Kjære Dagboka mi,

i det her dagbok-innlegget skal æ minnes både flyturen tur/retur LYB – Oslo – Polen, samt konsertopplevelsen Coldplay i Polen / Warszawa

Kontrasten kan neppe bli større. Etter å ha levd intenst og OVERbeskytta, i Mitt Vakre Æventyr på Vakkerøya Svalbard, skal æ ut å flakse på egenhånd. Æ skal stålsette mæ flyturen høyt oppe i lufta, aleina. Det i sæ sjøl e jo et Æventyr eller et mareritt. F(l)y altså…
Å fly – æ like det like lite som æ like å gå til tannlegen. Akkurat det har æ sagt til tannlegen, men æ blir aldri å tørre å si det til en pilot. Æ e så redd at piloten skal hevne sæ på verst tenkelige måte. Æ som stort sett har nogenlunde stålkontroll på det meste, men når det kommer til at æ skal ut å fly skjer det ei hæfti kortslutning i haue mitt. Æ klare rett&slett ikkje å tenke, vil bare spy, vet ikkje kor æ skal gå, vet ikkje kordan æ får frem en bagasjelapp, får hjerteklapp når æ prøve å finne passet i veska. Bare MÅ sende “elske-melding” til nære&kjære. Leiligheta må være vaska&rydda, klær vaska&tørka. Viktige papirer må legges frem. Ettermæle mitt skal bokstavelig talt være ryddig reint. Nødvendige papirer skal mine nærmeste slippe å leite etter dersom det går brått nedover….
Må studere passasjerer i tilfelle evt. flykaprere æ kan avsløre. Sjekke om redningsvest ligg akkurat der den skal, under flysetet. Må ta av skoan. Sjekke om det finnes spypose, og selvsagt om “oppskrifta” i en nødsituasjon e akkurat der den skal være. 
Mitt redselsfulle ansikt og urolige kroppsspråk fanger enhver sin oppmerksomhet- og selvsagt blir æ stoppa for “tilfeldig” kontroll- “tilfelding”, liksom…

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Den her gangen gidde æ ikkje å fundere over ka flyvertinna har observert, men ho tok sats og klaska ned brettet rett foran mæ, mitt brett, og gjett…der la ho den gjennomsiktige posen med oksygenmaska og bruksanvisning. Ett sekund trudde æ seriøst at ho mente æ trengte oksygen, men så oppdaga æ at redningsvesten lå i midtgangen- og sia vi ikkje va havna i sjøen så tok æ frem “stor-stemmen” og sa “høyt” inni mæ; “ro dæ ned, det e bare en gjennomgang for sikkerhets skyld”. Kvalmen bølga gjennom kroppen, spyttkjertlan jobbe på spræng og æ e så nær å kaste opp.

Bare æ kommer mæ til Gardermoen, da får ei trygg hainn å holde i, Morten si hainn. Brodern vil nok bare si at æ e et toillhau, og ho svigersøster vil selvsagt syns litt synd på mæ, men samtidig vil ho flire…

Konsertopplevelsen med Coldplay ofre æ foreløpig ikkje en eneste tanke. Egentlig hadde æ håpa at vi hadde billetta med SAS og at vi blei ramma av streiken- og det e helt førrbainna saint…

Fatt mot, Hege. Gjør innkjøp som gir inntrykk av at du e reisevant. Ha med håndarbeid som gir inntrykk av at du e avslappa. Vurdere å ta med brannslokkingsapparatet som vil gi inntrykk av at du e fullstendig toillat- og mest sannsynlig vil nekte dæ adgang ombord i flyet

Herregud kor søkkanes glad æ va for å se det her trekløveret. Min kjære mann, min snille bror og mi vakre svigersøster. Nån drikk øl for å feire at kona / søstra kom levanes fra flyturen. Nån har lyst å dra til Warszawa med reine tenner.
Æ har ikkje sett de her fine siden påska. Det va fint å være samla på Gardermoen Hotell

Flyturen fra Oslo til Polen har æ ikkje lyst å minnes, men at min mann e tålmodig- det kan ingen bestride.
Et flott velkommen til NYX hotell i Warszawa- det sørga den her stilge karen for

Hotellrommet – utførelsen ingenting å klage på, men madrassen va så hard at æ kunne like godt ha overnatta på en treplanke

En diger stadion va konsertarena- og for å komme dit måtte vi over den her brua..

Stadion i midten – under regnbuen – V A K K E R T

Mtp ca 76.000 tilhørera va vi forberedt på muligens kaos for å komme inn på stadion. Ikkje at æ har vært på så mange konserta, men makan til smud adkomst og innkomst. Nada problema – Coldplay, here we come <3

Vi va 18 stk i reisefølget, men på selve konserten satt vi litt spredt. Fra “kongeplass” kunne vi skåle med dugg-kaldt øl- og vipps så va aille flyturan glømt.
Fra venstre bror Jøran, svigersøster Ann-Christin, min Morten, John-Egil og Eindride. Hærlig&morsom gjeng som æ elska å være på tur med – S K Å L 

Christopher Anthony John Martin alias Chris Martin, vokalist i Coldplay
Førr en vokalist- og for et forrykende sceneshow. Nån har hjul under skoan, men den her karn trur æ hadde både hjul og fjær. Han suste frem- og tilbake, hoppa- og spratt himmel høyt, tørka svette, sang og sang og sang og sang…Han sang sånn at vi til stadighet blei tørr i halsen og måtte kjøpe mer og mer øl.

Konserten e ferdig, hadde det ikkje vært for at øran va i veien så hadde vel glisan på de her gått helt rundt….
Coldplay T-skjorten kjøpe vi i begynnelsen av konserten- så vi va stivpynta i likens uniform heile gjengen.

En hysterisk morsom, uhøytidelig og lettvindt gjeng å være på tur med. 
Fra venstre; Tove, Jøran, Ann-Christin, Frode, Odd-Egil, Maria, Morten, Harry, Eindride, Monika, Karl-Morten, Hege og Raymond. Luringen John-Egil står bak og syns det e artig å å late som at han skal kødde med “tvillingan” mine….det syns de andre e latterlig…hahaha

Morten in the middel- gatelangs i vakre Warszawa

Du verden kor æ skvatt. Æ hadde avtalt med Maria at ho skulle ta et “aleina-bilde” av mæ når æ knelte i den vakre kirka, men plutselig kom ho gamle-mor og holdt mæ med et stille selskap. Æ titta på ho- og ho smilte og titta tilbake….nån sekunder, et stille- og tilfeldig møte. Spesielt! Flaut å si det, men det blei litt førr mye fliring og prating- såpass av presten “fikk hoste”/kremt kremt…gjorde tegn med begge hendene at vi måtte være stille….Vi fant det beste å komme oss ut i ei faderlig fart…og kor vi flirte når vi kom oss ut av Guds Hus. Ho Maria e ei skikkelig artigtøtta…

Her står dem- bokstavelig som lys, i den fine kirka. Morten, Maria, Hege og Ann-Christin.  Æ vet kæm æ tente lys for <3

Æ e litt usikker, men kirkegjengeran begynte å oppføre sæ litt merkelig….

Vakker utsikt fra hotellrommet – bildet tatt kl. 05.20 W A R S Z A W A

Nydelig bygning som blei fargelagt i skumringa

Fjolls til fjells alias fjolls i Warszawa. Svigersøster lure på veien til skobutikk- og brodern lure på veien bort fra en skobutikk

Så skjedde det som ikkje skulle skje – bordbestillinga til 17 personer blei kansellert fra populære restauranten. Det va mildt sagt kaotisk når vi ankom spisestedet- og hadde booka bord til kl. 21.00
Vi va selvsagt ikkje enig i kanselleringa- og nån av oss sa høflig ifra at dem måtte trylle frem ei løsning. 
Løsninga blei som følger; vi fikk VIP-lounge fra kl. 21.00 til 22.30. Førr å leske den tørre halsen, i ventetida til bord blei ledig, fikk vi ca 12-14 flasker champagne “på huset”.
Stemninga va som bildet viser – høy glassføring og høy desibel.

Atter må æ minne mæ sjøl på for en fantastisk gjeng æ har vært på tur ilag med. Omgjengelig, uhøytidelig og svært lettvindt. Alt vi spiste og drakk blei delt på antall personer. Ingen gnålte om småpenga, ingen gnålte om felles matbestilling, men ALLE va positivt innstilt på alle måta. Felles facebookgruppe gjorde det lett å samle “troppen” når action var i vente- og action var det stort sett og hele tida.

Her e den berømmelig nevnte “oksygen-posen” som flyvertinna la på mitt brett.
Æ ser for mæ at æ tok O2-maska på mæ, og åpna oksygenslusa i panelet over mæ. I min iver etter å være som de andre- å lese bok på flyet, hadde æ overtatt bok etter ho svigersøster. “Den savnede søsteren”, passer ikkje førr mæ- sia æ ikkje har nokka søster.

Et kunstverk av en stadion – her har vi vært på Coldplay konsert fredag 08.07.2022

Et minne for livet. En reise og et opphold så totalt forskjellig fra Mitt Vakre Æventyr på Vakkerøya Svalbard.

Takk for en felles musikkopplevelse familie, venner og bekjente

Neste Krakow?

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi

No e det 13 daga sia æ har skrevet Dagbok-innlegg sist. Det har si forklaring!
Det har skjedd helt spesielle saker&ting i livet mitt. Mitt Vakre Æventyr fortsetter å levere di vakreste miinna til Dagboka mi.
De nærmeste dagan skal æ skrive egne dagbok-innlegg om fine&viktige hendelsa som har betydning for tida no, men åssa for tida fremover.

Etter forrige skriverier den 3.juli så har æ vært i Polen, på Coldplay konsert i Warszawa. Mæ fra “Vakkerøya” og 17 Tromsø-folk i samme reisefølge. I tillegg ca 76.000 andre menneska. Det fortjene definitivt et eget innlegg – imårn. 
Æ glede mæ så sykt til å skrive om- og legge ved bilda. På den måten gjenoppleve æ både konserten, Warszawa og folkan. Det har blitt en greie førr mæ- og æ får dobbel opplevelse, men har bare betalt for den ene – litt sånn “ta to for prisen av en” – det i sæ sjøl e jo helt fantastisk lurt.

Æ har fått 2 jobbtilbud – det e egentlig helt hinsides. Æ kan bare bukke&takke. Æ e ydmyk- og fullstendig klar over kor heldig æ e. Heldig, men når det e sagt så kain æ me “hainna på hjerte” si at æ virkelig “gir jærnet” i alle arbeidsforhold / arb.oppgaver, ALLTID. Æ har aldri hatt for vane å ta lettvindte snarveia. Mitt arbeidsmotta gjenspeile sæ i det; æ ser ikkje begrensninger, men syns at utfordringer e spennanes å løse, både selvstendig og i team med gode kollegaer. Faktisk syns at det e et motiveranes og engasjeranes motto i livet generelt.

Æ har gjort nokka æ ALDRI har opplevd før- og æ trur ikkje æ nån gang kommer til å oppleve det igjen. Æ har vært med å lete etter ei smykkeeska med betydelig verdi. Lete i søppla, men ikkje søppla i kjøkkenbenken. Lete gjennom en hel SØPPELcontainer – tømt utover gulvet i en svær hall.

Lørdag 9.juli-22. Æ glede mæ til å skrive om Coldplay konsert, i Warszawa, me di her utrulig flott folkan som æ fikk dele en uforglemmelig konsertopplevelse med.

Fredag 15.juli – jaggu vant æ vinflaska igjen. 

Leitemannskapet i aksjon. Søppelhaugen har vært betydelig større – MYE større. Til tross for at vi brukte munnbind så va SØPPELlukta gjennomtrenganes.
Leiteaksjonen pågikk i ca 1 time- og var resultatløs. Juvelan va ikkje kasta i søppla. Ho som hadde lite “å smykke sæ me” for tida va selvsagt fortvila, men det som ikkje e brent, stjelt eller forsvunnet i en diger søppelcontainer – det kommer frem en vakker dag….

Søppelcontainer tømmes etter behov i Longyearbyen. Etter lukta å bedømme- og synet av det som nesten “levde” i flere av søppelposan æ åpna så kan det tyde på at “våres” søppelcontainer ikkje har vært tømt på ei stund. Hvis nokka levde i enkelte posa- så va i hvertfall den her helt død. Æ lure på om rein på Vakkerøya e født med stempel i painna? Æ mene bestemt at det ser ut som et stempel mellom det som engang var fine&staselige horn.

Ingen juvela, men som takk for hjelpa ble vi servert nydelig hjemmelaga pai m/salat. Når vi va mett&god og egentlig ikkje hadde plass til nokka mer- da kom desserten på bordet. Jordbær&fløte, min favoritt dessert. Når Maria&Jon inviterer til måltid da bør man ta på sæ buksa med strikk i livet…

Ho sykepleier Monika Nilskog e kommet på vikarvisitt til Hospitalet. Sia værgudan hadde planlagt 2-sifra varmegrader og hæftig solskinn- så heiv vi oss rundt og planla seriøs fjelltur; opp forbi Sarkofagen – til Lars Hiertha – videre til Trollsteinen – og ned via den søte Sukkertopp. Start kl. 11.30 og stopp kl. 18.30.

vi har passert Sarkofagen- og starta på stigninga som skal føre oss mot Lars Hiertafjellet. Spl. Monika, spl. Anders og tannhelsesekretær Fredrik. Sol fra nesten skyfri blå himmel.

Landskapet på Vakkerøya. Nederst i bildet skimtes Fredrik&Monika.
I det fjerne sees Adventfjorden og ytterst til venstre Isfjorden.
Longyearbreen til venstre og Larsbreen til høyre. Det majestetiske Hiortfjellet lengst borte.

Varden på Lars Hiertafjellet (783 moh). Fredrik skriver i boka, Monika er glad hun endelig har kommet seg på den her fjellturen. Anders skulle egentlig på en annen tur, men kunne ikke motstå min invitasjon og heiv sæ med…

Lunsjtid betyr RØD-cola på box, beste sjokoladen og skiva med hvitost.

Trollsteinen ruver bak til venstre (850 moh). Den her dagen – med gode turvænna, så fint minne å kunne se og lese om seinere i livet. I dag var Fredrik “isbjørn-beskyttelse”.

Monika v/Trollsteinen. 

En deilig og avslappende lunsj er over. Bildet er tatt rett etter at vi gikk fra Trollsteinen. Retur via den søte Sukkertopp. 

Bildet tatt oppafor Sukkertoppen. Dæven det va mye vind. Han Anders hadde nok med å holde på capsen. Han Fredrik måtte sitte for ikkje å blåse avgårde. Ho Monika måtte holde på ryggsekken. Det e kult å se kordan fjorden viser seg så fin i forskjellige fargetoner.

En 7 timers lang tur i litt tåke, mest SOLskinn og bitte litt storm. Ho Monika syns Spisshusan e så vakker. Det e lett å drømme sæ bort mens blikket flakker over Longyearbyen, fjord&fjell.

Takk for en fantastisk tur Monika, Anders og Fredrik – Lars Hiertafjell, Trollsteinen og Sukkertoppen leverte i nydelig SHORTSvær

Avslutningsvis e æ så hoppanes glad for at juvelan blei funnet. Det skulle vise seg at eieren e søkkanes god å finne lur gjømmeplass. Juvelan har glittra og pynta så fint i den gjennomsiktige bollen til kjøkkenmaskinen.

Skrevet fra kveldens SOL-Haugen

Kjære Dagboka mi,

første helga i juli-22. Vakkerøya fortsetter å levere. Mitt Vakre Æventyr fylles til randen med opplevelsa. Arman mine er “wide open” og æ fange alle verdifulle moments.

I dag låg tåka så mystisk over alle fjelltoppan. Æ og Håkon hadde planlagt en tur i lavlandet – en bortover tur til Endalen. Endelig skulle æ få se Vinkelstasjonen og gruve 5. Vi starta turen kl. 12.00 og avslutta etter vel 5 tima.

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Mange fine foto skal minne mæ om den her “bjutifulle” søndag 3.juli-22

Informasjon om gruve 5 – OBS OBS utheva skrift…ordet FORBUDT kværne i toppetasjen. Æ som har så lyst å gå nært å se….

Det æ skal minnes no e seriøst ganske fasineranes- og ikkje minst e det beundringsverdig å tenke på kordan arbeidsdagan har vært for sterke menn “i hine hårde dager”, i storhetstida for gruvedrifta. 

Det her e Vinkelstasjonen. Den passeres i det man svinger til høyre og går opp i Endalen. Vinkelstasjonen “tar i mot” kibb (lastekasser/vogner laget av jern). Vognene er fylt med kull. Kibber går via taubanebukker fra gruve 5 og gruve 6 – til Vinkelstasjonen. Fra Vinkelstasjonen transporteres kibber videre, via massevis av taubanebukka, til havna ved Hotelnesset. 

Vakre Reinroser pynta turen for oss i dag

Æ vet ikkje ka den her vakre gule blomsten hete, men æ skal spørre han Bjørn Olav Lea om det….

De her taubanebukkan “går i linje” fra gruve 5 og ned mot Vinkelstasjonen. 

Vi nærme oss gruve 5 – og vi minnes på at taubanebukker og bygningsdeler er ustabile. Ferdsel forbi det her skiltet er forbudt. Uuuups forbudt?! 

Gruve 5 ble anlagt i Endalen nær utløpet i Adventdalen, ca 10 km øst for Longyearbyen. Gruva e ikkje freda eller vernet, men har en klar verneverdi.

Fristelsen og nysgjerrigheta blei for stor. Plutselig hadde vi glemt FORBUDT-skiltet. Her kan sees skinnegangen som blei brukt til å frakte arbeidere inn/-og ut av gruve 5. Til venstre i bilder utløpet til gruve 5 (også kalt Olav V`s gruve). Gruva var i drift fra høsten 1959 til mai 1972.

Æ trur det her må være trafostasjon til bruk i daganlegget gruve 5. 

Æ måtte inn å se om det fantes nokka “trafo”- i hvertfall fant æ e liten hemmelig skatt som blei med i sekken min hjem

Rudolf og Reinert hadde gått forbi forbudt skiltet før oss- det var i grunnen det som gjorde at vi åssa tok sjansen. Dem spiste og kosa sæ og da begynte det å rumle i magen min åssa

Nydelig med lunsj ute i det fri

Som regel e sekken lettere når turen e over – i dag var sekken betydelig tyngre. Kull e ikkje det lettaste å bære- og heller ikkje den andre lille skatten…

De her stokkan, over elveleiet, e et tydelig bevis for at det har gått strøm til trafoen

Taubanebukka under en blå blå himmel

Taubanebukka oppover Endalen – mot gruve 5

Vinkelstasjonen på nært hold. Operafjellet i bakgrunnen

Taubanebukken til høyre i bildet er den siste i linje fra gruve 5. Perifert i bildet sees mange taubanebukka som går ut mot gruve 6

Æ hadde mye rart i sekken fra før- og når æ va på tur å rydde plass til det her “liket i skapet”- da ville ikkje han Håkon hjelpe mæ…så det blei ligganes i fred&ro

Her e inn/- og utgang i Vinkelstasjonen. Fulle kibber inn på den ene siden og tomme kibber ut på den andre siden

Fra Vinkelstasjonen kan sees taubanebukker uendelig mot Longyearbyen – i rett linje. Gjennom alle disse bukkene gikk kibber fulle av kull helt til havna ved Hotellnesset.

Operafjellet. “Dirigenten” til venstre er tåkebelagt- det samme er “bassen” til høyre. Fjellet i midten, Tenoren, har æ vært på – spektakulært&vakkert

Her kan tyde på at det har vært et aldri så lite arbeidsuhell. Det ser ut til at en kibb har havarert- og kull har farga moder jord (kull)svart. En rusten del kan være syndebukken til havariet?

Så “bjutifull” – det e bare helt utrulig kor mange fine plantearter som finnes på Svalbard. Æ må spørre han Bjørn Olav Lea om navnet på den her vakkerskatten åssa

Tusen takk for turen Håkon. Takk for at du dele din kunnskap om ting&tang på våres tur til gruve 5 i dag. 

Her e den vakre Fjellsmelle

Snøull

Skrevet fra Costa del Haugen

Kjære Dagboka mi,

I dag e det lørdag 2.juli-22.
Som vanlig stod æ tidlig opp.  Ringte han pappa- og plutselig va vi 4 på linja. Pga varmen hadde pappa, Morten og onkel Jack satt sæ til avkjøling i hallen. Katta Milo hadde åssa freaka ut i varmen.
Uansett så fikk æ snakke med alle 4 samtidig. Eller, det veksla mellom prating og roping sia i hvert fall halvparten av involverte i samtalen nesten e tunghørt.
Vanligvis e æ familiens frisør, men når frisøren er bortreist på Ubestemt tid- må man finne sæ en vikar-frisør. Han pappa hadde bestilt klippetime hos min mann, Morten.
Æ har fått oversendt bilde, men det egner sæ ikkje til deling i Usosiale medier.

I tillegg snakka æ lenge med venninner; Andrea-Lovise, Anne-Grethe og Sylvi. 

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Formiddagen snegla sæ videre- og æ snegla mæ med. Rydda i leiligheta- det e fort gjort sia æ nesten bare e på jobb og ellers ute på tur. Vaska klær og satte på oppvaskmaskinen.
 

Det blei en liten shopping-tur på LompenSenteret. Det e så koselig å stikke innom senteret en tur. Når æ har vært fastboende så lenge blir det til at man slår av en prat med betjeninga på forskjellige butikka. I dag snakka æ med hyggelig ansatt på Frost, med ho gode Ellen på apoteket- og ho Gry på Sport1. Fikk ønska god helg til ansatt på Svalbard-butikken.

I utgangspunktet hadde æ tenkt å ta en kaffe og hvetebakst (med melis) på Fruene, men det va så hinsides med folk og mye støy. I dag kjente æ at det ville være fint å ha det stille i øran mine.
3 små posa fylt med nydelig hvetebakst- og så labba æ avgårde til Hospitalet. Så hyggelig å overraske kollega på jobb med kaffe og søtsaker.

Den lille bygda her- bygda som æ e blitt så glad i. Folkan som kjenne mæ igjen- og folkan som æ kjenne igjen. Den hyggelig praten- og spesielt hyggelig når folk direkte gir uttrykk for at dem håpe at æ blir å fortsette å jobbe i resepsjonen på Hospitalet. 

Fjellan som ramme inn Longyearbyen. 
Lørdag 25.juni.
På 3. forsøk skulle vi endelig komme oss på Nordenskioldtoppen (1050 moh). Den høyeste nærliggende fjelltoppen til Longyearbyen. Et yndet turmål.
I fjor høst prøvde vi første gang; Æ, jordmorMatja Lisbeth og våres eiegode turvenn Håkon. På 1.forsøk blei vi nesten blåst av fjellet i hæftige vindkast- vi måtte snu. På 2.forsøk va tåka så tjukk at den kunne skjæres i med kniv- vi måtte snu. Så på 3.forsøk – du syke tid førr en opplevelse det ble. Nordenskioldtoppen HERE WE COME <3

Foruten fjelltura har æ vært på hyggelig kveld med ost, kjeks og vin. Koselig sosialt med Maria, Solveig og Cecilie. 
Vi har vært hos Dokmai – kokkekurs i Thaimat-laging. 

25.juni – formiddag. Turismen gjør sitt inntog på Vakkerøya. Æ forstår så inderlig godt fasinasjon til turista fra hele verden. Når det e sagt så e nån turista i så skrøpelig helsetilstand at æ har lurt på om enkelte har kommet til øya med ambulansehelikopter.
Æ sir som ho jordmorMarja, Lisbeth; “ vi stikk til fjells”. 
Som sagt så gjort.

Jaggu va nån på farta før oss. Turista som va passelig gangfør va allerede på tur opp til Varden. Den her dagen viste Vakkerøya sæ som et yndet fotomotiv. Sola, myke bommulsaktige skya og ellers blå blå himmel. 

Æ, Lisbeth, Kristin og Håkon suser forbi Varden- sikter oss inn på Platåfjellet. Ved Varden speider turistan utover Adventfjorden- og Isfjorden. Hiortfjellet ruver så høyt at det store cruiseskipet plutselig virker bitte bitte lite.

Kjære skjønne&varme sola våres. Takk for at du ramma inn våres tur til Nordenskioldtoppen på en så vakker måte. Så langt mot nord, det fine fjellet vi har “jakta på”, folkan æ fikk dele opplevelsen med – tusen takk.

Gode&morsomme turvænna. Lisbeth&Håkon. Isfjorden så blå og vakker.

Vi e kommet så langt på turen at utsikten er amazing mot Longyearbreen in front og Larsbreen bortenfor. 

Fine&spræke turvenninner. Hege, Lisbeth og Kristin. Til høyre i bildet er Longyearbyen og Adventfjorden. Isfjorden til venstre.  

Kjære gode&snille turvenn, Håkon. Ka i all vide verden skulle vi gjort uten han? Med tursekk, flagg og rifla i sekken e han i sitt ess. Og med alle “jenten dine” på tur så blir det DOBBEL-ess. Her flankert av mange omkringliggende fjell til Vakkerøya. Vi e dæ evig takknemlig for at du så lett lar dæ overtale til å være med oss på tur. Du – våres isbjørnbeskyttelse. Vi trives ilag med dæ- og æ velge å tru at du trives ilag med oss også. Hvis du ikkje trives ilag med oss- da bør du begynne å spille poker….da har du nemlig verdens beste pokerfjes. 

Nå har vi gått ca 3 ½ time- målet e i sikte. Nordenskioldtoppen <3

Nordenskioldtoppen er nådd. Det ene kunstverket avløser det andre. Det e bare helt magisk ka kulde, vind, snø/is kan formes til.

Kjære mæ sjøl <3 Endelig har æ kommet mæ til Nordenskioldtoppen. Det blei spesielt for mæ at opplevelsen blei delt med Lisbeth og Håkon- siden det var våres 3.forsøk sammen å komme til det her fjellet. Det var selvsagt koselig at sykepleier Kristin også var med.

Håkon hadde med ny topp-tur-bok som skulle ligge i postkassen. Lisbeth sørger for at våres navn kommer først i boka. Bildet e ikkje manipilert. Himmel&hav e akkurat like vakkert&blått.

Her, i solveggen, var det bare godt å være. Medbrakt mat&drikke nytes. 

Lunsj på Nordenskioldtoppen. Varm te, baguett og RØD-cola på box

No har vi vært på Nordenskioldtoppen. Vi e jøger, blodet bruser av opplevelsen. Vi e varm- og “tvillingan” treng å luftes. Tusen takk for opplevelsen Lisbeth, Kristin og Håkon. Det blei mange fine bilda- og vi foreslo for Håkon at det sikkert va bilda nok til å lage “jenter-på-tur” kalender til arbeidsplassen…..

Sol på himmel, sol i hjertet og sol i sinnet <3

Torsdag 16.06. – jada….på Vakkerøya passer det meget godt med ost, kjeks og bitte litt flytende druer på en helt ordinær torsdag. Takk for en koselig kveld Maria, Solveig. Cecilie. Det var akkurat så godt som det ser innbydende ut.

Tirsdag 28.06. – kjære gode Ilona. GRATULERER så mye med bursdagen din. Det e faktisk sant at du har et hjerte av gull. Vi vet ikkje om våres veia krysses mer på Vakkerøya, men vi e venna for ALLTID <3

Æ&du, Ilona. Æ e bare så ubeskrivelig heldig som har møtt dæ. I samlinga mi av gode menneska- der finnes åssa du, Ilona. Det e helt fantastisk å minnes alt vi har delt av opplevelsa på Vakkerøya. Gode samtala, latter&alvor. Takk for at du finnes i mitt liv, Ilona

Kjære helt spesielle jordmorMatja, Lisbeth. Tenk at vi begge to bor i Tromsø-byen- og så møtes vi av alle plassa i verden på Vakkerøya Spitsbergen / Svalbard. Det kjennes ut som vi har kjent hverandre hele livet. Vi elske å gå på tur. Vi elske å prate&flire. Vi e tøysebærte begge to. Flire av ingenting, eller av alt mulig. Æ glede mæ til å kjenne dæ resten av livet, Lisbeth.

Heldig e dem som har hatt ho Lisbeth til jordmor ved fødsel. På det her bildet har ho Lisbeth undervisning for ansatte på Hospitalet – ho undervise i ka som e det aller viktigste å gjøre dersom man blir nødt å håndtere en fødsel. 
Hadde ikkje eggan mine vært gått ut av dato- og æ hadde blitt gravid, da skulle ho jordmorMatja Lisbeth tatt imot mitt barn.
Kjære Lisbeth- du e så faglig dyktig. Du e flink å undervise, men æ e ikkje så sikker på at det bare sir “svusj” og så e babyen ute. Nån menneska har et kall om yrkesvalg. Lisbeth, ditt kall må være at du skal være jordmor.

Ka gjør ho Dokmai når ho har tatt ferie? Det skal æ si…Den der dama altså, ho invitere mæ, Rebekka, Elisabeth og Maria for å lære oss å lage thai-mai. Du skulle bare visst, Dokmai- kor viktig du e for Hospitalet i Longyearbyen. Det du vet e at du e blitt ei god venninna for mæ på Vakkerøya. Mine fine kollegaer – takk for en flott ettermiddag ilag.

Så lekkert, så godt og så hyggelig vi kan ha det med felles matlaging og et himmelsk (sterkt) måltid etterpå. Æ mene bestemt at ho Dokmai e født uten smaksløka- det e nemlig ikkje menneskelig å spise chili “rett fra boksen”.

Det her Dagbok-innlegget beskriver i all hovedsak turen til Nordenskioldtoppen.

Neste tekst skal handle om en annen drømme-tur, nemlig fjellturen Sarkofagen, Lars Hierta, Trollsteinen, Sukkertoppen.

Onsdag 6.juli skal jernfuggeln flakse mæ avgårde til hovedstaden. Derfra går turen til Polen- og konsert med Coldplay. Det blir fint å se han Morten igjen- og selvsagt lillebror og svigersøster. I tillegg en drøss av kjentfolk fra Tromsø-byen.

Skrevet fra Costa del Haugen