Kjære Dagbok,
i dag skal det skje – det æ ikkje kommer mæ unna. I natt skal æ gå mi første isbjørnvakt. Gruinga- og redselen ligg ganske langt fremme i pannelappen. Æ prøve å gjøre “mine til slett spill”- og det klare æ fint, men inni mæ e uroen stor. Æ repetere utallige ganga kordan signalpistolen skal være isbjørnbeskyttelse dersom kosebamsen kommer. I tillegg har æ tatt med mæ ei fotball-dommer-fløyta med en helt forferdelig (u)lyd.
2. ekspedisjonsdag – lørdag 28.05.
Den som har hatt isbjørnvakt fra kl.05.30 vekker resten av gruppa kl. 07.00.
For min del va det befrianes å komme ut av soveposen – det va søkkanes varmt. Det e ikkje bare enkelt, i en trang sovepose, å lirke av sæ longsen uten å vekke ho Gølin.
Kvelden i forveien kokes vann til multibruk. Varmt vann gir varme til soveposen ila natta. Neste morgen kokes vannet på nytt- og grøten sveller sæ tjukk og god. Av&til så tjukk at den kan brukes til lim…
En ting e å våkne til sol i dag åssa, men det skulle vise sæ at morgenens høydepunkt e guide Kristin sin morrakaffe.
Den godeste Kristin går fra telt til telt, hver morgen, og sjenker oss rykende fersk kaffe.
Morgenrutiner er vannkoking- både til grøt, og til å ha med på termos for å lage lunsj ila dagen.
Teltet tas ned. Alle “spor” i naturen slettes. Toalett og sittegruppe rives og jevnes ut.
Lite vet vi om at ulent terreng og betydelig overflatevainn vil forsinke fremdrifta i dag.
Vi starter med å gå på morenen – lenge. Opp&ned, hit&dit, til høyre&venstre.
Førr å være helt ærlig – den her dagen imponere æ mæ sjøl. Æ får SUPERkrefter- “brøyte” skispor for hele gruppa. Æ har så stor fart at pulken “skrense” når æ svinge mæ i oppoverbakkan. Æ og Kristin bytter på å gå i front. Bytter på de tunge økten i søkke våt sny. Det skal vise sæ at æ ofte blir å gå i front med ho Kristin.
Ho Kristin tar beslutninga om at vi skal komme oss ned på isen igjen. Det kommer til å være overflatevainn, men terrenget er betydelig bedre enn på morenen. Det blir spennende – som en labyrint å komme sæ fra morenen og ned til isen. Det e tidvis bratt. Store og mange “elver” skal forseres. Det som e så fint med fjellski – e at dem funcke like godt som vainnski. Det kalde vainne, som fylle skiskoan, blir deilig varmt etter bare ei lita stund. Æ har ikkje tall på kor mange “elver” vi går uti/- og over. Derimot e æ stum av beundring over guidinga til ho Kristin. Det e nemlig ikkje mulig, på forhånd, å vite kordan utfordringer vi møter. En god guide e løsningsorientert og tar beslutninger underveis. Ho Kristin e en dyktig guide!
Dag 2 kl. 08.40. Værmeldinga byr på den den har lovet- og SOLA rammer inn dagen for oss. Gølin har omgjort beddingen til sittestol- grøt og morrakaffe nytes ute i det fri.
Ferden fortsetter på isen og ila dagen kommer vi til Sefströmbreen. Vi e takknemlig for solskinnet som lyser opp det vakre landskapet som omgir oss på alle kanter. Solkrem og solbrilla e en nødvendighet- og vi minner hverandre på å ivareta både hud og øyan.
Ny dag betyr ny ballong. Landskapet e som et maleri. Å gå der fremme- snu sæ og se gode turvænna komme på rekke&rad. En fryd for øyet og en klump i halsen. Æ tenke på familien- og skulle så gjerne hatt flere av mine kjære ilag me mæ på en slik opplevelse. I første omgang tenke æ på mine kjære brødre. Vi som har vokst opp i lag, opplevd så mye sammen – det hadde vært et Æventyrlig minne og delt med mine 3 yngre brødre. Kristin går i t-skjorte og æ går i shorts.
Som nevnt – vi stabber avgårde i 50 minutter, så 10 minutter pause. 10 min pause gir anl. for påfyll av væske, samt nokka å bite i. Justering av påkledning og tissepause. Guide gir beskjed når det er 2-3 minutter igjen til avmarsj. Det forventes at det respekteres- det er fort å bli kald dersom man blir stående å vente…
Det er lunsjpause. Vi e fremdeles på isen. Guide har bestemt at vi parkerer pulkene mot hverandre- på den måten holder vi isbjørnvakt over hodene- og bak hverandre.
Stemninga er god. Etter lunsj er det 3-4 leg igjen.
Det e ei fin stund å spise lunsj ilag. En felles beundring over den majestetiske naturen mens maten gir påfyll av energi til hode, armer og bein.
Et av mine favorittbilda fra turen. Rekka av gode folk – så langt øyet kan se
De to nærmeste i bildet er amerikanerne T-bird og Colleen. I 2020 fikk T-bird denne ekspedisjonen i 40 års-gave fra Colleen. De her to flotte menneskan trudde at dem skulle på TOPPTUR og hadde derfor bare med sæ randone-ski. Æ vil si at det e en bragd å gå fra sjøisen på Ekmanfjorden og helt til Ny-Ålesund.
Kl. 15.30 Når forholdan, på isen, tillater det – da kan vi gå i 2 rekker. En kan tydelig se overflatevannet der skistavan har laga spor.
Kl. 21.07 – Campen er satt. Vi gjennomgår dagens etapper. Æ grue mæ til nattens isbjørnvakt- og det gir æ høyt uttrykk for. Det er selvsagt likt for alle, som har meldt seg på ekspedisjon, at isbjørnvakt fordeles. Etter en lang dag med tilbakelagt ca 1,8 mil skal det bli godt å krype i soveposen- enn så lenge før æ skal opp og ut i natten. Det e merkelig at det e natt- midnattsola skinner så vakkert.
Kl. 02.30 – mi første isbjørnvakt – i midnattsol så blendende vakker. Æ e ikkje særlig høy i hatten. I beltet har æ kikkert (den var flittig brukt), og i tillegg signalpistol. Signalpistolen var litt treg å få opp av veska. Æ tok mine forholdsregla- dro pistolen lett opp sånn at æ enkelt fikk tak i den om det skulle bli nødvendig.
Æ speida rundt mæ hele tida- tanken slo mæ faktisk – om at alle mine turvænna kunne sove veldig trygt når æ va på vakt – æ va virkelig PÅ VAKT.
Kl. 02.49 – midnattsol og så vakker blå himmel – herregud der kommer han Bård. Han skal sikkert på do. Æ må finne nokka interessant å snakke om- kanskje glemme han sæ av og praten går. E æ heldig så korte æ ned aleinatida som isbjørnvakt. Praten går- og plutselig e det bare halve tida av vakta igjen. Vi tar bilda av hverandre. Bård forteller at isbjørnen er en nysgjerrig kar, som sjelden attakerer umiddelbart. Kosebamsen pleier nemlig å luske litt rundt omkring før han aksjonerer. I ettertid viser det seg at Bård hadde satt alarmen på klokka, og dermed planlagt at han skulle ut å sjekke psyken til isbjørnvakta. Tusen tusen takk Snille Bård. Da forstår man hva en god turvenn kan bety i natten.
Campen våres kl. 02.35. Isbjørnvakt Hege skal sørge for ro&orden i leiren. Passe på at Polar Bear, med den sensitive nesen, ikkje lokkes til teltan med så mange spennanes menneska i. Været e som henta ut av et Vakkert Æventyr – Mitt Vakre Æventyr.
Vi har fått vite- og skal stålsette oss, i ben&armer, kun OPPOVERbakker imårn, dag 3.
