Kjære Dagboka mi,

det begynner å nærme sæ slutten på en helt fantastisk skiekspedisjon fra Longyearbyen til Ny-Ålesund. 
Æ har to etappa igjen å memore i Dagboka mi.
I dag skal den 6. dagen “føres i pænna”.
Imårn skal Båtturen til Ny-Ålesund- og selveste oppholdet i N-Å få sitt eget kapittel.

Mi siste isbjørnvakt- kanskje den siste nån gang, blei så vakker. I motsetning til de to tidligere isbjørnvakten- så var utsikten ganske så annerledes og unik.
Det va så mange elementa i naturen i natt; himmel, fjell, tundra, isbre og havet. Øyan fikk ikkje nok av å studere alt det vakre- og i tillegg skulle æ jo bygge en varde med en Polar Bear på toppen. 

Natta blei overskya- det va åssa ei kjempe fin turerfaring, førr oss som hadde lagt oss, og våkna til solskinn hver en bidige dag. Æ syns det va nokka vakkert ved å få oppleve ei overskya natt- og påfølgende dag. Det skumle når dagen e overskya- det e avgjørelsen om at det ikkje e så nøye å smøre sæ med solkrem, MEN det e nemlig nøye…

I morrest slapp vi å krype oss ut av teltet- vi hadde jo sovet under åpen himmel. Varmt&godt i gode soveposa- og godt plassert i funksjonelle beddingen. Beddingen va antakelig beste investeringa til turen, helt på høyde med fotposan.

I natt før æ sovna gjorde æ nån forberedelsa – på vegna av mæ sjøl, og alle mine ekspedisjonsvænna, har æ planlagt å gi nån ord til guidan våres – VEL FORTJENTE ord.

I går fikk vi vite at båten, Nordstjerna, som skulle hente oss kl. 14.00- kommer ikkje før kl. 18.00. Det syns æ va ei guds løkka- det gir oss ytterligere 4 tima med utsikt over himmel, hav, tundra, fjell og isbre. Vi kan se-og nyte, til vi blir blank i øyan.

Det betyr at etter frokost setter vi kursen mot hytta Jensebu. Det blir kombinasjon av å gå me- og uten ski. Det skulle vise sæ å bli en flott- og uforutsett opplevelse helt på tampen. F A N T A S T I S K.

Til guidan våres, Kristin&Per. Nån velvalgte ord- om det som var viktigst. Den dagen man blir for gammel til sjokolademedalje da har livet blitt grått, og de små ting uten betydning. Ho Kristin og han Per e definitivt ikkje for gammel til å glede sæ over sjokolade innpakka i en gullmedalje. 

Æ huske ikkje om æ spiste frokost/grøt den siste dagen- og dersom æ gjorde det så måtte æ “tvinge” grøten ned gjennom halsen, blææææ
Assorterte ballonga e helt på sin plass. Ny-Ålesund here we come. Vi ordner utstyret- og lar det ligge på vent – mens vi begynner å leite etter den bitte lille hytta Jensebu.

En kort distanse på ski- og det kjentes helt merkelig å ikkje ha pulken på slep. Det blir spennende å se hytta Jensebu- spesielt siden det er guide Kristin sitt 3. forsøk på denne “hyttetur”. Muligheten for at vi får dele opplevelsen med ho Kristin er absolutt til stede i dag. 

Denne gjengen altså – stadig med på hyss&sprell- og like blid. 1-2-3 hands up. 
Skian våres ligg “spredd førr aille viinna”. Rart å gå uten pulk- og like rart å vandre avgårde uten ski. Hytta Jensebu – no kommer vi.

Jensebu – hytta e akkurat så lita som den ser ut som, men der det er hjerterom er det åssa husrom. Hege, T-bird og Colleen koser seg på “trammen”.

Som sagt; der det e hjerterom e det åssa husrom <3 Æ hadde så inderlig lyst å foreslå at vi alle skulle “presse” oss inn i den knøtt lille hytta- men så skal man (æ) ikkje foreslå ALT mulig HELE tida. Heldigvis hadde æ sendt en headmail (tankeoverføring) til han Bård. Det va enkelt å foreslå ideèn – når æ kunne si at det va han Bård som foreslo. Takk for det her artige bildet, dokker nydelige og uhøytidelige folkan.

Historia om hytta Jensebu. Det e fint og spesielt å tenke på at den lille hytta oppi steinrøysa har hatt besøk av våres skiekspedisjon – på vei til Ny-Ålesund. Egentlig skulle vi hatt et døgn til- med inkludert overnatting i Jensebu. Det hadde vært sykt artig- og vi måtte vært stabla oppå hverandre i høyden førr å fått plass. Faktisk e det mye mulig at æ hadde meldt mæ som isbjørnvakt atter en gang.

En retro kaffekjele va et fargerikt innslag i “kjøkkenutstyret”. Hytta va godt utstyrt til overnattig og matlaging. 

Vi har forlatt hytta. Fått skian på beinan. Flax at ingen hadde knabba utstyret våres. Kristin roper; “Hege, tar du bilde”. Så klart tar æ bilde, skulle jo bare mangle- æ har jo nesten ikkje tatt et einaste bilde ila turen.

Den som ler sist ler aller best. Guidan skal opp til eksamen i engelsk. Æ har registrert at han Per har flirt godt når æ har briljert med min Balsfjord-ængelsk. Et fint skrevet kort, men norsk tekst, skal han Per (på sparket) lese høyt på Bergensk-ængelsk. Hyggelige ord, om sæ sjøl, måtte han Per lese. Til fornøyelse for sine tilskuere- oss.

I likhet med han Per- har ho Kristin åssa hatt det artig med min Balsfjord-ængelsk. Ho skal sannelig “få kjørt sæ” – lese fine ord om sæ sjøl på Svensk-ængelsk. Det blei så artig som bildet viser- ho klarte sæ bra helt til ho skulle oversette HEL VED – æ mene å huske at det blei nokka som “holy wood”. 

Ho Solveig altså – min egen “hoff-fotograf”. Her har ho kosa sæ med ei sukkerbomba mens ho samtidig foreviget mine ord, fra oss alle, til guidan våres. Tusen takk, Solveig, for alle de fine bildan du har tatt av mæ.

Våres kjære dyktige guider, Kristin&Per, flankert av landskapet vi har levd- og kosa oss i; isbre, fjell, smeltevannskanala, tundra, himmel og helt til slutt Kongsfjorden.
To guida som har gitt oss trygghet&omsorg, vært seriøs&leken, vært naturlig&ekte. 
Vært HEL VED, eller “holy wood”.
Et lite avsnitt fra min tale på Balsfjord-ængelsk til Kristin og Per; 
“I wont to give some word from all SUPERstrong different people in this group. Those words is to you, our fantastic guides Per&Kristin. You have been realy profesjonell on this trip – guiding us over, and in, iscould water, between mountains, over gleasure – and in the end, on the rocks. No we look forward to have a beer, or maybe ten, in Ny-Ålesund. Blablablabla på Balsfjord-ængelsk.

Aller siste etappe. Terrenget er ulent og ganske så glatt, men desto artige å manøvrere sæ fremover. Pulken leve sitt eget liv over issvullan.

Det kan se ut som æ har satt mæ ned for å ta en pust i bakken og nyte utsikten over Kongsfjorden – det va ikkje sånn det va, faktisk ramla æ for aller første gang på turen. Og selvsagt va “hoff-fotografen” rask på avtrekkeren. Faktisk passa det godt med et foto som viser et prakteksempel på smeltevannskanal.

“Solveig, tar du bilde av mæ-  da tar æ bilde av dæ tbake”.

Foto av Solveig. Et fint bilde. Æ syns det e magisk å se og være så nært Kongsbreen. I tillegg e æ imponert over Nille-ballongan som har “overlevd” vær&vind, hompetitten over lainn&strainn. Pulken har omtrent velta oppå ballongan – ballongan har svevd og gitt mæ oppdrift i ulent terreng.

Så nært kanten av Kongsbreen. Så mæktig- og med et fargespill som gir bevegelse i den stille breen. Utsikten nytes og følelsen av å være tilstede her kan æ kjenne på i skrivende stund (15.06.22) Kongsbreen munner ut bak Tre Kroner (Dana, Nora og Svea)

Fine&gode Kristin – atter igjen, takk for de stille øyeblikkan in front- og øyeblikk med small talk. Takk for moments&kunnskap du har delt med mæ. Æ verdsette dæ, og din måte å være guide på, veldig høyt. 

Ventetida på strainna – til Nordstjernen skal hente oss en gang mellom 18.00 – 19.00. Som en siste hilsen, til den her fine gjengen, bryter sola igjennom. Liksom for å si TAKK- og PÅ GJENSYN. Smeeeelt mitt hjerte.

Sola har sendt sine siste gloheite stråla – varma opp vainne. Æ og Egil vurderer å “vasse” ut til Nordstjernen, men skiskoan e blytung av vainn- så vi velger heller å peke mot det flotte skipet. 

Kongsbreen har “kalva” – og det minner om kjærlighet på sett og vis. Kjærlighet i 2 nære isskulpturer og kjærlighet til naturen. Æ foreslo faktisk at det va et tegn til han T-bird og ho Colleen. Dem va som ett- akkurat som de her to is-svanan.

Nordstjernen – så ærbødigst der ho ligger. Prøver å finne posisjon og roen til å ta oss imot. En spennende ferd skal fortsette, med Nordstjernen, til Ny-Ålesund.

Ferden og oppholdet i N-Å skal få skinne aleina på helt blanke ark i Dagboka mi