Kjære Dagboka mi,
det har vært fint å suge leeeeenge på den søte karamellen – SKIekspedisjon Longyearbyen til Ny-Ålesund. Så lenge som mulig- og gjennom mine Dagbok-innlegg har æ gjenopplevd skiekspedisjonen på nytt. Det har selvsagt vært gledelig når æ har fått kommentara fra mine turvænna; “ Hege, takk for at du har gitt oss turopplevelsen enda en gang”.
Snipp-snapp-snute snart er skiekspedisjonsÆventyret ute. Selve gjennomføringa e historie, men innerst i hjerterota mi vil den her helt spesielle skiekspedisjonen, for alltid, fremhentes som nokka helt spesielt vakkert&lærerikt å ha opplevd- og gjennomført.
Følelsen når vi stod i fjæra og venta på Hurtigruteskipet Nordstjernen. Den euforiske stemninga mellom oss alle som hadde delt den her helt unike SKIopplevelsen.
Æ kjente på det. Det tetna til i halsen- og øyan fyltes med irriteranes mye væske. Du skjønner at øyan e overfylt av tårevæske når du plutselig ser to hurtigruteskip. Det e bare å “stramme sæ opp”. Med dype åndedrag puste inn den gode sjølukta. Vente på at sjøen gir tillatelse til at “småbåtan” kan kan hente oss i strandkanten.
Alle hjelper til å laste pulker/beddinger i småbåtan. Til sist går vi alle ombord.
Det va ikkje fort gjort å komme fra småbåtan og over i Nordstjernen- sjøen og båtfører bestemmer når det e trygt å legge seg inn mot “storbåten” for ombordstigning.
Neste etappe fører oss med Nordstjernen til Ny-Ålesund. Når vi kommer ombord serveres middag- og det er mulig å ta en dusj. Andre gjesta ombord syns nok vi va SUPERhelta- trudde sikker at vi hadde vært på ekspedisjon i et par år. Kanskje lukta vi sånn, eller hårsveis og bekledning ga det inntrykket. Vi hadde bare vært på 5 overnattinger. Ingen spurte om kor lenge vi hadde levd i isødet- og vi følte oss som SUPERhelta.
Akkurat kommet ombord i Nordstjernen. 1 ½ kg i minus. Fremdeles Udusja. Klar for middag. I pulken min ligg det 3 pk Real Turmat- æ ofre det ikkje en tanke.
Skiskoan mine har æ snudd opp-ned i dusjen på lugaren. Det va deilig å få på tørre&varme ullsokka.
Vi har fått et eget “avlukke” på Nordstjernen. Stemninga e formidabel- og på det her tidspunktet trur æ at vi alle “ælske” hverandre. Et ordtak sier; “delt sorg er halv sorg- delt glede er dobbel glede”. I det her rommet er mangedobbelt glede.
Jon, Bård, Tore, Gølin, Tom.Linda, Egil, Kristin (guide), Jacob, T-bird, Colleen, Solveig og Per (guide) – for resten av mitt liv har æ dokker med mæ i hjertet mitt – med de finaste fargan va dokker med å “fargelegge” opplevelsen av min skiekspedisjon fra Longyearbyen til Ny-Ålesund. Tusen takk kjære dokker alle sammen <3
Ny-Ålesund, noen minutter på avstand – fra Nordstjernen. Kan et sted være så lite?
Vi kommer nærmere – legger til kai. Stedet som fremstod grått og dystert på avstand- det ser straks mer tiltrekkende ut dess nærmere vi kommer.
Ny-Ålesund;
– er en bosetning på sørsiden av Kongsfjorden på Spitsbergen, Svalbard, som tidligere var en gruveby. Kings Bay AS driver nå Ny-Ålesund som plattform for internasjonal forskningsvirksomhet.
Den engelske hvalfangeren Jonas Poole oppdaget kullforekomster i området i 1610, men det var ikke før i 1916 at ishavsreder Peder S. Brandal etablerte kulldrift der gjennom selskapet Kings Bay Kull Compani i Ny-Ålesund for å trygge kulleveranse til sin flåte under første verdenskrig.
Ny-Ålesund ble evakuert under andre verdenskrig. Etter krigen ble anlegg bygget opp igjen.
I 1948, 1952 og 1953 mistet til sammen 28 gruvearbeidere livet i eksplosjoner i gruvene.
5.november 1962 mistet hele skriftet – 21 mann – livet i den siste store eksplosjonen som førte tl at gruvedriften ble lagt ned for godt i 1963.
Lokomotivet og kullvogner. Lokomotivet ble bygget i Berlin i 1909 og kom til N-Å fra Salangsverket i Troms i 1917. Lokomotivet ble brukt til å trekke kullvognene ut på kullkaia.
Gamle bygninger og gamle skilt
Utenfor alle bygninger står skilt med god informasjon. Kristin hadde lagt opp til ca 1 time guiding med oss. Det var som den beste historietimen. Etter det gikk vi på oppdagelsesferd i små grupper eller hver for oss.
Roald Amundsen-bysten. Skapt av Alonzo Victor Lewis i 1921. Støpt i 1975 på Christiania Kunst- og Metallstøperi. Satt opp ved Amundsenvillaen i 1976, flyttet til nåværende sted i 2003.
Også i Ny-Ålesund blir vi minnet på at det er vi mennesker som er på besøk – besøk der Polar Bear kom før oss.
Masta i bakgrunner; Amundsen-Masta reist i 1926 for Roald Amundsens nordpolferd med luftskipet NORGE. På masta står en minneplate gitt av Italias luftforsvar i 1983 ved 57-årsminnet for luftskipet NORGESs nordpolferd i 1926.
Bebyggelse Ny-Ålesund. For å ivareta dyrelivet, jord&fauna er det bygget gangstier mellom-og til/fra bygninger. I tillegg står det skilt som oppfordrer til å ivareta naturen.
Her e æ utenfor posthuset i Ny-Ålesund. Flere av bygningene hadde fine farger. Det estetiske virket ikke å være særlig vektlagt- og heldigvis for det. Faktis var det vakker at gamle bygninger hadde bevart sitt opprinnelige. Nytt&gammelt ilag har åssa sin sjarm. Det var svært populær å være innom posthuset.
Det flotteste huset på Svalbard var i 1918 direktørboligen, Chefsmessen i Ny-Ålesund. Her bodde selskapets direktør og besøkende styremedlemmer om sommeren. Huset lå i utkanten av bebyggelsen i passe avstand fra arbeiderne og funksjonærene.
Huset brukt av Roald Amundsen i 1925 og 1926. Derfor navnet Amundsenvillaen. Huset har også hatt andre navn; Direktørboligen, Chefsmessen, North Pole Hotel, Nord-Pol Bar.
Butikken i Ny-Ålesund. Den her butikken e ikkje som butikken verken i Longyearbyen eller butikker på fastlandet. Det er mest suvernirer. En liten fryseboks- og mulighet for kjøp av frosen pizza. Her e det ikkje mulig å kjøpe melk, brød, smør eller pålegg. Alle måltider i N-Å er felles for de som bor der. Butikken utvider åpningstiden når turiser fra båt kommer. Det va så mye fint å kjøpe – spesielt med logo Ny-Ålesund. Vi skulle være ombord i Nordstjernen kl. 22.45 – når vi blei henta for 3.gang fant vi det best å følge ordre- og pelle oss ombord i båten.
Her, i Ny-Ålesund, kunne æ godt tenkt mæ å jobba noen måneder.
Oppfordring om å gå på anvist “plankesti”. Det e utrulig viktig å ivareta tundra og dyreliv.
Ei gammel bygning – verdig et fotografi.
Det blei “bråttom” å snaske oss ombord i Nordstjernen.
Kvelden fra kl. 23.00 – hele gjengen samla. Bård, gode Bård, tok ordet- han berømmet Kristin sin måte å være guide på.
Kristin, men knæpte hender, tar imot heder&ære.
Alle gode ord, til Kristin, var så ærlig og vel fortjente.
Guide Per fikk åssa ros&heder for sin opptreden som 2.guida.
Han Per e proff på så mange måta. En ækte proff og mainn for sin hatt- vet når en kvinne har makta. Igjen vil æ si at ho Kristin og han Per va et glimrende guideteam på våres ekspedisjon. Æ følte mæ trygg&ivaretatt på alle måta under demmes vinga.
Om dokker les det her, Kristin&Per- tusen trillioner takk for genuine opplevelsa ila SKIekspedisjonen Longyearbyen – Ny-Ålesund 27.mai-2.juni 2022.
Kan godt se at æ har gått med langarma genser og uten votta. Det va ikkje poenget med det her bildet.
Åisann – og helt ut av det blå….
Plutselig tar Per ordet. Han sir at det e ikkje vanlig, i ei gruppa på tur, å si at en i gruppa har utmerka sæ, men at den her gangen vil han gjøre det.
“Hege, du har utmerka dæ……”
Æ vet faktisk ikkje om æ har sitert han Per helt ordrett, men æ trur det va nokka sånt han sa.
Det han sa etter det – det huske æ rett&slett ikkje.
Æ trur at alle vi som va til stede kan bekrefte at følelsan “ligg litt utpå” etter en sånn tur – at tåran åssa har lett for å sprætte utfor.
Æ blei glad, rørt og så uendelig stolt. Barn, ungdom, voksen eller gammel- gode&fine ord går vel rett i hjertet på oss alle <3
Det blei sein kveld- som gikk over i de nattlige timer.
Det blei tid for å gå til lugaren å legge seg. Berusa av litt alkohol, men mest av inntrykk. Nordstjernen gynget- og under dyna lot æ mæ gynge med. Øyan godt lukket- og mange fine tanka&bilda i hodet til søvnen tok overhånd.
Æ kunne skrevet så uendelig mye mer, men æ har vært nødt å begrense mæ. Faktisk ser æ ikkje bort ifra at Dagboka mi, fra turen, godt kunne blitt et lite hefte om det å være på en vellykket skiekspedisjon.
Vel hjemme på kaia i Longyearbyen – en skiekspedisjon er ikke over før alt utstyret er ivaretatt og plassert til utgangspunktet. Mange tima etter båtturen opplevde æ “sjøgang”. Det gynga, og æ gikk bredbeint- som en gammel sjøulk.
Takk til tannlege Solveig, og mannen, som kjørte mæ og pikkpakket helt til trappa i 218-3. Æ like å pakke ut omgående. Det blei nån tura opp- og ned for å få alt i hus. Vaskemaskinen fikk “kjørt sæ”. Det va rart og stille å komme hjem. Æ visste umiddelbart at æ måtte en tur nedom Hospitalet. Snakke med Rebekka mi- gi ho en god klem.
De her fine altså. T-bird og Colleen. Vi fikk muligheten til den aller siste klemmen…for denne gang…
Det hadde vært fint og opplevd T-bird og Colleen sin guiding i Colorado – maybe once in the future?
Ny-Ålesund – ting&tang. Butikken hadde ikkje handlevogn- så æ måtte kjøpe “handlenett” åssa. Når æ spurte “butikkdama” om kor lenge butikken hadde åpent- va svaret; “så lenge dokker vil”….
Æ vil tilbake til N-Å. Kanskje blir det allerede i august det her året. Da blir det båttur ilag med Morten.
Det e så fint å ha skrevet Dagbok om skiekspedisjonen – når som helst kan æ gjenoppleve de store opplevelsan, men åssa detalja som det e lett å la gå i glemmeboka.
Til alle min turvænna og våres guida – takk for delte opplevelsa i storslått natur. På isbre, mellom fjellan, på snyen og i isvannet, over smeltevannskanala og over bresprekker. Takk for motivasjon og oppmuntring til mine to første isbjørnvakter – for mæ sjøl, men også til ære for dokkers oppmuntring- tok æ ei ekstra isbjørnvakt den aller siste natta. Den natta æ også sov under åpen himmel.
Visst det va nokka æ skulle gjort annerledes – da ville det vært å ligge ute under åpen himmel hver natt – latt midnattsola fylle mæ til randen med D-vitamina mens æ låg på ladding…
