Kjære Dagboka mi

stadig- og daglig, bruse det fremdeles i både hodet&blodet når æ tenke på- og minnes skiekspedisjonen LYB – Ny-Ålesund <3

Så e det jo sånn at hverdagen min er å være Helsesekretær v/Hospitalet i Longyearbyen, på Vakkerøya Svalbard <3 
Alt utenom det e rein bonus- og herregud kor mye rein bonus æ har opplevd på fritida mi. 

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Jobben på Hospitalet betyr åssa Uendelig mange farvel – alle de farvel berøre så inderlig i hjerterota. Farvel med menneska som har betydd masse førr mæ- og som har vært med på å fargelegge Mitt Vakre Æventyr.
23 ansatte på hele Hospitalet- det e ikkje mange. Vi kommer nært- og vi jobber nært, stort sett hver eneste dag. Møtes til lunsj, i trappa og i korridoren.
3 sykepleiere går av med pensjon. De etterlater digre sko å fylle. Det er dedikert helsepersonell som har jobba med omsorg i hender og hjerte i mange, mange år ved Hospitalet. Av andre årsaker forlater ytterligere 4 flotte kollegaer i 1. og 2.etasje <3

Æ har vært så heldig som har fått blitt “kjent”- og vært kollega med faglig dyktig helsepersonell, og gode (med)menneska på verdens nordligste sykehus.
I møte med menneska settes små- og store spor. Det treng ikkje å være det pompøse som gir de beste minnan. Den gode samtalen, scooterturen, latteren, det vennlige “hei” hver morgen, det gode blikket, omsorgen&rausheta, forståelse på tvers av kompetanse&tittel, hjertevarmen og det den enkelte gir av sæ sjøl – det som nevnes her – e det som virkelig betyr nokka- det som betyr ALT. 

Den her våren/sommeren/høsten takker vi følgende helsepersonell for innsatsen; 
lege Knut, spesialsykepleiere Tove, Elisabeth, Bente, BHT Line, Anne Mette, helsesykepleier Gølin.

Ei stund såg det ut til at kombinert SOMMER- og AVSLUTNINGSfest den 23.juni var i ferd med å renne ut i sanden (les; steinura her i Longyearbyen)
En morra æ kom på jobb tok spl. Bente “tak i” mæ. Vi småprata litt om at det ville være veldig synd om tradisjon SOMMERfest ikkje blei nokka av. 
Etter den samtalen blei æ komitèen. Haue mitt “tjuna” sæ umiddelbart inn på planlegging om koselig sommerfest kombinert med avslutning.
Fjæra va plan A, men værgudan gjorde at vi måtte gå for plan B. 
Uten at ho Dokmai helt skjønte det- så blei ho i komitèen ilag med mæ. 
Gode&snille Dokmai som alltid stiller opp <3 
 
Bilda deles med tillatelse- og tusen takk for det

3.juni-22.
Vi hadde avslutning for Line, Bente og Elisabeth. Vi spiste og kosa oss på Gruvelageret. Bildet viser at det ikkje går upåakta hen, etter mange, mange år, å ta farvel med kollegaer på Hospitalet i LYB. Rød løper og norske flagg e helt på sin plass.

Fine kollegaer, i finstasen, på Gruvelageret. De her folken altså- betyr masse førr mæ <3

Ho nydelig Line. Et vakkert smykke av et menneske. Personlig har æ alltid opplevd ho Line like smilanes som på bildet. Kunne like godt vært med i en tannkremreklame- eller, som bildet viser, i en polreklame. Det skyldes å opplyse om at alle de tomme “sprudleflasken” har ho ikkje drukket aleina. Derimot e det to glass på bildet. Det ene e tomt- og det andre e halvfullt. Så fornøyd og glad i fjeset – når gaven e en isbjørn i klart glass. Kjære Line- alltid så snill&god. Takk for gode samtala- og måten du har bedt om samarbeid i resepsjonen. Takk for at du har vært en kollega av betydning <3

De her to “vakker-skattan” av årgang – trer no inn i pensjonisttilværelsen. 
Fra venstre Elisabeth og Bente.
2 damer som representerer omsorg i hender&hjerte. Arbeidsjern til tusen. Personlig har æ aldri hørt dem klage i våres arb.daga. Modige- og dyktige sykepleiera som har opplevd litt av hvert- og det aller meste ved Hospitalet i Longyearbyen. 
Så vakre på bildet- og like vakker i hjertan sine. 
Elisabeth og Bente- æ og Rebekka e så glad for at vi har opplevd å være dokkers kollega. Opplevd dokkers raushet når vi har trengt det. Opplevd et godt samarbeid som har gjort det enkelt for oss å være ny på Hospitalet.
Dokker e nydelig og vi blir å savne dokker <3

Lege- også smittevernlege, Knut Selmer og hans vakre kone Sølvi.
Rett&slett- æ vet ikkje ka æ skulle gjort, i det værste “corona-hælvete”, dersom æ ikkje hadde hatt han Knut “ved min side”. Herregud for en “coronabauta”. Når æ va helt utkjørt, blei tjukk i halsen- og tåran svei i øyan. Når det kokte i haue av alle tilleggsoppgava ifm at corona kom til Vakkerøya. Æ sparra med han Knut. Sende alle coronanotat, til han, for godkjenning. Spørre om råd&dåd når “mange tusen” ringte nonstop med coronaspørsmål. Æ tar det som en godkjent attest fra han Knut når han uoppfordra sa at han kunne være min referanse dersom æ skulle søke jobb i Ny-Ålesund. I tillegg e han Knut SUPERdyktig naturfotograf- og godt over middels opptatt av polar-ræven. På tull&tøys sa æ at æ ønska mæ et bilde av en polar-ræv i bursdagsgave hos han. Ingen ord til svar- bare et lurt smil. Så kom bursdagen, et nydelig, fix ferdig, bilde av polar-ræven fikk æ kjøpe til svært gunstig pris. 
Knut Selmer- om du les det her, så vil æ bare si at dersom du treng en jobbreferanse så stille æ opp- og i tillegg kan æ garantere at du e sikra kordan jobb det måtte være. 
Takk for alle gode samtaler- det gode samarbeidet. Måte du anerkjente våres jobb i resepsjonen. Respekt og tusen takk, Knut. Vi savne dæ <3

Datoen 23.juni – selveste St.Hans aften. Tilfeldigheter ville det sånn at det akkurat den dagen åssa blei SOMMERfest kombinert med avslutning for Gølin, Tove og Anne Mette.

Det blei kake med navn. Når æ pynta kaka- såpass personlig, blei det åssa mulighet for tanka om- og til den enkelte. Tanka ila tida fra september-21 og frem til no. Kordan de første møtan va med den enkelte. Tanka om gode samtala, godt samarbeid, små&store øyeblikk i en hektisk arb. hverdag. Bilda- og navn i Dagboka mi skal hjelpe mæ å minnes i fremtida. 

Ho finaste Dokmai – min komitèmakker <3
I arb.tida torsdag 23.juni starta vi pynting av Camera Obscura. Etter arb.tid blei vi væranes på sykehuset og jobba på spreng for å klargjøre alt til kl. 18.00.
Iskald beregning- og omtrent på minuttet kl. 18.00 kunne vi ønske 
VELKOMMEN til SOMMER- og AVSLUTNINGSfest.
Takk for at du e like effektiv som mæ, Dokmai- og for at vi samarbeider så godt.

Fint pynta glass, med jordbær, skal fylles med bobler når kollegaer kommer <3

Fint pynta fat med assortert spekemat, flatbrød og rømme. Jordbær og melon setter farge på spekematen. 

Fint pynta bord. I tillegg til spekemat skal det åssa serveres risengryn og rømmegrøt. Den nordnorske representanten i komitèen opplyser om at risengryn og rømmegrøt er tradisjon på St.Hans aften i nord-norge. 
Det er gledelig at 19 av 20 har meldt ifra at de ønsker å ta del i nord-norsk tradisjon. Tilbakemld var svært gode etter grøtgildet- om tilbakemld var helt sanne fra hjerterota- det vites ikke. Det kan nevnes at det knapt var grøt igjen i kjelene. 

En bitte liten hyggelig forrett. Et sjokoladehjerte og to Lovehearts <3 Det skal man ikkje kimse av.

VELKOMMEN kjære kollegaer. Det her e rommet Camera Obscura. Hver morra kl. 08.30 har alle yrkesgrupper felles møter her. Gjennomgang av det som har vært og litt om det som er i vente. Bildan på veggen levne ikkje tvil om kor i verden vi befinn oss. 
Om æ skal si det sjøl – æ&Dokmai har pynta så fint <3

“Fæsten” e i gang. For alle komitèa, som har planlagt og gjort en jobb på forhånd, er det ekstra gledelig når oppmøtet e bortimot 100%.
Tusen takk til alle som gjorde den her St.Hans aften så hyggelig. 
Oppmøtet og alle hyggelige samtala gjorde det lettere å være borte fra mine kjære på den her tradisjonsrike dagen.

Det her e ho gode&snille Anne Mette. Ho altså, ho e bare Svalbard. Kjører scooter, jakter, isbader og lever som en Svalbardianer med hud og hår – og det e mye hår. I likhet med ho Line- et smykke av et menneske. 
Æ ønske å sitere ho AM; “du kan ta dama fra Svalbard, men du kan aldri ta Svalbard fra hjertet og sjela til dama” <3
Ho AM har vært BHT (bedriftshelsetjeneste) i LYB. Ho har betydd massevis for mange ansatte- og bedriftsledera. Æ vet det- fordi mange har ringt og sagt at de MÅ snakke med ho Anne Mette. 
Ho e så utrulig dyktig og seriøs. Det arbeidet ho gjør- det e ækte. 
Takk Anne Mette for måten du har samarbeida med mæ og Rebekka i ekspedisjonen. 
Heldige e dem som får dæ til kollega.
Kjære Anne Mette, mi personlige mening; din måte å være ærlig og direkte på e verdifull for å komme i dialog og samarbeid. Takk for at du har vært en kollega av betydning- vi blir å savne dæ <3

Den her nydelige dama e ho Tove. I likhet med Bente og Elisabeth skal ho Tove nyte pensjonistilværelsen. Tove sine arbeidssko blir åssa diger å fylle. Ho et kaliber førr sæ sjøl på Hospitalet i Longyearbyen. Utrulig dyktig og omsorgfull i hender og hjerte. 
Personlig har æ aldri hørt ho Tove klage verken over arbeidsmengde eller arbeidsoppgava. 
Æ og Rebekka har hatt et godt samarbeid med ho Tove. Alltid så hyggelig når vi har trengt avklaringer om pasientan. 
Vi e heldig som æ blitt “kjent” med ho Tove- og spesielt vil æ huske og verdsette en “sterkt samtale” den 23.juni. 
Tove- du e HEL VED. Pingvinen har kommet i di beste hender <3
Takk for måten du tok oss i mot når vi va ny i resepsjonen på sykehuset. 
Vi blir å savne din gode&varme væremåte, Tove <3

Det her e ho flotte helsesykepleier Gølin.
Bildet e fra våres skiekspedisjon til Ny-Ålesund. Det e fint å være på tur og smile om kapp med ballongen. 
Æ og Gølin har vært massevis ilag. Den ene fjelltoppen etter den andre. Dekktrening- og latterkuler i hverdag og helg. Ho har imponert mæ med å lære sæ å “stå på hau”. Trent iherdig med STEINtung sekk.
Vi har trava “alle” butikkan etter luer, jakker, bukser og utstyr.
Vi har delt historier- og ho har åssa delt pappan sin litt med mæ. En særdeles spræk mann av viss årgang. 
Ho Gølin har lært mæ at det ikkje e etiketten på vinflaska som e avgjøranes, men det svære glasset som vinen skal drikkes fra. Ho får et lett fortvila ansiktsuttrykk når ho forstår at æ like gjerne drikk vin fra et melkeglass. 
Ho Gølin e klok og vitebegjærlig. Engasjert og reflektert. 
Ho Gølin blir æ å minnes i mange gode samtala- og for ikkje å glemme alle artige bilda og øyeblikk. LYKKE TIL videre, Gølin <3

Kjære alle dokker som “har reist / reiser på slutt”; Knut, Anne Mette, Line, Tove, Bente, Elisabeth og Gølin <3
Takk for at dokker har vært med å gitt mine arbeidsdaga- og fritid innhold som æ vil huske helt til hauet slutter å funcke.

Takk for betydninga dokker har hatt for mæ og ho Rebekka <3

Kjære Dagboka mi,

det har vært fint å suge leeeeenge på den søte karamellen – SKIekspedisjon Longyearbyen til Ny-Ålesund. Så lenge som mulig- og gjennom mine Dagbok-innlegg har æ gjenopplevd skiekspedisjonen på nytt. Det har selvsagt vært gledelig når æ har fått kommentara fra mine turvænna; “ Hege, takk for at du har gitt oss turopplevelsen enda en gang”. 
Snipp-snapp-snute snart er skiekspedisjonsÆventyret ute. Selve gjennomføringa e historie, men innerst i hjerterota mi vil den her helt spesielle skiekspedisjonen, for alltid, fremhentes som nokka helt spesielt vakkert&lærerikt å ha opplevd- og gjennomført.

Følelsen når vi stod i fjæra og venta på Hurtigruteskipet Nordstjernen. Den euforiske stemninga mellom oss alle som hadde delt den her helt unike SKIopplevelsen.
Æ kjente på det. Det tetna til i halsen- og øyan fyltes med irriteranes mye væske. Du skjønner at øyan e overfylt av tårevæske når du plutselig ser to hurtigruteskip. Det e bare å “stramme sæ opp”. Med dype åndedrag puste inn den gode sjølukta. Vente på at sjøen gir tillatelse til at “småbåtan” kan kan hente oss i strandkanten.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Alle hjelper til å laste pulker/beddinger i småbåtan. Til sist går vi alle ombord.
Det va ikkje fort gjort å komme fra småbåtan og over i Nordstjernen- sjøen og båtfører bestemmer når det e trygt å legge seg inn mot “storbåten” for ombordstigning.

Neste etappe fører oss med Nordstjernen til Ny-Ålesund. Når vi kommer ombord serveres middag- og det er mulig å ta en dusj. Andre gjesta ombord syns nok vi va SUPERhelta- trudde sikker at vi hadde vært på ekspedisjon i et par år. Kanskje lukta vi sånn, eller hårsveis og bekledning ga det inntrykket. Vi hadde bare vært på 5 overnattinger. Ingen spurte om kor lenge vi hadde levd i isødet- og vi følte oss som SUPERhelta.

Akkurat kommet ombord i Nordstjernen. 1 ½ kg i minus. Fremdeles Udusja. Klar for middag. I pulken min ligg det 3 pk Real Turmat- æ ofre det ikkje en tanke. 
Skiskoan mine har æ snudd opp-ned i dusjen på lugaren. Det va deilig å få på tørre&varme ullsokka. 

Vi har fått et eget “avlukke” på Nordstjernen. Stemninga e formidabel- og på det her tidspunktet trur æ at vi alle “ælske” hverandre. Et ordtak sier; “delt sorg er halv sorg- delt glede er dobbel glede”. I det her rommet er mangedobbelt glede. 
Jon, Bård, Tore, Gølin, Tom.Linda, Egil, Kristin (guide), Jacob, T-bird, Colleen, Solveig og Per (guide) – for resten av mitt liv har æ dokker med mæ i hjertet mitt – med de finaste fargan va dokker med å “fargelegge” opplevelsen av min skiekspedisjon fra Longyearbyen til Ny-Ålesund. Tusen takk kjære dokker alle sammen <3

Ny-Ålesund, noen minutter på avstand – fra Nordstjernen. Kan et sted være så lite?

Vi kommer nærmere – legger til kai. Stedet som fremstod grått og dystert på avstand- det ser straks mer tiltrekkende ut dess nærmere vi kommer.

Ny-Ålesund;
– er en bosetning på sørsiden av Kongsfjorden på Spitsbergen, Svalbard, som tidligere var en gruveby. Kings Bay AS driver nå Ny-Ålesund som plattform for internasjonal forskningsvirksomhet.
Den engelske hvalfangeren Jonas Poole oppdaget kullforekomster i området i 1610, men det var ikke før i 1916 at ishavsreder Peder S. Brandal etablerte kulldrift der gjennom selskapet Kings Bay Kull Compani i Ny-Ålesund for å trygge kulleveranse til sin flåte under første verdenskrig.
Ny-Ålesund ble evakuert under andre verdenskrig. Etter krigen ble anlegg bygget opp igjen.
I 1948, 1952 og 1953 mistet til sammen 28 gruvearbeidere livet i eksplosjoner i gruvene.
5.november 1962 mistet hele skriftet – 21 mann – livet i den siste store eksplosjonen som førte tl at gruvedriften ble lagt ned for godt i 1963.
 

Lokomotivet og kullvogner. Lokomotivet ble bygget i Berlin i 1909 og kom til N-Å fra Salangsverket i Troms i 1917. Lokomotivet ble brukt til å trekke kullvognene ut på kullkaia. 

Gamle bygninger og gamle skilt

Utenfor alle bygninger står skilt med god informasjon. Kristin hadde lagt opp til ca 1 time guiding med oss. Det var som den beste historietimen. Etter det gikk vi på oppdagelsesferd i små grupper eller hver for oss. 

Roald Amundsen-bysten. Skapt av Alonzo Victor Lewis i 1921. Støpt i 1975 på Christiania Kunst- og Metallstøperi. Satt opp ved Amundsenvillaen i 1976, flyttet til nåværende sted i 2003.

Også i Ny-Ålesund blir vi minnet på at det er vi mennesker som er på besøk – besøk der Polar Bear kom før oss.
Masta i bakgrunner; Amundsen-Masta reist i 1926 for Roald Amundsens nordpolferd med luftskipet NORGE. På masta står en minneplate gitt av Italias luftforsvar i 1983 ved 57-årsminnet for luftskipet NORGESs nordpolferd i 1926.

Bebyggelse Ny-Ålesund. For å ivareta dyrelivet, jord&fauna er det bygget gangstier mellom-og til/fra bygninger. I tillegg står det skilt som oppfordrer til å ivareta naturen.

Her e æ utenfor posthuset i Ny-Ålesund. Flere av bygningene hadde fine farger. Det estetiske virket ikke å være særlig vektlagt- og heldigvis for det. Faktis var det vakker at gamle bygninger hadde bevart sitt opprinnelige. Nytt&gammelt ilag har åssa sin sjarm. Det var svært populær å være innom posthuset.

Det flotteste huset på Svalbard var i 1918 direktørboligen, Chefsmessen i Ny-Ålesund. Her bodde selskapets direktør og besøkende styremedlemmer om sommeren. Huset lå i utkanten av bebyggelsen i passe avstand fra arbeiderne  og funksjonærene.

Huset brukt av Roald Amundsen i 1925 og 1926. Derfor navnet Amundsenvillaen. Huset har også hatt andre navn; Direktørboligen, Chefsmessen, North Pole Hotel, Nord-Pol Bar.

Butikken i Ny-Ålesund. Den her butikken e ikkje som butikken verken i Longyearbyen eller butikker på fastlandet. Det er mest suvernirer. En liten fryseboks- og mulighet for kjøp av frosen pizza. Her e det ikkje mulig å kjøpe melk, brød, smør eller pålegg. Alle måltider i N-Å er felles for de som bor der. Butikken utvider åpningstiden når turiser fra båt kommer. Det va så mye fint å kjøpe – spesielt med logo Ny-Ålesund. Vi skulle være ombord i Nordstjernen kl. 22.45 – når vi blei henta for 3.gang fant vi det best å følge ordre- og pelle oss ombord i båten. 
Her, i Ny-Ålesund, kunne æ godt tenkt mæ å jobba noen måneder.

Oppfordring om å gå på anvist “plankesti”. Det e utrulig viktig å ivareta tundra og dyreliv. 

Ei gammel bygning – verdig et fotografi.

Det blei “bråttom” å snaske oss ombord i Nordstjernen. 
Kvelden fra kl. 23.00 – hele gjengen samla. Bård, gode Bård, tok ordet- han berømmet Kristin sin måte å være guide på. 
Kristin, men knæpte hender, tar imot heder&ære. 
Alle gode ord, til Kristin, var så ærlig og vel fortjente. 
Guide Per fikk åssa ros&heder for sin opptreden som 2.guida. 
Han Per e proff på så mange måta. En ækte proff og mainn for sin hatt- vet når en kvinne har makta. Igjen vil æ si at ho Kristin og han Per va et glimrende guideteam på våres ekspedisjon. Æ følte mæ trygg&ivaretatt på alle måta under demmes vinga. 
Om dokker les det her, Kristin&Per- tusen trillioner takk for genuine opplevelsa ila SKIekspedisjonen Longyearbyen – Ny-Ålesund 27.mai-2.juni 2022.

Kan godt se at æ har gått med langarma genser og uten votta. Det va ikkje poenget med det her bildet. 

Åisann – og helt ut av det blå….
Plutselig tar Per ordet. Han sir at det e ikkje vanlig, i ei gruppa på tur, å si at en i gruppa har utmerka sæ, men at den her gangen vil han gjøre det. 
“Hege, du har utmerka dæ……”
Æ vet faktisk ikkje om æ har sitert han Per helt ordrett, men æ trur det va nokka sånt han sa.
Det han sa etter det – det huske æ rett&slett ikkje.
Æ trur at alle vi som va til stede kan bekrefte at følelsan “ligg litt utpå” etter en sånn tur – at tåran åssa har lett for å sprætte utfor. 
Æ blei glad, rørt og så uendelig stolt. Barn, ungdom, voksen eller gammel- gode&fine ord går vel rett i hjertet på oss alle <3

Det blei sein kveld- som gikk over i de nattlige timer. 
Det blei tid for å gå til lugaren å legge seg. Berusa av litt alkohol, men mest av inntrykk. Nordstjernen gynget- og under dyna lot æ mæ gynge med. Øyan godt lukket- og mange fine tanka&bilda i hodet til søvnen tok overhånd.

Æ kunne skrevet så uendelig mye mer, men æ har vært nødt å begrense mæ. Faktisk ser æ ikkje bort ifra at Dagboka mi, fra turen, godt kunne blitt et lite hefte om det å være på en vellykket skiekspedisjon. 

Vel hjemme på kaia i Longyearbyen – en skiekspedisjon er ikke over før alt utstyret er ivaretatt og plassert til utgangspunktet. Mange tima etter båtturen opplevde æ “sjøgang”. Det gynga, og æ gikk bredbeint- som en gammel sjøulk.

Takk til tannlege Solveig, og mannen, som kjørte mæ og pikkpakket helt til trappa i 218-3. Æ like å pakke ut omgående. Det blei nån tura opp- og ned for å få alt i hus. Vaskemaskinen fikk “kjørt sæ”. Det va rart og stille å komme hjem. Æ visste umiddelbart at æ måtte en tur nedom Hospitalet. Snakke med Rebekka mi- gi ho en god klem.

De her fine altså. T-bird og Colleen. Vi fikk muligheten til den aller siste klemmen…for denne gang…
Det hadde vært fint og opplevd T-bird og Colleen sin guiding i Colorado – maybe once in the future?

Ny-Ålesund – ting&tang. Butikken hadde ikkje handlevogn- så æ måtte kjøpe “handlenett” åssa. Når æ spurte “butikkdama” om kor lenge butikken hadde åpent- va svaret; “så lenge dokker vil”….

Æ vil tilbake til N-Å. Kanskje blir det allerede i august det her året. Da blir det båttur ilag med Morten. 

Det e så fint å ha skrevet Dagbok om skiekspedisjonen – når som helst kan æ gjenoppleve de store opplevelsan, men åssa detalja som det e lett å la gå i glemmeboka.

Til alle min turvænna og våres guida – takk for delte opplevelsa i storslått natur. På isbre, mellom fjellan, på snyen og i isvannet, over smeltevannskanala og over bresprekker. Takk for motivasjon og oppmuntring til mine to første isbjørnvakter – for mæ sjøl, men også til ære for dokkers oppmuntring- tok æ ei ekstra isbjørnvakt den aller siste natta. Den natta æ også sov under åpen himmel.
Visst det va nokka æ skulle gjort annerledes – da ville det vært å ligge ute under åpen himmel hver natt – latt midnattsola fylle mæ til randen med D-vitamina mens æ låg på ladding…

Kjære Dagboka mi,

det begynner å nærme sæ slutten på en helt fantastisk skiekspedisjon fra Longyearbyen til Ny-Ålesund. 
Æ har to etappa igjen å memore i Dagboka mi.
I dag skal den 6. dagen “føres i pænna”.
Imårn skal Båtturen til Ny-Ålesund- og selveste oppholdet i N-Å få sitt eget kapittel.

Mi siste isbjørnvakt- kanskje den siste nån gang, blei så vakker. I motsetning til de to tidligere isbjørnvakten- så var utsikten ganske så annerledes og unik.
Det va så mange elementa i naturen i natt; himmel, fjell, tundra, isbre og havet. Øyan fikk ikkje nok av å studere alt det vakre- og i tillegg skulle æ jo bygge en varde med en Polar Bear på toppen. 

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Natta blei overskya- det va åssa ei kjempe fin turerfaring, førr oss som hadde lagt oss, og våkna til solskinn hver en bidige dag. Æ syns det va nokka vakkert ved å få oppleve ei overskya natt- og påfølgende dag. Det skumle når dagen e overskya- det e avgjørelsen om at det ikkje e så nøye å smøre sæ med solkrem, MEN det e nemlig nøye…

I morrest slapp vi å krype oss ut av teltet- vi hadde jo sovet under åpen himmel. Varmt&godt i gode soveposa- og godt plassert i funksjonelle beddingen. Beddingen va antakelig beste investeringa til turen, helt på høyde med fotposan.

I natt før æ sovna gjorde æ nån forberedelsa – på vegna av mæ sjøl, og alle mine ekspedisjonsvænna, har æ planlagt å gi nån ord til guidan våres – VEL FORTJENTE ord.

I går fikk vi vite at båten, Nordstjerna, som skulle hente oss kl. 14.00- kommer ikkje før kl. 18.00. Det syns æ va ei guds løkka- det gir oss ytterligere 4 tima med utsikt over himmel, hav, tundra, fjell og isbre. Vi kan se-og nyte, til vi blir blank i øyan.

Det betyr at etter frokost setter vi kursen mot hytta Jensebu. Det blir kombinasjon av å gå me- og uten ski. Det skulle vise sæ å bli en flott- og uforutsett opplevelse helt på tampen. F A N T A S T I S K.

Til guidan våres, Kristin&Per. Nån velvalgte ord- om det som var viktigst. Den dagen man blir for gammel til sjokolademedalje da har livet blitt grått, og de små ting uten betydning. Ho Kristin og han Per e definitivt ikkje for gammel til å glede sæ over sjokolade innpakka i en gullmedalje. 

Æ huske ikkje om æ spiste frokost/grøt den siste dagen- og dersom æ gjorde det så måtte æ “tvinge” grøten ned gjennom halsen, blææææ
Assorterte ballonga e helt på sin plass. Ny-Ålesund here we come. Vi ordner utstyret- og lar det ligge på vent – mens vi begynner å leite etter den bitte lille hytta Jensebu.

En kort distanse på ski- og det kjentes helt merkelig å ikkje ha pulken på slep. Det blir spennende å se hytta Jensebu- spesielt siden det er guide Kristin sitt 3. forsøk på denne “hyttetur”. Muligheten for at vi får dele opplevelsen med ho Kristin er absolutt til stede i dag. 

Denne gjengen altså – stadig med på hyss&sprell- og like blid. 1-2-3 hands up. 
Skian våres ligg “spredd førr aille viinna”. Rart å gå uten pulk- og like rart å vandre avgårde uten ski. Hytta Jensebu – no kommer vi.

Jensebu – hytta e akkurat så lita som den ser ut som, men der det er hjerterom er det åssa husrom. Hege, T-bird og Colleen koser seg på “trammen”.

Som sagt; der det e hjerterom e det åssa husrom <3 Æ hadde så inderlig lyst å foreslå at vi alle skulle “presse” oss inn i den knøtt lille hytta- men så skal man (æ) ikkje foreslå ALT mulig HELE tida. Heldigvis hadde æ sendt en headmail (tankeoverføring) til han Bård. Det va enkelt å foreslå ideèn – når æ kunne si at det va han Bård som foreslo. Takk for det her artige bildet, dokker nydelige og uhøytidelige folkan.

Historia om hytta Jensebu. Det e fint og spesielt å tenke på at den lille hytta oppi steinrøysa har hatt besøk av våres skiekspedisjon – på vei til Ny-Ålesund. Egentlig skulle vi hatt et døgn til- med inkludert overnatting i Jensebu. Det hadde vært sykt artig- og vi måtte vært stabla oppå hverandre i høyden førr å fått plass. Faktisk e det mye mulig at æ hadde meldt mæ som isbjørnvakt atter en gang.

En retro kaffekjele va et fargerikt innslag i “kjøkkenutstyret”. Hytta va godt utstyrt til overnattig og matlaging. 

Vi har forlatt hytta. Fått skian på beinan. Flax at ingen hadde knabba utstyret våres. Kristin roper; “Hege, tar du bilde”. Så klart tar æ bilde, skulle jo bare mangle- æ har jo nesten ikkje tatt et einaste bilde ila turen.

Den som ler sist ler aller best. Guidan skal opp til eksamen i engelsk. Æ har registrert at han Per har flirt godt når æ har briljert med min Balsfjord-ængelsk. Et fint skrevet kort, men norsk tekst, skal han Per (på sparket) lese høyt på Bergensk-ængelsk. Hyggelige ord, om sæ sjøl, måtte han Per lese. Til fornøyelse for sine tilskuere- oss.

I likhet med han Per- har ho Kristin åssa hatt det artig med min Balsfjord-ængelsk. Ho skal sannelig “få kjørt sæ” – lese fine ord om sæ sjøl på Svensk-ængelsk. Det blei så artig som bildet viser- ho klarte sæ bra helt til ho skulle oversette HEL VED – æ mene å huske at det blei nokka som “holy wood”. 

Ho Solveig altså – min egen “hoff-fotograf”. Her har ho kosa sæ med ei sukkerbomba mens ho samtidig foreviget mine ord, fra oss alle, til guidan våres. Tusen takk, Solveig, for alle de fine bildan du har tatt av mæ.

Våres kjære dyktige guider, Kristin&Per, flankert av landskapet vi har levd- og kosa oss i; isbre, fjell, smeltevannskanala, tundra, himmel og helt til slutt Kongsfjorden.
To guida som har gitt oss trygghet&omsorg, vært seriøs&leken, vært naturlig&ekte. 
Vært HEL VED, eller “holy wood”.
Et lite avsnitt fra min tale på Balsfjord-ængelsk til Kristin og Per; 
“I wont to give some word from all SUPERstrong different people in this group. Those words is to you, our fantastic guides Per&Kristin. You have been realy profesjonell on this trip – guiding us over, and in, iscould water, between mountains, over gleasure – and in the end, on the rocks. No we look forward to have a beer, or maybe ten, in Ny-Ålesund. Blablablabla på Balsfjord-ængelsk.

Aller siste etappe. Terrenget er ulent og ganske så glatt, men desto artige å manøvrere sæ fremover. Pulken leve sitt eget liv over issvullan.

Det kan se ut som æ har satt mæ ned for å ta en pust i bakken og nyte utsikten over Kongsfjorden – det va ikkje sånn det va, faktisk ramla æ for aller første gang på turen. Og selvsagt va “hoff-fotografen” rask på avtrekkeren. Faktisk passa det godt med et foto som viser et prakteksempel på smeltevannskanal.

“Solveig, tar du bilde av mæ-  da tar æ bilde av dæ tbake”.

Foto av Solveig. Et fint bilde. Æ syns det e magisk å se og være så nært Kongsbreen. I tillegg e æ imponert over Nille-ballongan som har “overlevd” vær&vind, hompetitten over lainn&strainn. Pulken har omtrent velta oppå ballongan – ballongan har svevd og gitt mæ oppdrift i ulent terreng.

Så nært kanten av Kongsbreen. Så mæktig- og med et fargespill som gir bevegelse i den stille breen. Utsikten nytes og følelsen av å være tilstede her kan æ kjenne på i skrivende stund (15.06.22) Kongsbreen munner ut bak Tre Kroner (Dana, Nora og Svea)

Fine&gode Kristin – atter igjen, takk for de stille øyeblikkan in front- og øyeblikk med small talk. Takk for moments&kunnskap du har delt med mæ. Æ verdsette dæ, og din måte å være guide på, veldig høyt. 

Ventetida på strainna – til Nordstjernen skal hente oss en gang mellom 18.00 – 19.00. Som en siste hilsen, til den her fine gjengen, bryter sola igjennom. Liksom for å si TAKK- og PÅ GJENSYN. Smeeeelt mitt hjerte.

Sola har sendt sine siste gloheite stråla – varma opp vainne. Æ og Egil vurderer å “vasse” ut til Nordstjernen, men skiskoan e blytung av vainn- så vi velger heller å peke mot det flotte skipet. 

Kongsbreen har “kalva” – og det minner om kjærlighet på sett og vis. Kjærlighet i 2 nære isskulpturer og kjærlighet til naturen. Æ foreslo faktisk at det va et tegn til han T-bird og ho Colleen. Dem va som ett- akkurat som de her to is-svanan.

Nordstjernen – så ærbødigst der ho ligger. Prøver å finne posisjon og roen til å ta oss imot. En spennende ferd skal fortsette, med Nordstjernen, til Ny-Ålesund.

Ferden og oppholdet i N-Å skal få skinne aleina på helt blanke ark i Dagboka mi

Kjære Dagboka mi,

først&fremst – æ har gått på en diger bildesmell, blææææ 
I dag blir 10 bilda til 19 – æ tilgir mæ sjøl sia det er førr en god sak

Nattens isbjørnvakt va ubeskrivelig fin. Æ klarte å nyte å være i ett med naturen. Mæ&naturen helt stinkmodig aleina. Faktisk hadde æ tenkt å ikkje vekke min makker, som skulle ha vakta etter mæ, men selv ei “Dronning” treng åssa søvn. Derimot har æ en plan, den æ spekulerte på i går- æ vil spørre om nån kan gi mæ ei ekstra isbjørnvakt til kommende natt. Æ må bare gjøre det – rett&slett ha ei siste isbjørnvakt. 

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Dag 5 – atter en fortryllende SOLfylt morra – ut fra teltan kryper vi alle mainn/kvinner – nederst i Dronningpasset og ved foten av Dronningfjella. Vi vil få Dronningfjella på våres høyre side ila dagens mange leg.
Etter Dronningpasset skal vi gå langs Kongsvegen. Ila dagen vil vi få utsikt til Kronebreen (også kalt Kongsbreen).

Den her dagen skal, etter hvert, gå over i den siste natta som vi skal overnatte i telt. Dagan har gått utrulig fort, opplevelsan har vært så mange, minneboka i hodet og i hjertet fylles med magiske små&store øyeblikk. Øyeblikk som skal få smilet frem i ukesvis etter endt skiekspedisjon.

Men først skal den 5. dagen gjennomføres. Det skulle vise sæ at svømmeknappen vi tok i barne- og ungdomsskolen skulle komme til nytte for flere av oss. 
Smeltevannskanalan va store som innsjøer. Det va til tider skummelt, men aller mest artig- drit artig! Et par av “innsjøan” hadde æ vært villig til å snudd for å oppleve èn gang til å komme over – ikkje alle va enig me mæ i det. 

I dag gikk isbjørnalarmen – æ skjønte umiddelbart at det va en spøk, men det e bare sånn at akkurat det spøke man ikkje me. Æ flirte godt inni mæ og lot det bli med det….

Guide Kristin har sett førr sæ- og skissert på kartet kor vi skal campe den siste natta. Æ har, av en eller annen grunn, fått det førr mæ at vi skal på den “andre sia”. 
Æ trur den siste campen var under Grensefjellet?

Natta blei spektakulær – ei natt av de sjeldne ila ekspedisjonen…

Her e ho- den andre SOLA. Guide Kristin serverte ny-trakta kaffe til oss alle sammen hver morra. Med det her blide fjeset sir det sæ sjøl at morran va en høydare- en bedre start på dagen e det ikkje mulig å få. Tusen takk for alle kaffekoppan du skjenka oss ila skiekspedisjonen, Kristin.

Grøt til frokost. Førr mye vann blir havresuppe. Førr lite vann blir havrelim – lynlim. Den her grøten va så limate at æ kunne holde grøtskjea opp-ned og grøten blei der den va – på skjea. Det va fælt, æ ville spy, men det e rart med det – ka store mengda sukker&kanel kan utrette….æ spiste minimalt- og det va nesten umulig å få resterende laus fra fatet. Faktisk va det nummeret før fatet, skjea og alt gikk i søpla.  

Vi to – æ&Kristin. Sukker&kanel har gitt SUPERenergi. Her e vi kommet øverst i Dronningpasset. Fjellkjeden bak oss kom til synet for hvert skritt når vi nærma oss toppen. Førr nån fjell, førr et landskap- og førr en utsikt.

På bilde, høyt oppe, kan man se “isbjørnen”. Tore ropte; “Hege, se- en isbjørn”. Æ skjønte umiddelbart at det va en spøk. Han Tore fikk beskjed om at man skal ikkje spøke med det. Æ flirte stille inni mæ- og æ syns spøken va helt etter min smak. Æ trur at di nattlige isbjørnvakten har gjort mæ “kjæpphøy”- æ blei ikkje skvætten en gang.

Kristin står til knes i en smeltevannskanal. En god guide sjekker grundig om det e trygt å gå over. Det e lurt å kople av pulken mens man sjekker ut forholdan. Den strie vannstrømmen tar fort tak i pulken- og da kan de bli utfordranes, med ski på beinan, å holde sæ oppreist.

31.05. kl. 13.50 – lunsjtid. Det e lenge sia vi har hatt fast grunn under ræva når vi har satt oss ned til lunsj. Kristin proba området rundt “månelandskapet” sånn at det va trygt å ta av skian. Det va varmt&godt å sitte her. Nyte utsikten av majestetiske fjell i alle himmelretninger. Den her lunsjen fikk æ evig nok av Real turmat åssa. Polarreven kunne boltre sæ i en kyllingrett når “gjestan” hadde forlatt….

Tore-på-sporet e litt av en smarting. Plastic fantastic. Et annerledes antrekk som, ifg han sjøl, visstnok funcka. Om han får patent på “waterproof” vil vise sæ. Humøret e upåklagelig- og det kan tyde på at han kom sæ “vanntett” over til “andre sia”…

Det her bildet altså – magisk og veldig typisk skiekspedisjon. Vi – på rekke&rad. Smeltevannskanalan går på kryss&tvers over alt den her 5. dagen. Bård, i front, e lang i steget. Det e relativt lett førr han å skræve over heile smeltevannskanalen. Det e verre for oss kortbeinte, men så fantastisk morsomt at vi ville ikkje vært foruten. Mine skisko va som en egen innsjø innvendig- en varm innsjø som det va deilig for fotan å “bade” i.

Kl. 17.43 – vi e kommet over til “andre sia”. Vi skal campe på et relativt smalt område- og da treng bare nån av oss å probe ut campen. Æ som ikkje probe skal selvsagt ta bilde av jobben de andre gjør. Det har vært nyttig å få kunnskap om både å probe- og å bruke søkestanga forøvrig. 

Æ hadde minst èn smeltevannskanal med mæ i pulken når vi skulle campe. Real turmat, teltplugga, kasserolle og ainna utstyr duppa rundt i en vannfylt pulk. Eneste løsning va å sette pulken opp-ned førr å få den tømt.

Tannlege Solveig har foreviget det her fine ekspedisjonsbildet av mæ. Tusen takk Snille Solveig – for alle fine&artige bilda du har tatt for- og av mæ ila turen våres.

Kl. 19.55 – siste utendørs middag. Den gjeveste retten er gjemt til slutt; finnebiff, potetstappe, tyttebærsyltetøy og sist, men ikkje minst, min 5. og siste RØD-COLA på box. Heldigvis fant æ et egna spisebord- og maten kunne nytes standsmessig. 

Den siste natta blei spesiell – for det første klarte æ å “tigge” til mæ ei ekstra isbjørnvakt- og for det andre bestemt æ&Gølin oss for å ligge ute under åpen himmel. Tom slo følge med oss og gjorde det samme. 

Mæ i front – i bakgrunnen sees gode&snille ekspedisjonsvænna. 
Æ trur flere av oss kjenne på følelsa rundt at det her e den siste natta av skiekspedisjonen kor vi skal sove i telt. 
Alt har sin ende- og om et par daga e våres magiske tur til Ny-Ålesund åssa kommet til sin slutt. Akkurat det vil æ ikkje tenke på no – no gjelder det kun å leve i nuet. 

1.juni kl. 04.45 – siste teltcampen våres. Et glimrende foto. Det e veldig betegnanes med det gigantiske fjellet i bakgrunnen – sånn har våres omgivelsa vært dag&natt.

1.juni kl. 05.33 – isbjørnvakt Hege har vaktskifte med securityman Tom. I bakgrunnen sees Kongsfjorden. Imårn ettermiddag kommer Nordstjernen sigende inn Kongsfjorden – ekspedisjonsdeltagere starter sin siste reise mot Ny-Ålesund.

Ila natta bygde æ en liten varde. On the top har en liten isbjørn fått plass. Det e ikkje lov å bygge varde i naturen- æ vet at den må “jevnes med jorda” innen vi forlater campen imårn. Derimot skal varden få stå der å skinne  så lenge som mulig. Nån va helt fasinert av at æ hadde funnet en stein med ferdig øya/nese- og munn på. Æ hadde ikkje det, men som alltid har æ med mæ vainnfast sprittusj. Tegneferdighetan e på lik linje med Balsfjord-ængelsken – akkurat sånn at æ klare å gjøre mæ forstått.

Inni sovenposen ligg det et Gølin-menneske og sover. Helt til høyre i bildet sees lua. 

Imårn har vi romslig med tid. Planen va at Nordstjernen skulle hente oss kl. 14.00- heldigvis blei den planen endra til henting kl. 18.00. Da kjøper vi oss ytterligere mer UTEtid, og endelig skal Kristin (på 3.forsøk) finne veien til hytta Jensebu. Vi e heldig og skal få dele den opplevelsen. Æ trur ikkje det va en del av skiekspedisjoen, men du verden så artig med en liten bonustur til en bittelita hytta i ei steinrøys oppi fjellet.

Tenk at imårn ankommer vi Ny-Ålesund. Æ har bestemt mæ for å dele opp siste etappe i to Dagbok-innlegg. Sånn må det bli siden det blir to vidt forskjellige etapper.

Kjære Dagbok,

4. ekspedisjonsdag;
Vi krabber ut av teltan på 750 høydemeter. Det e lett å bli paranoid, tenke at det må finnes et skjult kamera fra “himmeltaket” et sted. Det e faktisk ikkje tell å tru at SOLA e oppe før oss. Det må være nokka lurerier….
Ho e der, SOLA- ser ut til at ho skal ramme inn åssa den 4. ekspedisjonsdagen våres.
SOLA – vi ælske dæ….herregud kor du fylle oss med D-vitamina, fylle oss med energi til å flytte den ene foten foran den andre gjennom hele den vakre dagen vi har i vente.

Når vi har gått en bratt oppoverbakke i går- så betyr det sannsynligvis at vi vil få en artig og fartsfylt nedoverbakke i dag – søkke være kor æ glede mæ.
Guide Kristin har forespeila oss at dersom vi kommer oss “heilberga” ned bakken- så skal vi følge fjellet Palasset. E vi heldig, og sola smiler, da vil vi få “Kongeutsikt” til Tre Kroner – fjellan Dana, Nora og Svea. Målet for dagen er å sette camp ved starten av fjellkjeden Dronningfjella, nederst i Dronningpasset.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Med spenning i hjertet mitt skal æ gjennomføre mi andre isbjørnvakt i natt. No e æ ikkje redd, men æ tar oppgaven blodseriøst- og skal være forberedt med signalpistolen dersom vi skulle få isbjørnbesøk i nattens mulm&mørke (les; nattens glittrende stråler fra midnattsola)

Med den her fantastiske gjengen vet man aldri når en overraskelse dukker opp- og det midt i skiløypa.
Sjøl har æ planlagt en liten overraskelse til våres amerikanske vænna. Ho Colleen har kjempa som en SUPERhelt på randoneski- og han T-bird har vært en omsorgsfull ektemann. Dem fortjene så absolutt en oppmuntranes overraskelse. Æ har selvsagt avklart det me guide Kristin. I tillegg har mine turvænna gitt tommel-opp for mitt påfunn.
På Balsfjord-ængelsk skal æ prøve å stotre fram det viktigste – jaja, så toillate kan man være. Blottlegge at æ har vært helt bortreist i ængelskundervisninga…

Takk til securityman, Tom- æ huske godt når bildet blei tatt. Go`følelsen over å oppleve det her helt magiske. Gul jakke, gul ballong og blå himmel. Takk for opplevelsen.

Gode og omsorgfulle ekspedisjonsvænna. Det har vært lett for mæ å forevige turen med flotte bilda- når folkan byr på sæ sjøl. Når folkan syns det e greit at æ går ut av løypa, teller 1-2-3 og ber om “hands up”. Folk med lave skuldre, uhøytidelige og rause. Et spesielt bilde for mæ. Takk Kristin, Per, Colleen, T-bird, Tom, Tore, Jacob, Jon, Egil, Bård, Gølin, Solveig og Linda.

Egil Rønning – lite ante vi ka han hadde planlagt når han plutselig snudde pulken opp-ned. Koldtbord som kommer i neste bilde.
En tilleggsopplysning om Egil – han yppa til brytekamp- det trur æ at han muligens angra på. Heldigvis finnes det på film når æ “la han rett i bakken”. Når skuldra hadde vært tilstrekkelig lenge nok i bakken – bankesignal om at “æ gjer mæ- ho Hege vant”. 

Egil`s koldtbord; du trur det ikkje før du får se det- midt ute i ingenmannsland; assortert ferdig oppskåret pølse, flatbrød og rømme. Æ supplerte med tørka reinhjerte. Det her måltid ga en skikkelig boost. Tusen takk, Snille Egil.

Mandag 30.05. kl. 12.42 – vakker og urørt natur – på tur til Ny-Ålesund
Sol i hjertet , sol i sinnet, Sol, bare sol

Meget spesielt. Fjellan Tre Kroner. Fra venstre Dana (Danmark), Nora (Norge), Svea (Sverige). Det e faktisk ikkje alle forunt å oppleve Tre Kroner så godt synlig- uten tåke og værforhold som innbyr til et bilde som det her.  F A N T A S T I S K! Nokka av det første æ gjorde når æ kom tbake til LYB var æ kjøpe kartet TRE KRONER.

Mæ – flankert av Tre Kroner. Æ e glad førr at æ fikk et bilde av min hjemmestrikka riddari-genser i “bjutifulle” omgivelsa.

Her e beviset på at det e godt mulig å få overdose av D-vitamina. Som bildet viser gir det sæ utslag som at guiden Kristin ikkje vet om ho skal stå på føttern eller på hau. Forståelig nok stusser hunden Tintin over at matmot står opp-ned. 

Herre gud, førr et vakkert bilde. Det her var guide Kristin sitt “favorittbilde” av mæ. Gleden va stor, etter turen, når Kristin sendte mæ bilde. Ikkje et spor i landskapet bortenfor mæ&pulken. Tusen takk, Kristin, for at du foreviget mæ og naturen “i ett”.

Ny dag- ny ballong.
Når æ våkna til atter en SOLfylt dag- måtte det bare bli “homemade” ballong

30.05. kl. 13.50 – lunsjringen er satt. Vi har proba rundt pulkan og skian kan taes av. Æ e fremdeles så mett etter Egil`s koldtbord- så æ avstår fra Real Turmat. Det e så smart å sitte i ring. Alle ser&hører alle. Praten går pulker i mellom- og også på kryss&tvers.

Mandag 30.05. kl. 19.00 – mens godværsskyan fremdeles seile over fjellet- kose æ mæ i beddingen. Venter på at alle skal møtes til samling i “sittegruppa”. Tenke litt på kordan- og ka æ skal si til amerikaneran. 

Colleen og T-bird. Fra oss alle har æ akkurat gitt gullmedaljer av sjokolade, en gul ballong til Colleen, og en ballong med norske flagg til T-bird. Æ hadde med nokka “17.mai-greier” – alle ekspedisjonsdeltageran har skrevet navnet sitt på…..

Balsfjord-ængelsk; 
“Dear american friends. I will say something to you, from me and also from the others. You schould have been in Guinnes Recordbook, but we hope this little session also will be good! And that you will save it in your hearts. You two are the first in the world going on randoneski and boots from LYB to Ny-Ålesund. You two are also the first in the world to pop popcorn at mountain 750 m high.You two are littlebit like popcorn- because you pop up with songs, teabags and soooo gooood wibes. All that “disurbes” a medalje. So will you please stand up Colleen and T-bird. (Medaljeoverrekkelse til applaus) On your first trip when you come home – may you will juse theese ballongs.
Æ vet at Colleen og T-bird satte stor pris på oppmerksomheten. Colleen va så raus – you speak realy good english, Hege. 

Kl. 04.19 – isbjørnvakta begynte kl. 04.00.
Et sjelden vakkert bilde av en UTEdo. Tenk- helt aleina med alle slags tanka i det her vakre postkortet. Tanka om fortid, NÅ-tid og fremtid. Tanka kun avbrutt av fuglekvitter og naturens egne lyder. Små steinras fra fuglefjellet. ALDRI hadde æ vel trudd at æ skulle måillkose mæ på isbjørnvakt. Tannlege Solveig fikk rett!

Kl. 04.00 – isbjørnvakt Hege. I beltet har æ kikkert (mye brukt, nesten oppbrukt) og signalpistol. Bak mæ – i alle telt, mine sovende ekspedisjonsvænna, dem æ skal sikre dersom nødvendig. Imårn skal vi starte stigninga opp Dronningpasset. Når det e sagt så føle æ mæ som ei slags Dronning i det her majestetiske Kongeriket.

Våres gode 2.guide, han Per.
Æ har ikkje avtalt nokka skriverier om ka/kæm han Per e – førr mæ e han Per en sporty Bergenser. En turvænn. En dyktig guide. Et god (med)menneske. 
Han Per gikk som bakerste guide hele turen. Han var aldri lenger bak enn at han strax var på pletten dersom nokka oppstod i fremste rekke. Hjelpsomme sterke arma når vi måtte bli “drefsa” over svære elver på isbreen. 
Æ opplevde ho Kristin og han Per som det ultimate guide-teamet.

Imårn skal vi gå opp Dronningpasset- vi skal slå camp for siste gang. Æ har en plan for den siste natta, men æ må faktisk tenke mæ særdeles godt om.

Kjære Dagbok,

til tross for minimalt med nattesøvn til den 3. ekspedisjonsdagen – så e æ proppa med energi- og veldi klar for den lengste motbakken vi kommer til å ha ila turen. 
Æ e full av mestring etter gjennomført isbjørnvakt – det e som å suge på den søteste karamell…æ har så lyst at den skal vare leeeeenge.

SOLA, igjen,- e det mulig? E det virkelig sant at vi våkner opp til atter en SOLskinnsdag – den 3. på rad. Været&sola blir en snakkis. Guidan e åssa overveldet av 3 daga på rad med sol. Det hører til sjeldenheten på Svalbard / på isbre. Solkrem og shortsen – det e bare å nyte hver eneste varme&gode solstråle.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Grøt til frokost  (æ har bestemt mæ for at når den her turen e ferdig da skal æ ikkje spise grøt før til JULEgrøten). Vi rydder i naturen- og stabber avgårde rett etter kl. 09.00. Beskjed – det skal være 3 leg før lunsj- og 4 leg etter lunsj. 
Æ e ikkje så spent på kordan æ blir å angripe den lengste motbakken, æ har nemlig bestemt mæ førr å vise rå muskelkraft –  for mæ sjøl, æ like å utfordre mæ. Æ like å legge en personlig plan for gjennomføring. Æ like å gjennomføre.
Vi snakker om muligheten, i solskinnet, for å se Tre Kroner- fjellene Dana (Danmark), Nora (Norge) og Svea (Sverige). 
I dag vil vi gå fra Sefströmbreen og opp Hamarbreen. Hamarbreen betyr motbakke.

Faktisk begynne æ å føle med amerikaneran som går med randone-utstyr. All respekt for gjennomføring så langt. Guide Per, i bakre rekker, gjør en fabelaktig og ivaretagende jobb med våre gode randone-venner. 

29.05. kl.13.00 – 3 leg er unnagjort og lunsj-ringen etableres. Vi e fortsatt på isbre. Det betyr at vi må “probe ut” området rundt den enkeltes pulk- når det er gjort kan vi ta av skian. Det e fint å sitte i ring- alle ser hverandre- og alle har ansvar for å holde utkikk etter kosebamsen. Det bygges toalett for hvert lunsjstopp. Stemninga e “solskinn”- og småpraten mellom pulkan e koselig. 30-40 lunsjminutter går fort. Kristin gir beskjed når det er 10 min igjen til gruppa må være klar. 

Nån bilda treng ikkje tekst – det her e et sånt bilde <3

29.05. kl. 14.50 – SOLA, vår elskede følgesvenn. Sola skinner så vakkert- den varmer på lyseblå nordnorsk vinterhud. Dag etter dag – det er som at taklampa lyser opp det svære (ute)rommet. 

Seletøy til pulk, og sikkerhetssele som e nødvendig når man går på isbre. Det e reime&karabinkroka, tau&seler – det e best å tisse før alt seletøyet tas på. Altså hvis man er kvinne – vel å merke.
Skiutstyret mitt funcker optimalt. Og når kroppen også spiller på lag – da e det bare å “gønne på”.

On the top – 750 moh. Alle sporan på kryss&tvers betyr at vi har proba ut. Campen e sikra for bresprekker. Innenfor sikra område kan vi gå uten ski. 
Alltid skal vi tenke på at campen skal være så vakker at den e et foto verdig.
Det samme gjelder som i starten. Når telt er satt opp skal man bidra med å bygge toalett&sittegruppe. Klokka e kveld- og sola nekter å gi seg.  

De amerikanske turtelduer. T-bird og Colleen- dem hadde kokkeleringa på stell. Hadde med egen mat og eget kokeutstyr. Dem hadde kvite tenner og like capser. Han T-bird gikk i genser og ho Colleen gikk i en liten topp med spaghettistropper. 

Bildet e tatt på hytta Jensebu. Koselig å ha et bildeminne av oss tre ilag. T-bird og Colleen driver et guidingfirma i Colorado. Kæm vet- kanskje en vakker dag suse æ til Colorado på fjelltur. No har æ jo opplevd at en drøm kan bli til virkelighet….så…

29.05. kl. 20.10 – sola skinner på 750 høydemeter. Beddinger er omgjort til behagelige “stresslesser”. Fjellet i midten til venstre er “Nora”. Ekspedisjonsjakker har virkelig holdt oss varm når vi har campet for kvelden. 
Kl. 21.00 skal det være samlingsstund igjen. Det skal oppsummeres kordan dagen har vært. Hver enkelt i turfølget sier litt fra eget ståsted. Samlingsstunden er en fin avslutning på dagen. Gjengs over e vi enig om at den bratte oppoverbakken va unnagjort på rekordtid (sammenligna med turfølget i fjor). Personlig syns æ ikkje at den va bratt overhodet. Sammenligna med gårdagen- så var dagen i dag som en “lekegrind”.

Mens vi kosa oss i stresslessan måles det muskla når sittegruppa skal innredes med benka- og bord. Jacob, Tom og Per e byggherra. Faktisk stod dem og “hang” på spadan når æ skulle ta bilde. Æ måtte hysje dem i arbeid i anl. fotominnet.

Flotte ekspedisjonsdeltagera. Latteren og egne opplevelsa “sitter løst” hos den enkelte. I bakgrunnen e det så “bjutifullt” å se teltcampen våres.

I amerikansk stil – det poppes popcorn på 750 høydemeter. Aldri før har det vel vært poppa popcorn akkurat her. Det måtte nån amerikanera til……Bildet e kult, popcorn i det magiske landskapet

Tannlege Solveig – colgatesmilet. Hadde den her dama levd i den gamle polfarertida- da hadde ho vært kvinnelig polfarer. Det hadde stått om ho i historiebøker- den uredde og smarte dama fra Island. Ho Solveig har fått en god&fast plass i hjertet mitt. Alltid så hyggelig. Alltid med på tur. Alltid hjelpsom og omsorgsfull. Æ har vært med ho Solveig på 2 hyttetura. Vi har vært på scootertur ilag. Ho Solveig e svært kunnskapsrik- og ho e trygg isbjørnbeskyttelse å ha med på tur. Ho like å kose sæ med vin- og ho e skrekkelig glad i smågåtterier (til tannlege å være).

Hvis du skulle finne på å lese det her, Solveig- så ser æ frem til å være med dæ på fjelltoppa i tida fremover. Æ verdsette stort vårt bekjentskap- og æ syns at du e et nydelig medmenneske <3 Bilde foran Kronebreen.

Security- og handyman Tom. Han Tom hjalp mæ å feste draget til pulken når vi akkurat var kommet på sjøisen og turen skulle starte. Han Tom e kunnskapsrik og musikkinteressert. I tillegg hadde han med en diger gåtteripose. Egentlig kan han åssa hete Candyman. Når han Tom tok frem  gåtteriposen- da va æ ikkje usein om å holde mæ rett i nærheta. Det siste gåtteriet i posen var 7 tyrkisk pepper sukkertøy – dem delte vi broderlig…3 til mæ, 3 til Tom og ett til Tore. Det skulle straffe sæ at æ ikkje delte mer med han Tore…æ fikk nemlig skrubbsår i ganen…..

Det her e han Tore-på-spore, 67 år. Dæven så spræk. Han Tore va en av turlederan æ blei aller først kjent me når æ flytta til Vakkerøya. Æ og Gølin overnatta på Tore si verandra når vi skulle teste ut soveposan før turen. I det her antrekket fikk han navnet “longsemannen”- og vi va skjønt enig om at han sannsynligvis kunne blitt tatt for å være terrorist dersom han kom på en flyplass påkledd nokka som lett kunne forveksles med en bombevest. Han Tore- alltid i godt humør. Alltid i plegging av en eller annen tur. Alltid snill og inkluderanes. 

Ho Kristin har tatt frem kartet. Viser og forklarer kordan ruta vi skal følge imårn. Vi har utsikt over fjellet Kallen og Palasset. Imårn håper vi at Dana, Nora og Svea skal gi oss glimrende fotominner. En foreløpig plan e å campe ved foten av Dronningpasset. Ingen plana e skrevet i stein- og kan derfor forandres etter vær&vind. 

Siste bildet dag 3. Far&sønn. Jon&Jacob. Bildet skal illustrere at dem har oppdaga isbjørn “der borte”. Peker&ler. Joda- tøffere enn toget. Hadde dem sett en isbjørn- hadde dem nok fort ropt på ho Kristin, og deretter krøpet godt ned i beddingen og tatt alle glidelåsan helt igjen. Uansett, to herlige typa. Han Jon e mannen til ho Maria Hoffmann- og det va ho Maria Hoffmann som inviterte mæ med på den her fantastiske turen. 

Vi kommer stadig nærmere målet våres, Ny-Ålesund

Kjære Dagbok,

i dag skal det skje – det æ ikkje kommer mæ unna. I natt skal æ gå mi første isbjørnvakt. Gruinga- og redselen ligg ganske langt fremme i pannelappen. Æ prøve å gjøre “mine til slett spill”- og det klare æ fint, men inni mæ e uroen stor. Æ repetere utallige ganga kordan signalpistolen skal være isbjørnbeskyttelse dersom kosebamsen kommer. I tillegg har æ tatt med mæ ei fotball-dommer-fløyta med en helt forferdelig (u)lyd.

2. ekspedisjonsdag – lørdag 28.05.
Den som har hatt isbjørnvakt fra kl.05.30 vekker resten av gruppa kl. 07.00. 
For min del va det befrianes å komme ut av soveposen – det va søkkanes varmt. Det e ikkje bare enkelt, i en trang sovepose, å lirke av sæ longsen uten å vekke ho Gølin.
Kvelden i forveien kokes vann til multibruk. Varmt vann gir varme til soveposen ila natta. Neste morgen kokes vannet på nytt- og grøten sveller sæ tjukk og god. Av&til så tjukk at den kan brukes til lim…
En ting e å våkne til sol i dag åssa, men det skulle vise sæ at morgenens høydepunkt e guide Kristin sin morrakaffe. 
Den godeste Kristin går fra telt til telt, hver morgen, og sjenker oss rykende fersk kaffe.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Morgenrutiner er vannkoking- både til grøt, og til å ha med på termos for å lage lunsj ila dagen.
Teltet tas ned. Alle “spor” i naturen slettes. Toalett og sittegruppe rives og jevnes ut.

Lite vet vi om at ulent terreng og betydelig overflatevainn vil forsinke fremdrifta i dag.
Vi starter med å gå på morenen – lenge. Opp&ned, hit&dit, til høyre&venstre.
Førr å være helt ærlig – den her dagen imponere æ mæ sjøl. Æ får SUPERkrefter- “brøyte” skispor for hele gruppa. Æ har så stor fart at pulken “skrense” når æ svinge mæ i oppoverbakkan. Æ og Kristin bytter på å gå i front. Bytter på de tunge økten i søkke våt sny.  Det skal vise sæ at æ ofte blir å gå i front med ho Kristin.

Ho Kristin tar beslutninga om at vi skal komme oss ned på isen igjen. Det kommer til å være overflatevainn, men terrenget er betydelig bedre enn på morenen. Det blir spennende – som en labyrint å komme sæ fra morenen og ned til isen. Det e tidvis bratt. Store og mange “elver” skal forseres. Det som e så fint med fjellski – e at dem funcke like godt som vainnski. Det kalde vainne, som fylle skiskoan, blir deilig varmt etter bare ei lita stund. Æ har ikkje tall på kor mange “elver” vi går uti/- og over. Derimot e æ stum av beundring over guidinga til ho Kristin. Det e nemlig ikkje mulig, på forhånd, å vite kordan utfordringer vi møter. En god guide e løsningsorientert og tar beslutninger underveis. Ho Kristin e en dyktig guide!

Dag 2 kl. 08.40. Værmeldinga byr på den den har lovet- og SOLA rammer inn dagen for oss. Gølin har omgjort beddingen til sittestol- grøt og morrakaffe nytes ute i det fri. 
Ferden fortsetter på isen og ila dagen kommer vi til Sefströmbreen. Vi e takknemlig for solskinnet som lyser opp det vakre landskapet som omgir oss på alle kanter. Solkrem og solbrilla e en nødvendighet- og vi minner hverandre på å ivareta både hud og øyan. 

Ny dag betyr ny ballong. Landskapet e som et maleri. Å gå der fremme- snu sæ og se gode turvænna komme på rekke&rad. En fryd for øyet og en klump i halsen. Æ tenke på familien- og skulle så gjerne hatt flere av mine kjære ilag me mæ på en slik opplevelse. I første omgang tenke æ på mine kjære brødre. Vi som har vokst opp i lag, opplevd så mye sammen – det hadde vært et Æventyrlig minne og delt med mine 3 yngre brødre. Kristin går i t-skjorte og æ går i shorts.

Som nevnt  – vi stabber avgårde i 50 minutter, så 10 minutter pause. 10 min pause gir anl. for påfyll av væske, samt nokka å bite i. Justering av påkledning og tissepause. Guide gir beskjed når det er 2-3 minutter igjen til avmarsj. Det forventes at det respekteres- det er fort å bli kald dersom man blir stående å vente…

Det er lunsjpause. Vi e fremdeles på isen. Guide har bestemt at vi parkerer pulkene mot hverandre- på den måten holder vi isbjørnvakt over hodene- og bak hverandre.
Stemninga er god. Etter lunsj er det 3-4 leg igjen.
Det e ei fin stund å spise lunsj ilag. En felles beundring over den majestetiske naturen mens maten gir påfyll av energi til hode, armer og bein.

Et av mine favorittbilda fra turen. Rekka av gode folk – så langt øyet kan se
De to nærmeste i bildet er amerikanerne T-bird og Colleen. I 2020 fikk T-bird denne ekspedisjonen i 40 års-gave fra Colleen. De her to flotte menneskan trudde at dem skulle på TOPPTUR og hadde derfor bare med sæ randone-ski. Æ vil si at det e en bragd å gå fra sjøisen på Ekmanfjorden og helt til Ny-Ålesund. 

Kl. 15.30 Når forholdan, på isen, tillater det – da kan vi gå i 2 rekker. En kan tydelig se overflatevannet der skistavan har laga spor. 

Kl. 21.07 – Campen er satt. Vi gjennomgår dagens etapper. Æ grue mæ til nattens isbjørnvakt- og det gir æ høyt uttrykk for. Det er selvsagt likt for alle, som har meldt seg på ekspedisjon, at isbjørnvakt fordeles. Etter en lang dag med tilbakelagt ca 1,8 mil skal det bli godt å krype i soveposen- enn så lenge før æ skal opp og ut i natten. Det e merkelig at det e natt- midnattsola skinner så vakkert.

Kl. 02.30 – mi første isbjørnvakt – i midnattsol så blendende vakker. Æ e ikkje særlig høy i hatten. I beltet har æ kikkert (den var flittig brukt), og i tillegg signalpistol. Signalpistolen var litt treg å få opp av veska. Æ tok mine forholdsregla- dro pistolen lett opp sånn at æ enkelt fikk tak i den om det skulle bli nødvendig. 
Æ speida rundt mæ hele tida- tanken slo mæ faktisk – om at alle mine turvænna kunne sove veldig trygt når æ va på vakt – æ va virkelig PÅ VAKT.

Kl. 02.49 – midnattsol og så vakker blå himmel – herregud der kommer han Bård. Han skal sikkert på do. Æ må finne nokka interessant å snakke om- kanskje glemme han sæ av og praten går. E æ heldig så korte æ ned aleinatida som isbjørnvakt. Praten går- og plutselig e det bare halve tida av vakta igjen. Vi tar bilda av hverandre. Bård forteller at isbjørnen er en nysgjerrig kar, som sjelden attakerer umiddelbart. Kosebamsen pleier nemlig å luske litt rundt omkring før han aksjonerer. I ettertid viser det seg at Bård hadde satt alarmen på klokka, og dermed planlagt at han skulle ut å sjekke psyken til isbjørnvakta. Tusen tusen takk Snille Bård. Da forstår man hva en god turvenn kan bety i natten.

Campen våres kl. 02.35. Isbjørnvakt Hege skal sørge for ro&orden i leiren. Passe på at Polar Bear, med den sensitive nesen, ikkje lokkes til teltan med så mange spennanes menneska i. Været e som henta ut av et Vakkert Æventyr – Mitt Vakre Æventyr.

Vi har fått vite- og skal stålsette oss, i ben&armer, kun OPPOVERbakker imårn, dag 3.
 

Kjære Dagbok,

natt til fredag 27.mai svevde æ over madrassen. Kroppen va stram som en fiolinstreng – spenning fra topp-til-tå. Æ må åssa, igjen, tenke på kor redd æ e for den isbjørnvakta æ vet at æ må gjennom, fan åssa….
Spent fordi æ skal på min aller første SKIekspedisjon. Æ skal på lang tur med mange forskjellige menneska; amerikanera, bergenser, trøndera, svenske, vestlendinger, søringa. Dag&natt skal vidt forskjellige menneska forholde sæ close til hverandre. Alle vi forskjellige menneskan har de store rammen å forholde oss til; vi skal komme oss til Ny-Ålesund på et visst antall daga. Vi skal sette opp telt og lage mat. Vi skal bidra til bygging av toalett/samlingplass. Vi skal ivareta hverandre som en gruppe. Gjengs for gruppa e at vi skal oppleve et SKIekspedisjonsÆventyr.

Maria, Jon og Jacob (Jacob er sønn til Jon, gruppens yngste, 25 år) henter mæ på Costa del Haugen kl. 10.00. Vi henter min teltmakker, Gølin. Videre går turen til Hurtigruten Svalbard sine lokaler- og derfra kjører vi i samla tropp til havna.
Ho snille Maria, som inviterte mæ til å bli med på turen, har meldt frafall pga brudd i arm. Akkurat det gidd æ ikkje å tenke på fordi det e så leit- og æ blir så tjukk i halsen og får svie i øyan. 
Æ føle at stemninga i bilen e magisk, til å ta&føle på – snart skal vi fraktes i båt over til andre siden, Ekmanfjorden. Vi skal settes av et sted der isen er trygg – isen må tåle vekta av mange menneska og alt våres utstyr.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Alle ekspedisjonsdeltagera fraktes i lukket båt, Kvitbjørn, til egnet sted på isen. Isen må være stabil og tåle vekta av mange menneska og en betydelig mengde utstyr. I båten finnes masse utstyr; pulker, beddinger og ski.
Båtturen er beregnet til ca 1 ½ time.

Fine ekspedisjonsgjengen våres <3 Småprat på kaia. Noen ringer/sender mld mens vi ennå er innenfor dekningsområde. Det er fin temperatur. Det er vindstille. Det er god stemning. Brede glis og forventning om den forestående turen til Ny-Ålesund.

Guider kjører i åpen båt- det må være lett å komme til – hoppe ut og inn av båten for å sjekke at isen tåler tyngden.
Noen klarer å slappe av- kanskje til og med sove på båten. Halsen min blir lenger og lenger – æ strekke mæ alt æ kain for å se i landskapet. Tar frem min lille kikkert. Hele kroppen min er så klar for skiekspedisjon. 

Spente jenter. Herre verden – ekspedisjonsjenter. Vi e ca 1 ½ time unna å entre isen. Æ har selvsagt spurt om isen kan være så utrygg at vi faktisk skal ha på redningsvest. Vi skal ikkje ha på redningsvest. 

Åiii, åiii, åiiii – æ e seriøst djævelsk skeptisk. Den isen der ser ikkje mye trygg ut. Ser man nøye på bildet så e det lett å se at hunden Tintin støtter min skepsis. Guide Kristin har allerede sjekket isen flere/mange steder. En beslutning må tas- og sikkerheten er alltid i første fokus. Kristin “har talt” – her skal vi entre isen. Vi får beskjed om å spre oss- og utstyret. Ta helst på ski sånn at vekta blir fordelt. På det her tidspunktet koke det i haue mitt. Ka om – hvis – går gjennom isen. 

Kvitbjørn returnerer. Menneska, hund og utstyr er forlatt på isen. Hold avstand – gjør det dokker skal- gjør dokker ferdig til å gå.

Mitt utstyr; pulk, bedding, ski og staver. En smilende ballong- sånn har æ det no. Glad i hjertet&fjeset.
Snille Tom, gir av sin tid, han fester draget til pulken. Han gjør mitt utstyr “ready to go”. Æ e takknemlig- og sier; “Tom, du e snill, tusen takk for hjelpa”. Æ har ikkje snakka så mye med Tom tidligere. Ila turen skulle det vise sæ at han Tom e veldig hyggelig, hjelpsom og oppmerksom. Han blir redninga mi når æ har lyst på smågåtterier.

VI E I GANG – SKIekspedisjon fra Longyearbyen til Ny-Ålesund. Vi e på isen. Har blitt bedt om å holde avstand i tilfellet uhellet skulle være ute. Altså at isen sprekker opp og noen faller i vannet.
Været har blitt slik det var lovet på dag 1. Vindstille og SOLskinn. 
Guide Kristin vil at vi skal forflytte oss lengst mulig ved å gå på isen. 
Guidene er våres isbjørnbeskyttelse på dagtid.

Det er bestemt at vi skal sette camp på morenen. Det er en del overflatevann på isen- og Kristin guider oss fra isen og til en oversiktlig camp. Å campe så nærme isen betyr at vi skal være spesielt oppmerksom på Polar Bear. Vi har fått beskjed om at det skal være gjennomgang ift isbjørnvaktens rolle på nattestid. Det blir plutselig veldig realistisk at vi skal “låne tomt” i noen annens rike – isbjørnens vakre “storstue”.
Været er så vakkert – så vakkert…

Svenske Kristin – våres guide nr. 1.
Alltid smilende, tålmodig, omsorgsfull, kunnskapsrik- og viktigst av alt – SIKKERHETEN til deltagerne av SKIekspedisjonen. Signalpistolen og rifla innen kort rekkevidde. 
Ila turen gikk æ ofte ilag med ho Kristin – helt fremme. Æ e så takknemlig for alt æ har lært av ho Kristin. 

27.05. kl. 20.10.
Campen er satt. Nokka av det viktigste når ekspedisjonen setter camp for kvelden; Campen er godkjent når den er verdt å ta bilde av. Det skal se pent og oversiktlig ut.
Denne første kvelden var det ikke nødvendig å “probe ut” – bruke søkestang. Vi overnatter på morenen.
Sola rammer inn den her vakre kvelden. Æ skal ikkje ha isbjørnvakt den første natta.

Det har vært en lang dag- æ har ikkje brukt mye energi til selve skigåinga, men det e åssa energikrevanes å glede sæ så intenst i timesvis.

Tru det eller ei – F A N T A S T I S K <3
Tore har altså bakt- og tatt med sæ OSTEKAKE, i pulken, som overraskelse til første kvelden. 
Og jaggu supplerer Tom med lokal ost og nydelig pølse. 
Tore&Tom er teltmakkere. Tore er turleder for “Aktiv i friluft” Longyearbyen. Han var en av de første æ blei kjent med når æ flytta til Vakkerøya. Tom har æ blitt kjent med ila planlegginga mot turen til N-Å.
Tore&Tom – tusen takk for nydelig ostekake og ost&pølse. Dokker e gulle go.

27.05. kl. 23.34 – kveldssola flommer inn teltåpninga våres.
1.dag av SKIekspedisjonen har gått over all forventning. Skuldran har senka sæ en smule- og æ må stole på nattens isbjørnvakter.

Takk til guider og alle turvænna for en fantastisk start på skituren våres til N-Å <3

Kjære Dagbok,

de neste dagan skal mine dagbokinnlegg handle om SKIekspedisjonen til Ny-Ålesund.

Æ har spekulert på kordan æ best kan memorere uten at det “tar helt av”
Etter å ha tenkt litt att&fram har æ lainna på følgende; 
– Ikkje mer enn 10 bilda i hvert innlegg
– Hver dag får sitt eget innlegg, totalt 8 daga skal beskrives
– daglig beskrivelse fra guide Kristin serverer morrakaffe- og til kroppen smyg sæ i beddingen til kvelds
– gode turvænna memoreres med gode ord- og tanka om den enkelte

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Tenk å glede sæ så lenge- siden sein høst 2021. Midt under en konsert – ho godeste lege Maria hviska om æ ville være med på skiekspedisjon til Ny-Ålesund. Heldigvis at æ e toillate og impulsiv nok til å ikkje ta betenkningstid, men rett og slett bare svare; “JA”- uten å vite eksakt ka den hyggelige invitasjonen egentlig innebar.
Pakkelista har fremstått som “evig lang”- og har gitt mæ en liten pekepinn om at æ faktisk skal på en aldri så liten skiekspedisjon

Sakte, men sikkert, har saker&ting blitt haka ut på den innholdsrike pakkelista.
Den siste uka har æ gjort nødvendige forberedelsa på Hospitalet – Rebekka mi skal, med stålkontroll, ivareta resepsjonen på Hospitalet mens mamma/kollega skal på opplevelsesferd.

Torsdag 26.mai (Kr.Himmelfartsdag). Oppmøte kl. 16.00. Guider, Kristin og Per, repeterer, samt gir ytterligere informasjon om forestående ekspedisjon. Info om det daglig ekspedisjonslivet- altså, en realitetsorientering som mellom linjene gir mæ bange anelsa om at det handle om å “gønne på”. Det handle om å hente frem det beste- og det sterkeste i mæ sjøl. Det fysiske og det mentale skal spille på lag – helst på mitt lag. Æ vet ikkje om det e bevisst at den isbjørnen sitt bakpå scooteren, men æ vet med sikkerhet at æ e livredd isbjørn- og at det kommer til å bli et hælvete når æ, aleina, skal ha isbjørnvakt om natta. Æ e så redd for at isbjørn skal overrumple mæ- sånn at æ får panikk og ikkje får varsla guidan og alle de gode turvænnan mine…..

Ho Kristin lyser opp, i mine dystre isbjørntanka, med det her vær/SOLkartet. De 2 første dagan e det bare å smøre sæ med SOLkrem. Ei bedre værmelding e det ikkje mulig å få- spørsmålet e vel mer om man kan stole på et slikt værvarsel. Etter hvert skulle det vise sæ at Vår Herre MÅ ha hørt mine aftenbønner- når æ med hardt knæpte heinner bokstavelig talt har “bedt om godt vær”. Uten å ha opplevd det sjøl kan det være vanskelig å tru at sola ramma inn alle våres ekspedisjonsdaga- bilda vil derimot bekrefte mi SOLSKINNShistorie.

Etter 1 times orientering får vi mulighet til å dra hjem å hente beddinger, ski/staver- og annet utstyr. ALT skal pakkes ferdig torsdag kveld- og ALT blir værende i lokalet kor forberedelsa har blitt gjort. Beddingen skulle vise sæ å ha en optimal funksjon. Den er ferdig oppredd med sovepose- og blir lagt oppå pulken akkurat slik den sees på bildet. Beddingen har små/- og store lommer, disse pakkes smart- og har kort rekkevidde dersom det blir nødvendig å hente frem ekstra klær, nokka å spise, solkrem osv.
Beddingen har også en sittefunksjon- perfekt når både lunsj og middag inntas.

Skiekspedisjonen er via Hurtigruten Svalbard. Det eneste vi trenger sjøl er eget skiutstyr (ski/staver/sko), samt egne klær/toalettsaker. ALT annet utstyr inngår i ekspedisjonen; pulk, telt, brenner (til matlaging), snacks og mat (lunsj og middag)
På det her tidspunktet forstår æ at kommende natt blir æ å sove over madrassen- kroppen dirrer av spenning og forventning. Æ skal på SKIekspedisjon!

Det bugner over av godsaker vi kan forsyne oss av- fylle pulken med. Av det som vises på bildet tok æ 3 kakaopulver, 2 iste og ei 200 grams firkløver sjokolade. Vi fikk 5 middager- da snakker vi ordentlig middagsmat, bl.a.; fisk, lasagne, jægergryte. 6 forskjellige porsjoner Real Turmat – ikkje min favorittmat, men næringstett, lettvindt og selvsagt helt nødvendig

2 personer i hvert teltlag. Min teltmakker er helsesykepleier Gølin. Her er våre 2 pulker. Det skal fordeles kæm som tar telt/stenger og brenner/fuel. Æ tar telt. Gølin tar brenner. I hver pulk ligger i tillegg spade, liggeunderlag, sikkerhetssele, probe(søkestang). Det er smart å pakke funksjonelt. Varme klær- og drikke/mat, lett tilgjengelig. Turen er lagt opp til 50/10. Vi skal gå i 50 min. og 10 min. pause. 10 min pause skal brukes til drikke/snacks- og evt gjøre sitt fornødende. 

Guide Kristin instruerer i å sette opp teltet. Det er enkelt. 4 stenger. 2 gule på tvers- og 2 røde på kryss.
Første oppsetting av telt – Hege&Gølin på jumboplass. Andre oppsetting av telt – Hege&Gølin øverst på pallen. Lucky me som også fikk god erfaring i å sette opp teltet “all by my selv” – det e M E S T R I N G  med store bokstava. 

Guide Kristin instruerer i bruk av “brenner”. Flaska fylles med fuel. Koples til brenneren. Det pumpes et visst antall ganger. Flaska åpnes og fuel fylles i beholderen. Fyres på. Når flammen holder på å slokne åpnes det opp for fullt igjen. Æ har alltid vært skeptisk for brenner/primus, men jaggu blei æ fort fortrulig med å håndtere det som e så viktig for å koke vann til drikke og matlaging

Pulker er pakket- og beddinger likeså. Pulker og beddinger skal fraktes i åpen båt, og så godt det lar seg gjøre sikres for “blødlegging” FØR ekspedisjonen starter

Stag til pulker og skiutstyret våres plasseres sist for transport. 
Når alt er klappet og klart, denne torsdag kvelden, kommer tankan om familien min. Æ tenke på alle dem æ elske. Dem æ skulle hatt me mæ på min livs opplevelse. Resten av torsdags kvelden telefoneres til nære&kjære. Det e så fint å få lykkeønskninger fra dem som betyr alt for mæ. I tillegg har mange andre, venner&bekjente, ønska mæ massevis av LYKKE TIL. Det skulle vise sæ, ila av turen, at alle HEIA-ropan på forhånd ga mæ styrke til å brøyte vei – både førr mæ sjøl- og også mine fantastiske ekspedisjonsvænna.

Det her innlegget vil minne mæ om at en seriøs (ski)ekspedisjon krever seriøse forberedelsa. Ilag med mine ekspedisjonsvænna har æ gleda mæ så ækte i mange måneder, delt glede e dobbel glede – i det her tilfellet mangedobbelt glede. 

Neste dagbokinnlegg vil beskrive Dag 1 av turen mot Ny-Ålesund