Kjære Dagbok,
natt til fredag 27.mai svevde æ over madrassen. Kroppen va stram som en fiolinstreng – spenning fra topp-til-tå. Æ må åssa, igjen, tenke på kor redd æ e for den isbjørnvakta æ vet at æ må gjennom, fan åssa….
Spent fordi æ skal på min aller første SKIekspedisjon. Æ skal på lang tur med mange forskjellige menneska; amerikanera, bergenser, trøndera, svenske, vestlendinger, søringa. Dag&natt skal vidt forskjellige menneska forholde sæ close til hverandre. Alle vi forskjellige menneskan har de store rammen å forholde oss til; vi skal komme oss til Ny-Ålesund på et visst antall daga. Vi skal sette opp telt og lage mat. Vi skal bidra til bygging av toalett/samlingplass. Vi skal ivareta hverandre som en gruppe. Gjengs for gruppa e at vi skal oppleve et SKIekspedisjonsÆventyr.
Maria, Jon og Jacob (Jacob er sønn til Jon, gruppens yngste, 25 år) henter mæ på Costa del Haugen kl. 10.00. Vi henter min teltmakker, Gølin. Videre går turen til Hurtigruten Svalbard sine lokaler- og derfra kjører vi i samla tropp til havna.
Ho snille Maria, som inviterte mæ til å bli med på turen, har meldt frafall pga brudd i arm. Akkurat det gidd æ ikkje å tenke på fordi det e så leit- og æ blir så tjukk i halsen og får svie i øyan.
Æ føle at stemninga i bilen e magisk, til å ta&føle på – snart skal vi fraktes i båt over til andre siden, Ekmanfjorden. Vi skal settes av et sted der isen er trygg – isen må tåle vekta av mange menneska og alt våres utstyr.
Alle ekspedisjonsdeltagera fraktes i lukket båt, Kvitbjørn, til egnet sted på isen. Isen må være stabil og tåle vekta av mange menneska og en betydelig mengde utstyr. I båten finnes masse utstyr; pulker, beddinger og ski.
Båtturen er beregnet til ca 1 ½ time.
Fine ekspedisjonsgjengen våres <3 Småprat på kaia. Noen ringer/sender mld mens vi ennå er innenfor dekningsområde. Det er fin temperatur. Det er vindstille. Det er god stemning. Brede glis og forventning om den forestående turen til Ny-Ålesund.
Guider kjører i åpen båt- det må være lett å komme til – hoppe ut og inn av båten for å sjekke at isen tåler tyngden.
Noen klarer å slappe av- kanskje til og med sove på båten. Halsen min blir lenger og lenger – æ strekke mæ alt æ kain for å se i landskapet. Tar frem min lille kikkert. Hele kroppen min er så klar for skiekspedisjon.
Spente jenter. Herre verden – ekspedisjonsjenter. Vi e ca 1 ½ time unna å entre isen. Æ har selvsagt spurt om isen kan være så utrygg at vi faktisk skal ha på redningsvest. Vi skal ikkje ha på redningsvest.
Åiii, åiii, åiiii – æ e seriøst djævelsk skeptisk. Den isen der ser ikkje mye trygg ut. Ser man nøye på bildet så e det lett å se at hunden Tintin støtter min skepsis. Guide Kristin har allerede sjekket isen flere/mange steder. En beslutning må tas- og sikkerheten er alltid i første fokus. Kristin “har talt” – her skal vi entre isen. Vi får beskjed om å spre oss- og utstyret. Ta helst på ski sånn at vekta blir fordelt. På det her tidspunktet koke det i haue mitt. Ka om – hvis – går gjennom isen.
Kvitbjørn returnerer. Menneska, hund og utstyr er forlatt på isen. Hold avstand – gjør det dokker skal- gjør dokker ferdig til å gå.
Mitt utstyr; pulk, bedding, ski og staver. En smilende ballong- sånn har æ det no. Glad i hjertet&fjeset.
Snille Tom, gir av sin tid, han fester draget til pulken. Han gjør mitt utstyr “ready to go”. Æ e takknemlig- og sier; “Tom, du e snill, tusen takk for hjelpa”. Æ har ikkje snakka så mye med Tom tidligere. Ila turen skulle det vise sæ at han Tom e veldig hyggelig, hjelpsom og oppmerksom. Han blir redninga mi når æ har lyst på smågåtterier.
VI E I GANG – SKIekspedisjon fra Longyearbyen til Ny-Ålesund. Vi e på isen. Har blitt bedt om å holde avstand i tilfellet uhellet skulle være ute. Altså at isen sprekker opp og noen faller i vannet.
Været har blitt slik det var lovet på dag 1. Vindstille og SOLskinn.
Guide Kristin vil at vi skal forflytte oss lengst mulig ved å gå på isen.
Guidene er våres isbjørnbeskyttelse på dagtid.
Det er bestemt at vi skal sette camp på morenen. Det er en del overflatevann på isen- og Kristin guider oss fra isen og til en oversiktlig camp. Å campe så nærme isen betyr at vi skal være spesielt oppmerksom på Polar Bear. Vi har fått beskjed om at det skal være gjennomgang ift isbjørnvaktens rolle på nattestid. Det blir plutselig veldig realistisk at vi skal “låne tomt” i noen annens rike – isbjørnens vakre “storstue”.
Været er så vakkert – så vakkert…
Svenske Kristin – våres guide nr. 1.
Alltid smilende, tålmodig, omsorgsfull, kunnskapsrik- og viktigst av alt – SIKKERHETEN til deltagerne av SKIekspedisjonen. Signalpistolen og rifla innen kort rekkevidde.
Ila turen gikk æ ofte ilag med ho Kristin – helt fremme. Æ e så takknemlig for alt æ har lært av ho Kristin.
27.05. kl. 20.10.
Campen er satt. Nokka av det viktigste når ekspedisjonen setter camp for kvelden; Campen er godkjent når den er verdt å ta bilde av. Det skal se pent og oversiktlig ut.
Denne første kvelden var det ikke nødvendig å “probe ut” – bruke søkestang. Vi overnatter på morenen.
Sola rammer inn den her vakre kvelden. Æ skal ikkje ha isbjørnvakt den første natta.
Det har vært en lang dag- æ har ikkje brukt mye energi til selve skigåinga, men det e åssa energikrevanes å glede sæ så intenst i timesvis.
Tru det eller ei – F A N T A S T I S K <3
Tore har altså bakt- og tatt med sæ OSTEKAKE, i pulken, som overraskelse til første kvelden.
Og jaggu supplerer Tom med lokal ost og nydelig pølse.
Tore&Tom er teltmakkere. Tore er turleder for “Aktiv i friluft” Longyearbyen. Han var en av de første æ blei kjent med når æ flytta til Vakkerøya. Tom har æ blitt kjent med ila planlegginga mot turen til N-Å.
Tore&Tom – tusen takk for nydelig ostekake og ost&pølse. Dokker e gulle go.
27.05. kl. 23.34 – kveldssola flommer inn teltåpninga våres.
1.dag av SKIekspedisjonen har gått over all forventning. Skuldran har senka sæ en smule- og æ må stole på nattens isbjørnvakter.
Takk til guider og alle turvænna for en fantastisk start på skituren våres til N-Å <3