver vi på, så godt vi kan, æ og ho Rebekka.

Bilde tatt 28.01 kl. 07.00 på lille-toppen Varden. Tusen takk til snille dåkter-Maria som alltid passer på at trening e færsk-vare for mæ. Ho henter/- og bringer mæ att&fram.
Egentlig hadde æ tenkt å sove minst 1 time til fredag morgen, men sia det var min 100.dag på Hospitalet så sa hjernen min at det var en formidabel måte å markere dagen på – så takk til både hjernen min og dåkter-Maria for at dagen min starta med der her Vakre <3

Kjære Dagboka mi – du vet…livet e ikkje bare solskinnsdaga- og pastellfarga over fjellan på Svalbard. Æ kom mæ ikkje i begravelsen til han Pluggen- så mitt bidrag blei texten til sløyfa på bårekransen. Takk til svigersøster som fikk ordna med blomsterbestillinga. Takk til bror Jøran som representerte våres familie i begravelsen. 
Så e æ veldig stolt over kusina mi, ho Merete, som virkelig- og av hele sitt gode og varme hjerte, har stilt opp for han Pluggen i mange mange år. 

No e kl. blitt 12.30. Papirpenga skal svies av. Æ skal kjøpe mæ kniv i slire, på Skinnboden. Æ skal kjøpe mæ skinnhanska som egne sæ til scooterkjøring. 
Hyggelig invitasjon til hyttatur, med mulig overnatting, har æ pent takka nei til. Æ tar rett&slett ikkje sjansen mtp mulig covid-smitte. Det vil medføre at æ ikkje kan være med på KITS- og PLIVO kurs tirsdag og onsdag neste uke. 
Når det e sagt så e æ så takknemlig for nydelige folk som har så ekte fokus på inkludering. Tusen takk Berit- æ sir FUCK CORONA, og om du inviterer en annen gang da rekke æ hainna opp- og blir med <3

Lørdagen skal nytes- og mulig at min aldeles bittelille kohort tar en taco-kveld med flytende druer. 

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagbok,

Når feiringa, av 18 års-dagen til prinsesse Ingrid Alexandra, hadde “lagt sæ”- da skulle lørdagen i sin helhet være fullstendig avslapping. Svalbard butikken hadde alle ingredienser til en nydelig “aleina-taco”. Det va bare det at når æ stod me rød-løken i hainna- da ringte ho Maria; “ Hei Hege, jeg og Jon inviterer deg på middag i kveld. Kom kl. halv åtte”. Ja, sånn lød omtrent invitasjonen. “Å herregud kor koselig, æ kommer, tusen takk”. Ikkje tung å be mao – æ e faktisk svært lett å be.
Æ kjente ikkje de andre inviterte, men ila kvelden har æ en følelse av at man i hvertfall kan kalle sæ bekjente :-))))

Du verden for en nydelig middag, både for øyan og magen. Når middagen va ferdig kom forslaget om å forflytte gjestan til sofa-gruppa. Det blei “nedstemt”- det e bare nokka så koselig med å sitte ved “matbordet”. Der satt vi til vertskapet nesten måtte blinke med lysan og “festen” var over. Tusen hjertelig takk, Maria&Jon, for så innbydende og utsøkt måltid. 

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Når man inviterer til fint selskap på Svalbard- da kommer man ikkje uinna slike servietta.

Det va koselig å være gjest- og oppdage at lyslykta (gitt av mæ ved en tidligere anledning) hadde fått så sentral plassering- flankert av alle de fine isbjørnan.

Iinnimellom arb.daga- og selskapelige invitasjona, klare æ såvidt å få gjort litt hainnarbeid, men det e bare såvidt- derfor blir det bare nån småe pulsvarmera.

Kjære Dagbok – mandagsturen 24.01.
Turleder Maria har parkert rifla til fordel for medbrakt varm rød-saft og lefser. Spreke turvenna blei noget førrfær når vi skjønte koffør turleder hadde så stappfull tursekk. Du verden det gjorde sæ med varm saft under nydelig vakker stjernehimmel. Tusen takk- og amen, Maria 

Mandagsturen gikk til “gamle by-hundegården”. Bildet er tatt litt i nedkant av hundegården- såvidt skimtes lysan fra Longyearbyen. Til venstre Platåfjellet- og til høyre Gruvefjellet. 

Det her e inngangen til Gruve 4. Maria leser på skiltet at gruve 4 er lukket&låst.

Fjellet Sarkofagen. På bildet kan, til venstre, sees at scooterfolket måillkose sæ. I tillegg laaaaangt der borte kan åssa sees lys fra scooter.

Foto deles med tillatelse. Igjen minne æ om at æ e blitt “fast fotograf”, for Aktiv i Friluft, på mandag/onsdag turer. Så e det jo veldig hyggelig at turfolket lar sæ fotografere. Her speides det utover våres Vakre Eventyr- Longyearbyen. Til høyre i bildet Gruve 2 (også kalt Julenissegruva)

Bildet e av Gruvelageret. Stengt for øyeblikket, men her kan reserveres bord til helt utsøkte menyer. Faktisk har æ ikkje vært på Gruvelageret enda, men når anl. byr sæ….da e æ klar.
Forøvrig ser det ut som at turfølget drømme sæ bort til fint pynta bord med de lekreste retter….

Til Maria&Jon- tusen takk for hyggelig og artig middagsinvitasjon. En liten oppmerksomhet e alltid hyggelig å gi tbake når man inviteres og inkluderes.
Selv om man (æ) e blitt “godt oppi åran”- så e det fint mulig å knytte til sæ gode bekjente. Når æ akkurat no leve i mitt Vakre Eventyr- så kjenne æ selvsagt på savne etter mine der hjemme. Savne dempes- og det e lettere å forholde sæ til, når man har gode folk rundt sæ her på Svalbard. Maria&Jon er blant de som skal oppleve turen til Ny-Ålesund ilag me mæ. Æ trives svært god i både selskap- og ut på tur med Maria&Jon.

Det har blitt en del telefona ila helga- både familie og venna. En god&snill “inngifta onkel” døde forrige lørdag. Han Pluggen – 80 år. Han skal begraves imårn 25.01. 
Æ lyse fred over Pluggen sitt minne. I tillegg skulle æ aller mest ha gitt kusina mi en god klem- ho har stilt opp, og vel så det, helt til han Pluggen døde.
Hadde æ vært hjemme i Tromsø- hadde æ selvsagt gått i begravelsen <3

Skrevet fra Costa del Vinter-Haugen
 

Kjære Dagbok,

lenge siden æ har “nedfelt” minner fra mitt Vakre Eventyr på Svalbard/Longyearbyen (lenge siden = 5 daga).
I dag har æ vært på arbeid i 95 daga på Hospitalet i Longyearbyen, 95 innholdsrike daga.  Æ like å jobbe på det “lille rare Hospitalet”. Dagan går utrulig fort i ekspedisjonen. Henvendelsa, på tlf og oppmøte, fra pasientan e mange- og svært varierte. Variert ja, men a trur ikkje æ lyg hvis æ sir at den siste tida har annen hver tlf handlet om fuckings corona i en eller ainna variant.
Æ lyg (nesten) ikkje visst æ sir at no e det like før æ legg mæ å sove med munnbind- og drømme (mareritt) om den samme fuckings djævelskapen corona.
Æ e blitt god på følgende info/veiledning; “ fra påvist covidsmitte, smittedato, skal du være isolert i 6 daga- vet du ka det innebærer å være i isolasjon? Hvis pas ikkje vet ka isolasjon betyr- så må æ ”tegne&forklare”. Videre info om at du kan av-isoleres etter 6 døgn dersom du er symptomfri (inkl. feberfri uten bruk av febernedsettende medisiner).
Æ blir ikkje forundra dersom nån trur at det er en innlest talemelding- det er nemlig som å sette på repete når æ fyre laus.
Karanteneregla for husstandmedlemma og nærkontakta kan også repeteres til den “store gullmedaljen”.

Det er et ordtak som sier; “ondt skal fordrive ondt”- så når æ hadde ondt her&der etter dekktrening- så tenke æ på akkurat det ordtaket. Som tenkt så gjort- og æ heiv dekkan på slæp igjen- og etter det kan æ bekrefte at ordtaket er toill&tøys. Ondt blei nemlig bare værre ondt. Neste dekktrekk utsatt til søndag 23.01.

Æ e blitt ganske så hækta på historia om Svalbard- som æ tilegne mæ ved å “gå sakte” på museet. Årskortet på museet va slettes ingen bortkasta investering.
Æ lar mæ fasinere over de mange historien om fangstfolket i all salgs vær&vind. Om datidens redskaper&utstyr kontra dagens. Om oppdagelsen av Svalbard. Om fangst og gruvedrift. Æ har så stor respekt for dem som har jobba her- og ikkje minst for dem som endte sine daga her på øya.
Æ ser ikkje bort ifra at det blir et “hei” til hyggelig ansatt på museet ila denne helga åssa. Æ har alltids plass til enda mer spennende historie oppi haue mitt…det e jo ikkje fullt før det reinn over :-)))))

Kjære Dagbok- resten av uka som strax e historie vil æ forevige med bilda m/text

Sakte, men sikkert, skal godt&varmt utstyr planlegges&kjøpes til forestående Ny-Ålesund tur i mai-22. Akkurat den her jakken bare MÅ æ ha…bare MÅ….

Foto deles med tillatelse – fra ho som ser verden fra opp/ned perspektiv.
Æ va med når ho Gøling, i den spede begynnelse, skulle lære sæ å stå på hau. Uten å utbrodere nokka spesielt kordan det tok sæ ut- så e æ mæktig imponert over kor fort ho har lært sæ teknikken. Ho e rett og slett blitt hækta på å se verden i opp/ned perspektiv. Plutselig når vi står/sitter og prater- så meddele ho at no e det på tide å stå på hau. No kan ho stå på hau så lenge at ho neste kan se en hel episode av Rådebank opp/ned. Ho Gøling e beviset på at øvelse gjør mester- og ho inspirere mæ…

Tromsøbrødet sendte mæ direkte i “tankebana” om dem der hjemme. Det er rart kordan et brød nesten kan få frem klumpen i halsen og svie i øyan. Ei tjukk brødskiva med smør, nugatti og hvitost fikk mæ like direkte i “vater” igjen.

Onsdagsturen 19.01. gikk denne gangen til Lindholmshøgda. Helt vindstille, bare lyden av “en horde” på tur kunne høres i det stille og vakre landskapet. Når det er så mange sportye- og turglade menneska med – behøves 3 våpenkyndige turledera. En tullate tanke slo mæ ila turen- ville alle vi kunne klare å overmainne en sulten kosebamse?(=isbjørn). I tillegg hadde det vært interessant å vite ka slags kriteria kosebamsen ville hatt når han gikk for sitt endelige bytte i en “twistpose” av disse spræke to-beinte.

Tirsdag 18.01. – nettbasert seminar om “Svalbardtraktaten”. Svært interessant og lærerikt. Akkurat det teamet hadde æ satt mæ inn i på museet 2 daga før. Opplevelsen av det spesielle ved Svalbard bekreftes gjennom det som står i traktaten. 

Det her er SUPERkort versjon av traktatens innhold. Norge har suverenitet over Svalbard.

Militære begrensninger er spesielt for Svalbard. Æ trur æ stikk avgårde hit dersom kuler&krutt hagler over Tromsø-byen.

Torsdag 20.01. fikk vi muligheten til info av dyktige guider. Det begynner å synke inn at æ skal få oppleve en miniexpedisjon til Ny-Ålesund. Det kan se ut til at æ og Gølin skal dele telt. Av forskjellige årsaka har vi foreløpig fordelt to viktige oppgaver som skal gjentas daglig på tur. Æ skal stå for lov&orden inni teltet. Ho Gøling skal bli xpert på bruk av primus- sny skal nemlig omgjøres til vann.
I tillegg kan det tyde på at vi skal gjennomføre nattlig “bjørnevakt” ilag- stille vakt kan selvsagt bli ei utfordring, men hensyn må tas sia folk skal sove når det e natt. 

Astrid og Jon – fredag 21.01. suse dem avgårde til fastlandet.
Beklageligvis glemte æ å ta bilde torsdag 20.01 når vi spiste avskjedsmiddag på Kroa, men et tidligere bilde funcke gulle godt når æ skal minnes det her utrulig flotte og sympatiske paret. Astrid- æ blir virkelig å savne dæ stort <3

21.01.22 – hennes kongelig høyhet prinsesse Ingrid Alexandra fyller 18 år. Egentlig hadde æ invitasjon til sosialt lag i kveld. Takk for invitasjonen snille Maria, som alltid inkludere mæ. Æ jobba overtid- og i tillegg va æ jo bedt i Kongelig selskap, æ takka derfor høflig nei til hyggelig invitasjon.

Når æ e bedt i Kongelig bursdag så e det på med finklean. Kjole og gråe filt-tøfla slår alltid an i sådant Kongelig party. Salt&pepper potetgull blei både middag og bursdagssnacks i dag.

Det skjer stort sett aldri at æ drikk nokka ainna enn RØD-cola når æ e mutters aleina- men ingen regel uten unntak. I kveld slo æ på STORtromma og kosa mæ med Braastad likør og god kaffeblanding. E det bursdagsfeiring – så e det bursdagsfeiring. Skål flotte Ingrid Alexandra 18 år. Hvis du ønske – så håpe æ at du åssa, en gang i fremtiden, skal få oppleve å få en sånn fin “mamma-kopp” <3

Torsdag 20.01. – dagen det kokte som aller værst- og æ hadde følelsen av at 2 av 1 telefona omhandla corona. Et lite pusterom ut av ekpedisjonen- og når æ kom tilbake hadde æ fått påskjønnelse av en fornøyd pas. Og gjett ka……pas var meget fornøyd pga min håndtering av spørsmål om nettopp corona. 

Tusen takk til Berit som tipsa mæ om det her spennende tilbudet- for fastboende på Svalbard. 1350,- kr for leie av scooter/klær, samt lunsj. Turens varighet 11.00-18.00.
Æ mld mæ på tvert- og vente i spenning om æ akkurat rakk å få være med, eller om det allerede var fullbooket.
Ho Gølin måtte æ åssa mld på- æ forstår godt koffør ho benevne mæ som “sekretæriatet”. 
Æ blir nok å legge inn et par strofer i aftenbønna – “æ har så lyst å være med på det her flotte arrangementet i “guds frie natur”. Da gjenstår å se om bønna mi virke, Amen

Fredag kveld – bilder stykkevis og delt. Pynta mæ med kjole, gråe filt-tøfla og hjemmestrikke pulsvarmera, som åssa kan brukes som ankelvarmera. Strikkepiinnan på bordet, har akkurat felt av og tråan enda ikkje festa. Ser på TV av ho Else Kåss Furuseth godt kunne hatt ankelvarmeran som suppelment til sitt rosa antrekk….

Ellers ila uka blei æ spontant “dratt inn i” øvelse – senario; far og sønn savnet i 12 tima på scootertur. 12 tima utendørs i det iskalde vinterland langt mor nord. Sønn 15 år ankommer Hospitalet svært nedkjølt og med hjertestans. Dårlige odds. Pappa kraftig nedkjølt, inn/-og ut av bevissthet. Det planlegges transport til UNN Tromsø. Det tar tid- og i påvente av ambulansefly skal personale håndtere kritisk pågående situasjon ved Hospitalet.
Øvelse oppleves som spennende, lærerikt og utrulig nyttig. En slik hendelse kan nemlig forekomme når mennesker lever og ferdes utendørs på Svalbard.

Neste uke kommer garantert til å “levere” spennende innhold. Kvelden den 27.01. er det ny runde med massevaksinering. Onsdag ettermiddag er det info om PLIVO (pågående livstruende vold). Det e bare å “ta førr sæ” av alt som kommer min vei i det her Vakre Eventyret.

Skrevet, når stormen herje, fra Haugen

Kjære Dagbok,

fredag 14.01. var min 90. arb.dag på Hospitalet i Longyearbyen. 
90/90 daga på jobb. 
Når æ tenke tilbake på kordan den aller første tida i ekspedisjonen, på Hospitalet, opplevdes – tja, kordan skal æ beskrive det?
Spennanes, “kaotisk”, famlanes, hyggelig, frustreranes, velkommen, inkluderanes, lærerik- litt sånn situasjon og tanka om ka i aille daga æ hadde begitt mæ ut på. 
Uten å gå i nærmere detalj- så blei det godt over middels bratt læringskurve- og mange laaaange ettermiddaga. De laaaange ettermiddagan va strengt tatt nødvendig for å, uten stadige forstyrrelsa, kunne sette mæ inn i saker&ting.
På en måte har æ jobba ilag med ho kjempe dyktige helsesekretær Astrid – førr en bauta- og ei god “hainn å holde i”, både i arb.tida, men også utenom arb.tid.
Æ har ringt ho Astrid både dag og (nesten) natt. Alltid møtt med velvillighet og forståelse. Alltid tatt sæ tid til å bistå mæ- når det har kokt som verst i topplokket.
På min 90. arb.dag hadde æ bakt kaka til ho Astrid.

Bildet er delt med tillatelse – tusen takk
Kjære fine, gode, snille, artige og dedikerte kollega, Astrid.
Takk for samarbeidet- og kanskje aller mest takk for at æ har fått blitt kjent med dæ også utenom arb.tiden. Takk for hyggelig samvær, god mat- og prat. Ditt engasjement og din gode og ekte latter vil garantert gi gjenklang i haue mitt.
Du, John og Copper har gitt mæ fine og evige minner fra mitt Vakre Eventyr på Svalbard – tusen takk.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Lørdag 15.01.
Favorittmotivet mitt – Taubanestasjonen, herregud den bygninga e så “vakker”- og dersom æ ikkje kommer mæ inn der på lovlig vis, snart,- så vil det komme på nasjonale nyheter, i Svalbardposten og på alle sosiale medier følgende; ung kvinne i 50-årene er arrestert av Sysselmesterens menn for innbrudd og hærverk på Taubanestasjonen. Sannsynlig vil det kringkastes at bygningen ikke inneholder så mye av verdi- og at motivasjonen for innbruddet var rein nysgjerrighet og fasinasjon for bygningen.
Faktisk trur æ at i morra den dag skal æ kontakte nån for ei veldig privat visning…

Venner/bekjente – i hvertfall nån av dem æ skal på tur med til Ny-Ålesund i slutten av mai-22.
Å trekke dekk, med samme sele som skal brukes til å trekke pulkan våres , det e visstnok god trening. Og om det skulle vise sæ at akkurat det e toill&tøv- så spiller det ingen rolle. Det e uansett artig og sosialt. I tillegg masse fresk luft i nasn.
Berit og Tore in front – Iris og Gølin back.

Foto delt med tillatelse
Gøling og Iris. Førr nån fantastisk hærlig, artige, engasjerte, inkluderende damer. 
Æ glede æ stort til å dele turopplevelse, til Ny-Ålesund, med bl.a. de her to spræke sjarmtroillan. Gølin og Iris – GIRLPOWER.

Foto delt med tillatelse
Berit og Tore. Så flotte folk æ har blitt kjent med- og i tillegg omgås litt med i fritiden. Tore skal også være med på turen til Ny-Ålesund. Fy flate han e bare så ufattelig spræk. Han Tore va en av de spreke mainnan æ kom først i kontakt med her i Longyearbyen- det e fordi han Tore e turleder på mandag- og onsdagsturer. Bildet er tatt på den her måten for å vise at det ene “tausystemet” er litt mere profft- og det andre bær litt mere preg av hjemmelaga, men begge funcker til sitt formål. På en måte beviser det jo at det ikke er alltid utstyret det kommer an på…..

Litt artig- eller egentlig litt mye artig. Mi treningsvenninna syns at dekket muligens va litt lett for hennes råe muskelkraft. Æ heiv mæ like godt oppi- så fikk ho 50+++ kg mer å bryne sæ på.

Bildet er tatt av en tilfeldig forbipasserende som lufta hunden sin. Faktisk virka han til å være proff fotograf, han la sæ nemlig nesten helt ned på kne når han skulle ta bilde.
Fra lørdag 15.01. kl. 11.45  e æ seriøst med på dekktrekking. 
Målet va å trekke dekk rundt by-runden, +/- 1 time. Når æ og Gølin va ferdig hadde vi samla muskla i nesten 2 ½ time- og dæven det kan æ love mæ sjøl at æ kjente når æ lirka mæ ut av senga i morrest. Rumpe og lår (spesielt bakside lår) hadde tydeligvis fått kjørt sæ maximalt. 
Det e utrulig motiveranes å trene mot et mål, kort eller langt der fremme- for mitt vedkommende mot målet Ny-Ålesund mai-22.
Å trene ilag med andre som sikter mot samme målet e en xtra bonus.
Et ordtak sier; “ondt skal fordrive ondt”- så imårn skal rompe og bakside lår få gjennomgå. Snart e det aftenbønn- og æ skal be et par strofer om heling av ømme muskla.

kjære Dagbok.
Æ må selvsagt åssa dele bilde av mitt første og eneste kjøpte klesplagg- som ikkje e trenings- og uteklær.
Da blei det ei RØD buksa kjøpt på butikken Frost på LompenSenteret- til den nette sum av ca 1300,- norske kroner. 
Lois- hærlig bukse, rød- vakker farge.

Tusen takk – gode treningsvenninne Gølin- for nydelig lunsj etter ei hard treningsøkt med å trekke dekk. Malte kaffebønner smakte fortreffelig. Hjemmebakte brød med nøtter&stæsj, egg&laks. Veldig koselig å sitte ved kjøkkenbordet ditt, Gølin.

Kjære Dagbok – midt i mine skriverier ringte tante-pia mi, ho Tilje. Da var kl. 22.05. Av og til kan tante-pia ha mye på hjertet sitt som det e fint å dele med tante-Hege, selv om avstanden for tida e laaaangt borte. Tante og Tilje snakker om artige, fine, viktige og alvorlige tema- alle tema ila 30 minutter. Kjære Tilje-mor, takk for at du ringte ho tante. Æ e veldig glad i dæ og glede mæ til du kommer til Longyearbyen 23.mars, tenk for en bursdagsgave til tante.  

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagbok,

i dag, 13.01. – har æ jobba akkurat 4 mnd på Hospitalet i Longyearbyen.

Det e fremdeles like lett for mæ å mane frem LYKKEfølelsen æ fikk når æ skjønte at æ skulle få oppleve et eventyr – ikkje bare et eventyr, men et Vakkert Eventyr.
4 mnd med opplevelsa, hver bidige dag, som har berika livet mitt- og gitt de mest fantastisk minna til Dagboka mi.
Nån vil si- åssa æ sjøl, at æ e godt over middels impulsiv- og takk min gud i himmelen og ellers rundt omkring for at æ e så impulsiv. Æ e her- og det e ene&alene fordi at æ ønska nokka så sterkt- ønska å gjøre nokka sprøtt for mæ sjøl. Sjansen æ aldri trudde at æ ville få. Den sjansen fikk æ- og æ va “toillat” nok til å ta den.

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

De første 4 mnd har vært akkurat slik som æ ofte beskriver med uttrykket- et Vakkert Eventyr.
Det har vært ei ubeskrivelig “reise” i opplevelsa, natur og møta med menneska

.
Den førrbainna corona har vært som en blindpassasjer – den du ikkje ser, men du vet at den kan lure rundt neste sving. 
I det daglige, på jobb, gir æ råd og veiledning mtp menneska som e covid-smitta, menneska som e husstandsmedlem, menneska som e nærkontakt. Svært nødvendig, men til det kjedsommelige, gjentar æ ka som menes med arbeidskarantene, fritidskarantene og generell info rundt de “1000-vis” av coronarelatere spørsmål.

Så blei æ sjøl i kategorien nærkontakt til covid-smittet. Æ trengte ikkje å ringe til nån for råd og veiledning. Æ trengte å ta personlig kontakt med mæ sjøl- og da fikk æ beskjed om kordan æ skulle forholde mæ. På jobb, i det daglige, bruke æ munnbind- og tenke egentlig ikkje så mye over det, MEN når æ tok på mæ munnbind og luska mæ ut fra Hospitalet fikk æ en følelse av skam- og æ va bombe sikker på at alle kunne se på mæ at no va æ på haue&ræva ut i nærkontaktkarantene. 
På dag 3, med negativ hurtigtest, kan man teste sæ ut av jobbkarantene.
Personlig har æ vært extra oppmerksom på min jobbsituasjon- og har tatt gode forholdregler for sikkerhets skyld.

4/4 negative covid-19 testa. Begge nesebor e skikkelig “oppstaka”. Pussig nok kan man bli vant med å snurre en testpinne rundt omkring i nesen som det første man gjør om morran før man får klean på sæ- og en ny dag kan tas i bruk. 

Bruksanvisning på kordan gjennomføre en selvtest covid-19.
Det e bare helt ufattelig kor diger ei sånn bruksanvisning e – i et anna Dagbok-innlegg må æ redegjøre  for ka man kan få forståelse av når man les bruksanvisninga.

Æ va i karantene når ho jordmor-Meta dro til Tromsø – for denne gang. Heldigvis fikk æ gitt ho en hyggelig liten gest som takk for fine tida vi har hatt ilag på Hospitalet i Longyearbyen. Æ har sagt det før, men en god ting kan ikke sies for ofte, ho Meta har delt så mange fine og spesielle opplevelsa og erfaringer fra eget liv, med mæ- og æ e bare så evig takknemlig for at våres veia blei å krysses akkurat her på Svalbard.

Nån andre fortjene også en hyggelig liten påskjønnelse. Æ syns det e fint å kunne gi nokka symbolsk tilbake når menneska har bidradd til at æ- og mine har opplevd nokka av det som e spesielt ved å være på Svalbard/Longyearbyen. 
Takk for sightseeing- og det var til og med 3.juledag <3

Egentlig stod det på skiltet; “reservert parkering for lege”. Akkurat når æ oppdaga skiltet kjentes det ut som at æ satt i “skammekroken” på loftet på Hospitalet. Gode råd er dyre- og med saks, sprittusj og litt gullapp- så føltes det som et privilegium å være “parkert” på loftet. Humøret var upåklagelig- og spritdunsten like så. På do må man- og mat e åssa en nødvendighet.

Dokmai fixer, som alltid, ALT. Det var som roomservice- og når æ følte mæ som verst spedalsk, fikk æ bilde på messenger om at roomservice hadde satt mat utenfor døra til det “aller helligste”. Til og med yoghurt. Herregud, ho Dokmai gjorde min ensomme tilværelse absolutt levelig. Tusen takk aller snilleste Dokmai.

Morrakaffe m/melk – levert av roomservide, Dokmai <3 Det smakte vidunderlig- og bekrefta dermed at æ ikkje hadde tap av lukt/- og smaksans. Tap av lukt/-og smaksans er ofte et symptom på covid-smitte.

Tirsdag 11.01. skulle æ egentlig være en del av teamet som skulle massevaksinere i Svalbardhallen. For min del gikk det “rett i vasken” pga arbeidskarantene. Det va faktisk veldig dumt, men for å bli litt positiv så får æ heller velge å se på de fargerike spisshusan – dem e karakteristisk for Svalbard/Longyearbyen. 11 slike hus ble tatt av skredet i 2015- så da blei æ egentlig litt trist igjen…

Gulrotkake – det skal bli nydelig til en god kopp kaffe. Bare å glede sæ dem som e så heldig å bli invitert 

Forskjellig strikkerier. I påvente av at æ igjen kan komme ut av karantene- og uten å føle mæ uglesedd, å gå på butikken for å kjøpe rundpinne nr. 3 ½, har å supplert med å strikke pulsvarmer.

NÆRbilde, av den her dyktige dåkter`n, e delt med tillatelse. Tusen takk Knut Selmer.
Han Knut e ofte i alle slags media der tema er coronasmitte i Longyearbyen. Massevaksinering i Longyearbyen. Han Knut e kul- og her om dagen sa min kollega til mæ; “ når han Knut slutter- da blir æ å savne han”. Ja, vi blir nok å savne han- men æ e ikkje så sikker på at den “savninga” kommer til å bli gjensidig. Av&til når æ kommer imot han Knut- i ei helsikes fart- og ofte med et spørranes blikk og en lapp i hainna- da ser det ut som han ser etter en rømningsvei. Sia vi nettopp har hatt brannvernrunde og har gjennomgått rømningsveian så kunne han godt ha prøvd og rømt, men så har han en ikkje helt usynlig farge (rosa) på arbeidsoverdelen- det betyr at han e lett for mæ å oppdage uansett kor han rømme. Han Knut e gulle go å ha når æ treng å sparre koroanrelaterte spørsmål.  

Kjære Dagboka mi – æ takke så ækte for mine 4 første måneder i mitt Vakre Eventyr på Svalbard/Longyearbyen

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi

arb.dag 86 sendte mæ rett hjem i nærkontaktkarantene. Nærkontaktkarantene e et faktum  når man har oppholdt seg over 15 minutter og under 1-2 meter fra påvist smittet covid-19. Æ e dobbelvaksinert-og tok umiddelbart en nøyaktig gjennomført covid-19 test. Forresten så trur æ at æ tok testen godt over middelt nøyaktig. Det svei i slimhinnan i begge nesebor når æ snurra rundt med testpinnen. Æ snurra så att&fram at æ va redd det skulle ta fyr- sia det va i nasn så ville æ umiddelbart ha lukta lunta.
Nok om det i denne omgang- neseslimhinnan skal få kjørt sæ nån runda til for å si det sånn.

Dagboka mi – æ e søkkanes imponert over museet i Longyearbyen. Herre verden førr en gedigen opplevelse. 
Når æ skal på museum må æ enten gå aleina, eller æ må gå med nån som e like (detalj)interessert som mæ. 
No har æ vært her i ca 4 mnd- og enda ikkje vært på museet. Den unge jenta som har lært mæ uttrykket; “alt skjer for en grunn”- ho har jaggu mæ rett.
Det va ikkje meininga at æ skulle på museet før ho jordmor Meta kom til Hospitalet. Vi to skulle nemlig gå ilag…i tillegg fikk vi et par “medslengera” åssa- det var selvsagt hyggelig. Alle e inkludert selv om ikkje alle bruke like lang tid på å studere text, gammelt utstyr og utstoppa dyr.
Æ og ho Meta va på museet fra kl. 11.00 til kl. 14.30. Førr en opplevelse!!!!
Æ e  så evig takknemlig ho Meta. Ho e fra Tyskland. Ho e så belest om Norge og norsk historier at på et tidspunkt hadde æ mest lyst å gå i dekning under et selskinn- i skam for min manglende kunnskap om mitt hjemlands historie. Det ho Meta ikkje kan/- og ikkje vet om Norge e kanskje uvesentlig uansett.
Gjennom det her dagbok-innlegget skal æ minnes så godt mitt og Meta`s museums besøk.

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Det her e ho jordmor Meta. Ho e utrulig kunnskapsrik, og om æ kan si, godt over middels klok. Når ho flytta til Norge var det selvsagt vanskelig mtp språket. Ho va ikkje “fillabang”. Ho lærte sæ norsk i rekord fart- og for å lære mest mulig om Norge og norsk kultur- tok ho guide-utdannelse. Da hadde ho mann i jobb- og 3 barn. Ho har guida i bl.a. Lofoten. Ho kan massevis om samisk kultur. Alle kan forstå- den dama her e det bare å ta av sæ hatten for. 
Her sitt ho Meta i ei fangsthytta med gardina. Til info så fortalte Meta at det va ho Wanny Woldstad som innførte bruk av gardina i fangsthytta. Så da e lista lagt om kor kunnskapsrik den jordmor-Meta er.

Så e det mæ da- ikkje fullt så kunnskapsrik, men du verden så interessert……og det e ei god forutsetning for å bli kunnskapsrik- at man e ihuga interessert. Så da e æ på rett og god vei….Det va riktig så koselig i fangsthytta- og her kunne nok æ og Meta utveksla litt av kvært i timesvis….

Kjære Dagbok – bildan kommer litt sånn “hipsomhapp”. Museumsbesøket ga såpass mersmak at æ fort forstod at det ikkje blir med bare det her ene besøket. Æ tenke at fremtidig besøk, hos mæ i Longyearbyen, SKAL være med mæ på museum- og da kan æ likegodt være den lykkelige eier at et årskort på museet. 

For årskortet og alle disse flotte- og informative heftan betalte æ KUN 350,- norske kroner. Herre gud det e “gjedd førr pengan”. Faktisk ser æ ikkje bort i fra at æ kan bli å spørre neste museumsbesøk om det virkelig e mulig at det e så billig…

LES OM barske menn- og kordan dem bidro til spiler i bl.a. korsetter…

Denne anretningen kalles “selvskudd for isbjørn”. Maten kan sees i forkant- og geværløpet midt i. En sulten isbjørn fikk knapt nok smaken av gobiten før geværskuddet sendte den til de evige jaktmarker.

Dagboka mi – denne texten kan “hvermandsen” garantert kjenne seg igjen i….i di mest hektiske perioder av livet. Livet som levdes den gang da- og livet som leves nå.

Etter ca 3 timer åpenbarte den her flotte plassen sæ for mæ og ho Meta. Det e en slags lesekrok- eller godt egnet for tilhørere som har omvisning med guide. I hvertfall va det nydelig å bare ligge litt på skrå å starte prosessen med å sortere inntrykk.

Æ og ho Meta fikk hyggelig selskap av Iris og Gølin. Gjengs for alle, som æ har møtt på Svalbard, e interessen, engasjementet og nysgjerrigheta for det her Vakre Eventyret. Æ har møtt så mange eventyrlige damer at æ e helt “overgjedd” i hjertet mitt.

Fangstfolk som dro nordover hadde en drøm om den store fangsten- og om eventyret i den mektige naturen. Uten sammenligning for øvrig- så kan æ absolutt kjenne mæ igjen om en drøm som går i oppfyllelse. Om den storslåtte naturen- og det unike i det her Vakre Eventyret. Best av alt- æ har enda 8 måneder igjen å være i denne storslåtte naturen- og nye årstider skal oppleves…

BØR LESES- historien om den “fastkilte patron”. Han Georg Nilsen fikk ikkje skutt isbjørnen pga fastkilt patron, han blei drept av isbjørnen. Da han kom ikkje til svars- dro to kompiser for å leite etter han. De to blei funnet omkommet- trolig frøs de ihjel. En professor klandra sæ sjøl for at han hadde tillatt de to å dra avgårde. Det blei for tungt å bære- og professoren tok derfor sitt eget liv. 4 liv gikk tapt pga en fastkilt patron.

Det e selvsagt ikkje lov å drepe isbjørn – KUN dersom absolutt selvforsvar. Den utstoppede isbjørnen ble drept i selvforsvar, på 1 ½ – 2 meters hold. Kanskje det ikkje fremkommer helt tydelig på bildet, men isbjørnen e så vanvittig gros- og veier flere 100 kg.

Eventyrlige damer altså – å være eventyrlige dame, i riktig “gamle daga”, står det evig stor respekt av.

Polarreven e som alle andre rever – en luring. Han e liten og lett- og har sine metoda for fangst av det som finnes bl.a. under isen.

Historia om kordan Svalbard blei oppdaget ved en tilfeldighet. Drivis var utfordrende- og fartøy derfor avgjørende for om man kom sæ videre, eller måtte gi slipp på drømmen om å nå Nordøstpassasjen.

Rett&slett- æ vet ikkje om æ hadde klart å beholde roen, og klargjøre mitt våpen, om denne “kosebamsen” plutselig røyste sæ opp på to og fræste til mæ. Derimot vet æ med sikkerhet at æ hadde IKKJE fræst tilbake….

Ei svært nyttig bok- enten man skal være fastboende, eller bare ei langhelg i Longyearbyen. Boka inneholder også god informasjon om plante- og dyrearter. 

Lite visste æ om, når æ passerte de her vinduan på Svalbard-butikken, kor interessant og lærerikt det skulle bli med 3 ½ time på museet.
Et vakkert kunstverk laga av sny&vind. Når æ har tid, og ser mæ rundt, dukker det stadig opp flotte uttrykk i naturen, på bygninger og mennesker&dyr, i det her Vakre Eventyret.

På nyhetene i dag; Turistene på vei tilbake til Svalbard. Det har vært “storfint” besøk av bl.a. næringsminister i dag, 10.01. Ift håndtering av coronasituasjonen og testregimet har myndigheter vært svært uklar i sine bestemmelser. Det e vel ikkje nokka unikt i at myndigheter har vært uklar. Det er vel mere regelen enn unntaket. Så får vi se om “ministeren” har bailla nok til å ta en avgjørelse etter å ha vært på Svalbard / i Longyearbyen. 

Ei dansk dama, ho Kate Mortensen, ho e turist på Svalbard. Det æ omtale som mitt Vakre Eventyr blir direkte oversatt til dansk ?  “en vidunderlig opplevelse”.

I nærkontaktkarantene – og hittil negativ covid-19 test. 
Æ krysse det meste og håpe på det beste. F U C K  C O R O N A!!!

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi

Atter ei uka til ende på Hospitalet i Longyearbyen. Fytti katta- den ene uka etter den andre bare fordufte….Æ minne mæ på å nyyyyyte ALT hver eneste dag <3

Vi jobber på, æ og ho Rebekka. I tillegg har en kollega vært innom og vi har funnet det nødvendig å “rydde litt”. Det vil si at “svart-sekken” i makuleringsmaskinen blei proppfull. Likeså blei søppelbøtter fylt til randen. 
Tirsdag 11.01. e det ny runde med massevaksinering i Svalbardhallen. 

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Etter jobb e fritida mi ofte prega av UTEtid. UTEtid betyr på tur med “Aktiv i friluft Longyearbyen”. I tillegg hiv æ mæ med på andre tura når æ blir invitert. Æ har gått i baret- og sagt ja til invitasjon om tur til Varden på natt-mårran. Da blir æ henta kl. 06.20- og gjengen e i gåinga kl. 06.30. Opp&ned til Varden tar ca 45 minutter. Etter det speed date med dusjen, hoppe i klean- og komme sæ på Hospitalet.

Som regel sitt kollega-mamma Hege “in front”. In front betyr at du håndtere ALT. Alle forespørsler pr tlf, alle henvendelser med personlig oppmøte i luken. I tillegg gjøres forefallende arbeid i ledige stunder. Forefallende arbeid er et vidt begrep. I all hovedsak handler det om scanning av dokumenter. Overføre til leger innkommen elektronisk samhandling med andre helseaktører. Korrigere og justere avviste BKM(behandlerkravmeldinger).
Dagboka mi – æ må huske at det e ikkje rom for et kjedelig øyeblikk i ekspedisjonen på Hospitalet i Longyearbyen.
Denne uka har kollega-mamma inntatt backstage. Det funcke alltid best å gjøre forefallende arbeid når du kan jobbe tildels “Uforstyrret”.
Det e viktig at ho Rebekka får trening i “hovedrollen”. Æ skal nemlig snart avgårde, med helikopter, til Barentsburg igjen- og da må ho Rebekka “holde fortet” aleina i exp. på Hospitalet.

Onsdagsturen 05.01., til Varden. Det var så mange turglade og flotte menneska at det var nødvendig med 3 turledere.
Som sagt tidligere, i Dagboka mi, har æ fått (les; tatt) rollen som fotoansvarlig på alle turer med Aktiv i friluft. Det har vært så mange fine bilda at æ har fått forespørsel fra Aktiv i friluft om de kan få bruke av mine bilder som “reklame”.
Veldig mange møtte opp til onsdagsturen- og det kan være 2 grunner til det; Nyttårsforsett om lettere i kroppen- og bedre helse, eller rett&slett god “reklame på ryktebørsen” for Aktiv i friluft.
Så e det litt artig da at ALLE på tur syns det er helt innafor og ta oppstilling, på kommando, til et kult bilde- tusen takk. Alle kule bilder blir til vakre minner i Dagboka mi.

På vandring mot Varden…

På vandring ned fra Varden. Bonus er den vakre utsikten over Longyearbyen

Etter onsdagsturen møtes flere av oss for en “utstyrskveld” – gjennomgang av nødvendig utstyr til mini expedisjonen til Ny-Ålesund.
Ost, kjeks, vin og masse utstyrsprat.
Tusen takk til Iris som stiller “svært lokale” til kveldens begivenhet. Fra spøk til alvor- der det er hjerterom – er det husrom nok uansett kor lite lokalet viser seg å være. Iris er gulle go…

Ei flott artigtøtta som prøvesitter underlag og bedding. Det har vært så hyggelig å bli kjent med ho Iris. Æ glede mæ til å gå på tur med den her allsidige dama. Ho e ikkje skvætten av sæ. Ho har gjort mye spennanes, og har stadig plana om enda mer utenfor A4. Alt omkringligganes på bildet e “nødvendig” utstyr på tur i 2022. Nødvendig og nødvendig…..komfortabelt e kanskje et mer dekkanes ord…

Æ trur det skal funcke rimelig bra å sove i en slik bedding. Liggeunderlag inngår i prisen fra Hurtigruten Svalbard. Brillan e ferdigkjøpt- og dem e tatt i bruk til terningkast max.

Må bare takke Maria og Jon som har bidradd til å bringe med- og gjennomføre “utstyrskveld” for deler av gjengen som skal til Ny-Ålesund. Tusen takk for omtanken om at vi bør ha med duganes utstyr til våres mini-expedisjon- dokker e gulle go…

Fredag morgen, 07.01.22 kl. 07.00. Det blåse fra aille himmelretninger. Beskyttelsesbrillan e fantastisk å ha når været viser seg så vakker som det her. Platåfjellet ruver gjennom vindkastan og snyføyka.

Æ og turvenna kl. 07.00 v/Varden. Æ står i midten. Turen til Varden tar ca 30 raske minutter til toppen. Gjennom vindkastan kan sees ned mot Longyearbyen i bakgrunnen. Takk for mårraturen Sirianne, Gølin, Maria, Tore, Egil, Jon, Pierre.

Her e ho Dokmai- ho som e blitt mi gode venninna, både på jobb og privat. I dag hysja ho mæ avgårde fra jobb kl. 16.00. Gulvet i expedisjonen skal bones – det skal bli såpe glatt. Det spørs om æ må bruke bråidda på jobb på mandag.

Åiiii, det her bilde vil stå som et beskrivanes minne om fått&råkk ute på tur i Longyearbyen. Ikkje hvilken som helst tur. Her e vi akkurat kommet tbake i bilen etter Vardentoppen ca kl. 07.30.
Det e bare vi, æ og ho Maria, som har vært på Vardentoppen. Utenforstående kunne fort ha ringt til sysselmesteren og varsla om at romvæsn har gått iinn for lainning på øya i det Vakre Eventyret.

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagbok

Det e rart, men åssa fint, kordan hverdagen fort går tilbake til normalen etter ei fin og annerledes jule- og nyttårshøytid. Heldigvis elske æ å gå på jobb- og det har vært godt å være i full vigør, på Hospitalet, etter at kjæresten dro til Tromsø.
Arbeidshverdagan går fort. Æ har ikkje et kjedelig øyeblikk. Æ har nokka å gjøre absolutt hele tida. Æ e no kommet til 82/82 arbeidsdaga på Hospitalet. Det kjennes overkommelig stort sett det meste æ håndtere ila arbeidsdagen. Treng æ assistanse ift problemstillinger av ymse slag- så føle æ absolutt at mine kolleger e lydhør og behjelpelig. Det kjennes trygt og godt å ha nån å sparre med dersom behov.
Å føle mestring i sine arbeidsoppgava betyr masse, enten man e fersk, eller man e dreven i sitt fag.
Æ kommer i kontakt med flotte folk, som trenger Hospitalet for ditt&datt. 
Erfaringa æ har fra Tromsø kommunale legevakt e Uvurderlig – det må æ bare minne mæ sjøl på. Fy flate- æ e så takknemlig for min nærmeste leder v/legevakta- han som ga mæ muligheten til innpass med så mange dyktige sykepleiere. At æ, som helsesekretær, fikk den muligheten e bare helt sykt- og takknemligheta har æ overøst han Stian med.

Kjære Dagbok – en drøm e i ferd med å bli til virkelighet – VIRKELIGHET.
Når æ har sett TV-program med bl.a. Lars Monsen, Cecilie Skog og Tonje Blomseth – har æ drømt mæ bort – “tenk om æ kunne fått mulighet til å oppleve bare nokka i nærheten, uten sammenligning for øvrig, det dem har opplevd”.
Så plutselig en fredag før jul- spør ho hjertegode Maria, om æ har lyst å være med på en miniexpedisjon til Ny-Ålesund. Æ måtte bestemme mæ fort sia det kun va 10 plassa disponibel. Æ bestemte mæ DER&DA- og æ sa JA.
Umiddelbart sendt ho Maria mld til arrangør- og dagen etterpå va æ påmeldt.
Etter hvert som tida har gått har æ forstått kor utrulig heldig æ e – tenk å få oppleve en sånn tur. Æ e takknemlig herfra til Ny-Ålesund.

Æ og Morten har vært middagsgjest hos en spræking som har gått akkurat turen vi skal “gi oss i kast med” i slutten av mai. Han som har gjennomført turen har laga ei fenomenal minnebok, med kart og alt som ei seriøs minnebok skal inneholde. 
Herre verden kor æ glede mæ til 27.mai 2022 – æ glede mæ sånn at det krible i hele kroppen.

Når æ glede mæ så masse, da må æ ta frem- og se på vesentlig utstyr til turen. Ho Cecilie Skog skal selvsagt bære vekta mi i dagesvis. Gode sko, inngått av mine føtter over lengere tid, skal holde mæ varm og gi støtte rundt “gamle” ankla. Bror Jøran sin sovepose duge så det suse- og det e fordi brodern aldri kjøpe nokka “skjit”. Dessuten fikk æ prøvd soveposen på hytteturen – og dæsken den funcka såpass at æ både måtte åpne glidelåsen og kle av mæ et lag klær ila natta.

Så e det sånn at æ har møtt mæ sjøl litt i døra. Æ har hatt det artig på bekostning av dem som dræg rundt på dekk – VELDIG artig. Bl.a. stoppa æ en kar og spurte han om æ fikk sitte på oppi dekket – så fikk han ytterligere nån av 50 kilo å dræge på. 
Æ etterspurte på facebook, her i Longyearbyen, om nån hadde dekk å avse. 
Folk altså; ei kom kjøranes til Hospitalet med 2 dekk. Ei som va utflytta sendte mld, med adresse, om kor æ kunne hente 2 dekk under ei trapp. Så no har æ 4 dekk, akkurat nok til en bil, men dekkan skal gi mæ girlpower til å dra pulk time etter time.

I tillegg til å trene med dekk- og å trene styrke og utholdenhet- så e det vel så viktig å trene på å  tåle vær&vind.
Bildet e tatt mandag ettermiddag 03.01. Været va absolutt verdt å trene i; 15 kalde grader- som med vind utgjorde 28 effektive kalde. Bildet e ikkje tilgjort, men sånn måtte æ kle mæ for å holde varmen- og for å beskytte ansiktet.
Turvenninna mi syns at æ såg ut som en banditt. Æ kunne bare svare at bandittan finn ofte hverandre….

Her e nemlig den andre banditten. Konklusjonen etter mandagens tur blei at neste gang skulle banditten ta i bruk sine nyinnkjøpte beskyttelsesbrilla. Det nøtte nemlig ikkje å knipe øyan igjen.

Her e åssa banditt nr 3, turleder Håkon. Æ velge å kalle oss “De 3 bandidos”.
Dagboka mi; æ må minnes at han Håkon alltid stiller opp som våpenkyndig når “fjolls-til-fjells” plutselig får lyst å gå på tur. Vi har ei klar arbeidsfordeling på tur. Æ e fotokyndig. Han Håkon e våpenkyndig. Ho Gøling gjenstår å se ka ho e brukanes til, men foreløpig e ho “lyset” for oss- altså ho har ei seriøs hodelykt som kan lyse opp hele Longyearbyen dersom kraftverket “tar kveld”. Jada, på bildet e det ho som har fyrt opp hodelykta si. Syns det ser ut som et romskip som går inn for landing.

Ho Gølin har hatt trøbbel med kjettingan (broiddan) på turen. Håkon turleder tar ansvar og ber om å få reparere utstyret til ettermiddagsturen på onsdag. Tilbake til den hodelykta igjen. Æ må huske å spørre om det finnes ei innstilling på lysstyrken.

Platåfjellet mandag ettermiddag. Sykt vakkert og svært innbydende, men vi klarte å stagge oss- avventer tur dit ved en annen anledning.

I tillegg til utendørs trening- så har vi starta trening innendørs på Hospitalet. Rompe, mage, lår, overkropp og arma skal styrkes frem mot turen til Ny-Ålesund. Herre verden kor lettvindt. Etter jobb e det bare å gå ei trapp opp- og der åpenbare det sæ et treningsrom som består av treningsapparata vi treng for at blodåra på halsen får kjørt sæ. Lite visste æ om kordan det utarta sæ, men ho Rebekka, våres PT, syns at mora e ganske strong- og at det vises på halsblodåra.

Det e viktig, iinnimeillom, å slappe av fra trening UTE&INNE. Da “vokser” arbeidet på genseren som æ strikker til ho SUPER-Snille Dokmai.
Faktisk oppleve æ kveldsstunder på Costa del Haugen som svært koselige i mitt eget selskap. Når arb.dagen, treninger og innkjøp er unnagjort e det nydelig å sortere inntrykk og se litt TV mens håndarbeid sørger for ro i ræva.

Igjen- tenk at æ har vært så heldig å få invitasjon om å være med på en miniexpedisjon til Ny-Ålesund. Takknemligheta kan ikkje beskrives, den kjennes kun inni hjertet mitt. Takk, Maria, for at du syns at æ kunne passe til å være med dokkers gjeng på “Eventuren”  – tusen takk

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi.

Aldri hadde æ vel drømt om at æ, og nån av mine, skulle få oppleve å feire jul- og nyttår på Svalbard, i Longyearbyen.
Til det kjedsommelige har æ gjentatt; “tenkt, Morten, her e vi. Vi oppleve jul- og nyttårsfeiring i Longyearbyen. Hver gang fikk æ samme svaret tilbake; ”ja, vi gjør det”. 
Faktisk e det evig nok entusiasme førr mæ. Det e greit at ikkje begge i et forhold e like entusiastisk HELE TIDA :-))))))
I disse dager har LYB vært så stille. Det har vært som en koselig film med rolig tempo. 
Innbydelsan har stått i kø. Akkurat det har åssa vært som en film – en film om gjestan som e ikledd finklea, og kan sette sæ til bugnanes bord (bortsett fra at mannen, han Morten, ikkje trakk ut stolen for kona si). 
 

Invitasjon nr. 1.
På tur på jobb onsdag morra (29.12. kl. 07.55) fikk æ haik med hunden Copper og Astrid. Det va lenge sia æ hadde vært passasjer på spark. Minna om barndommen, når vi kjørte tog med spark, kom for en dag. 
Han Copper va såpass satt ut av “haikar,n”, tidlig på morran, at han oppførte sæ ikkje akkurat som en trekkhund, men heller som en nysgjerrig-Per. Ho Astrid flirte, og æ va livredd for at vi skulle kjøre i hundepotan og skade han Copper. Æ trur han Copper hadde sansen for haike-dama- når æ gikk av såg han nemlig veldig betutta ut. Takk for SPARKEturen fine Copper <3

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Invitasjon nr. 2
Ho Astrid e min dyktige, rause og omsorgsfulle kollega på Hospitalet. Han Jon e mannen til ho Astrid. Både æ og han Morten kjenne på gleden av, og takknemligheta over å ha blitt kjent med det her SUPERparet, Astrid og Jon. Når våres veia en gang skilles, da vet vi at våres veia igjen skal krysses – vi vet det <3

Kjære Astrid og Jon – tusen takk for invitasjonen til et herskapelig middagsbord. Dokker to lyse av gjestfrihet og man føle sæ så velkommen at det e rett før man “haille” sæ på sofaen etter et fabelaktig krabbemåltid.

Magen blir mett lenge før øyan. Et hinsides krabbemåltid- og med overhengende fare for at vi måtte KRABBE hjem. Husets herre&frue var føre var. Når gjestan klarte å røyse sæ fra bordet- og fikk retta ut overkroppen – da va dem så elskverdig å ta sparken fatt- og følge oss helt hjem til Costa del Haugen. Det e mulig dem lukta lunta at æ kunne finne på å haille mæ på sofaen. Takk for at dokker såg gjestan dokkers vel hjem. Dokker e bare sånn, Astrid og Jon.

I tillegg til krabbe var bordet dekket av det heftigste tilbehør. Husets frue hadde blant annet bakt surdeigsbrød- og det smakte helt nyyyydelig. 
Dette måltidet rager i toppen…..
I tillegg til selve måtidet- var øvrige gjester som æ skulle ha valgt dem sjøl <3

Til og med Amarylissen trives på Svalbard. Når æ har så lite julepynt for øvrig- da oppdage æ virkelig kor vakker blomsten e. Lag på lag brette den sæ ut. Hvert blad e helt unikt. Egentlig som oss menneska. Når vi får slått rot, blir trygg, får næring- og kjærlighet. Da evne åssa vi å “brette oss ut”, dele av oss sjøl. På den måten e hver enkelt av oss menneska unik. Hittil i mitt opphold, på Svalbard, har æ møtt- og blitt “kjent med” så mange unike menneska- æ har rett og slett ikkje ord, men e bare så evig takknemlig.

Invitasjon 3
Det e lenge sia ho Dokmai og han Bjørn inviterte oss til å feire selveste nyttårsaften ilag med dem. Faktisk har det vært veldig fint å vite, i god tid, kor denne helt spesielle kvelden skulle være. Vi trives svært god ilag med Dokman, Bjørn og datter Elise.
Der har æ faktisk vært såpass mye- både på besøk og å laga mat, at visst æ vil legge mæ på sofaen så gjør æ det. 

Når ho Dokmai dekker til “festbord”- da e ingenting gjort tilfeldig. Servietta brettes med omhu. Æ glemte å spørre, men skal huske å gjøre det, om ho har brukt linjal for å måle brettekaintan.

Av bildet forstår man at kokken e heller ikkje av den tilfeldige typen. Ytrefilet av rein. Selvsagt blir det en påstand, men æ trur ikkje nån andre enn han Bjørn kan servere det AKKURAT sånn her. Kjøttet så mørt- at med et litt tjukt sugerør så kan det hende…..
I største takknemlighet- takk for invitasjonen og maten, Dokmai og Bjørn, dokker har gitt oss et heidundranes minne om en helsikas annerledes og vakker nyttårsaften. 

Når den her ostekaka kom på bordet, som dessert, da trudde æ at han Morten skulle dåne. Han elske ostekake. Dessverre har æ ikkje bilde av Bjørn`s karamellpudding (min personlige favoritt), men den e så rååååå gooood at æ treng ikkje bilde for å erindre. Visst æ herje litt med smaksløkan mine kan æ lett mane frem både smak og konsistens ( i skrivnede stund fikk æ faktisk vainn i munn).

Kl. 23.30 hyre vi oss for en utendørs stund, av usikker varighet. I sekken har vi pappkoppa og 2 flaske sprudlende. Vi e så sprudlanes i oss sjøl- så det kan fort hende at vi blir å sprudle over.
Han Bjørn har, tidligere på dagen, reservert tundraen nærmest oppskytingsrampen. 
“Hujedamej sånt barn han var”- han Bjørn. Tenk at det hadde han osså fixa- den aller beste plassen på tundraen. Der stod vi 4, så nært rakettan at æ vi redd vi skulle få oss en ufrivillig måneferd- og med tanke på kor isanes kald æ va på fingran så va æ ikkje klar for en tur ut i verdensrommet.
Vi va vitne til et fantastisk skue. Et kunstig himmelfenomen som markerte inngangen til et nytt år – året 2022. 
Alle kyssa hverandre. Altså, æ kyssa med han Morten, og ho Dokmai kyssa med han Bjørn. Utover det var det hardhendt klemming- også litt for å holde varmen. 
Takk, Bjørn, for beste plassen å beskue et fargesprakende nyttårsfyrverkeri.

GODT NYTT ÅR 2022 <3
Det har vært ei enestående jul- og nyttårshøytid. I alle år har æ sagt at æ ALDRI kom til å “dra bort” i jula. Den her jula va æ ikkje hjemme med alle dem æ elske- æ va borte den her jula. Det blir ikkje riktig å si at æ elske dem som har gjort jul- og nyttår til en fantastisk opplevelse for oss her på Svalbard, men æ står helt inne for å si at æ bryr mæ veldig om sånne folk- og sånne folk blir man glad i. Tusen takk for den magiske nyttårsaften.

1.nyttårsdag satt æ på samme sofapute som Morten stort sett hele dagen. Planen om en luftetur – det blei med planen. 
Nesten 2 uke med besøk av kjæresten har vært veldig fint. Vi har bittelitt forskjellig aktivitetsnivå, men har balansert aktiviteten til begges fornøyelse.
I dag kjørte vi, æ og Dokmai, Morten til flyplassen. Det e blitt en tradisjon at ho Dokmai e både sjåfør og fotograf. Tusen takk gode Dokmai.
Æ lure på om æ kan ha lagt nokka på mæ i jula? Æ syns nemlig at han Morten blei så fremoverbøyd når æ hoppa opp på han – forrige gang stod han så rakrygga når samme bildet skulle tas….

I ettermiddag, når han Morten skulle dra,- da kom ho Aurora borealis som et vakkert farvel. Som for å lyse opp på himmelen når jernfuggeln skulle frakte mannen min tilbake til Tromsø-byen. Æ satt i biln og va helt auforisk – ho Dokmai trødde inn gassen og kjørte til by-hundegården. Faktisk trur æ at bilen fremdeles va i fart når æ hoppa ut for å ta bilde. Æ trengte et sånt bilde, på himmelen, når mannen skulle dra – så tusen takk, Dokmai og Aurora borealis, for at dokker fixa det her vakre maleriet for mæ.

Jul- og nyttårsfeiring på Svalbard, i Longyearbyen, har vært en opplevelse av aldri ville vært foruten. Faktisk ville æ gjort det igjen- og da med alle æ elske.

Skrevet fra Haugen