Kjære Dagbok,
til tross for minimalt med nattesøvn til den 3. ekspedisjonsdagen – så e æ proppa med energi- og veldi klar for den lengste motbakken vi kommer til å ha ila turen.
Æ e full av mestring etter gjennomført isbjørnvakt – det e som å suge på den søteste karamell…æ har så lyst at den skal vare leeeeenge.
SOLA, igjen,- e det mulig? E det virkelig sant at vi våkner opp til atter en SOLskinnsdag – den 3. på rad. Været&sola blir en snakkis. Guidan e åssa overveldet av 3 daga på rad med sol. Det hører til sjeldenheten på Svalbard / på isbre. Solkrem og shortsen – det e bare å nyte hver eneste varme&gode solstråle.
Grøt til frokost (æ har bestemt mæ for at når den her turen e ferdig da skal æ ikkje spise grøt før til JULEgrøten). Vi rydder i naturen- og stabber avgårde rett etter kl. 09.00. Beskjed – det skal være 3 leg før lunsj- og 4 leg etter lunsj.
Æ e ikkje så spent på kordan æ blir å angripe den lengste motbakken, æ har nemlig bestemt mæ førr å vise rå muskelkraft – for mæ sjøl, æ like å utfordre mæ. Æ like å legge en personlig plan for gjennomføring. Æ like å gjennomføre.
Vi snakker om muligheten, i solskinnet, for å se Tre Kroner- fjellene Dana (Danmark), Nora (Norge) og Svea (Sverige).
I dag vil vi gå fra Sefströmbreen og opp Hamarbreen. Hamarbreen betyr motbakke.
Faktisk begynne æ å føle med amerikaneran som går med randone-utstyr. All respekt for gjennomføring så langt. Guide Per, i bakre rekker, gjør en fabelaktig og ivaretagende jobb med våre gode randone-venner.
29.05. kl.13.00 – 3 leg er unnagjort og lunsj-ringen etableres. Vi e fortsatt på isbre. Det betyr at vi må “probe ut” området rundt den enkeltes pulk- når det er gjort kan vi ta av skian. Det e fint å sitte i ring- alle ser hverandre- og alle har ansvar for å holde utkikk etter kosebamsen. Det bygges toalett for hvert lunsjstopp. Stemninga e “solskinn”- og småpraten mellom pulkan e koselig. 30-40 lunsjminutter går fort. Kristin gir beskjed når det er 10 min igjen til gruppa må være klar.
Nån bilda treng ikkje tekst – det her e et sånt bilde <3
29.05. kl. 14.50 – SOLA, vår elskede følgesvenn. Sola skinner så vakkert- den varmer på lyseblå nordnorsk vinterhud. Dag etter dag – det er som at taklampa lyser opp det svære (ute)rommet.
Seletøy til pulk, og sikkerhetssele som e nødvendig når man går på isbre. Det e reime&karabinkroka, tau&seler – det e best å tisse før alt seletøyet tas på. Altså hvis man er kvinne – vel å merke.
Skiutstyret mitt funcker optimalt. Og når kroppen også spiller på lag – da e det bare å “gønne på”.
On the top – 750 moh. Alle sporan på kryss&tvers betyr at vi har proba ut. Campen e sikra for bresprekker. Innenfor sikra område kan vi gå uten ski.
Alltid skal vi tenke på at campen skal være så vakker at den e et foto verdig.
Det samme gjelder som i starten. Når telt er satt opp skal man bidra med å bygge toalett&sittegruppe. Klokka e kveld- og sola nekter å gi seg.
De amerikanske turtelduer. T-bird og Colleen- dem hadde kokkeleringa på stell. Hadde med egen mat og eget kokeutstyr. Dem hadde kvite tenner og like capser. Han T-bird gikk i genser og ho Colleen gikk i en liten topp med spaghettistropper.
Bildet e tatt på hytta Jensebu. Koselig å ha et bildeminne av oss tre ilag. T-bird og Colleen driver et guidingfirma i Colorado. Kæm vet- kanskje en vakker dag suse æ til Colorado på fjelltur. No har æ jo opplevd at en drøm kan bli til virkelighet….så…
29.05. kl. 20.10 – sola skinner på 750 høydemeter. Beddinger er omgjort til behagelige “stresslesser”. Fjellet i midten til venstre er “Nora”. Ekspedisjonsjakker har virkelig holdt oss varm når vi har campet for kvelden.
Kl. 21.00 skal det være samlingsstund igjen. Det skal oppsummeres kordan dagen har vært. Hver enkelt i turfølget sier litt fra eget ståsted. Samlingsstunden er en fin avslutning på dagen. Gjengs over e vi enig om at den bratte oppoverbakken va unnagjort på rekordtid (sammenligna med turfølget i fjor). Personlig syns æ ikkje at den va bratt overhodet. Sammenligna med gårdagen- så var dagen i dag som en “lekegrind”.
Mens vi kosa oss i stresslessan måles det muskla når sittegruppa skal innredes med benka- og bord. Jacob, Tom og Per e byggherra. Faktisk stod dem og “hang” på spadan når æ skulle ta bilde. Æ måtte hysje dem i arbeid i anl. fotominnet.
Flotte ekspedisjonsdeltagera. Latteren og egne opplevelsa “sitter løst” hos den enkelte. I bakgrunnen e det så “bjutifullt” å se teltcampen våres.
I amerikansk stil – det poppes popcorn på 750 høydemeter. Aldri før har det vel vært poppa popcorn akkurat her. Det måtte nån amerikanera til……Bildet e kult, popcorn i det magiske landskapet
Tannlege Solveig – colgatesmilet. Hadde den her dama levd i den gamle polfarertida- da hadde ho vært kvinnelig polfarer. Det hadde stått om ho i historiebøker- den uredde og smarte dama fra Island. Ho Solveig har fått en god&fast plass i hjertet mitt. Alltid så hyggelig. Alltid med på tur. Alltid hjelpsom og omsorgsfull. Æ har vært med ho Solveig på 2 hyttetura. Vi har vært på scootertur ilag. Ho Solveig e svært kunnskapsrik- og ho e trygg isbjørnbeskyttelse å ha med på tur. Ho like å kose sæ med vin- og ho e skrekkelig glad i smågåtterier (til tannlege å være).
Hvis du skulle finne på å lese det her, Solveig- så ser æ frem til å være med dæ på fjelltoppa i tida fremover. Æ verdsette stort vårt bekjentskap- og æ syns at du e et nydelig medmenneske <3 Bilde foran Kronebreen.
Security- og handyman Tom. Han Tom hjalp mæ å feste draget til pulken når vi akkurat var kommet på sjøisen og turen skulle starte. Han Tom e kunnskapsrik og musikkinteressert. I tillegg hadde han med en diger gåtteripose. Egentlig kan han åssa hete Candyman. Når han Tom tok frem gåtteriposen- da va æ ikkje usein om å holde mæ rett i nærheta. Det siste gåtteriet i posen var 7 tyrkisk pepper sukkertøy – dem delte vi broderlig…3 til mæ, 3 til Tom og ett til Tore. Det skulle straffe sæ at æ ikkje delte mer med han Tore…æ fikk nemlig skrubbsår i ganen…..
Det her e han Tore-på-spore, 67 år. Dæven så spræk. Han Tore va en av turlederan æ blei aller først kjent me når æ flytta til Vakkerøya. Æ og Gølin overnatta på Tore si verandra når vi skulle teste ut soveposan før turen. I det her antrekket fikk han navnet “longsemannen”- og vi va skjønt enig om at han sannsynligvis kunne blitt tatt for å være terrorist dersom han kom på en flyplass påkledd nokka som lett kunne forveksles med en bombevest. Han Tore- alltid i godt humør. Alltid i plegging av en eller annen tur. Alltid snill og inkluderanes.
Ho Kristin har tatt frem kartet. Viser og forklarer kordan ruta vi skal følge imårn. Vi har utsikt over fjellet Kallen og Palasset. Imårn håper vi at Dana, Nora og Svea skal gi oss glimrende fotominner. En foreløpig plan e å campe ved foten av Dronningpasset. Ingen plana e skrevet i stein- og kan derfor forandres etter vær&vind.
Siste bildet dag 3. Far&sønn. Jon&Jacob. Bildet skal illustrere at dem har oppdaga isbjørn “der borte”. Peker&ler. Joda- tøffere enn toget. Hadde dem sett en isbjørn- hadde dem nok fort ropt på ho Kristin, og deretter krøpet godt ned i beddingen og tatt alle glidelåsan helt igjen. Uansett, to herlige typa. Han Jon e mannen til ho Maria Hoffmann- og det va ho Maria Hoffmann som inviterte mæ med på den her fantastiske turen.
Vi kommer stadig nærmere målet våres, Ny-Ålesund