Kjære Dagbok,
lenge siden æ har “nedfelt” minner fra mitt Vakre Eventyr på Svalbard/Longyearbyen (lenge siden = 5 daga).
I dag har æ vært på arbeid i 95 daga på Hospitalet i Longyearbyen, 95 innholdsrike daga. Æ like å jobbe på det “lille rare Hospitalet”. Dagan går utrulig fort i ekspedisjonen. Henvendelsa, på tlf og oppmøte, fra pasientan e mange- og svært varierte. Variert ja, men a trur ikkje æ lyg hvis æ sir at den siste tida har annen hver tlf handlet om fuckings corona i en eller ainna variant.
Æ lyg (nesten) ikkje visst æ sir at no e det like før æ legg mæ å sove med munnbind- og drømme (mareritt) om den samme fuckings djævelskapen corona.
Æ e blitt god på følgende info/veiledning; “ fra påvist covidsmitte, smittedato, skal du være isolert i 6 daga- vet du ka det innebærer å være i isolasjon? Hvis pas ikkje vet ka isolasjon betyr- så må æ ”tegne&forklare”. Videre info om at du kan av-isoleres etter 6 døgn dersom du er symptomfri (inkl. feberfri uten bruk av febernedsettende medisiner).
Æ blir ikkje forundra dersom nån trur at det er en innlest talemelding- det er nemlig som å sette på repete når æ fyre laus.
Karanteneregla for husstandmedlemma og nærkontakta kan også repeteres til den “store gullmedaljen”.
Det er et ordtak som sier; “ondt skal fordrive ondt”- så når æ hadde ondt her&der etter dekktrening- så tenke æ på akkurat det ordtaket. Som tenkt så gjort- og æ heiv dekkan på slæp igjen- og etter det kan æ bekrefte at ordtaket er toill&tøys. Ondt blei nemlig bare værre ondt. Neste dekktrekk utsatt til søndag 23.01.
Æ e blitt ganske så hækta på historia om Svalbard- som æ tilegne mæ ved å “gå sakte” på museet. Årskortet på museet va slettes ingen bortkasta investering.
Æ lar mæ fasinere over de mange historien om fangstfolket i all salgs vær&vind. Om datidens redskaper&utstyr kontra dagens. Om oppdagelsen av Svalbard. Om fangst og gruvedrift. Æ har så stor respekt for dem som har jobba her- og ikkje minst for dem som endte sine daga her på øya.
Æ ser ikkje bort ifra at det blir et “hei” til hyggelig ansatt på museet ila denne helga åssa. Æ har alltids plass til enda mer spennende historie oppi haue mitt…det e jo ikkje fullt før det reinn over :-)))))
Kjære Dagbok- resten av uka som strax e historie vil æ forevige med bilda m/text
Sakte, men sikkert, skal godt&varmt utstyr planlegges&kjøpes til forestående Ny-Ålesund tur i mai-22. Akkurat den her jakken bare MÅ æ ha…bare MÅ….
Foto deles med tillatelse – fra ho som ser verden fra opp/ned perspektiv.
Æ va med når ho Gøling, i den spede begynnelse, skulle lære sæ å stå på hau. Uten å utbrodere nokka spesielt kordan det tok sæ ut- så e æ mæktig imponert over kor fort ho har lært sæ teknikken. Ho e rett og slett blitt hækta på å se verden i opp/ned perspektiv. Plutselig når vi står/sitter og prater- så meddele ho at no e det på tide å stå på hau. No kan ho stå på hau så lenge at ho neste kan se en hel episode av Rådebank opp/ned. Ho Gøling e beviset på at øvelse gjør mester- og ho inspirere mæ…
Tromsøbrødet sendte mæ direkte i “tankebana” om dem der hjemme. Det er rart kordan et brød nesten kan få frem klumpen i halsen og svie i øyan. Ei tjukk brødskiva med smør, nugatti og hvitost fikk mæ like direkte i “vater” igjen.
Onsdagsturen 19.01. gikk denne gangen til Lindholmshøgda. Helt vindstille, bare lyden av “en horde” på tur kunne høres i det stille og vakre landskapet. Når det er så mange sportye- og turglade menneska med – behøves 3 våpenkyndige turledera. En tullate tanke slo mæ ila turen- ville alle vi kunne klare å overmainne en sulten kosebamse?(=isbjørn). I tillegg hadde det vært interessant å vite ka slags kriteria kosebamsen ville hatt når han gikk for sitt endelige bytte i en “twistpose” av disse spræke to-beinte.
Tirsdag 18.01. – nettbasert seminar om “Svalbardtraktaten”. Svært interessant og lærerikt. Akkurat det teamet hadde æ satt mæ inn i på museet 2 daga før. Opplevelsen av det spesielle ved Svalbard bekreftes gjennom det som står i traktaten.
Det her er SUPERkort versjon av traktatens innhold. Norge har suverenitet over Svalbard.
Militære begrensninger er spesielt for Svalbard. Æ trur æ stikk avgårde hit dersom kuler&krutt hagler over Tromsø-byen.
Torsdag 20.01. fikk vi muligheten til info av dyktige guider. Det begynner å synke inn at æ skal få oppleve en miniexpedisjon til Ny-Ålesund. Det kan se ut til at æ og Gølin skal dele telt. Av forskjellige årsaka har vi foreløpig fordelt to viktige oppgaver som skal gjentas daglig på tur. Æ skal stå for lov&orden inni teltet. Ho Gøling skal bli xpert på bruk av primus- sny skal nemlig omgjøres til vann.
I tillegg kan det tyde på at vi skal gjennomføre nattlig “bjørnevakt” ilag- stille vakt kan selvsagt bli ei utfordring, men hensyn må tas sia folk skal sove når det e natt.
Astrid og Jon – fredag 21.01. suse dem avgårde til fastlandet.
Beklageligvis glemte æ å ta bilde torsdag 20.01 når vi spiste avskjedsmiddag på Kroa, men et tidligere bilde funcke gulle godt når æ skal minnes det her utrulig flotte og sympatiske paret. Astrid- æ blir virkelig å savne dæ stort <3
21.01.22 – hennes kongelig høyhet prinsesse Ingrid Alexandra fyller 18 år. Egentlig hadde æ invitasjon til sosialt lag i kveld. Takk for invitasjonen snille Maria, som alltid inkludere mæ. Æ jobba overtid- og i tillegg va æ jo bedt i Kongelig selskap, æ takka derfor høflig nei til hyggelig invitasjon.
Når æ e bedt i Kongelig bursdag så e det på med finklean. Kjole og gråe filt-tøfla slår alltid an i sådant Kongelig party. Salt&pepper potetgull blei både middag og bursdagssnacks i dag.
Det skjer stort sett aldri at æ drikk nokka ainna enn RØD-cola når æ e mutters aleina- men ingen regel uten unntak. I kveld slo æ på STORtromma og kosa mæ med Braastad likør og god kaffeblanding. E det bursdagsfeiring – så e det bursdagsfeiring. Skål flotte Ingrid Alexandra 18 år. Hvis du ønske – så håpe æ at du åssa, en gang i fremtiden, skal få oppleve å få en sånn fin “mamma-kopp” <3
Torsdag 20.01. – dagen det kokte som aller værst- og æ hadde følelsen av at 2 av 1 telefona omhandla corona. Et lite pusterom ut av ekpedisjonen- og når æ kom tilbake hadde æ fått påskjønnelse av en fornøyd pas. Og gjett ka……pas var meget fornøyd pga min håndtering av spørsmål om nettopp corona.
Tusen takk til Berit som tipsa mæ om det her spennende tilbudet- for fastboende på Svalbard. 1350,- kr for leie av scooter/klær, samt lunsj. Turens varighet 11.00-18.00.
Æ mld mæ på tvert- og vente i spenning om æ akkurat rakk å få være med, eller om det allerede var fullbooket.
Ho Gølin måtte æ åssa mld på- æ forstår godt koffør ho benevne mæ som “sekretæriatet”.
Æ blir nok å legge inn et par strofer i aftenbønna – “æ har så lyst å være med på det her flotte arrangementet i “guds frie natur”. Da gjenstår å se om bønna mi virke, Amen
Fredag kveld – bilder stykkevis og delt. Pynta mæ med kjole, gråe filt-tøfla og hjemmestrikke pulsvarmera, som åssa kan brukes som ankelvarmera. Strikkepiinnan på bordet, har akkurat felt av og tråan enda ikkje festa. Ser på TV av ho Else Kåss Furuseth godt kunne hatt ankelvarmeran som suppelment til sitt rosa antrekk….
Ellers ila uka blei æ spontant “dratt inn i” øvelse – senario; far og sønn savnet i 12 tima på scootertur. 12 tima utendørs i det iskalde vinterland langt mor nord. Sønn 15 år ankommer Hospitalet svært nedkjølt og med hjertestans. Dårlige odds. Pappa kraftig nedkjølt, inn/-og ut av bevissthet. Det planlegges transport til UNN Tromsø. Det tar tid- og i påvente av ambulansefly skal personale håndtere kritisk pågående situasjon ved Hospitalet.
Øvelse oppleves som spennende, lærerikt og utrulig nyttig. En slik hendelse kan nemlig forekomme når mennesker lever og ferdes utendørs på Svalbard.
Neste uke kommer garantert til å “levere” spennende innhold. Kvelden den 27.01. er det ny runde med massevaksinering. Onsdag ettermiddag er det info om PLIVO (pågående livstruende vold). Det e bare å “ta førr sæ” av alt som kommer min vei i det her Vakre Eventyret.
Skrevet, når stormen herje, fra Haugen
