Kjære Dagboka mi,
1.søndag i adventa. Ingen av mine egne adventsting&tang å pynte med, men akkurat den alvorlige samtalen hadde æ med mæ sjøl før æ dro til dette vakre eventyret.
Æ har det enkelt på adventsbordet. Ho Dokmai har vært med lilla adventsduk til mæ. Det stod et avlangt lysfat i leiligheta- og på Svalbardbutikken kjøpte æ di finaste adventslysan.
Mulig æ trøste mæ sjøl, men det enkle kan faktisk være like vakkert. Trådsneller med julesang har æ kjøpt hos “postdama” (8 trådsneller i en pakke- og kun 50 kr)
Onsdag 24.11. – æ vet at æ har vært på jobb- og det e enkelt å huske, fordi at æ svært sjelden har fravær. Æ skal minne mæ sjøl på at i mitt arb.forhold hos Hjertespesialisten hadde æ ikkje fravær en eneste dag ila 3 ½ år
På ettermiddagen skulle æ være med på tur til Lindholmshøgda, men æ hadde så søkkanes ondt i viljen- og blei hjemme i Costa del Haugen
Jevnt og trutt trylles det frem julestemning på Hospitalet. Tryllekunstneren e selvsagt ho Dokmai- og æ har bedt på mine gamle knær om at æ må få være delaktig i julestæsjet. Æ trur at ho Dokmai satte pris på det….eller æ innbille mæ i hvertfall det..
Torsdag 25.11. – det jobbes og jobbes- og plutselig, helt ut av det blå, får ho Rebekka beskjed om at ho har fått egen leilighet. Æ blei jo litt stuss, vi skulle bo ilag ihvert fall til over jul, men neida…flyttinga e om 1 døgn (flytta på fredag 26.11.)
Ho e snar i vendinga, lille-pia mi- sist ho flytta va ho på visning den ene dagen- og så flytta ho neste dag.
No bor æ i 90 kwm stor leilighet aleina- eller æ bor ilag med nån, men æ vet ikkje kæm det e, har ikkje sett nokka, men hører litt av hvert. Sia det e kveld no skal æ ikkje skremme mæ opp før leggetid.
Avslapping pågår, i “bærlæggan” og med nydelig filttøffla- kjøpt på Skinnboden (400,- kr) Selv på dette vakre stedet må det gjøres juleforberedelse. Black Friday hadde æ og Rebekka ordna oss med overlapping. Æ “raserte” butikkan fra kl. 10.30 til 13.00- og selvsagt litt på ettermiddagen.
Torsdag 25.11. va æ for første gang på Strikkekafe på Fruene. Man trenger ikke å sitte der å strikke, men kjøper man garn den dagen får man 25%. Æ har kjøpt garn for å strikke genser til Dokmai- på bestilling.
Fredag 26.11.
Dyrt og hellig hadde æ lovd mæ med på tur til Varden på morgenen kl. 06.30. Æ hadde avtale med lege Maria Hoffman og sykepleier Siri.
Når æ la mæ torsdag kveld va det med godt mot for den tidlige turen. Klær va ferdig lagt frem- bare å hoppe i skoan.
Kl. ringte 05.30- æ spratt vel ikkje opp akkurat, men en avtale inngås for å holdes. Æ kledde på mæ det innerste kleslaget, men plutselig ville kroppen min KUN inn i sengklean igjen. Æ tok i bruk alle overtalelsesmetoda, men uten hell, og før æ visste ordet av det lå æ under dyna igjen. Selvsagt sendte æ beskjed om at kroppen min va Ulydig og ville ikkje gå på tur før fugglan og isbjørn va våkna. Æ sovna- og dæven kor æ angra når æ stod opp for 2. gang den morran. Fint vær og selvsagt mld fra dr. Hoffmann om at det hadde vært en fantastisk tur.
På ettermiddagen var det, tradisjonen tro, middag på Kroa. Legestud. Marthe hadde med tannlegekjæresten sin som var kommet på besøk til Svalbard.
Det e så fint at alle som får besøk kan ta med besøket sitt og være ilag med de sykehusansatte å spise på Kroa. Vi møtte også Peder, mannen til jordmora.
Æ va ganske trøtt etter middagan, men så hadde æ fått vin-invitasjon hos dr. Hoffmann- til å møtes på Polfareren. Det var så utrulig hyggelig. Der var også en turfantast, Egil. Vi kosa oss med vin foran peisen, prata og det blei ei så koselig avslutning på arb.uka. Æ angre så på at æ ikkje fikk tatt bilde av oss foran peisen, men tenker at det gir anl. for å gjenta en slik kveld.
Lørdag 27.11. Æ har mld mæ frivillig til å være vakt på “Julemila”. Av og til e det med forbehold om arrangement kan gjennomføres pga været, men helt ærlig, det der forbeholdet funcke ikkje . Det blåste “bjørnonga og hundkvalpa” i vindkastan- og løpet blei selvsagt gjennomført. Æ ba til værguden om at han måtte være nådig å gi mest medvind til deltageran.
Vakt nr. 8 Hege Heimdal arbeidsoppgave: stoppe trafikk og VISE VEI. Herregud, æ kjente panikken melde sæ- og et ekko i haue som sa VISE VEI VISE VEI VISE VEI. Det va no fan mæ rette tøtta som fikk akkurat den oppgaven. Når min makker måtte forklare mæ, for n`t gang, kor æ va på kartet, kor æ skulle på kartet og kor æ skulle vise vei….æ vet ikkje, men æ syns så synd i ho at æ lata som æ forstod- og måtte bare satse på det beste. Æ fikk bare bekrefta at æ e et nauthau å forstå kart, spesielt når 8- tallet plutselig va satt feil- og måtte bytte plass- og plutselig va det 2 8-tall og æ klarte altså ikkje å få inn i haue kordan 8- tall som gjaldt for mæ. Så e det nokka med at æ måtte fokusere. Æ følte mæ som en SUPERhelt når ingen sprang feil vei- og alle kom i mål. Tru det eller ei, når løpet va ferdig blåste det opp helt hinsides….
Veiviser Hege-sekretær. Det e fint å bidra i frivilligheten lokalt her i Longyearbyen. Æ har truffe så utrulig mange hyggelige folk. Æ e søkke imponert over ka frivilligheten her i Longyearbyen får til – æ e bare så imponert. Æ trur at det e nokka æ kommer til å huske så godt etter at mitt opphold kommer til ende her i dette vakre.
Søndag 28.11. Æ bråvåkna og va sikker på at vind skulle rive hustaket rett av. Sia æ skulle på tur, til Sarkofagen med dr. Hoffmann, sendte æ mld for å avklare om det blei nokka tur i stormen. Mens æ venta på svar- ombestemte æ mæ. Når æ blir like værhard som dr. Hoffmann skal verken storm eller orkan stoppe mæ. Søndagen min fikk uansett hyggelig innhold. Æ gikk på julemessa i Ny-byen. ALDRI har æ vært så redd for ISBJØRN. Til Ny-byen e det et stykke å gå- æ gikk aleina. Ei “god streking” uten hus, inga trafikk, men e helv….. uvær i vindkastan. Æ måtte stå breibeint for å holde mæ på skankan. Dårlig sikt opp mot fjellet- som for øvrig e veldig nært. Ingen mulighet for å oppdaga nokka isbjørn. Og der kom ho dr. Hoffmann kjøranes- ho kom fra fjelltur. Æ måtte spørre om æ kunne gå aleina opp mot Ny-byen mtp isbjørn- og det va ikkje akkurat betrygganes når ho svarte at strekninga va “regna som trygg”, det gjorde mæ utrygg og æ begynte å små-jogge. Æ va så isanes kald på fingran- og snodig nok tenkte æ at hvis det kommer en isbjørn og skal ete mæ da blir æ holde frem fingran først sia dem va helt følelsesløs uansett. Hæsblæsanes og Uspist fikk æ handla på julemessa. Det va så koselig. Æ kom i prat med ei dama som e svært kjent i Longyearbyen. Ho va gullsmed fra Nederland og har bodd i Longyearbyen i 27 år. Før det jobba ho 5 år på Juhls Sølvsmie i Kautokeino. Æ e bedd på kaffebesøk.
Etter julemessa gikk æ til Huset for æ være med på fakkeltoget som en del av arrangementet 1.søndag i adventa.
Mange va møtt opp, stemninga va god. På bildet kan sees vindkast. Litt artig med fakkeltog, men ikkje fyr i en einaste fakkel. Folk her altså…..det sees ikkje i været verken når fakkeltog eller julegrana skal tennes.
En del av å gå i fakkeltoget e å gå til postkassen, nedenfor julenissegruva (gruve 2b), å legge ifra seg ønskelista til Julenissen.
Æ trur kanskje at nån ønska sæ nye og varme votta til jul. Det såg ut som flere enn æ hadde “neggelbitt”.
På Ny-torget e julegrana tent. Torget var peise fullt av Svalbardianere, store&små. Korpset stod inne i gangen, på LompenSenteret, og spilte. Kvinnekoret Tundradundrene sang av full hals på trappa. Det ble fint og stemningsfull når folk gikk rundt juletreet og sang. Æ e bare så søkke spent på- og vil prøve å finne ut kordan i huleste dem har festa juletreet mot Stormen.
Julegrana på Ny-Torget Longyearbyen søndag 28.11.21
Mens æ venta (inne på Huset) at fakkeltoget skulle “tøffe” avgårde, med Utente fakkla, måtte æ bare ta bilde av fine julekula
Mens æ tusla rundt på julemessa, i Ny-Byen, måtte æ bare ta bilde av fine julestjerner.
1.søndag i adventa blei avslutta med julekonsert på Kulturhuset. Artist MayBritt Andersen- og koret var 4.klasse fra Longyearbyen skole.
Æ og Rebekka mi på julekonsert i Longyearbyen – førr et minne i livet <3
Dagen i dag har gitt mange slags tanka. Før min strabasiøse tur, ut i Stormen, snakka æ i 2 tima +++ med et flott ektepar, egentlig “fremmede” førr mæ, men allikevel en slags familie. Flotte menneska som æ bryr mæ massevis om. Kreft av ramma og behandling står for tur i nærmeste daga. Det va så fint å snakke med dem- og æ vet at dem satte pris på en prat med mæ. En gang vil æ “føre i pennen” på kordan måte vi blei kjent/blei familie. Om dem æ omtale les Dagboka mi – husk at æ tenke på dokker i denne spesielle tida <3 Takk for at dokker delte, med mæ, fra dokkers ganske så innerste <3
Æ e invitert med på tur imårn tidlig kl. 6.30 – mitt 2. tapre forsøk. Æ vurdere seriøst å ligge med åpent vindu- og fullt påkledd (uten sko) – da e æ liksom SUPERklar når alarmen går…..
Skrevet fra Storm-Haugen
