Kjære Dagboka mi,

stille og rolig, kommer- og går juledagan i mitt Vakre Eventyr her på Svalbard.

Vi nyter JULEstillheta- æ passelig avkledd (ikkje sånn avkledd/naken), og han Morten fullt påkledd.
Mannen forstår ikkje kordan æ kan sprade rundt i singlet og “bærlægga”. Sjøl har han “bosatt” sæ i tjukkgenser han fikk i julegave.
I dag hakka han tenner mens han varma fingran på en varm kaffekopp, innendørs.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Dagboka mi- æ må få nedskrevet minna fra 1.-3.juledag
1.juledag e liksom dagen for kun avslapping, og det e absolutt overhenganes fare for at man blir vasanes rundt i pysjamas hele dagen.
Æ kjente på ansvaret for å arrangere en liten luftetur for mæ og mannen- både for frisklufta sin del, men åssa for å få maten til å fordele sæ rundt omkring i systemet.

Lufteturen gikk litt rundt&omkring. Lystenning i den vakre lille røde kirka. Det e nokka med den gode stillheta i kirkerommet. Å tenne lys syns æ e en fin ting. Tenne lys for dem man tenke på og savne. Familien sin- eller nån man vet som ikkje har det helt optimalt i julehøytiden. Selvsagt kan lys tennes, med samme formål, uansett kor man måtte befinne sæ- personlig syns æ at æ kommer nærmere dem æ tenke på når æ tenne lys i kirkerommet.
Også i kirka MÅ æ bare si til han Morten; “tenk at vi e på Svalbard denne jula. Det e så spesielt og vi må bare memorere hvert øyeblikk”. 
Faktisk når æ tente lys tenkte æ på nettopp det. Tenkte på det øyeblikket æ fikk beskjed om at æ hadde fått jobben på Hospitalet i Longyearbyen. Herre verden for en lykke. Amen.

1.juledag – æ tenne lys for alle æ e glad i. Æ tenne lys for dem som e dø- og som æ savne iinnerst i sjela. 

En engel i den vakre røde lille kirka <3

Vi to på tur 1.juledag. Det va nydelig med frisk luft i nasn- og å bevege litt på armer og bein. Nån har korte bein å bevege på- og nån har lange.
Longyearbyen e så stille i romjul.

Mannen på torget i Longyearbyen. Stillheta rår i sentrum. 
Æ engste mæ litt xtra når det e stille. Nesten ingen bila som lage lyd. INGEN onga å se/høre. Pga stillheta innbille æ mæ at isbjørn lettere kan trekke til sentrum. Æ tenke at det e masse god matlukt fra søppeldunka, men han Morten mene at isbjørn ikkje like julemat- så det e ikkje nokka å være redd for. Æ e ikkje så bombe sikker på at det e helt sant….

2.juledag. Den her biln må ha kjørt rett inn i ei hæfti julebelysning- og ikkje kommet sæ laus igjen..

2.juledag – æ har invitert mannen med på gløgg-date.
Først gikk vi en runde ned til UNIS. Deretter dinga vi på hos ho Dokmai og ønska god romjul. 
På torget er det bygd nokka som æ trur kan være en slags scene. I hvertfall kan man sitte helt i ly for vær&vind.
Der satt vi, æ og mannen. Ellers stille rundt&omkring. Termosen blei tom og vi rusla til leiigheta igjen.

Gløgg-date med mannen. Sannelig trur æ at han varme fingra på gløggkoppen.

Ei fin stund- og gløggen smakte godt ute i kuldegrader.

Det e satt inn vindu i veggen på scenen. Det gikk ikkje spesielt lang tid for fingran neste frøys fast i viduet.

Vel hjemme igjen – blei æ minna på at nån har gjort sæ xtra flid med årets julegave til mæ. Ei god venninna har tenkt på mæ når ho har bakt til jul. Takk, Sylvi. Denne kan brukes til det den er ment- og etter det skal den henge på juletreet.

Mandag 3.juledag. Det er dagen for sightseeing.
Fysioterapeuten på Hospitalet har stilt sæ til disposisjon som guide. Hvis ho skulle “takke av” som fysioterapeut- så hadde ho glatt funcka som verdens beste guide rundt&omkring i Longyearbyen. Ho fortalte om Endalen og Todalen. Om gruve 7, Bolterdalen, Lia, Haugen, om ulykker i gruver, om folk og bygninger, og hundegårder osv. Bildet er tatt ved BaseCamp.
I baksetet satt vi- to helsesekrtærer og ei jordmor-Meta. Mannen med de lange skankan satt fremme sammen med guiden.
Alt vi lærte- og flotte historier ila 2 tima i Rød-biln.
Kjære gode og snille Kristin. Tusen trillioner takk for at du gav av di tid for å gi oss så god guiding i dette Vakre Eventyret. Ingen kunne gjort det bedre enn dæ.

Fra guidet tur med Kristin. Bildet e av Gruvefjellet med Julenissegruva (gruve 2B)
Det var så stjerneklart og bare nydelig mandag 3.juledag 2021. En perfekt kveld for guiding.

Bildet tatt fra BaseCamp og over mot en av de flere hundegårder i Longyearbyen.

Marve Fleksnes og Modern. Denne mannen altså. Rolv Wesenlund, alias Marve, ER humor. Vi snakka litt om det, æ og mannen, at nåtidens humor kan knapt måle sæ med førtidas humor. 

I tillegg til Fleksnes og Modern har vi sett “Iskaldt hav” – 6 episoder. Anbefales på det sterkeste (NRK). Takk for tipset Kristin fysio.

Da e æ begynt å samle på DEKK – æ som har flirt av- og tatt bilde av alle di “tøvingan” som fær rundt og dræg dekk etter sæ.
Egentlig glede æ mæ til å skrive minna om mi DEKKhistoria.
Det har sin grunn til at æ e nødt å begynne å belaste kroppen med dekktrening.
Artig nok fikk æ den her mld i dag; “du e nødt til å dra på skuterbelte Hege……for da blåser du ikke bort når det blir stekt vin”…..etterpå blei mld korrigert til sterk vind…..

Uansett så har æ et spennende og krevende eventyr foran mæ – en xpedisjon i mai-22.

Skrevet fra Haugen

Kjære, kjære Dagbok.

Nån daga siden sist no- den naturlige forklaring e at æ har vært face to face, ikkje hatt fokus på face to facebook.
Onsdag 22.12. kom Kjærligheta mi til Longyearbyen. Ilag oppleve vi- og ho Rebekka, ei 100% annerledes julefeiring.
Æ/vi bestemte oss lynfort for at årets julefeiring skulle bli på Svalbard. “Alle” sa; “hvis du bare skal være dette ene året på Svalbard- da bør du få med dæ julefeiring også”. Æ va ikkje ond å be- og Mannen e så hyggelig når han sir at det e det samme kor han e, bare han får være ilag med kona si når det e jul. Herregud førr en lettvint Mann å ha med å gjøre.
Det skal sies at æ har hatt et par “skriketokter”. Vaska og ordna til julehus, i Costa del Haugen, mens salte tåra har fylt vaskebøtta til randen.
Gråtsprengte øya- og masse tanka om “alt&alle” der hjemme.
Æ trur det biikka over når æ i tillegg begynte å tenke på det faens juletreet vi ikkje fikk henta i skogen i Lakselvdalen. Kanskje va det også savnet av skogen som spilte mæ et aldri så lite (jule)puss?
Julefeiringa for oss e alltid å være med mange nære&kjære i familien, store&små, spill, mat&drikke, latter&læven- det å være ilag med dem man elske mest i heile værden.
Når snørr&tåra blei skylt ned med dopapiret i dass – måtte æ stramme mæ opp, det va faktisk helt nødvendig, eller ville det blitt ei hælv…..julehøytid.
Når æ kom dithen klarte æ å mobilisere å tenke på alle de flotte og dyktige kolleger på Hospitalet som vi skulle feire julekvelden sammen . Tenk å få oppleve det, Hege – det e ikkje alle forunt, og det e du så SUPERheldig å få oppleve. S K J E R P  D Æ!!

Onsdag 22.12.21 – Mannen kommer for julefeiring med kona si – på Svalbard/Longyearbyen. I utg.punktet skulle Dokmai hente Morten kl. 15.00, så kom det nokka i veien, og M fikk beskjed om å ta flybussen.
Avgang med jernfuggeln fra Tromsø va 1 time forsinket. Ikkje alle va like heldig som M og kom sæ avgårde til Svalbard. Av 2 fly var det ca 50 personer som av ulike coronatest-grunner ikke kom med seg med flyene. 
Pga forsinkelsen blei æ og Dokmai å hente M allikevel. Gjensynet skulle bli et søkke vått kyss, men med munnbind så blei det et enkelt; VELKOMMEN, Morten. Det enkle er ofte det beste- og kyssinga fikk vente. Så e det jo det at den som venter på noe godt – venter ikke forgjeves.

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

23.12.21 – absolutt flere enn mæ som ser ut til å være kjempe glad for at Morten kom til Longyearbyen for julefeiring. Når det e sagt så har æ aldri sett ho Dokmai med “nedover-munn”- altså “surleppa”. Den dama, altså – kan godt si at det er Sunshine på Hospitalet året gjennom. Ho Dokmai e blitt en god venn for mæ i Longyearbyen. Tusen takk, Dokmai, for små&store stunder vi opplever ilag. Du e gulle god <3
Det er torsdag- og lille julaften. Julelunsj. I utg.punktet hadde vi fått beskjed om at utenforstående, pga smitteverntiltak, ikkje fikk være med på årets julelunsj.
Heldigvis blei det allikevel tillatt med besøkende til julelunsj. 

I 2.etasje på Hospitalet har ho Dokmai pynta så (jule)flott. Det blei en koselig julelunsj med 21 sultne ganer. Min kollega- og datter, Rebekka, måtte avstå fra lunsjen pga litt urven i formen. Med kollegastøtte, fra mamma, blei vi enig om at det viktigste var å bli med på julemiddagen den gjeveste kvelden, julekvelden.
Æ kunne ikkje skylde på allergi, her var verken svibel eller julestjerna, men det snørte sæ i halsen og svei i øyan når julesanger runget i rommet. Ho Torunn fra kirka var for-sanger, og satte standard for følelsan ila julelunsjen.
Takk for maten, den var god, men litt for masse laks etter min smak.

Julepynten e hjemme i Tromsø. Pakka ned i 6-7 svære plastbakker. Æ begynte å leke med tanken om at Morten skulle ta med nokka pynt. Heldigvis slo vettet inn- og æ avlyste den toillate tankegangen. Litt pynt måtte æ vel få til. Pynta nån hvite lys- og plasserte en svibel i et stort glass. Det helt enkle kan åssa skape stemning.

Æ fant ei lita hvit skål i skapet. Plasserte en svibel oppi. Litt tørka kvist med kongle, og ei (jule)rød kula passa fint med det andre (lånt og til ½ pris) på bordet.

Bildet fra lille julaftens kveld.
Herre verden kor masse julegava nære, kjære og kjente hadde sendt med han Morten helt til Svalbard. Æ blei helt overvelda. Langt borte fra så mange, men allikevel fått julegaver og mange fine hilsner på vakre julekort. 
Æ verdsette så uendelig stort alle som har sendt med julegaver til mæ og Rebekka.
Det e ikkje en hemmelighet at æ elske julegava, både å få og å gi. Mange syns det e toill at voksne folk gir gava til hverandre. Æ vil si at dem som syns det – dem e ikkje riktig rett i haue sitt. Det e vel ingenting galt i å ville gi nån en gave. Det e så mye mye mer galt vi menneska kan gjøre enn akkurat det å gi gava. Faktisk syns æ det skulle være påskegava åssa. Æ skal i hvertfall gi nån påskegava påska- 22.

Julaften 2021.
På Hospitalet e det halv dag jobb. Æ tok mæ til rette og pynta mæ med julekjole. Det var, som forventa, svært få henvendelser fra folket i bygda. 
Det e så rart at nån daga i året trenger man altså ikkje helsevesenet. Det er helt forunderlig at sykdom ikkje rammer nån helt spesielle daga. Faktisk syns æ at det e et reint lite mysterium.  Æ klage ikkje sia det va godt selskap, både i ISbjørnen og alle de flotte og dyktige folkan som bemanna Hospitalet på denne spesielle dagen.

Hjemme i Tromsø har æ div equipment til bruk for hyss&sprell- åssa til julehøytida. Æ guida han Morten til posen med julebrilla&hårpynt- og med en sporty gjeng av kollega på Hospitalet så blei det her årets julebilde på jobb. Isbjørnen e vel den som ser klokest ut i den avbilda forsamlinga. Takk til dr. Knut Selmer som beherska selvutløser på mobiltelefonen.
I ettertid vil det her bildet være et fint og artig minne fra julaften 2021 på Svalbard.
Takk Guri, Dokmai, Anna og Knut for at dokker heiv dokker med på hyss&sprell.

Etter ½ dag på jobb var det tid for UTEgudstjeneste ved den fine lille røde kirka. Sannelig min (jule) hatt trur æ vår herre, planlagt og med fullt overlegg, gav oss denne himmelen når det alt skulle være UTEgudstjeneste. Æ nekte plent å tru at denne himmelen var tilfeldig. Tusen takk, kjære gud den allmektige, for denne himmelske opplevelsen.

Åssa utfor kirka e det pynta så vakkert. Det var 2 runder med UTEgudstjeneste, kl. 14.00 og kl. 15.00- vi benytta muligheten til første runde. Vi var selvsagt bland de første som tok oppstilling innenfor sperringene, rett ved juletreet. Tillatt med 100 innenfor. Det var 89 total med mennesker og hunder. 

Det er aller første gang det holdes UTEgudstjeneste på selveste julaften i Longyearbyen. Et flott minne at vi var på Svalbard akkurat da det blei historisk.

Akkurat så kaldt som det vises på bildet – akkurat så ISENDE kaldt var det. Når vi bestemt oss for å be om tilgivelse for at vi måtte gå hjem å tine oss opp- da hadde vi ikkje følelse i verken fingre eller tær. Normalt sett holder vinterklær kulda ute, men når settinga e at man må stå i ro- da skal det godt gjøres at ikkje kulda trenger gjennom det aller meste- og aller beste av klær. 
Æ va redd at klumpen æ fikk i halsen, skulle fryse fast, når nord norsk julesalme runget utover kirkebakken. Du all vide verden kor ISENDE KALDT og nydelig vakker det var.

Bildet delt med tillatelse, av presten sjøl- ho Siv

Først og fremst- førr en prest, og dernest førr ei dama. Siv prest. Ho tok sæ tida, i fare for å fryse fast, til å stå i ro sånn at æ fikk tatt det her fine bildet.
Tusen takk Siv prest. Et vakkert juleminne med UTEgudstjeneste ved den vakre lille røde kirka i Longyearbyen.

Juleaften skrider frem. Bordet i 2.etasje er pyntet til julemiddag. Vi skal være 11 stykker til nydelig julemiddag. Det lukter jul både i 1. og 2.etasje på Hospitalet.

Alle bidro med sin spesialitet. Julepølser, ribbe, røkt og urøkt pinnekjøtt. Æ og Morten hadde laga kilovis med urøkt pinnekjøtt. Mørt og godt. Skjerpa på sterk varme til den beste knasende konsistens. 

Alle hadde med 1 julepakke hver – det er tradisjon. Lilla-Anna gjorde en utmerket jobb som lilla julenisse. Ho syns det var kjempe artig- og lo så hjertelig godt til egen small talk. Vi lo åssa. Ho lilla-Anna elsker LILLA. Alt ho har er lilla. Ho har til og med pynta utenfor huset sitt med LILLA julelys. Æ har valgt å kalle ho for LILLA-Anna. I tillegg til at ho elsker lilla, så e ho Anna en elskelig person.

“Festen” på Hospitalet er over for i kveld. Det går fint å beholde julekjolen på- under ytterklærne. Etter uttrykket til isbjørnen så kan det se ut til at det ikke er helt innafor med julekjole og ytterklær i samme smellen, men men….

Morten ble glad for disse helt unike mansjettknapper – laget av mannen til tannlegen på Hospitalet. Det e fint å gi nokka så unikt fra Svalbard, som i tillegg åssa e laga på Svalbard.

Mi kjære tante-pia, ho Tilje, har tegna og malt det her fine bildet til ho tante-Hege. En julegave æ verdsette så stort og ekte. Henger nå på veggen sånn at ho tante ser bildet fra sin favorittplass i sofaen. Tusen takk kjære elskede tante-pia mi, Tilje

Julaften morgen var overraskelsen stor når Rebekka hadde laga oss en fullstappa julestrømpe, og hyggelig julehilsen. Det er første gang i mitt voksne liv at æ har fått julestrømpe- og at det skulle være på Svalbard ble et fint minne.
Rebekke mi- tusen takk for at du overraska ho mamma denne julaften morgen.

I skrivende stund er det 3.juledag/kveld. Det e tid for å være face to face med min kjære. Gode og viktige Dagbok – æ avslutte mine skriblerier for i kveld. Så får det bli nån fine bilda og tekst til minne imårn åssa.

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagbok,

der merkes at elevan har fått juleferie. Mange arbeidende foreldra i Longyearbyen har også benyttet anl. til å starte juleferien.
Store og små svalbardianere satte sæ på “jernfuggeln” og flaksa avgårde på fredag 17.12., og nån dro på søndag.
Det er merkbart stille i sentrum. Det pulserende livet i Longyearbyen er no på “hvilepuls”,. Betraktelig mindre henvendelser til Hospitalet. De som finner det nødvendig med legetime- eller fornyelse av resepter, er takknemlig for det Hospitalet kan være behjelpelig med det.

Dagboka mi – i dag er en merkedag for mæ personlig. I ettermiddag ca kl. 15.00 var det 30 år siden æ blei påkjørt. Påkjørt på den måten at æ som fotgjenger ble klemt mellom  2 bila. Når man e 23 år, mamma til ei lita pia på 15 mnd- og har foresatteansvar for en lillebror på 7 år- da passe det djævelsk dårlig å bli skada i ei trafikkulykka. Æ va dessuten heller ikkje ferdig å handle julegava- og min daværende samboer skulle på skolejubileumsfest lørdagen da ulykka skjedde. Sørgelig timing for ei trafikkulykka mao.
Hadde bilen, som blei skyld i min skade, kommet litt før ville rygg/bekken/hofter fått sæ en durabelig trøkk- æ tør ikkje tenke på ka utfallet ville vært hvis så hadde skjedd.
Heldigvis slapp æ unna med “kun” en seriøs knusninsskade av høyre fot, rett under kneet. Åpent brudd- og høyre fot stod “raka vegen” 90 grader ut til høyre. Bein-endan kunne sees i alle himmelretninger. 
Sjåføren som kjørte på mæ- han hadde kanskje ikkje helt reint (jule) mel i posen, han stakk av. Med sæ i bilen hadde han et barn i 8-10 års alderen. Et skikkelig dårlig forbilde med andre ord. Æ har aldri hørt nokka fra sjåføren i etterkant- og æ undre mæ kordan det går ant å leve godt videre etter å ha skadet et menneske såpass alvorlig- og spesielt siden han var ute av bilen og observerte både mæ og foten som hang og slang, mens blodet satte farge på den fine julesnyen…
Det med foten endte sånn at æ va godt smertelindra når æ feira både jul- og nyttår, og vel så det, på UNN / ortopedisk avd. i 8 C.
Faktisk, etter 30 år, e det godt mulig for mæ å mane frem både lukt, fortvilelse, frykt- og glede fra den tida.
Etter utskrivelse fra sykehuset fikk æ selvsagt blodpropp- og det va ikkje mye mageskinn å få tak i når æ sjøl måtte injisere blodfortynnende medisiner ukesvis i etterkant.
Et langt lerret å bleike; Nesten 4 mnd med Hoffmann fiksasjon. Deretter tilsammen 14 gips- og 1 ½ år på krykker. Æ hadde overarmsmuskla som Skipper`n.
I tida som fulgte blei det 2 plastiske operasjona. Hudtransplantasjon fra høyre lår.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

I dag når æ blei henta kl. 06.25, for å bli med på Varden, kjente æ på takknemlighet for at æ fikk beholde foten. For at ikkje rygg og bekken blei smadra. Takknemlighet for at æ kan ferdes i naturen- på fjellet og i skogen, riktig nok ikkje i skogen på Svalbard sia her ikkje e nokka skog.

Tirsdag 21.12.21 kl. 07.00 ved morrafjellet våres, Varden.
Takk min gud at æ kan gå, løpe, danse- og sparke nån i ræva hvis det skulle være nødvendig.
Det her bildet er så betegnanes for mæ akkurat i dag – 30 år etter at det kunne endt så mye mye værre. Takktakk- og atter takk.

Mine turvænna som enda ikkje e dradd til fastlandet. Sirianne, Egil og Pierre. Æ har fått invitasjon til morratidlig tur i mårn åssa, men no e æ dessverre blitt “overtrent” i høyre fot. Såpass at æ måtte dra fra jobb i “jobbtøfflan”. Trudde ikkje nån kom til å legge merke til det, men akkurat kommet inn for døra på Lompensenteret så sier betjeninga; “har du glemt å bytte sko?”. Nysjda- æ e bare overtrent….

Det var så vakker med tåkesløret som lå over Longyearbyen kl. 07.00. Mystisk over byen med “hvilepuls” – både for at det nesten e natt enda- og for at mange har dradd til fastlandet for å feire jul.

I går kveld, mandakveld, va æ på tur til Frølageret med jordmor Meta, helsesekretær Astrid og hunden Copper- og selvsagt frivillig turleder Håkon. Egentlig hadde Håkon fri, men han stilte sæ til disp. dersom æ og flere fra Hospitalet hadde lyst på freskluft i nasn.

Frølageret er så flott lyssatt- også på taket. 

Helsesekretær Astrid og bestevoffen Copper på taket av Frølageret <3

Jordmor Meta på taket av Frølageret. Herre verden for ei dama ho jordmor Meta er. Førr en historie den dama har. Førr nån valg i livet. Førr ei knailltøff dama. Æ e bare så søkke imponert. Takk, Meta, for at du delte fra ditt liv med mæ. Tusen takk.

Med begge skankan i behold kan æ kose mæ på all verdens gåtura- med all verdens flotte menneska æ hittil har møtt på mitt Vakre Eventyr. 

Turen til Frølagert kan ikkje spaseres uten våpenkyndig. Han Håkon e både våpenkyndig, og førr ikkje å snakka om kikkertkyndig. Det e farsken ikkje den ting han og vi ikkje ser med nattkikkerten. Den e så brukbar at du garantert kan se hvis en rein gjespe.

På hjemveien står det drøssevis av Bukker i måneskinn. De Bukkan har virkelig gjort jobben sin- og fortjener å bli kasta (måne)glans over. Bukker full av historie fra kullets storhetstid.

En kibb (kullvogn) med julenissemotiv.

Med minimalt av stæsj tar julehuset, i Costa del Haugen, form. Kul julenisse-lysestake har ho Dokmai fixa til mæ. De fine reindyran har æ kjøpt 25 kr/stk. Lysfatet stod i leiligheta. 
Imårn kommer kjæresten min. Det blir fint med litt sammenhenganes tid ilag <3

Dagboka mi – den blei no mye om den høyrefoten i dag, men faktisk fortjene foten omtale. Utgangspunktet var jo at foten såvidt hang fast. Æ va våken- og i epiduralbedøvelse ila 4-5 tima blei foten spikra, skrudd, limt og teipa riktig vei. 
Legen som opererte mæ har æ snakka med i ettertid- ikkje så mange år siden. Faktisk huska han den unge jenta som kom inn med alvorlig knusningsskade i en fot rett før jul, i det forrige årtusen. Det va jo åssa litt morsom at lege som måtte bryte foten i posisjon faktisk het SmaBREKKE.

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi,

i dag e det 4.søndag i advent. En av mine lillebrødre fyller år. I familien våres e vi flink å stille opp når vi blir invitert, men vi e åssa godt over middels flink å stille opp uten invitasjon.
I natt, når æ skreiv “bursdagsinnlegg” som gratulasjon til bror, fikk æ følelsesklumpen i halsen, magen, lungan, tarman, nyran, hainnleddan, knean, bakhaue….rett&slett i hele kroppen. Når æ våkna i morrest va klumpen rundt&omkring fremdeles.
Æ har hele tida vært smertelig klar over at savn og følelsa vil komme til å spille mæ et puss, selv om æ leve i det her Vakre Eventyret på Svalbard.
At æ tenke på- og at æ savne dem æ e glad i, betyr at æ evne å bry mæ om- og å elske dem som betyr nokka førr mæ. 
Når det e sagt så må tanka og savn, mens æ leve i det her Vakre Eventyret, balanseres på en fornuftig og levelig måte. 
Hvis æ til stadighet skal gå rundt med en klump av savn, triste og negative følelsa over at æ e her- og de andre e der- da blir det Uutholdelig å både jobbe, leve og fungere som æ skal i mitt Vakre Eventyr. 
Æ avventa å ringe bror til æ va klar for det. Han hadde invitert familie til liv&læven på bursdagen sin. Æ vet akkurat kordan det ville vært – god mat og kaker, fint, hyggelig og artig.
Allerede i går va æ så lur at æ booka mæ UTEtid med våpenkyndig. I underbevisstheta skjønte æ ka som ville komme på denne dag. Bursdag, familie, snart jul- og alt som hører med i den fine og koselige høytiden.
Ut-på-tur hadde æ beregna til ca 1 times tid- den ble til 3 tima. 
Takk til våpenkyndig Håkon som ikkje e vond å be med ut på tur- i tillegg fikk æ stoppe å ta så mange flotte bilda som ISkalde fingra ville tillate. Faktisk blei det nån bilda som aldri hadde vært i mine tanka. 
Lørdag fikk æ invitasjon til ribbe-middag hos Bjørn og Dokmai. Æ skremte han Bjørn med at æ hadde tatt med mæ nattdrakt og skulle ligge der. Han Bjørn blei ikkje nokka skremt- han sa tvert imot at det va plass nok. Æ føle mæ såpass hjemme ilag med Bjørn, Dokmai og Elise at i dag va æ på besøk i bare longsen. 
Æ må ikkje glemme at han Bjørn har lært mæ å lage karamellpudding- og du steike være den blei snadder. Takk til Bjørn som deler av sine oppskrifter, trix&knep i matlaging.
Æ sette pris på å surre rundt i sentrum med ho Dokmai. Vi går ut&inn, att&fram i de samme 4-5 butikkan. Hyggelig betjening- og i dag når æ gikk ut fra Gullgruva hørte æ nån som ropte; “Hege”- det va betjeninga- æ hadde glemt kortmappa mi. Tanken slo mæ at æ muligens har vært innom Gullgruva “et par ganga…tja”.

Æ har snakka med bursdags-broren min, mannen min og mamma- hittil i dag. Enda venter et par telefona før denne fine 4.søndagen i advent er over.
Kjære Dagboka mi – med flotte bilda skal æ forevige dagen som blei så fin, blei så fin til tross for savn- og følelsa knytta til mine sine der hjemme.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Kjære god, snille og artige broren min, Jøran <3 Gratulerer med bursdagen din i dag. Onga flest kommer med Storken, det e jo nokka aille vet, men julenissen- him self, overraska oss med denne pakken i 1974. Av bildet kan man lett forstå at pakken stadig overrrasker- og går ikkje av veien for hyss&sprell. Glad i dæ broren min <3

Taubanestasjonen må være øyas mest “fotogene” bygning. Taubanestasjonen står så høyreist og sentralt i Longyearbyen. Æ må forhøre mæ om kordan æ kan komme INN i Taubanestasjonen. I dag var døra låst.

Bildet av bukkene, på rekke&rad, er tatt fra Taubanestasjonen. I forkant av første bukk kan sees kullvogn (kib) hengende i luften. I bakgrunnen sees snybyger i det fjerne- og hotellneset.

Her også – stolper på rekke&rad. Lengst borte snybyger ved Sarkofagen. Gruvefjellet med Julenissegruva til venstre.

Varden i juledrakt. Æ tok med mæ julelys for anledningen. Varden blei så vakkert pynta denne 4.søndagen i adventa. Snybyger i det fjerne. Det lyser så fint i “de tusen hjem” i Longyearbyen. 

Nydelig juleribbe-middag hos Dokmai og Bjørn. Litt konsentrasjon så mane æ lett frem knasinga i svoren. Ho mamma ville åssa gitt han Bjørn godkjent på denne juleribba.

Æ og Dokmai får innføring i making karamellpudding. Det e viktig å ikkje svi sukkeret, samt at det brukes vaniliestang og ikkje nokka juks med pulver. Æ blir ikkje å tørre å gjøre nokka ainna enn det han Bjørn har lært oss. Jukse vi- så blir vi oppdaga. 
Det skal no bli litt av et spetakkel når vi skal prøve oss på egenhånd, æ og ho Dokmai.

Når æ og Dokmai e på shopping da flyg tida- og timan avgårde- og plutselig blir vi sulten. Da tar vi en stopp på parkeringsplassen i bitte lille sentrum- vi “berge livet og humøret” med velsmakende knekkebrød. Spisested; foran i bilen.

Bildet tatt med varmesøkende kikkert. 

En annen variant av bilde tatt med varmesøkende kikkert. Hot Red. Varm i knean- og lyskan. Så e det beviselig at æ e “varm om hjertet”.

Sukk mitt hjerte. Æ e blitt så glad i den lille røde kirka i Longyearbyen. Litt artig at på bildet ser kirkespiret ut til å være på høyde med Varden.

Han Rudolf lå og tok livet med ro utenfor leiligheta i Costa del Haugen i ettermiddag. Vi hadde hverandre i øyekroken når æ nærma mæ, skritt-for-skritt, for å dokumentere at han tar julestresset med største fatning. Reinan her e så tam at dem oppføre sæ som kjæledyr.

Litt oppafor Taubanestasjonen finnes det en utkikspost fra krigens dager. Herfra e det god utsikt mot Adventfjorden og Longyearbyen. Det va kult å løfte av “taket”- og kunne gå rett under overflata av bakken. Faktisk var det  så god plass lengst inne at det er godt mulig å overnatte “innendørs”. Når ho jordmor-Matja (Lisbeth) kommer i mars- så skal æ invitere ho med på spektakulær overnatting. Æ har bestilt våpenkyndig dersom det blir nokka av…

Bildet er tatt fra under bakken- i utkiksposten. Herfra kan sees Longyearbyen, samt utsikt mot Adventfjorden. Det ville ikkje være mulig for “fi” å komme usett inn fjorden- eller ta sæ videre inn i sentrum av Longyearbyen. I dette “rommet” er det godt mulig å overnatte, max 3 persona. Så va det bare det med isbjørnen da….vil nødig våkne av en isbjørn-snut mellom plankan..

Bildet tatt fra Varden. Til venstre Gruvefjellet med belysning i Julenissegruva. Bebyggelsen i Ny-Byen. Lengst borte sees snybyger over&omkring det flotte fjellet Sarkofagen.

Bildet tatt fra Varden. Longyearbyen e bare så vakker. Tenk at her leve æ livet mitt for en kort stund – i den store sammenhengen. Her har æ møtt så mange hyggelige menneska. Her har æ tilgang til natur og fjell rett ut døra. Selvsagt e våpenkyndig en nødvendighet når æ skal utforbi isbjørn-skiltan. Her skal æ i ytterligere 9 mnd leve i det Vakre Eventyret – som svært få er forundt. 

Det var tomt og stille på torget i dag kl. 11.00. På fredag dro mange ned til fastlandet for julefeiring. Det blir spennende å oppleve jule- og nyttårshøytiden på Svalbard, i Longyearbyen.

Varden, 4.søndag i advent, 19,12.2021. Julestemning.
Gratulerer til hainnbaill-jenten som vant VM. 

Skrevet fra Haugen
 

Kjære Dagboka mi,

man skulle tru at når æ no har vært her i over 3 mnd så ville roen ha senka sæ litt, men nysjda. Det e såpåss aktivitet på jobb og fritid at det e bare å nyte, hvert sekund, at man er ved god helse og kan leve og oppleve.

Onsdag var en del xtra telefoner ifm at det skulle gjennomføres massevaksinering på torsdag. Det er alltids nokka å spørre om, f.eks.; kan man velge vaksine, kan man bytte time, er det mulig å bli vaksinert en annen dag, kan man kombinere Moderna og Pfizer, kan man få vaksine hvis man er forkjøla osv osv. 
Det blei en fabelaktig onsdagstur til den søte Sukkertopp. 14 turglade, positive, omgjengelig, artige og flotte menneska traska oppover fjellsia.
Når man kommer på Sukkertoppen og skuer ned- og utover Longyearbyen så blir man fylt av nokka godt i hjerte- og enda må æ realitetssjekke om æ virkelig oppleve det her Vakre Eventyret. Æ realitetsssjekke det med å ta pulsen, og med å trekke inn den deilige kalde lufta langt mot nord. Herre verden kor heldig æ e…

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Så var det den reportasjen da, i Svalbardposten. Ho Tuva, ei ung journalistspira, hadde blitt tipsa om mor og datter i resepsjonen på Hospitalet- og i tillegg at ho som var eldst av di to- ho skreiv blogg.
Æ fikk en sms fra ho Tuva. Det blei intervju og et hyggelig møte. Det ferdige resultatet blei selvsagt lest- og godkjent, av daværende nærmeste leder på Hospitalet.

Personlig syns æ at det blei en hyggelig reportasje. Litt om jobben på Hospitalet, men åssa om innholdet i fritida våres. Som mange andre va åssa journalisten interessert i kordan vi hadde kommet oss til Svalbard- det blir jo førr dumt å si at vi kom med fly, selv om det va fristanes, men en seriøs reportasje krever seriøse svar- og vi svarte så oppglødd som vi kunne- og selvsagt utdypa vi xtra kor priviligerte vi føler oss som får oppleve dette Eventyret.
Etter reportasjen har det vært flere hyggelige tilbakemld fra “naboer” i denne bygda. Har fått mld i innbox og blitt ønsket velkommen til Longyearbyen. Pas som har kommet til sykehuset har sagt sitt ærend først- så har de innrømmet og ha lest reportasjen- og vil ønske velkommen. “Butikkdama” syns det var hyggelig intervju med oss.
Rett og slett et artig minne- og en fin beskrivelse å se tilbake på, tusen takk til Tuva som tok kontakt.

Som sagt- æ har fått (-eller tatt) rollen som fotograf ved mandag/onsdagsturer. Ingen invendinger når æ ber om “oppstilling”. Her skuer 13 turglade “venner” ned mot- og utover Longyarbyen. Bildet er tatt fra den søte Sukkertopp. Fjellet rett over er Varden og Platåfjellet. Æ har ikkje vært på månen….enda…, men har sett på TV- og syns at underlaget ligner litt på månelandskapet. Stein og stein. Ujevnt- og lurt å se sæ førr når man går.

Her klyves det opp fjellsida- mot Sukkertoppen. Han Månefar e så vakker- og den aller aller beste turvenn. Det e magisk å gå i måneskinnslyset.

Når fjelltoppen e nådd- står vi en stund og beundrer utsikten. Prater litt. Hege tar mest bilder, og de andre har tillatelse til å bruke mine bilder som deles på “Aktiv i friluft Longyearbyen” rett etter turen. Forresten så fikke æ etter disse bildene ei hyggelig mld fra Aktiv i friluft Longyearbyen; “ takk Hege Heimdal Lamo for at du oppdaterer med bilder, og fine ord. Det settes STOR pris på. God jul og godt nyttår til deg også”.
Det syns æ va ei fin tilbakemld- tusen hjertelig takk <3

Våpenkyndige turledere gjør det mulig for oss andre å oppleve bortover-tura og oppover-tura. Til venstre turleder Tore-på-spore og til høyre Pierre- det var Pierre`s “jomfru-turen ” som turleder. Med Tore-på-spore som mentor så stilles det krav. Fersk turleder må kunne gå rimelig fort, men også sakte. Man må kunne telle til 2-siffret. Det e viktig med opptelling før, underveis og etter turen. Small talk e åssa nødvendig, men kan åssa delegeres til andre i gruppa som har pust nok til både å gå og å prate.

Torsdag ettermiddag var det massevaksinering i Svalbardhallen. Vi dro fra Hospitalet, til Svalbardhallen, kl. 16.00. Æ lainna hjemme i Costa del Haugen kl. 22.00. 
Æ va heldig å få munnbind MED visir. GOD JUL skreiv æ på visiret. Det skal lite til for at det blir artig stemning når man skal få stikket. Æ fikk flere ønska om GOD JUL tbake. 

Konkurranseinstinktet mitt slår inn når æ minst vente det. Plutselig blei det “viktig” for mæ kæm som registrerte mest oppmøtte til vaksinering. Av i alt 693 personer- så registrerte æ aleina over 300. Resterende over 300 blei fordelt registrert på 3 andre. Det betyr æ æ aleina registrert like mye som de 3 andre tilsammen. Så kommer fakta- som får mæ ned på lainnjorda igjen. Dem som tapte for mæ i registrering hadde flere andre oppgava- som en fersking (æ) ikkje kunne bidra med. Rett skal være rett…..det har si forklaring at æ registrerte mest :-))))))))

Så innbydende kan det være å kaste søppel. Man faktisk kan bli glad over å kaste søppla si. De her smilanses søppeltypan er i tillegg et fargerikt innslag i Svalbardhallen. 

Det var bare å forsyne sæ fra Statens Helseberedskaps lager fra 1965. Bestefartrøyer, pysjamaser, bekken, tisseflasker i glass, sengklær, kopper&kar. Lageret var enormt. Det sykehusansatt ikkje makta å karre til sæ- blei det mulig for andre i bygda å forsyne seg av. Hadde det ikkje vært for corona- så ville Longyearbyen kunne hatt verdens største pysjamasparty- og alle i helt like pysjamaser. Tenk det hadde vært drit kult.

Fredagstaco. Tradisjonen tro spis vi jo på Kroa hver fredag, men i dag var vi tradisjonen Utro. Av flere grunner lagde æ taco, til mæ og pia mi, hjemme i Costa del Haugen. I tillegg fòr æ over leilligheta som en hvit tornado- så no e det skinnende reint og god vaskelukt. 

På Troikaen står det trippel nytelse- og det stemmer just presis. Trippel nytelse kan være så mangt. I det æ leve i nu- betyr trippel nytelse at æ e frisk (bankbankbank), at æ kan gå på jobb hver bidige dag (bankbankbank)- at æ kan “ta førr mæ” av alt æ vil oppleve på fritida (bankbankbank). Bedre nytelse enn omtalt finnes vel knapt- og tusen takk for oppsummert trippel nytelse.

Med flytende druer i glasset tar æ en xtra skål for 2 flotte kollegaer som i går dro på juleferie. Maria og Gølin, SKÅL- og TAKK for arbeidsdaga og felles turopplevelsa. Æ glede mæ til dokker tar til vett og snaske dokker tbake til Vakre Eventyret. Imårn går æ på tur uten dokker. Det blir nok irriteranes flotte bilda fra mæ, men det får være kalkulert risiko når dokker har valgt å feire jul “uten mæ”. 

I går hadde ho fine, snille og omsorgfulle Herlaug bursdag- og da blei det en god samtale om hverdagan mine i Longyearbyen, og om Herlaug sitt hverdagsliv i vakre “Dallas” (Lakselvdalen). Ho Herlaug glede sæ til påske- og at æ skal komme til Dallas igjen. Ho Herlaug er et av de snillaste godt voksne pien æ kjenne. Æ e veldig glad i ho Herlaug. 

Kjære Dagbok- ila mine skriverier har det blitt avtalt tur til Varden / Platåfjellet imårn. Heldigvis er det meldt vind- friskt turvær i nasn.

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagbok,

mandag 13.12., Lucia-dagen, kom&gikk.  Vi har et mål, æ og ho Rebekka, om kordan oppmøtelista skal se ut ved dagens slutt. Det e så fint- og gir god mestring når små og store mål i arbeidshverdagen innfris. Æ trur det va fint at æ hadde interundervisning forrige torsdag.
Æ vil foreslå at alle, på Hospitalet, burde få mulighet til å fortelle litt om egen bakgrunn, samt litt inngående om egen arbeidshverdag.

Vi var 11 stk som gikk Mandagsturen- denne gangen til “Gamle by-hundegården”. En flott tur ute i det Storslagne, mellom Platåfjellet og Gruvefjellet- og via Sarkofagen.
Før æ gikk på tur va æ innom Fruene for å kjøpe strømpepiinna nr. 4. Det va mislykka.
Æ tenkte at da får æ smi mæ 5 strikkepiinna sjøl, men igjen kom æ på at det e jo inga skog her i det Vakre Eventyret – inga skog, inga hjemmelaga strikkepiinna.
Facebook kan altså brukes til alt her i Longyearbyen

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Plutselig hadde æ fått låne 10 strikkepiina- og det betyr at æ kan strikke begge arman samtidig….takk for lånet snille Marthe og Maria <3

Når æ ikkje e på jobb, ikkje e på tur, ikkje e rundt&omkring. Da kan det her bli resultatet. Fine hekla lyslykter à la Hege-sekretær. 

Når æ ikkje e på jobb, ikkje e på tur, ikkje strikke/hekle- da e det fint å skrive nån julekort til familie, venna/bekjente og arbeidskollegaer. Hver gang æ skriv et julekort- tenke å på bror Jøran- han like ikkje å lese julekort heile/halve julaften, altså…..han syns at æ skriv aaaaalt for lange kort/julebrev. Akkurat det e jo som å “skvætte vainn på gåsa”- så i år får han eget julekort fra ho storesøster. 

Bildet e delt med tillatelse. Æ elske at folk byr på sæ sjøl, og det e det samme førr mæ om dem står på føttern, eller som ho her, står på haue- når dem “bjudar på”.
At trening e sunt – det e nokka aille vet…i tillegg kan æ åssa bekrefte at det e latterlig.

Nån står på haue- og nån tyner “planken”. Hvis man ser nøye på speilbildet – så kan man oppdaga ei treningsglad bærta, ho ser ut til å være søkke imponert over sin treningsmakker som klare å holde det gåanes, “rett som en planke”, med rå muskelkraft i heile den spenstige kroppen. 

Æ vet…..bildet ser ut som ei blyant-tegning, men d e fotografert med min elskede Samsung. Motivet e “Gamle by-hundegården”- tatt mandagsturen 13.12.21

Vi har passert Gamle by-hundegården…og “veien” går ved foten av Sarkofagen. Det e så magisk når den mystiske Månefar bestemmer seg for å lyse opp mandagsturen for oss. Æ skulle så ønske at mange æ tenke masse på kunne vært med mæ på en slik kveldstur. Kjære Dagbok- æ foreviger med bilda- og beskrivelsa, æ må bare prøve å memorere i følelsan åssa.

11 turglade menneska på mandagstur. Her beskues det majestetiske Platåfjellet. “Tagger” som stikker ut, med jevne mellomrom, kalles Bastioner. 
Herreverden for en natur. Takk&pris at æ får oppleve….

Det e bare blitt sånn, på “våre” turer, at æ e fotograf. Hittil har æ ikkje opplevd at nån har vært uvillig når æ ber om “oppstilling”. Her beskues Gruvefjellet og Julenisse-gruva. Det e viktig med påmld til mandag/onsdags-tur. En liten gruppe deltagere krever èn våpenkyndig, som bildet viser var det nødvendig med 2 våpenkyndige pga mange deltagere.

Turleder “Tore-på-spore” har som regel racerfart- han ilag med mæ. I kveld beviste han at det finnes et “krabbegear” i oppoverbakke- heldigvis førr han sia skiltinga viste 30 km/t.

Ilag med han Månefar lyser også Gruvelageret opp den nest siste mandagskvelden i adventa 2021.

Egentlig, Dagboka mi, skulle æ ha skrevet om en drøm- som e i ferd med å bli til virkelighet, men æ må lainne litt før “det går i pænna”.

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagbok,

farsken altså- no har nån dradd herfra igjen. Dem som e dradd har godkjent at æ dele bilda som et takk for laget.

Men aller først;
I morrest, søndag 12.12. våkna æ av følgende mld kl. 07.28; “gjeng som tar turen til Lindholmhøgda i dag kl.12 + oppmøteadr”.
Sia æ takka ja til juletrefest-invitasjon i går- så lød svaret; “æ va på en aldri så liten sjalabais i går. Det blei både god mat og drikke….Æ ligg nemlig i senga, men det kjennes ut som æ kjøre karusell. Æ vil på do og tisse, men tør ikkje å reise mæ opp med det første. 
“Karusellkjøringa” va ikkje eneste grunn til problemer med å reise mæ opp. Etter oppstart av trening, på torsdag, så har magemuskla og rompebailla fått kjørt sæ godt over middels. Faktisk har æ tenkt på ho mor når æ har stavra mæ opp av senga. Æ huske kor stiv ho mor va i kroppen og kor lang tid ho brukte på å “komme sæ”…
Æ får så ei ny mld som lyder; “det er kuppelhodenes forening som arrangerer tur….det gjøres iherdig forsøk på overtalelse. Det nevnes om frisk luft og div. Mld avsluttes; er du mann eller mus?
Æ svare tbake; no skal du bare roe kuppelhaue ditt. Æ skal lukke opp vinduet (frisk luft). Dessuten sitt æ under pledd, ikledd hotpants, singlet og med skisko på….æ legger ved et bilde av skigåing på TV-skjermen- og avslutter med; i dag velger æ å delta på alternativ skigåing.
Det skal sies at ho som ofte inviterer mæ med på tur- ho e ei fantastisk dama- og æ digge å være ilag med ho. Maria, tusen takk for at du er du <3

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Æ snudde mæ og sov videre- helt til tlf. ringte kl. 09.30. Det va fineste pappa min. 15 min god samtale med han pappa og katta Milo. Æ e stolt av han pappa som trimme med 1 times gåtur hver bidige dag. Æ e glad for det nære forholdet æ har til han pappa- og glede mæ til han skal komme på besøk til det her Vakre Eventyret. 

Det va på tide å stå opp. Hadde akkurat blitt enig med ømme muskla om at ondt skal fordrive ondt- ny trening imårn, da ringer min gode og snille onkel Torstein. 40 min god samtale om livet generelt. Om sauan i fjøset, sauan som æ savne- og om alle de dyran som e sendt til slakt- og æ aldri skal møte igjen.

Æ har åssa snakka med kjæresten min i dag, som alle andre daga<3 Lang og god samtale med mamma mi åssa. Det gledes til ho kommer og skal være ilag med oss ei hel uka i februar 2022.

Kjære Dagbok- resten må æ beskrive gjennom bildekavalkade. 
Undervisninga til kolleger på Hospitalet – æ fikk bare gode tilbakemld. Det e vel sånn at i en slik sammenheng så ønsker ikke kolleger å gi dårlig tbakemld heller.

Torsdag 9.12.21. Hege-sekretær underviser om en helsesekretær`s arb.dag på Hospitalt i Longyearbyen. Det er faktisk ikkje nokka problem å fylle 40 minutter med undervisning. Det betyr at æ og Rebekka har spennende, lærerike, utfordrende og til tider krevende arb.daga. Vi klage ikkje, men brette opp arman og peise på. Å jobbe som helsesekretær i kombinasjon av poliklinikk i sykehus, legekontor, akuttmottak, legevakt, og den siste tiden også vaksinasjonskontor- det krever sin mann (les; kvinne)
Æ trur at mine kolleger fikk noe bedre forståelse av den allmenne kunnskapen og kompetansen en helsesekretær innehar. Æ trur også dem fikk forståelse av kor evig takknemlig æ e som fikk denne muligheten.

Arbeisdagen gikk tvert over på oppstart av 1.treningsdag
 

Jaaadaa- her e d bare å knipe rompebailla, magemuskla og auan igjen. Hardt igjen, det e det som gir uttelling…ikkje det med å knipe auan hardt igjen- det gir bare haupina.
Auuu- æ får ondt bare med å se det her slitsomme bildet.

Den her artigtøtta trene æ ilag med. Som bildet viser så uttøves dobbel trening på magemusklan….en djævelsk god latter e undervurdert som magemuskeltrening.
Æ flire så godt når ho Gølin plutselig freake ut og trur ho e i dansestudio- og dansanes med vekten over haue så vurdere æ å ha på hjelm neste økt.

Ho Gølin tar ansvaret som PT seriøst. Ny-moderne treningsdagbok e et must. Det skal redegjøres for treningsmetode, og medisinerstudent “lille-Marthe”, som e dradd, skal ha jevnlig oppdatering om progresjon. Heldigvis va æ så smart at æ begynte med å bare løfte 2 blyanta. Æ blir å ha kraftig progresjon når æ går over til 2 kilos manuala.

Den “sørgelige” fredagen e et faktum- det skal igjen taes farvel, huff
 

Ho Bente-sjæf har sin siste arb.dag på Hospitalet. Æ e så evig takknemlig for at bl.a. ho Bente hadde trua på mæ- og at æ fikk jobben i det her Vakre Eventyret.
Bente sine siste ord, i ekspedisjonen, før ho forlot- dem bevare æ i hjertet mitt; “hvis det er en ting æ e trygg på no når æ drar- så e det at ekspedisjonen er godt ivaretatt- og i de beste hender”. Tusen takk, Bente- og LYKKE TIL videre <3

Æ vet ikkje riktig koffør, men æ har fått tittelen Hospitalets skribent. Æ fikk utlevert et kort i hainna- og beskjed om at du kan skrive kort. Jada, æ kan saktens det, selv om det e litt utfordranes når man ikkje har en tett og nær relasjon, men resultatet blei ikkje så aller verst allikevel.

Kjære medisinerstudent “lille-Marthe” – i 8 uker har vi omgåddes nesten hver dag. Omsorgsfull, dyktig og dedikert i arb.dagan- og på fritida ilag med oss hyss&sprell.
Du har fått så mange gode tilbakemld fra både kolleger og pasienter ved Hospitalet i Longyearbyen. Boka, koppen og T-skjorta, som avskjedsgave, e sjeldent mer fortjent. I tillegg vant du prosecco på din aller siste dag ilag med oss.
Om et par år ferdig lege- og den pas som møter dæ på sin sykdomsvei, den pas e søkknas heldig.

Fredagen e enda ikkje kommet til ende
 

Snille og inkluderende Maria klarte å fixe konsert-billett til mæ, tusen takk Snilleste <3
Ho Mona Dahl altså- ikkje nyttårsaften enda, men førr et FYRVERKERI- en kombinasjon av stjerneskudd og kinaputt. God sangstemme og innimellom “stand-up” som fikk det til å skjelve i bukseræva på flere sambygdinger. 
Den dama håpe æ å oppleve mer av før mitt opphold e over i det her Vakre Eventyret.

Til Hege fra Marthe – æ vet ikkje om æ klare å lære mæ å tåle alle farvel. Det e så ofte- og æ berøres. Når det gjeld ho Marthe så skal vi møtes i Tromsø, men æ avventa med å lese kortet til en stakket stund aleina.

Et koselig kort, tusen takk Finaste Marthe <3

Lørdag 11.12.21.
Det e tid for juletrefest. Astrid e kveldens vertinne- og ho e vertinne med AILLE bokstavan like stor ASTRID <3

ASTRID helt til venstre. Synd å si, men æ kan bare uttale navnet til ho Dokmai (helt til høyre). De to flotte i midten er også en del av renholdsansatte ved Hospitalet.
En berikelse å jobbe med disse- og attpå til være ilag på juletrefest. Spennende historier om flotte damer som har kommet fra Vakker-lainne, Thailand, og til det vakre, kalde og helt annerledes Vakre Eventyret Svalvard / Longyearbyen. 
Herreverden kor vi kosa oss. Æ skal sørge for at det blir flere anledninger for sosialt samvær.

Her e æ og ho….Ei så festlig dama- som passa perfekt til nydelig pynta “julebord”. Æ jåssa mæ tell med kjole med julemotiv.

Vertinne-gave fra Hege. Det va jo artig at æ e øyeblikk fikk vertinna til å tru at æ hadde medvirka til etiketten på vinflaska. LAMO 

Kjære Dagbok- kveldens skrift avsluttes med bilda fra morraturen til Varden, fredag 10.12. – og her e kl. ganske så nøyaktig 07.00
I skrivende stund hagler det inn med meldinger om æ blir med på tur imårn tidlig. Når æ ser på det har nyyyydelig bildet så vet æ ka æ går glipp av dersom æ ikkje går, men æ har ikkje bestemt mæ enda. Har bedt om betenkningstid til kl. 22.00 this evening.

Skrevet, i takknemlighet, fra Costa del Jule-Haugen

Kjære Dagbok,

helt seriøst- æ begrip ikkje kor det blei av di to første dagan den her uka. Sia det e onsdag i dag- så må det jo ha vært mandag og tirsdag først.

Mandag har vel bare spølt avgårde i gjøremål på Hospitalet. Æ vil huske fra mandag at æ, for egen del, ba om en nødvendig prat med min nærmeste leder. I årenes løp når det har vært medarbeidersamtale, eller ainna samtale av nødvendighet, så har æ aldri grua mæ. Æ tenke at man kan prate, og si ifra om stort sett alle mulige ting, det som e avgjøranes e kordan måte man velger å si ifra på.
Det blei en fin samtale, med både avtroppende leder- og påtroppende leder. Begge to e fine og dyktige damer, som evner å vise forståelse. Tusen takk Bente og Kristin- dokker e gull. Selv om æ ikkje hadde grudd mæ til “praten” så blei æ såpass mange kilo lettere at æ såvidt “snærra” trappa på tur ned i 1.etasje. 

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Mandagsturen blei avlyst sia det kun va æ og turleder som va påmld. Det gjorde i grunnen ingenting – den praten har æ hatt med mæ sjøl, praten om at det ikkje treng å skje nokka HELE tia – det blei en fin kveld med strikking, TV-titting og tlf.tid med venninner. 

Tirsdag blei det offentliggjort at vi skal gjennomføre massevaksinering torsdag 16.12.- det utløste en tlf.storm uten sidestykke, som igjen utløste en laaang arb.dag førr mæ.
Sist æ sjekka hadde +/- 600 personer registrert seg for vaksinering neste torsdag.

Tirsdag kveld beskrives i Dagboka mi som veldig koselig. Det blei “avskjedskvelden”, med middag, for “lille-Marthe” – fine, dyktige og snilleste medisinerstudenten som, i mange uker, har vært ilag med oss på Hospitalet. Æ og Marthe har i tillegg jobbet mange vakter ilag på Tromsø kommunale legevakt. 
Det kommer til å merkes, i korridoren- og i atmosfæren på Hospitalet, at den Søte “muskelbunten” forlater oss. Marthe, æ blir å savne dæ nokka så søkkanens masse <3
Æ e så glad på dine vegne, for at du har fått oppleve helikoptertur, redningsøvelse, utrykning, tur til Svea- og alle de faglig spennanes utfordringer oppholdet på Hospitalet i Longyearbyen har gitt dæ. Dæven æ e overlykkelig for at ingen av dine medstudenter valgte praxis i Longyearbyen- og dermed blei det Vakre eventyret ditt. Gratulerer.
Vi har opplevd mange hærlige tura ilag; Sukkertoppen, Sarkofagen, gamle by-hundegården, Varden, Platåfjellet- og den fantastiske turen til Tenoren.
Seriøst- æ grue mæ som fan til fredagen, buuuuhuuuu.

Tirsdag 7.12. “avskjedsmiddag” med medisinerstudent “lille-Marthe”. Hjemmelaga vårruller a la Hege. Så koselig, og vi blei stappe mætt. Dokmai si vårrull-oppskrift e gooooood.

En liten oppmerksomhet til Marthe våres. Det va så hyggelig når ho Marthe syns at hekla lyslykt fra mæ va en fin ting å få. Kortets bakside får være forbeholdt mottaker. Ho har respondert med at ho skal ramme det inn. Tøvsjura.

Æ har fått et faglig skikkelig “treningsopplegg” som æ skal sette av tid til å gjennomføre 2-3 ggr/uken. Det e trening som kan gjøres når æ ser på TV eller prate med nån fine folk i telefonen.
Øvelsen med “tåen i vann” virka først litt omfattende….Ka skulle æ ha vannet oppi, skulle det være varmt eller kald vann, skulle æ gidde med “vannsøl” utover gulvet. Så viste det sæ jo at det skulle ikkje være nokka vann, men bare en forklaring på kordan tåa skulle være. Kanskje lar det sæ kombinere med litt strikking når æ ligg der med “tåa i vannet”…Æ får se…

I dag har ho Marthe hatt gjennomgang, med mæ og ho Gølin, gjennomgang med øvelser for å bekjempe “grevinneheng”, “rævheng”- og flere ting som, med alderen, begynner og hæng&slæng. Dæven no skal det strammes opp både her&der. 
Nån i treningsduoen møter opp med seriøse treningssko- og nån møte opp direkte fra jobb med seriøse arbeidsko. Tusen takk Marthe førr at du har sett våres kroppslige utfordringer- og lært oss øvelsa for å bekjempe- og for å stramme opp og inn.

Imårn, torsdag 9.12. e æ ansvarlig for internundervisninga på Hospitalet. Undervisninga e for kontorpersonalet, leger, sykepleiere, tannlegekontoret, fysioterapeut, jordmor, renholdere, kontorsjef, helsesykepleier, bedriftshelsetjenesten.
Æ har blitt spurt om æ grue mæ. Æ grue mæ ikkje nokka spesielt. Dem æ skal ha undervisning for e jo de samme hyggelige folkan æ stort sett daglig slår av en prat med. Nån har sagt at dem glede sæ til undervisninga- så får vi se om gleden blir kortvarig, eller om det blir en fin start på torsdagen.
Det som e sikkert- e at flere i forsamlinga garantert ikkje har innblikk i alle forskjellige arb.oppgaver en helsesekretær har.  Det e spesielt når våres arb.plass e en kombinasjon av legekontor, poliklinikk, sykehus, akuttmottak, legevakt og vaksinasjonskontor. Faktisk blei æ sjøl ganske imponert når æ har gått gjennom alt vi skal håndtere ila en arb.dag/uka. I all beskjedenhet syns æ vi skal klappe oss på skuldra og si; “GODT JOBBA Hege og Rebekka”. Læringskurven har vært STUPbratt- og fremdeles gjenstår oppgava vi ikkje har prøvd oss på, men det skal vi også håndtere.

Det e fint med Amaryllis i adventstida. Den e så vakker når blomsten “springer frem”. Den e så hvit og dekorativ både i en vinduskarm og på bordet.

Det har vært svært hyggelig å bli kontakta av journalist-spire som har praksis i Longyearbyen. Ho har fått nyss i at mor&datter jobber i ekspedisjonen på Longyearbyen sykehus. Vi blei spurt om hun kunne få komme til sykehuset å snakke med oss. Det syns æ va et hyggelig minne- 

Kjære Dagboka mi,
æ har vært alt for opptatt til å skrive Dagbok-miinna siste dagan, men alt har sin forklaring. Faktisk ei knakanes god forklaring.
Kjærestetid e kjærestetid- og det e ei dyrebar tid når kjærestan bor uhorvelig langt fra hverandre. “Forfattertid” e forbeholdt mine aleinakvelda som brukes til tankebuldring, og sortere i alle inntrykk, både på jobb og privat.

Kjæresten min kom på torsdag- arbeidsdagen min va like lang- og faktisk lengere, selv om Kjærligheta va kommet til Longyearbyen. 
Lang arb.dag gjorde det lett å ta middagen på Kroa. Når man ikkje gidd å lage middag e det ei god og fornuftig unnskyldning at man støtter lokalt. 

I helga veksla vi, me Ujevne mellomrom, mellom sengklea, uteklea og finklea. Søkke ta – torsdag til søndag gikk så ufattelig fort. Det e imponeranes alt ka vi fikk gjort ila få daga. Han Morten e lett å få med- kanskje ikkje på fjelltopp, men rundt omkring e jo åssa å være på tur.

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Vi har planlagt lenge at Kjærligheta skulle komme til L.byen for å være med på Hospitalets julebord fredag 3.desember. Endelig skulle Morten få møte dyktige og hærlige “helsefamilien” som æ og Rebekka e en del av. 
Like godt som æ og Rebekka blei mottatt- blei også Morten inkludert i “det gode selskap”. 
Det e så fint å dele en julebordskveld med fine folk, i andre klea enn sykehusets “uniform”.

Når julebordsbilda skulle flires av på lørdag- oppdaga æ til min store forskrekkelse at det ikkje va et einaste bilde av mæ og Morten. Når æ såg på bilda av andre “motiv” så tenke æ at det kanskje e like greit..

Det blei nødvendig med 2 kofferta når han Morten returnerte til Nordens Paris på søndag. Lørdagskvelden fikk æ fart på julegavepakkinga- det gikk nesten helt i surr med julepapir, merkelappa og julebainn. Æ e no spent på tilbakemld om kæm som egentlig fikk ka hos ho Svalbard-Hege.
Min plan om ei minimalistisk julegavelista- elendig plan som gikk rett i dass.
Sikkert sendt avgårde +/- 40 julegava

Kjæresten og Polfareren- ingen likhetstrekk foruten av dem begge “stod han av” i sidelengs snødrev. Heldig e dem begge to- sia æ like dem veldig godt. Han til høyre på bildet e sånn ca 190 på strømpelesten- æ trur det vil være Ukurant å drasse på så mye kropp til uansett pol…selvsagt ikkje på Norpolet..

Æ hadde bedt om finvær til kjæresten skulle komme- og sannelig min (vinter)hatt fikk æ mitt ønske oppfylt. Lett snødrev, hvitt på bakken og fint hainn-i-hainn-vær <3

Fine juletreet på veggen til Kroa. Det e så vakker julestemning langs hele sentrumgata i Longyearbyen. Over alt oppdage æ stemningsfulle julemotiv.

Fredag 03.12.21 – Vinterhagen på Marianneriggen; Fint julerødt pynta bord til ansatte på Hospitalet i Longyearbyen. Fra begynnelse til slutt var stemninga upåklagelig. Latteren satt løst og fine minner blei memorert….til en viss grad. På den nærmeste delen av bordet satt den “harde kjerne” til godt over midnatt. 

Vinterhagen med SOMMERblomster som flott dekorasjon til uansett arrangement. Man kan også godt tenke seg at nokka av det grønne kan forveksles med menyen til vegetarianer/veganer….syns æ såg nån som muligens knaska på nokka grønt ila kvelden…..

Midt på veggen i baren hadde dem helt vilkårlig spikra fast nokka drivved- og så blei det passelig som et dekorativt vinstativ….

Æ e nøye på julemiddagen- og det e ikkje meininga å klage, men bare korrigere litt på kordan æ hadde syns maten ville vært perfekt. Pinnekjøttet burde vært såpass kokt at det løsna fra beinan. Ribba va bare grå og virka til å være dampa- det va ikkje lyd av et einaste knas fra svoren. Lutefisken med brunost, sirup, bacon og baconfett blei min favoritt på dette julebordet.

Dessertbordet. Godt, spesielt nokka eplegreier helt til høyre. I midten multekrem, men æ trur at kremen nesten va piska til smør. Min lillebror sin RISKREM topper alt dette. Det må æ bare minne mæ på at æ tenkte..

Linselusa, lille-Marthe <3 Ho vet at det nærme sæ slutten på dette oppholdet for ho- da skal hvert øyeblikk benyttes for at vi ikkje skal glemme ho før ho suse avgårde. Jada, du blei med på bildet, Marthe <3 Vi kommer uansett aldri til å glemme dæ. 

Plutselig, og som ut av intet, “rensa” dem halsan sine de her karan. Når dem tok laus å begynte å synge så va æ sikker på at vinflasken, i “skogen” på veggen, kom til å trille avgårde…

Lørdagskvelden va vi invitert til Dokmai og Bjørn. Når ho Dokmai invitere til mat- da inngår også invitasjon til å lage maten sammen. Det e utrulig hyggelig å lage god mat med ho fine Dokmai. Vi lagde ei smakfull kyllingsuppe til terningkast 6. Den andre retten huske æ ikkje ka hete, men med 2 terninga på bordet blei det en 6-er også til den retten. Tusen takk for nydelig mat, med spennende smaker, Dokmai og Bjørn <3

Is til dessert. Den va både lekker og like god som det bildet formidler.

Helga til ende. Søndag- og kjæresten min har tatt Møllers Tran gjennom helga førr å klare vekta av 2 proppfulle julegavekofferta. Æ og Dokmai frakta dyrebar last til flyplassen. Han Morten har litt av en julenisse-jobb å utføre når han kommer hjem. Julegaver skal leveres, i alle himmelretninger, til kjære og nære. Førr mæ e det helt ubeskrivelig rart å ikkje være en del av det…..

Vi har hatt det så fint i helga- æ og han Morten. Vi har nok forskjellig oppfatning av ulike ting….f.eks. ka det betyr å handle til jul. Æ vet sånn ca ka som finnes på alle butikkan i LompenSenteret, og ellers i Longyearbyen…Han Morten vet sånn ganske nøyaktig kor alle benkan i LompenSenteret er- og faktisk trur æ at han har sotte på hver en einaste benk. Hadde han fått benkeflis i ræva- så hadde vi bare dradd på Hospitalet og tatt frem STOR-pinsetten. Det e bare 18 daga til kjæresten kommer tilbake- og skal feire jul ilag med Svalbard-kona si og “lille-pia” Rebekka <3

I skrivende stund luktes Kongerøkelse i Costa del Haugen. Imårn skal vi ha jentekveld med medisinerstudenten, ho “lille-Marthe. Det blir hjemmelage vårruller, ris og en delikat salat. Vi skal forfriske oss med ansiktsmaske og bare være sammen før ho Marthe reiser ifra oss på kommende fredag. Enda et farvel med nån vi e blitt så utrulig godt kjent med, trist, men sånn e det å være langtidsboende på Svalbard.

Skrevet fra Haugen..

Kjære Dagboka mi,
i dag må æ snakka litt om mine følelsa rundt det som e Hege-jula – Hege-jula hjemme i Tromsø-byen og på Hytta i “Dallas”.

MEN først litt om arb.dagen- det e sjelden, svært sjelden, at æ kjenne mæ sliten i haue ila av uansett arb.dag. Æ trur æ e født med godt over middels arb.kapasitet- og egentlig trives æ søkkanes godt med det. Trives med å håndtere mange “bailla i lufta” samtidig…for ordens skyld- “arbeids-bailla i lufta”.
I dag blei det sånn, at i tillegg til å betjene poliklinikken på Hospitalet- så blei det min og Rebekka sin oppgave også å skulle registrere alle de over 130 som kom for å få corona-vaksine. Å “hilse velkommen” og registrere over 130 mennesker i tidsrommet 11.00 til 13.45, det krever sin “mentale helt”. Det går selvsagt bra når man møter uavkorta hyggelige og takknemlige folk- som e glad for å få boosterdoser sin.
Når det e sagt så e jo en helsesekretær bare et menneske, og det krever mentalt å møte så mange menneska på så kort tid- samtidig som andre arb.oppgaver i poliklinikken også skal ivaretas. Telefoner stopper ikke å ringe selv om vaksinering pågår. Vi kom oss gjennom dagen- og æ trur æ evna å møte den siste pasienten på samme måte som æ møtte dagens første pas. Det må være ei god målsetting for en helsesekretær.

Æ va såpass “slagen” at æ ikkje kom mæ på grottetur- farsken åssa….æ som hadde avtale med dr. Hoffmann. Vi skulle danne baktropp og æ skulle få stoppe så ofte æ ville å ta de mest magiske bildan. Æ håpe på at muligheten kommer igjen.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Det va nyyyydelig med frisk luft i nasn på tur hjem. Rest-energien brukte æ til å spøle rundt som en “hvit tornado” i leiligheta. Morten kommer imårn. Yatzy blokka ligger klar- den som taper skal massere nakken til ho Hege i minst 30 minutter.

Før æ dro til dette Vakre eventyret visste æ selvsagt at det kom til å bli jul også i år. Æ va egentlig aldri i tvil om at jula skulle feires i Longyearbyen. Det MÅ æ bare få med mæ. Æ e et julemenneske fra topp-til-tå….æ e ikkje så lang, men det e ganske kompakt med JUL i hele mæ.
Antall store juleesker med pynt&stæsj, ca omtrent 6-7. 
Æ like å blande gammel&ny julepynt når æ pynte. Æ bake julebrød (ca 30 stk). Mørlefse e åssa en favoritt. Dekorasjona av greine fra juletrær- til å pynte inne/ute, og selvsagt på kirkegården.
Æ ser på- og filmer, når Morten hugger juletre. Æ e veldig nøye med kordan juletreet skal være…..så selvhogsten kan ta ganske så lang tid….det kan være snakk om såpass lenge at Morten sitt kroppsspråk fortell mæ at han begynner å bli lei….

Årets julepynt, i Longyearbyen, blir MINIMALISTISK- mer minimalistisk enn æ hadde sett for mæ. Så idag måtte æ ringe mannen på facetime. Det blei jo en “artig seanse”. Æ oppdaga at det ikkje va bytta til julegardina. Ingen lilla adventsduka. Kor va julestjerna og staken i vinduet. Kor i aill vide verden va jula i Costa del Åttringen. Æ va på tur å sende han på garasjeloftet å åpne et visst antall av juleesker for å ta med nokka av min kjæreste julepynt når han kommer imårn. Heldigvis tok vettet overhainn og æ besinna mæ i aller siste liten. I stedenfor ba æ han å åpne nest nederste skuff i en hoinngammel kommode- og der lå dem….2 fine juleduka som æ bare MÅ ha til Longyarbyen. 
Det va rart å se huset mitt via facetime. Faktisk ringe æ han Morten 3 ganga for å sjekke aille forhold i Heimen. 

I dag e 1.desember på Haugen. Ikkje helt som hjemme, men æ syns det e koselig på bordet mitt. Trådsnelle-figuran har æ kjøpt hos “postdama”- og det stemningsfulle adventslyset kjøpte æ på butikken Frost.

Den store lyslykta har æ kjøpt på 50% på Skinnboden. Det store kubbelyset med tekst NordNorsk julesalme har æ kjøpt i kirka (300 kr). Pengan gikk til et godt formål- og det va det vel verdt.

Den som leter – den finner. I skapet på soverommet fant æ staken, vindusstaken. Svibel e et must førr mæ i jula. Kubbelyset med motiv av gruvearbeider kjøpte æ på julemessa (100 kr). Flott å støtte lokale kunstnere. Vel verdt.

Når æ klikka i vinkel, av glede, for å få pynte til jul med ho Dokmai- da trur æ muligens ho Dokmai forstod at æ e et julemenneske. Så i dag kom ho med 3 koppa, og tilbehør, sånn at æ, Morten og Rebekka har juleservice i julehøytida. Æ blei så rørt og glad over omsorgen- at æ tjukna tell i halsen, og måtte skynde mæ å prate om nokka ainna.
Snill og omsorgfull ho Dokmai <3

Her i Longyearbyen har polet, Nordpolet, også pynta til jul. Juletreet e pynta med massevis av dekorative småflasker med flytende artighet. Det e mulig at pakkan under treet e store pakka med haupinetabletta, Paracet og Ibux til dagen derpå.

Han Morten har “pynta” beskjedent hjemme. Bildet taler for seg selv. Æ får børste støv av mine fine julegardina til neste jul.

Huffda, midt i facetiminga oppdaga æ den her blomsten. Æ vet ikkje om all verdens 1.hjelp kan funcke her. Han Morten va mest opptatt av å filme nokka greine, som han syns hadde klart sæ bra….ikkje så rart sia dem e kunstig…tøvpeis….

Foto deles med tillatelse.
Tannlegen på Hospitalet, ho kjempe skjønne Solveig- herre verden førr ei herlig dama. Det va ho som inviterte til mini-ekspedisjon med overnatting i Pramneshytta.
Her har ho stand på julemessa. Selger virkelig staselig håndtverk av sin arkitekt-mainn.
Jepp, æ har handla. Produktan e helt unik- og finnes bare på denne standen.
Så e det litt arig da- ho Solveig begynte å strikke på denne lua for flere uke siden, når vi va på hyttetur. Ho e ikkje kommet så veldig langt, men ho e blitt søkkanes god å “rekke opp” og  “legge opp” på nytt igjen. Som bildet viser så e ho like blid- og ho har tenner en tannlege verdig.
Æ trives med ho Solveig som kollega. 

Fine kosebamsen som vokter poliklinikken på Hospitalet. Man kan forstå at det her Hospitalet e veldig spesielt sammenligna med uansett hospital i verden.
Æ like å ha den her karn ståanes som en slags “dyregod” kollega utenfor resepsjonen.
Faktisk foreslo æ å ta et litt frekt bilde i anl. julepyntinga. Æ foreslo å ta på mæ “juletrusa” å posere ilag med kosebamsen. Det blei mottatt med latter- og nån meldte sæ til å være fotograf. Det e viktig å ha det artig på jobb- og æ har juletrusa, men har ikkje tenkt å posere….

Det blei myyyyye toill&tøv i Dagboka mi i kveld. Muliges at æ i underbevisstheta døyver tapet av grotteturen i kveld, samt fremstår overfladisk i manko av advent/- og juletingan hjemme i Tromsø-byen.

Skrevet fra Advents-Haugen