Kjære Dagboka mi,
som de andre arbeidsdagan så har åssa den her arb.dagen bare fordufta. I dag har det vært litt forarbeid ifm med at vi skal vaksinere neste tirsdag. Alle vaksineringer krever planlegging og organisering.
Så har æ gleda mæ til kveldsdmesse i den fine lille røde kirka. Kveldsmesse fordi kirkemusiker og trosopplærer, han Jovna, skal avslutte sitt 6 årige lange arbeidsforhold her i Longyearbyen.
Æ har forstått at han har vært en sentral person, både i kirka og ellers, han har nemlig også vært dirigent for Store Norske Mandskor og for Tundradundrene ( verdens nordligste damekor).
Presten våres, ho flotte Siv, åpna med å si at han Jovna sjøl hadde hatt regien på kordan kveldens avslutnings“konsert” skulle være. Ila konserten forstod æ at han overraska menigheta med både salmevalg og ikkje minst musikken han fremførte.
Den gamle Svalbardsangen e utrulig fin. Faktisk trur æ at man må bo- eller ha oppholdt sæ ei stund på Svalbard, for å kjenne det ekte i hjertet når den sangen runger i kirkerommet. Man kan fort gå på en smell å få “allergisk reaksjon”, med symptomer som renning fra øyne (begge) og klump i halsen <3
Så reiste presten Siv sæ- og med klar røst sæ ho; “hvis det e nån gang man skal klapp- så e det no”. Det blei stående applaus for han Jovna – vel fortjent.
Æ kjenne ikkje han Jovna, men fikk ønska han LYKKE TIL videre i livet når han forlater Longyearbyen.
Takk til Kristin og Siri for at vi delte den fine opplevelsen i kirka i kveld.
Kirkespiret så vakkert opp mot en himmel full av stjerner- og selvsagt han Månefar.
Når æ tok det her bildet så måtte æ litt opp&bak i bakken…det e jo normalt sett inga problem, helt til æ huska på at æ må være OBS isbjørn…så æ fikk det plutselig bitte litt travelt….
På tryggere hold “in front of”.
Ei fin lita rød kirke- som e åpen 24/7. I motsetning til kirker generelt, så e det fyr i peisen- og ingenting e vel som “peisvarme” når kulda setter inn….
Når skoan e parkert, nede i kirkegangen- så fylles oppholdsrommet av godlyden fra fyr&flamme i peisen. Som hjertet i “kunstverket” så fylles også hjertet mitt med en slags varme i den her kirka.
Det e ei helt nydelig kirka på Svalbard / i Longyearbyen <3
Æ vet med 100% sikkerhet at julaften 2021 skal æ og han Morten på julegudstjeneste i denne vakre og spesielle kirka.
Æ e så glad for at det fremdeles e lov med bruk av levende lys i kirkerommet- og at man har muligheten til å tenne et lite lys for det man måtte føle behov for.
Også i kveld fikk æ “kjeks&vin”- bare osten og litt druer som mangla.
I kveld tente æ lys for dem æ har med mæ i hjerte mitt, og tankan mine, flere ganga om dagen- hver eneste dag, no når æ e så langt borte. Barn&barnebarn. Ho mamma og han pappa. Mine brødre med sine familia. Øvrige familie, venna, naboa&arbeidskollegaer <3
Vakker e den – den gamle Svalbardsangen. Virkelig verdt å lese- og lett kan man forstå kor mye teksten har betydd for mange gjennom åran med risikofylt gruvedrift. Like lett kan man forstå at kirka har hatt stor betydning i det helt spesielle samfunnet som Svalbard / Longyearbyen er <3
Om man er personlig kristen, eller ei, så kjenne æ at det e fint å være i den lille røde kirka her i Longyearbyen.
I ettermiddag “sto æ han av” til æ holdt på å fryse fast utfor Svalbardbutikken. Æ såg førr mæ at det ville bli et fint bilde dersom ingen folk, bokstavelig talt, “kom i veien”. Også i Longyearbyen e det mange som handler rett etter jobb- så det tok si tid før det va folketomt- og æ fikk muligheten til det her vakre bilde i “Skomakergata” <3
Sakte, men sikkert, forvandles “gå-gata” til stemningfull og vakker julegate <3
Skrevet fra Haugen