Kjære Dagboka mi

æ hadde en plan om å skrive “litt” hver eneste arbeidsDAG i Dagboka mi. Æ gikk hardt ut- og æ har fremdeles inga problem med nok innhold å skrive om. Opplevelsan i det her Vakre eventyret kan bli til flere bøker. Æ slit derimot med å ha nok minutter i timan- og nok tima i døgnet. Æ peise derimot på med innhold til Dagboka mi når æ har litt tid igjen av dagen før æ må ta et svalestup i knirke-senga mi.
(ei lita korrigering til mæ sjøl – “Hege, du har vel aldri kunne skrive bare litt””

Sykepleier Marthe har vært på hospitering i en lengere periode. Hospitering i både Tromsø og Harstad. Ho Marthe va den som aller først hadde mæ på omvisning på Hospitalet. Ei turglad og våpenkyndig bærta- en flott person. I går kom ho tilbake- og det va virkelig fint å ha ho i gangan på Hospitalet igjen. Æ har savna ho Marthe.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Mandag 29.11. – skulle gå mandagsturen til Isdammen, men gikk ikkje fra jobb før kl. 17.45- æ har forsona mæ med at æ ikkje kan klare å stille opp på absolutt alle turan. Når æ ikkje kommer mæ på tur e æ veldig nøye med å snøse inn frisk luft på hjemveien fra jobb etter en litt lengere arbeidsdag.

MEN, seriøst- æ gikk tur til Varden kl. 06.30. Haue og vilje til å gå tur va det ingenting i veien med, men kroppen kjentes bittelitt tung i starten, men så gikk egentlig føttern bare helt av sæ sjøl.

Klokkeslettet taler for sæ sjøl. Det e jo sykt å gå på tur så tidlig, men det va faktisk en deilig start på arb.dagen. Mtp å møte isbjørn på en sånn tidlig tur- så va æ helt avslappa til det, fordi æ går sterkt ut fra at både småfuggla og isbjørna ikkje har stått opp og fått strekt på kroppen såpass tidlig.
Dr. Hoffmann henta mæ i Costa del Haugen kl.6.20- og ho har gjort en hederlig innsats på å overtale mæ til morratur. Dessuten hadde ho et aldri så lite jubileum denne dagen. Tusen takk for en flott tur, Maria. Det blir nok ikkje siste gang at du og Varden lokker mæ ut søkkanes early in the morning.

Når man skal på tur så tidlig om morran- så e det greit å legge frem alt utstyr kvelden i forveien. Mine gode crispi-sko, ny-innkjøpte snybrilla fikk æ god bruk for denne morran. God “hals” og gode votta. En nødvendighet e åssa gå-stava og selvsagt broidda.

Amen- toppen e nådd og man kan rett og slett ikkje angre på at man starta dagen djævelsk tidlig. I gruvefjellet, til venstre, er julenissegruva så stemningfullt lyssatt.
Denne morran va vi 6 stk på tur.

Takk for turen Maria <3 Æ ser frem til flere tura og gode samtale med dæ. Neste turen blir meget sannsynlig i morgen ettermiddag- om æ blir å gå inn i nokka grotta…hmmm…det vil igjen vise sæ om æ lar mæ overtale…

Turen, opp til Varden, tar ganske nøyaktig 30 min. Det blir en sped-date med utsikt over Longyearbyen. På bildet vises Varden i bakgrunnen. Strax venter en forfriskende dusj og så bær det avsted til Hospitalet.

Bildet tatt på tur fra Varden- med et skråblikk ned mot Longyearbyen. Det e ei merkelig og svært vakker øy å være en del av det her året av livet mitt. Takk for muligheten

Nattmodus på kameraet.
Et av mine favorittmotiver. Taubanestasjonen- den e så spesiell og vakker i all sin stålkonstruksjon. Taubanestasjonen ER på mange måter Longyearbyen. Den kan sees nesten fra hvor som helst på øya. Den ruver så elegant mellom fjell og hav.

Tirsdag 30.11. – det er på nytt vaksinering, covid-vaksine, utover ettermiddagen. Æ gikk hjem fra jobb kl. 18.50. I ettermiddag har æ snakka med og registrert bort-i-mot 60 personer som skulle få vaksine. Møter med hyggelige svalbardinaere, som gjør det verdt å jobbe utover ettermiddagen. 

Amerika-kofferten (les; Longyearbyen-kofferten) e pakka peise full med julegava til nære&kjære hjemme i Tromsø- og rundtomkring. Morten kommer på torsdag- og når han får se den overfylte kofferten så vet han at oppdraget som julenisse skal prege neste uka. Æ har vært kreativ i julegave-ideer. Nokka lite&lett. Nokka som ber preg av Svalbard. Nokka som har betydning for mæ å gi i julepresang.

Æ har hatt et ønske om å lære Rebekka mi å strikke. I går begynte ho på sin første vott- og den blei ferdig i dag. Ho e så lettlært at det gikk som en lek. Flinke Rebekka mi <3

i 2.etasje på LompenSenteret finnes det en blomsterbutikk- trudde æ. Det var derimot frisørsalongen i Longyearbyen. Det e ikkje så reint lite æ har grua mæ til første frisørtime her. Hjemme i Tromsø har æ en SUPERdyktig frisør, som også e en del av våres familie. Det e så avslappanes å være hos ho Hilde-Pilde på Goshamei.
Så kom dagen i dag. Frisør time kl. 11.00. Dumpa ned i stolen. Fikk øyekontakt med frisør Lene- via speilet. Som sant va sa æ at frisøren min i Tromsø vet jo ka æ ønske, så æ vet ikkje helt kordan æ skal forklare…blablabla.
Snakk om å ta “saksa i egne hender”. Te med deilig søt honning. Frisøren viste sæ å være fra Finmark. Ho hadde helt klart gjort sine frisør-ting før. Sprudlanes- og selvsikker fyrte ho laus med ny-kvæssa saks. 3 tima går fort i møte med fine folk som har nokka å formidle. Vi formidla- æ og ho Lene. Æ både kjente og observerte underveis at æ kom til å bli fornøyd med resultatet. Æ blei sååååå fornøyd. Tusen takk Lene-frisør. Takk også for at du delte av det som va lett å bli revet med av, og som inspirerte mæ. 

Æ glede mæ veldig til Morten kommer om 2 daga. Fredag 3.desember er det julebord for Hospitalet. 
Det e så rart å ikkje være hjemme – hjemme å pynte i adventa. Pynte til julehuset som æ elske. Æ va innforstått med at advent- og juletankan ville melde sæ, men den alvorspraten har æ åssa hatt med mæ sjøl. Det skal gå fint- dessuten har æ ei bestilling til ka han Morten bare MÅ ta med når han kommer.
Snille og tålmodige mannen min – sånn e det åssa å være gift med ei eventyrlysten “toillsjur” som plutselig flytter arbeidslivet sitt til Svalbard/Longyearbyen.
Takk for at du e så raus elskede mannen min <3 Når det e sagt så vet æ jo at du kose dæ både hjemme og på hytta- samtidig som du følger med på mitt eventyr i dette vakre landskapet

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi,

1.søndag i adventa. Ingen av mine egne adventsting&tang å pynte med, men akkurat den alvorlige samtalen hadde æ med mæ sjøl før æ dro til dette vakre eventyret. 
Æ har det enkelt på adventsbordet. Ho Dokmai har vært med lilla adventsduk til mæ. Det stod et avlangt lysfat i leiligheta- og på Svalbardbutikken kjøpte æ di finaste adventslysan.

Mulig æ trøste mæ sjøl, men det enkle kan faktisk være like vakkert. Trådsneller med julesang har æ kjøpt hos “postdama” (8 trådsneller i en pakke- og kun 50 kr)

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Onsdag 24.11. – æ vet at æ har vært på jobb- og det e enkelt å huske, fordi at æ svært sjelden har fravær. Æ skal minne mæ sjøl på at i mitt arb.forhold hos Hjertespesialisten hadde æ ikkje fravær en eneste dag ila 3 ½ år
På ettermiddagen skulle æ være med på tur til Lindholmshøgda, men æ hadde så søkkanes ondt i viljen- og blei hjemme i Costa del Haugen

Jevnt og trutt trylles det frem julestemning på Hospitalet. Tryllekunstneren e selvsagt ho Dokmai- og æ har bedt på mine gamle knær om at æ må få være delaktig i julestæsjet. Æ trur at ho Dokmai satte pris på det….eller æ innbille mæ i hvertfall det..

Torsdag 25.11. – det jobbes og jobbes- og plutselig, helt ut av det blå, får ho Rebekka beskjed om at ho har fått egen leilighet. Æ blei jo litt stuss, vi skulle bo ilag ihvert fall til over jul, men neida…flyttinga e om 1 døgn (flytta på fredag 26.11.)
Ho e snar i vendinga, lille-pia mi- sist ho flytta va ho på visning den ene dagen- og så flytta ho neste dag. 
No bor æ i 90 kwm stor leilighet aleina- eller æ bor ilag med nån, men æ vet ikkje kæm det e, har ikkje sett nokka, men hører litt av hvert. Sia det e kveld no skal æ ikkje skremme mæ opp før leggetid.

Avslapping pågår, i “bærlæggan” og med nydelig filttøffla- kjøpt på Skinnboden (400,- kr) Selv på dette vakre stedet må det gjøres juleforberedelse. Black Friday hadde æ og Rebekka ordna oss med overlapping. Æ “raserte” butikkan fra kl. 10.30 til 13.00- og selvsagt litt på ettermiddagen.

Torsdag 25.11. va æ for første gang på Strikkekafe på Fruene. Man trenger ikke å sitte der å strikke, men kjøper man garn den dagen får man 25%. Æ har kjøpt garn for å strikke genser til Dokmai- på bestilling.

Fredag 26.11.
Dyrt og hellig hadde æ lovd mæ med på tur til Varden på morgenen kl. 06.30. Æ hadde avtale med lege Maria Hoffman og sykepleier Siri.
Når æ la mæ torsdag kveld va det med godt mot for den tidlige turen. Klær va ferdig lagt frem- bare å hoppe i skoan.
Kl. ringte 05.30- æ spratt vel ikkje opp akkurat, men en avtale inngås for å holdes. Æ kledde på mæ det innerste kleslaget, men plutselig ville kroppen min KUN inn i sengklean igjen. Æ tok i bruk alle overtalelsesmetoda, men uten hell, og før æ visste ordet av det lå æ under dyna igjen. Selvsagt sendte æ beskjed om at kroppen min va Ulydig og ville ikkje gå på tur før fugglan og isbjørn va våkna. Æ sovna- og dæven kor æ angra når æ stod opp for 2. gang den morran. Fint vær og selvsagt mld fra dr. Hoffmann om at det hadde vært en fantastisk tur.
På ettermiddagen var det, tradisjonen tro, middag på Kroa. Legestud. Marthe hadde med tannlegekjæresten sin som var kommet på besøk til Svalbard.
Det e så fint at alle som får besøk kan ta med besøket sitt og være ilag med de sykehusansatte å spise på Kroa. Vi møtte også Peder, mannen til jordmora.

Æ va ganske trøtt etter middagan, men så hadde æ fått vin-invitasjon hos dr. Hoffmann- til å møtes på Polfareren. Det var så utrulig hyggelig. Der var også en turfantast, Egil. Vi kosa oss med vin foran peisen, prata og det blei ei så koselig avslutning på arb.uka. Æ angre så på at æ ikkje fikk tatt bilde av oss foran peisen, men tenker at det gir anl. for å gjenta en slik kveld.

Lørdag 27.11. Æ har mld mæ frivillig til å være vakt på “Julemila”. Av og til e det med forbehold om arrangement kan gjennomføres pga været, men helt ærlig, det der forbeholdet funcke ikkje . Det blåste “bjørnonga og hundkvalpa” i vindkastan- og løpet blei selvsagt gjennomført. Æ ba til værguden om at han måtte være nådig å gi mest medvind til deltageran.

Vakt nr. 8 Hege Heimdal arbeidsoppgave: stoppe trafikk og VISE VEI. Herregud, æ kjente panikken melde sæ- og et ekko i haue som sa VISE VEI VISE VEI VISE VEI. Det va no fan mæ rette tøtta som fikk akkurat den oppgaven. Når min makker måtte forklare mæ, for n`t gang, kor æ va på kartet, kor æ skulle på kartet og kor æ skulle vise vei….æ vet ikkje, men æ syns så synd i ho at æ lata som æ forstod- og måtte bare satse på det beste. Æ fikk bare bekrefta at æ e et nauthau å forstå kart, spesielt når 8- tallet plutselig va satt feil- og måtte bytte plass- og plutselig va det 2 8-tall og æ klarte altså ikkje å få inn i haue kordan 8- tall som gjaldt for mæ. Så e det nokka med at æ måtte fokusere. Æ følte mæ som en SUPERhelt når ingen sprang feil vei- og alle kom i mål. Tru det eller ei, når løpet va ferdig blåste det opp helt hinsides….

Veiviser Hege-sekretær. Det e fint å bidra i frivilligheten lokalt her i Longyearbyen. Æ har truffe så utrulig mange hyggelige folk. Æ e søkke imponert over ka frivilligheten her i Longyearbyen får til – æ e bare så imponert. Æ trur at det e nokka æ kommer til å huske så godt etter at mitt opphold kommer til ende her i dette vakre.

Søndag 28.11. Æ bråvåkna og va sikker på at vind skulle rive hustaket rett av. Sia æ skulle på tur, til Sarkofagen med dr. Hoffmann, sendte æ mld for å avklare om det blei nokka tur i stormen. Mens æ venta på svar- ombestemte æ mæ. Når æ blir like værhard som dr. Hoffmann skal verken storm eller orkan stoppe mæ. Søndagen min fikk uansett hyggelig innhold. Æ gikk på julemessa i Ny-byen. ALDRI har æ vært så redd for ISBJØRN. Til Ny-byen e det et stykke å gå- æ gikk aleina. Ei “god streking” uten hus, inga trafikk, men e helv….. uvær i vindkastan. Æ måtte stå breibeint for å holde mæ på skankan. Dårlig sikt opp mot fjellet- som for øvrig e veldig nært. Ingen mulighet for å oppdaga nokka isbjørn. Og der kom ho dr. Hoffmann kjøranes- ho kom fra fjelltur. Æ måtte spørre om æ kunne gå aleina opp mot Ny-byen mtp isbjørn- og det va ikkje akkurat betrygganes når ho svarte at strekninga va “regna som trygg”, det gjorde mæ utrygg og æ begynte å små-jogge. Æ va så isanes kald på fingran- og snodig nok tenkte æ at hvis det kommer en isbjørn og skal ete mæ da blir æ holde frem fingran først sia dem va helt følelsesløs uansett. Hæsblæsanes og Uspist fikk æ handla på julemessa. Det va så koselig. Æ kom i prat med ei dama som e svært kjent i Longyearbyen. Ho va gullsmed fra Nederland og har bodd i Longyearbyen i 27 år. Før det jobba ho 5 år på Juhls Sølvsmie i Kautokeino. Æ e bedd på kaffebesøk.

Etter julemessa gikk æ til Huset for æ være med på fakkeltoget som en del av arrangementet 1.søndag i adventa.
Mange va møtt opp, stemninga va god. På bildet kan sees vindkast. Litt artig med fakkeltog, men ikkje fyr i en einaste fakkel. Folk her altså…..det sees ikkje i været verken når fakkeltog eller julegrana skal tennes.

En del av å gå i fakkeltoget e å gå til postkassen, nedenfor julenissegruva (gruve 2b), å legge ifra seg ønskelista til Julenissen.
Æ trur kanskje at nån ønska sæ nye og varme votta til jul. Det såg ut som flere enn æ hadde “neggelbitt”.

På Ny-torget e julegrana tent. Torget var peise fullt av Svalbardianere, store&små. Korpset stod inne i gangen, på LompenSenteret, og spilte. Kvinnekoret Tundradundrene sang av full hals på trappa. Det ble fint og stemningsfull når folk gikk rundt juletreet og sang. Æ e bare så søkke spent på- og vil prøve å finne ut kordan i huleste dem har festa juletreet mot Stormen.

Julegrana på Ny-Torget Longyearbyen søndag 28.11.21

Mens æ venta (inne på Huset) at fakkeltoget skulle “tøffe” avgårde, med Utente fakkla, måtte æ bare ta bilde av fine julekula 

Mens æ tusla rundt på julemessa, i Ny-Byen, måtte æ bare ta bilde av fine julestjerner.

1.søndag i adventa blei avslutta med julekonsert på Kulturhuset. Artist MayBritt Andersen- og koret var 4.klasse fra Longyearbyen skole.
Æ og Rebekka mi på julekonsert i Longyearbyen – førr et minne i livet <3

Dagen i dag har gitt mange slags tanka. Før min strabasiøse tur, ut i Stormen, snakka æ i 2 tima +++ med et flott ektepar, egentlig “fremmede” førr mæ, men allikevel en slags familie. Flotte menneska som æ bryr mæ massevis om. Kreft av ramma og behandling står for tur i nærmeste daga. Det va så fint å snakke med dem- og æ vet at dem satte pris på en prat med mæ. En gang vil æ “føre i pennen” på kordan måte vi blei kjent/blei familie. Om dem æ omtale les Dagboka mi – husk at æ tenke på dokker i denne spesielle tida <3 Takk for at dokker delte, med mæ, fra dokkers ganske så innerste <3

Æ e invitert med på tur imårn tidlig kl. 6.30 – mitt 2. tapre forsøk. Æ vurdere seriøst å ligge med åpent vindu- og fullt påkledd (uten sko) – da e æ liksom SUPERklar når alarmen går…..

Skrevet fra Storm-Haugen
 

Kjære Dagboka mi,

som de andre arbeidsdagan så har åssa den her arb.dagen bare fordufta. I dag har det vært litt forarbeid ifm med at vi skal vaksinere neste tirsdag. Alle vaksineringer krever planlegging og organisering. 
Så har æ gleda mæ til kveldsdmesse i den fine lille røde kirka. Kveldsmesse fordi kirkemusiker og trosopplærer, han Jovna, skal avslutte sitt 6 årige lange arbeidsforhold her i Longyearbyen.
Æ har forstått at han har vært en sentral person, både i kirka og ellers, han har nemlig også vært dirigent for Store Norske Mandskor og for Tundradundrene ( verdens nordligste damekor).
Presten våres, ho flotte Siv, åpna med å si at han Jovna sjøl hadde hatt regien på kordan kveldens avslutnings“konsert” skulle være. Ila konserten forstod æ at han overraska menigheta med både salmevalg og ikkje minst musikken han fremførte.
Den gamle Svalbardsangen e utrulig fin. Faktisk trur æ at man må bo- eller ha oppholdt sæ ei stund på Svalbard, for å kjenne det ekte i hjertet når den sangen runger i kirkerommet. Man kan fort gå på en smell å få “allergisk reaksjon”, med symptomer som renning fra øyne (begge) og klump i halsen  <3
Så reiste presten Siv sæ- og med klar røst sæ ho; “hvis det e nån gang man skal klapp- så e det no”. Det blei stående applaus for han Jovna – vel fortjent.
Æ kjenne ikkje han Jovna, men fikk ønska han LYKKE TIL videre i livet når han forlater Longyearbyen.
Takk til Kristin og Siri for at vi delte den fine opplevelsen i kirka i kveld.

Kirkespiret så vakkert opp mot en himmel full av stjerner- og selvsagt han Månefar.
Når æ tok det her bildet så måtte æ litt opp&bak i bakken…det e jo normalt sett inga problem, helt til æ huska på at æ må være OBS isbjørn…så æ fikk det plutselig bitte litt travelt….

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

På tryggere hold “in front of”. 
Ei fin lita rød kirke- som e åpen 24/7. I motsetning til kirker generelt, så e det fyr i peisen- og ingenting e vel som “peisvarme” når kulda setter inn….

Når skoan e parkert, nede i kirkegangen- så fylles oppholdsrommet av godlyden fra fyr&flamme i peisen. Som hjertet i “kunstverket” så fylles også hjertet mitt med en slags varme i den her kirka.

Det e ei helt nydelig kirka på Svalbard / i Longyearbyen <3
Æ vet med 100% sikkerhet at julaften 2021 skal æ og han Morten på julegudstjeneste i denne vakre og spesielle kirka. 
Æ e så glad for at det fremdeles e lov med bruk av levende lys i kirkerommet- og at man har muligheten til å tenne et lite lys for det man måtte føle behov for.
Også i kveld fikk æ “kjeks&vin”- bare osten og litt druer som mangla.

I kveld tente æ lys for dem æ har med mæ i hjerte mitt, og tankan mine, flere ganga om dagen- hver eneste dag, no når æ e så langt borte. Barn&barnebarn. Ho mamma og han pappa. Mine brødre med sine familia. Øvrige familie, venna, naboa&arbeidskollegaer <3

Vakker e den – den gamle Svalbardsangen. Virkelig verdt å lese- og lett kan man forstå kor mye teksten har betydd for mange gjennom åran med risikofylt gruvedrift. Like lett kan man forstå at kirka har hatt stor betydning i det helt spesielle samfunnet som Svalbard / Longyearbyen er <3
Om man er personlig kristen, eller ei, så kjenne æ at det e fint å være i den lille røde kirka her i Longyearbyen. 

I ettermiddag “sto æ han av” til æ holdt på å fryse fast utfor Svalbardbutikken. Æ såg førr mæ at det ville bli et fint bilde dersom ingen folk, bokstavelig talt, “kom i veien”. Også i Longyearbyen e det mange som handler rett etter jobb- så det tok si tid før det va folketomt- og æ fikk muligheten til det her vakre bilde i “Skomakergata” <3
Sakte, men sikkert, forvandles “gå-gata” til stemningfull og vakker julegate <3

Skrevet fra Haugen
 

Kjære Dagbok,

æ vet rett&slett ikkje om kroppen va proppe full av adrenalin etter turen til Tenoren i går. Sist æ skulte mot kl. på nattmorran va den 05.00. Æ må minst ha sovet i turbofart- sia æ ikkje va spesielt trøtt når æ hoppa i dusjen kl. 6.30. 
Selvsagt gjorde æ mæ mine tanke om å ta fatt på første dagen i uka med så lite søvn innabords. Mandag e ofte den mest krevanes arb.dagen. Folk har valgt å avvente legekontakt ila av helga- og har innstilt sæ på å holde ut til mandag.
Det var kun en lege på jobb i dag- og denne hadde full pasientliste. Da må vi ilag gjøre gode vurdringer om hvilke pas som kan vente ytterligere 1-2 daga før legeus. 
Når det ikkje e så mange ledige timavtala å rutte med- da må helsesekretæren ilag med pas komme til enighet om det er øyeblikkelig hjelp- eller kan det vente.
Når pas selv får være med på denne vurderingen så ender det som oftest med enighet, og de aller fleste som tar kontakt har faktisk ikkje behov for ØHJ samme dag.
Æ har i dag igjen fått videre opplæring på det påbegynte fra forrige mandag.
Det blei lunsj- og det blei ettermiddag. Æ va fremdeles våken- og faktisk tenkte æ å ha “hjemme-ettermiddag” under pledd, nokka varmt i k®oppen og strikking i fanget.
Ære være “gud i det høyeste” så ville kroppen min nokka ainna, altså ut-på-tur.
Mandagsturen i dag va til by-hundegården. Turledere var Maria og Håkon. Flotte våpenkyndige folk som ivaretar sikkerheta i skumringa – tusen takk Maria og Håkon.
Akkurat denne mandagen skulle bli MIN mandag sammen med Aurora borealis.

Bilda e tatt med nattlysmodus.
Kveldens hyggelig turgjeng skuer utover Longyearbyen. Gruvefjellet og Ny-byen til høyre i bildet. Æ vil åssa ha et turkis bobleskjørt.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Gruvefjellet til høyre- dernest Sukkertoppen <3

Æ kan tydelig se ei grasiøs dama inni nordlyset- og ytterst på Platåfjellet.
Det med lite søvn har kanskje begynt å gjøre sæ gjeldende….skulle likt å visst om nån andre kan se den flotte dama????

Midt i bildet det storslåtte Gruvefjellet

Det her bilde blei kanskje kveldens vakreste. Plutselig kom nordlyset susanes rett over kanten på Platåfjellet. Æ va så kald på fingran at æ trudde aldri at æ skulle klare å få foreviget denne stunden….

Månefar og Aurora borealis side-om-side <3

Kveldes turvenna beundre storsjarmøren Sarkofagen – rett&slett kan man ikkje se sæ mett på di vakre fjellan som omkranse Longyearbyen <3

Ny-byen ligger så fint rett under Gruvefjellet <3

Med nattlys aktivert får man virkelig sett ka som skjule sæ i skumringa. Den aller borteste toppen, Nordenskioldtoppen, va den toppen vi måtte ta i bruk fjellvettregel; “ingen skam å snu”, men bare jævli irriteranes. 

“Gruvelageret” har pynta så fint. Julestemninga, med henslengte vedkubba og den lysanes stjerna i vinduet, va til å ta og føle på. Lukta godt gjorde det åssa.

Bildet e tatt fra Gruvelageret. Hensikten va å få med lyset oppe på Sarkofagen. I ettertid ser æ det flotte motivet med huset i forkant. 

Sykepleier Siri og turleder Maria foran den gamle by-hundegården. Sarkofagen rett opp.

Det krysses over til målet for turen – den gamle by-hundegården..

Slike skilt finnes i alle ytterkanter av Longyearbyen. Å passere disse skiltan e ensbetydanes med å være bevæpna.

Herreverden æ e så glad at æ inviterte mæ sjøl til mandagsturen tross minimalt med søvn natt til i dag. Ved oppstart av turen måtte æ gi beskjed om at kl. 20.00 skulle æ se Jakten på kjærligheten…æ blei nån få minutter forsinket pga Jakten på Aurora borealis <3

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagbok,
etter å ha sovet “over” madrassen – spratt æ opp kl. 09.00.
Fjellet Tenoren skal i dag bestiges. Tenoren e en del av Operafjellet, flankert av fjellet Bassen og fjellet Dirigenten.
Kl. 11.30 e avgang. Det e mørkt, men Svalbard-pastellan kan sees i det fjerne. Han Månefar e så mektig der han lyser opp i den storslåtte naturen for oss.
Det e 13-15 minusgrader. Det e vanskelig å få oversikt kæm man skal gå på tur ilag med- alle har “bøff” godt trukket oppover ansiktet. 
Æ har avtalt med ho gode Marthe, medisinerstudent, at vi skal gå den her turen ilag.
I tillegg vet æ at helsesykepleier Gølin og tannlege Soveig skal være med i turfølget.
Sekken e pakka, xtra klær, varmvann på termos, matpakke, gå-stava, hodelykt og broidda e nødvendig.
Æ e så søkkanes klar- og spent på om æ har kledd på mæ fornuftig fra topp til tå- sia turen e beregna til 5 tima.
Dagboka mi – æ kommer nok ikkje til å glemme turen til Tenoren, men uanz skal den foreviges gjennom spektakulære bilda.

Ca kl. 12.00 Svalbard-pasteller – turen til Tenoren e i den spede begynnelse. 
Æ glede mæ så sykt mye – æ e så klar til å spøle laus med broiddan mine.

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Overfarten; et godt stykke tundra og is skal sprake under skoan før vi kommer over til andre sia. Bilde e tatt med nattmodus- egentlig e det mørkt, kun lyset fra han Månefar viser terrenget for oss. Alle har hodelykt, men den brukes omtrent kun dersom man skal fixe nokka. Æ måtte f.eks bruke mi når æ skulle lyse for ho Marthe som hadde fått nokka tøv med broidden. Det skal sies at æ trudde batterian va slokna på lykta mi- helt til han Bjarte gjorde mæ oppmerksom på at lykta lyste rett opp til himmels.

Herregud – Operafjellet ser ut som det e tegna med syltynn blyant. Nordlyset viser oss Tenoren. Det e unektelig så spesielt at Nordlyset viser seg rett over våres fjell, Tenoren <3 Fjellene utgjør tilsammen Operafjellet <3

Når vi kom hit – da trudde æ at det va toppen, men det va ikkje toppen, det va 1 av 2 toppa før selveste toppen, Tenoren.
Her måtte nån av oss, inkludert æ sjøl, krype littegrann. Vi måtte gå på rekke, det va ikkje plass nok til å gå i breidda.

Æ må hoppe litt att&fram i bildan, men det betyr null&nix. Bildet e tatt mot Gruve 7 (midt i bildet). Fyyyy flate før et lys i mørket.

Utsikt mot Longyearbyen <3

No har vi passert 2 av 2 toppa før selveste toppen. På det her bildet e selveste toppen, Tenoren <3 Førr å komme opp på det aller helligste – så må vi gå mot høyre, gjøre en bue- og når vi kommer på toppen spaserer vi langs fjellet ut mot det bildet viser.

Herre Jesus Kristus – målet e nådd, toppen av Tenoren. Norlyset danser så vakkert over fjellet Bassen. Faktisk e æ rørt og tjukk i halsen i skrivende stund. 
Så mækti og så nydelig vakkert – kan det være saint at æ oppleve det her eventyret.

Æ har med hensikt gitt mæ litt igjen nede i fjellsiden, for å få bildet av turvenner som e kommet opp på Tenoren, og nå beveger seg utover mot selve toppen.

Operafjellet består av; helt til høyre Bassen, det spisse fjellet til venstre for Bassen e Tenoren. Fjellet helt til venstre e Dirigenten.

Turvenna, med refleksvesta, nærmer seg siste etappe mot Tenoren. For å komme til toppen må det gåes mot høyre og deretter i en bue for å komme til topps.

Han Månefar lyser opp fjellet Dirigenten. Det gir en følelse av å være så nært, at med en litt laaaang arm så kan man berøre det storslagne fjellet.

Toppen e nådd- og nedturen har startet. Seriøst, det ekje uten grunn at æ inni mæ tenke at den her opplevelsen e mitt eget lille “Mount Everest”.
Stadige opptellinger av turdeltagere viste at vi va like mange ved veis ende- som når turen starta. En turleder e alltid i front- og en turleder e alltid den bakerste. I bakhodet skal man alltid vite at vi beveger oss i isbjørnen sitt rike.

Nattmodus; Bildet e tatt et godt stykke før toppen av Tenoren. Takk til Marthe fotograf.

A M E N 
Her e æ på toppen, så langt ut som det e forsvarlig å bevege sæ.
I bakgrunnen sees Longyearbyen.
Halllloooo – æ e på TOPPEN av T E N O R E N <3

Foto Marthe. Nordlyset blaffrer over Longyearbyen

Felles turglede <3

Våpenkyndige turledera som gjør det mulig for oss, som ikkje vet att&fram på et våpen, å få slike fjell- og naturopplevelsa.
“Håkon ut på tur” og “Tore på spore” – tusen hjertelig takk for å dokker sørger for trygghet for oss ser etter alt ainna en isbjørn.
Takk for tålmodigheta når dokker har med nån i turfølget som absolutt skal ta bilde i hytt&pine. Dokker e gulle go å ha med på tur.

Nån 4-beinte har åssa vært på tur. 

Naturens eget kunstverk. Sterk vind har lagt “bølga” over tundraen / isen.

Nattmodus. Han Månefar har lyst opp veien førr oss, over tundra og is, opp- og ned Tenoren <3
Turen har kommet til sin ende. Takk for turen. Takk for laget <3

Æ va ikkje klar over at hår og øyevippa va “krystallifisert”. Tannlege Solveig oppfordra til å forevige dette “frosta” bildet. Fotograf e Marthe. Artig minne…

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagbok,

i går, fredag 19.11., var min femtiende arbeidsdag, av femti.
Det har vært innholdsrike første femti arbeidsdaga. Mange nye og dyktige kolleger, varierte arb.oppgava og, som tidligere beskrevet, bratt læringskurve. Så bratt- at æ neste har vært redd for å se mæ tilbake, eller å se ned på dagan som har vært.
Alt i alt kjenne æ på en følelse av grei mestring, og at det har gått tålig bra.

50/50 – et mini-jubileum- og han Månefar viste sæ fra si mest sjarmeranes sia i går. Det var helt vidunderlig å se måneskinnet lyse opp over fjellan, over sykehuset- og over husan der folkan bor.
Vi sprang i skytteltrafikk ut og inn av sykehuset i går +/- kl. 10.00. Det var nemlig klokkeslettet for delvis måneformørkelse.
Æ e stadig like henrykt over at æ fikk muligheten til å oppleve dette vakre. 
Så klart savne æ alle mine – savne dem massevis…..det e jo sånn at førr å oppleve nokka, må man for en periode gi avkall på nokka ainna. 
Å savne betyr dessuten at man evner å være fryktelig glad i nån <3
I morrest våkna æ med migrene av en ainna verden. Kvalm, lyssky- og når æ endelig klarte å myse va det med dobbeltsyn. Æ fikk karra mæ opp, med øyan igjen, fikk følt mæ frem til badet- og redninga Imigran.
Hadde avtale med medisinerstudent Marthe. Vi møttes på LompenSenteret- og det resultert i ganske så mange julegava. Årets julegava har selvsagt et preg av Svalbard. Skulle vel bare mangle. Det e virkelig fint å støtte opp lokalt med julehandel. Hyggelig betjening rund omkring og overalt. Den ene betjentinga spurte om æ hadde fått mld om at smykkelenka til søstra mi var kommet. Det e jo bare det at æ har ikkje nokka søster- det sa æ til ho. Da blei ho søkka førrspælt. Det viste sæ at ho trudde at æ og jordmor Matja, Lisbeth, var søstre <3 

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Bildet har æ lånt fra ho Dokmai.
Du Månefar – du Månefar, du skuffe ikkje når du gjør dæ mystisk.
Delvis måneformørkelse er når sola, jorda og månen er på linje i verdensrommet- og Månen ligger helt eller delvis i skyggen fra jorda.

Han Månefar lyse opp over husan der folkan bor. Akkurat i en delvis måneformørkelse skulle æ ønske at man kunne trekke ut den “store kontakten” sånn at alle gatelys ble slått av.

Selvsagt møttes vi på Kroa, tradisjonen tro fredag ettermiddag, til middag med gode kolleger. Kan godt si at æ blir heftig og begeistret når han Månefar fremdeles gjør stas på mæ på hjemveien til Costa del Haugen.
Månen lyser så vakkert opp over fjellet Sukkertoppen- og i det samme måneskinnet kan man tydelig se vinden som virvler opp snøføyka. Ærlig talt så kan det vel ikkje bli mer overveldende enn dette en fredags kveld i november.

Månefar du e så inderlig vakker- og byr så på dæ sjøl. Uansett kor du dukker opp- så e du et ynda motiv, som her i en stålkonstruksjon<3

Delvis måneformørkelse fredag 19.11.2021

Bilde tatt lørdag 20.11., på tur til LompenSenteret. Han Månefar lyser opp over Adventfjellet- og kaster (måne)glans over en arbeidskran som har fri i helga.

Vinduet våres i leiligheta i Costa del Haugen. Ytterveggen bær enda preg over det nydelige Uværet dagen før. Æ håpe det vil komme reprise av Uværsdagen- og natta med..

Bildet delt med tillatelse.
Gode kolleger på Kroa; Rebekka mi, Marthe medisinerstud., Bjarte spes.spl, Ottar Kontorsjef og John spes.spl.
Maten var selvsagt god, og selskapet enda bedre <3

Lørdag 20.11.
Æ har invitert ho Marthe, medisinerstud., på taco.
Vi har måillkosa oss- og det skal vi fortsette med….vi skal nemlig på tur til Tenoren imårn. 5 timers tur med isbroidda, nok klea, gode turvenna og atter skal æ få gå til/på et fjell æ har “sett opp til” siden æ kom til Longyearbyen.
Tenoren – imårn skal æ bli kjent med dæ <3

Bildet e tatt utenfor Nerstranda i fjor. Uten sammenligning for øvrig- så får det symbolisere mæ og kusina mi, ho Merete, som har bursdag i dag.
Det e 8 mnd i mellom oss. Vi e nært hverandre i sinn&skinn….eller i hvertfall like vi begge to blingbling. Det blei en fin telefonsamtale med bursdagsjenta i dag. Gratulere med bursdagen din kjære Merete <3
I dag har æ åssa ringt til ho Bente. Æ har ikkje kjent ho Bente i så mange år, men kjent ho lenge nok til å si at ho e en god venn, og absolutt et menneske æ beundre for pågangsmot og stå-på-vilje. Takk for praten gode og snille Bente <3

Når man lage en avtale mæ sæ sjøl, eller andre, så e det en viss sjanse for at avtalen brytes eller modereres litt alt etter som. Akkurat no kjennes det ut som at æ e i ferd med å bryte en avtale med mæ sjøl. Når æ fikk påminnelse om det her fine pepperkakehuset fra i fjor- da forstod æ at avtalen me mæ sjøl va i ferd med å “gå i vasken”.
Æ blir å lage/pynte pepperkakehus i år også!!!!!! Det e herved “klubba 3 gang i bordet”- og kan derfor ikkje gjøres om, verken av mæ sjøl eller andre (bankbankbank)

Å savne alle mine nære&kjære 2-beinte kjennes i hjerterota, men det skal sies at æ savna åssa alle mine varme og gode 4-beinte. 

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagbok <3

I skrivende stund lure æ på om æ skal sette mæ på badet- sia det e det eneste rommet uten vindu i Costa del Haugen. Det e så sinnsyke vindkast at æ håpe virkelig at ingen e ute med apostlenes hester i kveld. I så fall ser æ ikkje bort ifra at det kan bli en ufrivillig luftetur både bortover- og i høyden.
Stormen æ venta på til i natt kl. 02.00- den kom no i kveld, men hadde mutert til ORKAN, minst….Akkurat no “e han malabarisk” ute. Det e som et hvitt inferno med en buldrende lyd – en VAKKER lyd.
Herreverden kor æ elske Uvær – det har vært seriøse vindkast i alle himmelretninger- og 0 (som i null) sikt. Æ har forflytta mæ fra det ene vinduet til det andre. Har tatt bilda og film.
Æ har alltid vært fasinert av Uvær. Likt spenninga- og tanken om kor stygt været egentlig kan bli. Det e litt annerledes her i Longyearbyen- æ kunne godt tenkt mæ å spasere ute (bare ikkje akkurat i kveld) – men sia det e null sikt tar æ ikkje sjansen på å komme i krysningslinja med verken rein eller bjørn. Det blir Dagbok, strikking og TV-titting….Levende lys e allerede tent i tilfelle orkan kan røske med sæ strømmen en stakket stund.

2 siste arb.daga e bare borte vekk. Det e hyggelig å møte Svalbardianerne, både som pasienta på hospitalet, som kunda på butikken, som gjesta på byen. Oftere og oftere får æ korte blikk i møte med svalbardianerne- det blir vel sånn når man fronter poliklinikken på det lille gule sykehuset.

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Bildet er tatt akkurat i opptakten til at det plutselig ikkje va nokka å se i bildet..

Inngangsdøra når æ kom hjem fra jobb i dag. Vinter- og julestemninga kom tvert- som kasta på helsesekretæren som plutselig tok sæ ett år jobb på hospitalet i Longyearbyen.

Et vindfang æ passerte i ettermiddag- reine kunstverket i mitt vinterhjerte <3

Æ kan aldri se mæ lei på fjellan, månen og vinteren som æ e så glad i <3

Æ har ikkje tatt med mæ nokka advents /- julestæsj til Svalbard…og æ kjenne at adventsmodus presse på i julehjerte mitt. På Svalbardbutikken va det helt Umulig å overse denne fine enkle adventsstjerna- selvsagt måtte den “prøvetennes” når den alt va kommet i hus. Uværet kan sees i bakgrunnen.

Likeledes, og rett i åsynet, dukket nydelig adventslys frem. Det skal sies at dem e ikkje “prøvetent” – det går en grense…

Bildet tatt av Rebekka mi – på tur hjem fra jobb. Ho angre nok ikkje på den varme jakken ho kjøpte sæ her i Longyearbyen. 
Æ får en koselig følelse av å være en del av jule-barneTV, Jul i Skomakergata….vi hadde akkurat passert barn og vokse utenfor Svalbardbutikken. Æ skal følge godt med om kanskje han Tøfflus plutselig gir sæ til kjenne…

Dagboka mi – hadde æ vært hjemme i Costa del Åttringen i disse dager  – da hadde æ stått i julebrødbakst, og et melfåkk på lik linje med det hvite infernoet her akkurat no..
Det blir nok ikkje 30 julebrød i år, men julebrød skal det bli…kanskje også som et bidrag til julelunsj på hospitalet 2021.

Adventspynt i Costa del Åttringen 2020 – det blir adventspynt i Longyearbyen åssa, men noget minimalistisk. Æ må IKKJE kjøpe massevis av advents/- og julestæsj her…

På den her tida i fjor hadde æ helgevakt på Tromsø kommunale legevakt. Ei nydelig, og fuktig, Dronningen sjokoladekake blei ikkje gammel på kakefatet.

Apropo legevakta – i Korona-byen Tromsø. Æ tenke så veldig på mine kollegaer på Tromsø kommunale legevakt. Tromsø kommunale legevakt består av flere SUPERteam av dyktige og dedikerte helsepersonell. Dåkta og sykepleiera som yter helsehjelp – det remme&tøy kan holde – for tromsø’s befolkning og besøkende i byen.
Situasjonen for ansatte på legevakta i Tromsø må være krevende i disse dager. Selv et helsepersonell som ikkje e redd for å “ta i et xtra tak” – kjenner nok på arbeidsbyrden for tida. Selv om æ e på Svalbard, for øyeblikket, så e æ stolt av å være en del av ansatte på legevakta- og æ glede mæ søkkanes til neste høst og igjen ta fatt på min helgeturnus ilag med flotte kolleger <3

Fremdeles e orkanen som vakker musikk i mine Uværs-øra. Det blir litt vottestrikk- og hodelykta ligg på bordet i håp om at strømmen “blir borte”.

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka,

æ har ytterligere blitt satt inn i arb.oppgava, som æ ikkje helt såg skulle komme, men når æ har tatt på strak arm å flytte til Longyearbyen- så e d bare å “peise på” videre med strake arma.

Igjen e d kommet til dagen at nån “bare drar”. I dag dro ho jordmor Matja, Lisbeth.
Æ blir oppriktig å savne ho Lisbeth. Vi har vært på flere fantastiske tura ilag; Sukkertoppen, Varden, Platåfjellet, Sarkofagen, Frølageret, mini-ekspedisjon til Hiorthamn/Pramneshytta, by-runden, gamle hundegården. Æ gidd ikkje å nevne den turen kor vi måtte snu….æ skal nevne det fjellet når vi har gjennomført ilag en vakker dag.
Vi har blitt tatt for å være søstre. Vi har blitt tatt for å være venninner.
Vi har vært på shopping rundt omkring. Vi har handla på julemessa. 
Vi har rett og slett hatt det søkkanes artig ilag her i Longyearbyen.
Æ forstår bare mer og mer kor bra det e førr mæ å omgås menneska som har en balansert, og sunn, kombinasjon av alvor og tøys&tull. 
Ho Lisbeth kommer tilbake på nyåret- og det gledes til gjensyn <3

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Eeeeendelig e d meldt orkan – æ syns sannelig det va på tide. Det riv og slit i veggan her i Costa del Haugen. Levende lys på bordet og varmt ullgarn på piinnan, mykje lys&varme…men æ skvætt til iinnimeilla når æ lure på om taket fyk- og vi kanskje skal sove under åpen himmel.

Her sitt vi, tur-Snuppen <3 Bildet e tatt på nedturen, i dobbel forstand, vi måtte fan-ta-mæ snu pga storm på toppan. Vi va selvsagt i sprudlende humør- og skjønt enige om at fjellvettreglan e viktig å holde, altså; “ingen skam å snu”, men bare så jævli irriteranes. I bakgrunnen sees Ny-byen.

Æ tenke at det e seriøst- og GLEDELIG, når Sysselmesteren sender ut ORKANvarsel-informasjon på både norsk og engelsk. 

Det e så mange fine himmelfenomena her i mørtna. I går fikk æ akkurat bilde av det her “blaffet”- det varte akkurat til bildet var tatt….

I utgangspunktet har æ tatt med drøssevis av julekort fra Tromsø, men no når æ e her så blir det ikkje helt det samme å sende “medbragte” julekort, fra Longyearbyen.
Polarrev, isbjørn, reindyr og sel blir årets motiver på julekort fra mæ.
Æ syns det e en fin tradisjon og sende julekort. Skrive litt om året som e på hell- og litt om ka man ønske for sæ sjøl og andre i året som skal kommen.

Vottestrikk. Æ trur at det blir nån julegava til store&små.
Æ har ikkje fått strikka så mye som æ hadde plana om, men akkurat di planan skjit æ oppi…æ bytte glatt ut nokka strikking med fine tura ute i (nesten) all slags vær. Når det e sagt så e d “strikke-vær” i dag når stormen hærje.

Det va faktisk meldt så dårlig vær (les; fint vær for ho Hege) at det et øyeblikk va spørsmål om jernfuggeln ville kunne flakse av sted med ho jordmor Matja. Æ har fått mld om gjensynsglede med hunden- så da har ho gått heilberga inn for landing i Tromsø-byen.
Ho har handla så masse at kofferten ikkje lot sæ lukke igjen. Æ har et digert kald-loft og tilbød selvsagt plass til oppbevaring til neste gang ho kommer.
Æ trur ho jordmor Matja har strikka i søvne, førr katti i aille daga har ho hatt tid til å strikke to luer (ei til mæ- og ei til Rebekka). Når ho ikkje har vært på jobb, så har ho jo vært ute på tur…..Æ og Rebekka fikk fine naturbilda i “speiling”- og på baksida hadde ho skrevet ei heil “bok” til oss hver.
Fine, snille, morsomme og unike jordmor Matja, Lisbeth, tusen hjertelig takk <3

Ho jordmor Matja har satt igjen et par sko til oppbevaring hos oss. I ettermiddag, når savnet blei for stort- og æ ba til høyer makter om at jernfuggeln skulle frakte ho trygt til Tromsø, tok æ like godt på mæ skoan hennes…..Selvsagt på toill&fjas, for å sende bilde til ho…

På mini-ekspedisjon med den her artigtøtta- ho Lisbeth. Det va som æ være på skoleovernatting…fnistring&fliring helt til den eldste av oss så at no må vi være stille å sove….da ville æ bare flire enda mer. Herreverden kor sykt artig og koselig minne fra turen til Pramneshytta. 

Dagboka mi – det her minnet e viktig, fordi turleder Håkon er den vi har vært mest med på de laaaaaange turan. Det va åssa han som mente at dersom vi skulle klare å gjennomføre en av turan uten å bruke alt for lang tid, da måtte vi fokusere på å gå, og å prate mindre. Tja…æ vet ikkje ka æ vil huske, men vi måtte altså snu på akkurat den “stille” turen…..

Hittil har æ tatt farvel med Reidun, Bjørn Olav, Hanne, Ilona, Niels, Lisbeth, Siri og Kyrre. På fredag reise tannpleier senjoRita – vi to har tatt farvel tidligere i høst også, vel vitende om at vi skulle sees igjen.

Egentlig håpe æ på at stormen skal fixe et aldri så vakkert lite strømbrudd, men så ombestemme æ mæ litt fordi æ vet ikkje kor kaldt det kommer til å bli, men så ombestemme æ mæ tilbake fordi at på Pramneshytta stod vi opp til 13 grader og det gikk bare helt lækkert…

Skrevet fra STORM-Haugen

Kjære Dagboka mi

Stort sett alle helger har æ vært på en eller ainna slags tur. Åssa denne helga va æ ærbødigst invitert med ut i det frie og vakre, men det har vært INNEhelg – ei deilig, flott og nyttig innehelg med gjestfrie folk.
Det e lenge sia ho Dokmai inviterte til at ho kunne lære mæ å lage vårrulla – vårrulla på thailandsk vis. Tenk å være så heldig- lære å lage vårrulla fra nån som kan det ordentlig. Dokmai – om du les det her, så vil æ bare si tusen hjertelig takk for HELE lørdagen. Takk for “heimkunnskapstimen”- og takk for middagsinvitasjon. Du og din kjære gjorde lørdagen så fin og minnerik for mæ og ho Rebekka <3
Vi hadde en plan, æ og ho Dokmai, vi skulle møtes allerede kl. 10,00 på Svalbard-butikken. Innkjøp av ingredienser e åssa en del av å lage vårrulla.

Bildet tatt 13.11. kl. 09.40. Æ blir så glad når det her fjellet, Varden / Platåfjellet, treff blikket mitt hver morra.
Sia æ hadde gleda mæ hele natta, og morran med, til vårrull-making, så dro æ ut døra litt tidligere enn planlagt. Det resulterte i at æ kom til Svalbard-butikken 10 min før åpningstid. Det va så søkkanes kaldt at æ gikk i gangen på CB og avventa at æ kunne spøle rundt med handlevogna. Kjøpe vara æ ikkje hadde kjøpt før; glassnudla, sånne “ark” som skulle bli vårrulla. Æ måtte nesten ha hainnbrekk på handlevogna når vi tok laus, æ og ho Dokmai.

Foto e delt med tillatelse <3
Her e vi to <3 Vi tilbrakte lørdagen ilag fra kl. 10.00 til ca 20.30. Det kjennes så fint og lærerikt ut å ha bitt “venninna” med den her flotte dama <3 Æ trur æ kleip ho litt i armen, men det var bare godt meint….

Foto delt med tillatelses <3
Dokmai og hennes mann, han Bjørn <3 Et nydelig par – æ og Rebekka følte oss så veldig velkomne. Tusen takk fine folkan, det føltes som dokker har vært en del av livet mitt leeeeeenge, men han Bjørn traff æ for første gang på lørdag.

Akkurat så velkomne følte vi oss, æ og ho Rebekka <3
Vi hadde ikkje vært lenge innfor dørn før vi like godt la oss på sofan- og ropte etter RØD-cola. Faktisk- det kjentes helt naturlig å ta sæ en strekk hos ho Dokmai og han Bjørn <3

Thai-shop e viktig når man skal lage vårrulla. Her va det søkknas masse å velge i mellom. Æ mistenke at nokka kan være djævelsk godt krydra- og sette fyr i en nord-norsk gane…

I møte med den her karn, på Thai-shop, så må man jo bare være glad resten av lørdagen, og søndagen med. Skaillat med smilehull og gode greier 🙂 Æ kjenne et par stykka i nære relasjona som man kan tenke sæ har sotte modell…

No e d egentlig klar ferdig gå. Å raspe opp gulrøtter va egentlig det som tok lengst tid….det e jo selvsagt fordi man må sitte i ro, at det føles så lenge. Glassnudla skal bløtgjøres i lunkent vann. Kjøttdeig steikes og løk grovhakkes. 

På kjøkkenet hos ho Dokmai høres plutselig en velkjent og fin “lyd”. En uro som spiller så nydelig når det kom litt vindtrekk fra åpent kjøkkenvind. Tenk at æ har nesten en akkurat likens på hytta. Kjøpt når vi va i Thaiand.

Vårruller in making. Jo flere kokker – jo mere søl. En sannhet med modifikasjoner. Vi fordelte oppgaver- dvs ho Dokmai sa; “Hege, du skal gjøre sånn og sånn” :-)))
Æ vet ikkje koffør æ har fått det førr mæ at det skulle ta timesvis å lage vårrulla- det gjorde altså ikkje det. Å prate om livet sjøl, mens vi lagde mat, va en fin opplevelse. Vi kommer fra forskjellige kultura- og har opplevd forskjellig i livet. Ho Dokmai har f.eks kun bodd i Longyearbyen siden ho kom til Norge.

Det som skal pakkes inn i “arkan”, og bli til vårrulla, e no ferdig raspa, kutta, krydra og stekt. Å avkjøle nokka ute på verandraen, her i Longyearbyen,- det e gjort på ei “jokk&jessunavn”…det gjeld å følge med, ellers e det plutselig blitt frosen mat.

Ho Rebekka har åssa kommet for å hjelpe til. Her sitt å rulle sammen 40 ark med nydelige vårrulla. Dæsken……blir dem for tynn, eller for lang, da får vi beskjed av ho Dokmai om å begynne på nytt igjen. Vi kan ikkje smake på vårrullan i produksjonen, vi e nemlig invitert på middag til Dokmai og Bjørn.

Fix ferdig. 33 vårrulla med grønnsaker og kjøttdeig. Sia ho jordmor-Matja ikkje spis kjøtt, og æ hadde lyst å invitere ho på avskjedsmiddag, så har æ lagt 7 vårrulla uten kjøtt. 

En hyggelig middagsinvitasjon fra Bjørn og Dokmai. Maten, selskapet og praten – rett og slett terningkast 10!!

Etter en nydelig hovedrett kom desserten på bordet.
Hjemmelaga krumkaker m/multekrem eller blåbærkrem. 
Det va så hjemmelaga og himmelsk godt at det e umulig å beskrive.
Tusen tusen takk, Dokmai og Bjørn <3

Å gi nokka tilbake. 2 tøysedukker m/hilsen under føttene. Kort om vennskap. Flytende druer og ei hjemmelaga lyslykt. 

Sånn blei 40 hjemmelaga vårruller når de var ferdig stekte. Siden æ ikkje har gjort steikeprosessen før så tilbudte ho Dokmai sæ å bistå steikinga. No har æ sett og lært…Neste gang må æ steike sjøl- det blir kostbart hvis æ skal betale flybillett fra Longyearbyen til Tromsø hver gang vårrulla skal steikes, fordi at ho Dokmai må komme.

Søndag 14.11. Gudstjenesten æ hadde planlagt blei omgjort til et arrangement på Huset kl. 18.00. Søndagen blei brukt til julemarked på kulturhuset. Du verden det finnes så mange kreative sjeler her i Longyearbyen. Jada, æ handla…
Julestemninga kom skikkelig krypanes inn under huden med den nye versjonen av Tre nøtter til Askepott. Det var peise fullt på kinoen.
Hittil har æ sett 3 filma på kino – hjemme i Tromsø ser æ kanskje 3 filma på like mange år. 

I dag e det farsdag. Æ starta dagen med å ringe min kjære pappa. Gratulerte han- og prata litt generelt. Han skulle i bursdagsselskap til Benjamin.  Æ ba han kjøre forsiktig- og ønska han en fin dag ilag med familien våres. Æ e veldig glad i pappan min. Æ glede mæ til han skal komme å besøke mæ og ho Rebekka her i Longyearbyen. Han pappa har vært her før- da jobba han med å “anlegge” gruve 6. Det blir så stor stas når han skal komme, men selvsagt må han gi sæ sjøl fri først…..han e tross alt en seriøst opptatt mann….pensjonis så klart, men har ikkje nok tima i døgnet til alle sine prosjekter.

Skrevet fra Haugen

Dagboka mi,

livet her på Svalbard / i Longyearbyen slutter aldri å by på fine opplevelsa, møta med menneska æ aldri ellers ville hatt gleden av å “bli kjent med”.

I dag har æ vært på jobb i 45 daga på Longyearbyen sykehus. 45 elleville daga med STUPbratt læringskurve. Æ har jobba både på legekontor og i poliklinikk før- det hjelpe litt, men langt fra mye når æ no har endt opp 130 mil fra Nordpolen.
Når man har levd i over 50 år, da har man også opplevd. Æ har tidligere åssa kjent på det å “bite tennern sammen”. Æ har gjort det no åssa, når arbeidsoppgavan har vært Ukjent, men heldigvis ikkje så sammenbitt at kjeven har gått i lås.

I ettermiddag gikk æ rett fra jobb og til Kroa, tradisjonen tro om fredager, for å spise middag med beste gjengen – altså arbeidsgjengen.
Så e det sånn at dersom nån får venna eller familie på besøk- da e åssa dem så hjertelig velkommen til middag på Kroa.
Æ e så heldig å jobbe ilag med ho svenske Katarina- og i dag hadde ho Katarina fått besøk av sin ektemann. 

“Hujedamej sånt kar han var” – det her e mannen til ho Katarina.
Han hete Stig Strand- og e tidligere svensk alpinist…altså alpinist ilag med de andre store navn som bl.a. Ingemar Stenmark. 
Han hadde ikkje vært på Svalbard før- og selvsagt va han henrykt over vakre eventyret.
Det skal sies at ho Katarina var tilstede da bildet ble tatt- og bildet deles med tillatelse.
I kveld var vi 9 personer på Kroa. Det e fint å avslutte arbeidsuka på denne måten.
Æ e stolt over ho Rebekka mi – som tross sin unge alder, e blitt et flott og viktig tilskuddd i kollegiet på Longyearbyen sykehus <3

Neida, det har ikkje vært verken konfirmasjon, barndåp eller bryllup. Det e ho Dokmai som har laga fredagslunsj til “flokken” sin <3
Mandaga og torsdaga sørger ho Dokmai for “5 om dagen”. Da tar ho laus i frukt og grønnsaksdisken på Svalbardbutikken. Pent dandert på fat serveres gulrot, epler, pærer, kålrabi, blomkål, druer, banan og nøtteblanding m.m.
Onsdaga tar ho bestilling fra dem som ønske varmmat / ofte thaimat.
I dag va ikkje representanta fra kirka tilstede. Kanskje dem planlegg en heidundranes gudstjeneste til søndag. Faktisk har æ tenkt mæ på gudstjeneste.
Ho jordmor-Matja vet ingenting enda, men æ har tenkt å invitere ho med i den koselige lille røde kirka.

Ho Dokmai har vært på ferde. Resta etter lunsjen. Skal lure på om æ kommer til å få på mæ bunaden til 17.mai.
Dagan går så steikanes fort- og etter hvert skal æ ta stilling til f.eks. julefeiring ( den stillinga e tatt – det blir juletre i Longyearbyen denne jula). 17.mai-feiring. Påskefeiring.

Minna fra 17.mai 2021. Æ har stæsja opp familie og gjester som stakk innom hytta. Det skal så lite til for den fine 17.mai-feiringa.
Familien min altså – alle e med på hyss&sprell – love you all <3

Hytta i Dallas (Lakselvdalen) <3 Usynlig hytta til høyre. Så e vi så heldig at vi har campingvogn under tak. Nyvaska og oppredde senger i campingvogna dersom familie/venner vil oppleve freden&roen mellom de vakre fjellan. Fjellan som har fulgt mæ hele livet <3
Tante-pia mi, Tilje og tante-skattan mine, Benjamin og Samuel, elsker å ligge i campingvogna. Herreverden for nån fine minna de små får når dem kan være i Dallas hos tante og onkel. Der e åssa han bestefar Helmer og han gammel-gammel-onkel Jack. Tøysekatta Milo kommer ofte snikanes når vi samles på “Skaugum”. Bror m/fam si hytta har fått navnet “Slottsplassen”
Æ har stadige prosjekter på hytta. Her males en gammel kasse.

Ho tante har ordna slanga, i den hoinngamle stigen, til han Benjamin og han Samuel skal komme på overnatting.
Den hoinngamle stigen fikk sæ et par omganga maling- og da kan den brukes til litt av hvert, eller bare stå der i solskinnet å vise frem trinnan sine.

I dag sendte mannen min snap fra hytta i Dallas <3 Så klart kjennes æ på savnet. Det e jo bare et par mnd siden æ åssa va på hytta hver helg. Æ ser jo, her på bildet, at den fine krus-ugla ser betutta ut- akkurat som siste helga før æ dro til Svalbard. 
Dagboka mi – det e så rart kordan ting bare må settes på vent- og at det faktisk går såpass bra, når man har bestemt sæ førr å gjøre nokka helt sprøtt…

Regnbuen som skulle symboliser “alt blir bra” – unnskyld uttrykket, men akkurat no virke det mer som at alt “går tell hælvete”.
Æ tenke så på alle kollegaer i helsevesenet. Nån vil nok si at det e viktig å tenke på alle de andre yrkesgruppen åssa…..sikkert, men no tenke æ på mine kollegaer på UNN Tromsø og SUPERteamene på Tromsø kommunale legevakt.
F U C K  C O R O N A!!!!!!!

Første dagan i eventyret, 10.-12.september. Æ og Morten bodde på Blåmyra. Æ hadde tatt med mæ små skilt av viktig betydning. Bl.a. skilt fra tante si pia, ho Tilje.
Æ ringte ho Tije i går. Ho var på revyen- og e en del av revy-gjengen som har ansvaret for lys og lyd.
Ho hadde tid til å snakka med ho tante- og ho va oppglødd fordi det e artig med revy.
Det viktigste blei sagt til slutt; “ho tante e gla i dæ, Tilje”. “Æ e åssa gla i dæ tante”. Hadet <3

Skrevet fra Haugen