Kjære Dagboka,
æ har ytterligere blitt satt inn i arb.oppgava, som æ ikkje helt såg skulle komme, men når æ har tatt på strak arm å flytte til Longyearbyen- så e d bare å “peise på” videre med strake arma.
Igjen e d kommet til dagen at nån “bare drar”. I dag dro ho jordmor Matja, Lisbeth.
Æ blir oppriktig å savne ho Lisbeth. Vi har vært på flere fantastiske tura ilag; Sukkertoppen, Varden, Platåfjellet, Sarkofagen, Frølageret, mini-ekspedisjon til Hiorthamn/Pramneshytta, by-runden, gamle hundegården. Æ gidd ikkje å nevne den turen kor vi måtte snu….æ skal nevne det fjellet når vi har gjennomført ilag en vakker dag.
Vi har blitt tatt for å være søstre. Vi har blitt tatt for å være venninner.
Vi har vært på shopping rundt omkring. Vi har handla på julemessa.
Vi har rett og slett hatt det søkkanes artig ilag her i Longyearbyen.
Æ forstår bare mer og mer kor bra det e førr mæ å omgås menneska som har en balansert, og sunn, kombinasjon av alvor og tøys&tull.
Ho Lisbeth kommer tilbake på nyåret- og det gledes til gjensyn <3
Eeeeendelig e d meldt orkan – æ syns sannelig det va på tide. Det riv og slit i veggan her i Costa del Haugen. Levende lys på bordet og varmt ullgarn på piinnan, mykje lys&varme…men æ skvætt til iinnimeilla når æ lure på om taket fyk- og vi kanskje skal sove under åpen himmel.
Her sitt vi, tur-Snuppen <3 Bildet e tatt på nedturen, i dobbel forstand, vi måtte fan-ta-mæ snu pga storm på toppan. Vi va selvsagt i sprudlende humør- og skjønt enige om at fjellvettreglan e viktig å holde, altså; “ingen skam å snu”, men bare så jævli irriteranes. I bakgrunnen sees Ny-byen.
Æ tenke at det e seriøst- og GLEDELIG, når Sysselmesteren sender ut ORKANvarsel-informasjon på både norsk og engelsk.
Det e så mange fine himmelfenomena her i mørtna. I går fikk æ akkurat bilde av det her “blaffet”- det varte akkurat til bildet var tatt….
I utgangspunktet har æ tatt med drøssevis av julekort fra Tromsø, men no når æ e her så blir det ikkje helt det samme å sende “medbragte” julekort, fra Longyearbyen.
Polarrev, isbjørn, reindyr og sel blir årets motiver på julekort fra mæ.
Æ syns det e en fin tradisjon og sende julekort. Skrive litt om året som e på hell- og litt om ka man ønske for sæ sjøl og andre i året som skal kommen.
Vottestrikk. Æ trur at det blir nån julegava til store&små.
Æ har ikkje fått strikka så mye som æ hadde plana om, men akkurat di planan skjit æ oppi…æ bytte glatt ut nokka strikking med fine tura ute i (nesten) all slags vær. Når det e sagt så e d “strikke-vær” i dag når stormen hærje.
Det va faktisk meldt så dårlig vær (les; fint vær for ho Hege) at det et øyeblikk va spørsmål om jernfuggeln ville kunne flakse av sted med ho jordmor Matja. Æ har fått mld om gjensynsglede med hunden- så da har ho gått heilberga inn for landing i Tromsø-byen.
Ho har handla så masse at kofferten ikkje lot sæ lukke igjen. Æ har et digert kald-loft og tilbød selvsagt plass til oppbevaring til neste gang ho kommer.
Æ trur ho jordmor Matja har strikka i søvne, førr katti i aille daga har ho hatt tid til å strikke to luer (ei til mæ- og ei til Rebekka). Når ho ikkje har vært på jobb, så har ho jo vært ute på tur…..Æ og Rebekka fikk fine naturbilda i “speiling”- og på baksida hadde ho skrevet ei heil “bok” til oss hver.
Fine, snille, morsomme og unike jordmor Matja, Lisbeth, tusen hjertelig takk <3
Ho jordmor Matja har satt igjen et par sko til oppbevaring hos oss. I ettermiddag, når savnet blei for stort- og æ ba til høyer makter om at jernfuggeln skulle frakte ho trygt til Tromsø, tok æ like godt på mæ skoan hennes…..Selvsagt på toill&fjas, for å sende bilde til ho…
På mini-ekspedisjon med den her artigtøtta- ho Lisbeth. Det va som æ være på skoleovernatting…fnistring&fliring helt til den eldste av oss så at no må vi være stille å sove….da ville æ bare flire enda mer. Herreverden kor sykt artig og koselig minne fra turen til Pramneshytta.
Dagboka mi – det her minnet e viktig, fordi turleder Håkon er den vi har vært mest med på de laaaaaange turan. Det va åssa han som mente at dersom vi skulle klare å gjennomføre en av turan uten å bruke alt for lang tid, da måtte vi fokusere på å gå, og å prate mindre. Tja…æ vet ikkje ka æ vil huske, men vi måtte altså snu på akkurat den “stille” turen…..
Hittil har æ tatt farvel med Reidun, Bjørn Olav, Hanne, Ilona, Niels, Lisbeth, Siri og Kyrre. På fredag reise tannpleier senjoRita – vi to har tatt farvel tidligere i høst også, vel vitende om at vi skulle sees igjen.
Egentlig håpe æ på at stormen skal fixe et aldri så vakkert lite strømbrudd, men så ombestemme æ mæ litt fordi æ vet ikkje kor kaldt det kommer til å bli, men så ombestemme æ mæ tilbake fordi at på Pramneshytta stod vi opp til 13 grader og det gikk bare helt lækkert…
Skrevet fra STORM-Haugen