Kjære Dagbok,
farsken altså- no har nån dradd herfra igjen. Dem som e dradd har godkjent at æ dele bilda som et takk for laget.
Men aller først;
I morrest, søndag 12.12. våkna æ av følgende mld kl. 07.28; “gjeng som tar turen til Lindholmhøgda i dag kl.12 + oppmøteadr”.
Sia æ takka ja til juletrefest-invitasjon i går- så lød svaret; “æ va på en aldri så liten sjalabais i går. Det blei både god mat og drikke….Æ ligg nemlig i senga, men det kjennes ut som æ kjøre karusell. Æ vil på do og tisse, men tør ikkje å reise mæ opp med det første.
“Karusellkjøringa” va ikkje eneste grunn til problemer med å reise mæ opp. Etter oppstart av trening, på torsdag, så har magemuskla og rompebailla fått kjørt sæ godt over middels. Faktisk har æ tenkt på ho mor når æ har stavra mæ opp av senga. Æ huske kor stiv ho mor va i kroppen og kor lang tid ho brukte på å “komme sæ”…
Æ får så ei ny mld som lyder; “det er kuppelhodenes forening som arrangerer tur….det gjøres iherdig forsøk på overtalelse. Det nevnes om frisk luft og div. Mld avsluttes; er du mann eller mus?
Æ svare tbake; no skal du bare roe kuppelhaue ditt. Æ skal lukke opp vinduet (frisk luft). Dessuten sitt æ under pledd, ikledd hotpants, singlet og med skisko på….æ legger ved et bilde av skigåing på TV-skjermen- og avslutter med; i dag velger æ å delta på alternativ skigåing.
Det skal sies at ho som ofte inviterer mæ med på tur- ho e ei fantastisk dama- og æ digge å være ilag med ho. Maria, tusen takk for at du er du <3
Æ snudde mæ og sov videre- helt til tlf. ringte kl. 09.30. Det va fineste pappa min. 15 min god samtale med han pappa og katta Milo. Æ e stolt av han pappa som trimme med 1 times gåtur hver bidige dag. Æ e glad for det nære forholdet æ har til han pappa- og glede mæ til han skal komme på besøk til det her Vakre Eventyret.
Det va på tide å stå opp. Hadde akkurat blitt enig med ømme muskla om at ondt skal fordrive ondt- ny trening imårn, da ringer min gode og snille onkel Torstein. 40 min god samtale om livet generelt. Om sauan i fjøset, sauan som æ savne- og om alle de dyran som e sendt til slakt- og æ aldri skal møte igjen.
Æ har åssa snakka med kjæresten min i dag, som alle andre daga<3 Lang og god samtale med mamma mi åssa. Det gledes til ho kommer og skal være ilag med oss ei hel uka i februar 2022.
Kjære Dagbok- resten må æ beskrive gjennom bildekavalkade.
Undervisninga til kolleger på Hospitalet – æ fikk bare gode tilbakemld. Det e vel sånn at i en slik sammenheng så ønsker ikke kolleger å gi dårlig tbakemld heller.
Torsdag 9.12.21. Hege-sekretær underviser om en helsesekretær`s arb.dag på Hospitalt i Longyearbyen. Det er faktisk ikkje nokka problem å fylle 40 minutter med undervisning. Det betyr at æ og Rebekka har spennende, lærerike, utfordrende og til tider krevende arb.daga. Vi klage ikkje, men brette opp arman og peise på. Å jobbe som helsesekretær i kombinasjon av poliklinikk i sykehus, legekontor, akuttmottak, legevakt, og den siste tiden også vaksinasjonskontor- det krever sin mann (les; kvinne)
Æ trur at mine kolleger fikk noe bedre forståelse av den allmenne kunnskapen og kompetansen en helsesekretær innehar. Æ trur også dem fikk forståelse av kor evig takknemlig æ e som fikk denne muligheten.
Arbeisdagen gikk tvert over på oppstart av 1.treningsdag
Jaaadaa- her e d bare å knipe rompebailla, magemuskla og auan igjen. Hardt igjen, det e det som gir uttelling…ikkje det med å knipe auan hardt igjen- det gir bare haupina.
Auuu- æ får ondt bare med å se det her slitsomme bildet.
Den her artigtøtta trene æ ilag med. Som bildet viser så uttøves dobbel trening på magemusklan….en djævelsk god latter e undervurdert som magemuskeltrening.
Æ flire så godt når ho Gølin plutselig freake ut og trur ho e i dansestudio- og dansanes med vekten over haue så vurdere æ å ha på hjelm neste økt.
Ho Gølin tar ansvaret som PT seriøst. Ny-moderne treningsdagbok e et must. Det skal redegjøres for treningsmetode, og medisinerstudent “lille-Marthe”, som e dradd, skal ha jevnlig oppdatering om progresjon. Heldigvis va æ så smart at æ begynte med å bare løfte 2 blyanta. Æ blir å ha kraftig progresjon når æ går over til 2 kilos manuala.
Den “sørgelige” fredagen e et faktum- det skal igjen taes farvel, huff
Ho Bente-sjæf har sin siste arb.dag på Hospitalet. Æ e så evig takknemlig for at bl.a. ho Bente hadde trua på mæ- og at æ fikk jobben i det her Vakre Eventyret.
Bente sine siste ord, i ekspedisjonen, før ho forlot- dem bevare æ i hjertet mitt; “hvis det er en ting æ e trygg på no når æ drar- så e det at ekspedisjonen er godt ivaretatt- og i de beste hender”. Tusen takk, Bente- og LYKKE TIL videre <3
Æ vet ikkje riktig koffør, men æ har fått tittelen Hospitalets skribent. Æ fikk utlevert et kort i hainna- og beskjed om at du kan skrive kort. Jada, æ kan saktens det, selv om det e litt utfordranes når man ikkje har en tett og nær relasjon, men resultatet blei ikkje så aller verst allikevel.
Kjære medisinerstudent “lille-Marthe” – i 8 uker har vi omgåddes nesten hver dag. Omsorgsfull, dyktig og dedikert i arb.dagan- og på fritida ilag med oss hyss&sprell.
Du har fått så mange gode tilbakemld fra både kolleger og pasienter ved Hospitalet i Longyearbyen. Boka, koppen og T-skjorta, som avskjedsgave, e sjeldent mer fortjent. I tillegg vant du prosecco på din aller siste dag ilag med oss.
Om et par år ferdig lege- og den pas som møter dæ på sin sykdomsvei, den pas e søkknas heldig.
Fredagen e enda ikkje kommet til ende
Snille og inkluderende Maria klarte å fixe konsert-billett til mæ, tusen takk Snilleste <3
Ho Mona Dahl altså- ikkje nyttårsaften enda, men førr et FYRVERKERI- en kombinasjon av stjerneskudd og kinaputt. God sangstemme og innimellom “stand-up” som fikk det til å skjelve i bukseræva på flere sambygdinger.
Den dama håpe æ å oppleve mer av før mitt opphold e over i det her Vakre Eventyret.
Til Hege fra Marthe – æ vet ikkje om æ klare å lære mæ å tåle alle farvel. Det e så ofte- og æ berøres. Når det gjeld ho Marthe så skal vi møtes i Tromsø, men æ avventa med å lese kortet til en stakket stund aleina.
Et koselig kort, tusen takk Finaste Marthe <3
Lørdag 11.12.21.
Det e tid for juletrefest. Astrid e kveldens vertinne- og ho e vertinne med AILLE bokstavan like stor ASTRID <3
ASTRID helt til venstre. Synd å si, men æ kan bare uttale navnet til ho Dokmai (helt til høyre). De to flotte i midten er også en del av renholdsansatte ved Hospitalet.
En berikelse å jobbe med disse- og attpå til være ilag på juletrefest. Spennende historier om flotte damer som har kommet fra Vakker-lainne, Thailand, og til det vakre, kalde og helt annerledes Vakre Eventyret Svalvard / Longyearbyen.
Herreverden kor vi kosa oss. Æ skal sørge for at det blir flere anledninger for sosialt samvær.
Her e æ og ho….Ei så festlig dama- som passa perfekt til nydelig pynta “julebord”. Æ jåssa mæ tell med kjole med julemotiv.
Vertinne-gave fra Hege. Det va jo artig at æ e øyeblikk fikk vertinna til å tru at æ hadde medvirka til etiketten på vinflaska. LAMO
Kjære Dagbok- kveldens skrift avsluttes med bilda fra morraturen til Varden, fredag 10.12. – og her e kl. ganske så nøyaktig 07.00
I skrivende stund hagler det inn med meldinger om æ blir med på tur imårn tidlig. Når æ ser på det har nyyyydelig bildet så vet æ ka æ går glipp av dersom æ ikkje går, men æ har ikkje bestemt mæ enda. Har bedt om betenkningstid til kl. 22.00 this evening.
Skrevet, i takknemlighet, fra Costa del Jule-Haugen
