ArbeidsDAG 86 endte i nærkontaktkarantene- sia æ trives i eget selskap så blei det både artig og koselig

Kjære Dagboka mi

arb.dag 86 sendte mæ rett hjem i nærkontaktkarantene. Nærkontaktkarantene e et faktum  når man har oppholdt seg over 15 minutter og under 1-2 meter fra påvist smittet covid-19. Æ e dobbelvaksinert-og tok umiddelbart en nøyaktig gjennomført covid-19 test. Forresten så trur æ at æ tok testen godt over middelt nøyaktig. Det svei i slimhinnan i begge nesebor når æ snurra rundt med testpinnen. Æ snurra så att&fram at æ va redd det skulle ta fyr- sia det va i nasn så ville æ umiddelbart ha lukta lunta.
Nok om det i denne omgang- neseslimhinnan skal få kjørt sæ nån runda til for å si det sånn.

Dagboka mi – æ e søkkanes imponert over museet i Longyearbyen. Herre verden førr en gedigen opplevelse. 
Når æ skal på museum må æ enten gå aleina, eller æ må gå med nån som e like (detalj)interessert som mæ. 
No har æ vært her i ca 4 mnd- og enda ikkje vært på museet. Den unge jenta som har lært mæ uttrykket; “alt skjer for en grunn”- ho har jaggu mæ rett.
Det va ikkje meininga at æ skulle på museet før ho jordmor Meta kom til Hospitalet. Vi to skulle nemlig gå ilag…i tillegg fikk vi et par “medslengera” åssa- det var selvsagt hyggelig. Alle e inkludert selv om ikkje alle bruke like lang tid på å studere text, gammelt utstyr og utstoppa dyr.
Æ og ho Meta va på museet fra kl. 11.00 til kl. 14.30. Førr en opplevelse!!!!
Æ e  så evig takknemlig ho Meta. Ho e fra Tyskland. Ho e så belest om Norge og norsk historier at på et tidspunkt hadde æ mest lyst å gå i dekning under et selskinn- i skam for min manglende kunnskap om mitt hjemlands historie. Det ho Meta ikkje kan/- og ikkje vet om Norge e kanskje uvesentlig uansett.
Gjennom det her dagbok-innlegget skal æ minnes så godt mitt og Meta`s museums besøk.

Det her e ho jordmor Meta. Ho e utrulig kunnskapsrik, og om æ kan si, godt over middels klok. Når ho flytta til Norge var det selvsagt vanskelig mtp språket. Ho va ikkje “fillabang”. Ho lærte sæ norsk i rekord fart- og for å lære mest mulig om Norge og norsk kultur- tok ho guide-utdannelse. Da hadde ho mann i jobb- og 3 barn. Ho har guida i bl.a. Lofoten. Ho kan massevis om samisk kultur. Alle kan forstå- den dama her e det bare å ta av sæ hatten for. 
Her sitt ho Meta i ei fangsthytta med gardina. Til info så fortalte Meta at det va ho Wanny Woldstad som innførte bruk av gardina i fangsthytta. Så da e lista lagt om kor kunnskapsrik den jordmor-Meta er.

Så e det mæ da- ikkje fullt så kunnskapsrik, men du verden så interessert……og det e ei god forutsetning for å bli kunnskapsrik- at man e ihuga interessert. Så da e æ på rett og god vei….Det va riktig så koselig i fangsthytta- og her kunne nok æ og Meta utveksla litt av kvært i timesvis….

Kjære Dagbok – bildan kommer litt sånn “hipsomhapp”. Museumsbesøket ga såpass mersmak at æ fort forstod at det ikkje blir med bare det her ene besøket. Æ tenke at fremtidig besøk, hos mæ i Longyearbyen, SKAL være med mæ på museum- og da kan æ likegodt være den lykkelige eier at et årskort på museet. 

For årskortet og alle disse flotte- og informative heftan betalte æ KUN 350,- norske kroner. Herre gud det e “gjedd førr pengan”. Faktisk ser æ ikkje bort i fra at æ kan bli å spørre neste museumsbesøk om det virkelig e mulig at det e så billig…

LES OM barske menn- og kordan dem bidro til spiler i bl.a. korsetter…

Denne anretningen kalles “selvskudd for isbjørn”. Maten kan sees i forkant- og geværløpet midt i. En sulten isbjørn fikk knapt nok smaken av gobiten før geværskuddet sendte den til de evige jaktmarker.

Dagboka mi – denne texten kan “hvermandsen” garantert kjenne seg igjen i….i di mest hektiske perioder av livet. Livet som levdes den gang da- og livet som leves nå.

Etter ca 3 timer åpenbarte den her flotte plassen sæ for mæ og ho Meta. Det e en slags lesekrok- eller godt egnet for tilhørere som har omvisning med guide. I hvertfall va det nydelig å bare ligge litt på skrå å starte prosessen med å sortere inntrykk.

Æ og ho Meta fikk hyggelig selskap av Iris og Gølin. Gjengs for alle, som æ har møtt på Svalbard, e interessen, engasjementet og nysgjerrigheta for det her Vakre Eventyret. Æ har møtt så mange eventyrlige damer at æ e helt “overgjedd” i hjertet mitt.

Fangstfolk som dro nordover hadde en drøm om den store fangsten- og om eventyret i den mektige naturen. Uten sammenligning for øvrig- så kan æ absolutt kjenne mæ igjen om en drøm som går i oppfyllelse. Om den storslåtte naturen- og det unike i det her Vakre Eventyret. Best av alt- æ har enda 8 måneder igjen å være i denne storslåtte naturen- og nye årstider skal oppleves…

BØR LESES- historien om den “fastkilte patron”. Han Georg Nilsen fikk ikkje skutt isbjørnen pga fastkilt patron, han blei drept av isbjørnen. Da han kom ikkje til svars- dro to kompiser for å leite etter han. De to blei funnet omkommet- trolig frøs de ihjel. En professor klandra sæ sjøl for at han hadde tillatt de to å dra avgårde. Det blei for tungt å bære- og professoren tok derfor sitt eget liv. 4 liv gikk tapt pga en fastkilt patron.

Det e selvsagt ikkje lov å drepe isbjørn – KUN dersom absolutt selvforsvar. Den utstoppede isbjørnen ble drept i selvforsvar, på 1 ½ – 2 meters hold. Kanskje det ikkje fremkommer helt tydelig på bildet, men isbjørnen e så vanvittig gros- og veier flere 100 kg.

Eventyrlige damer altså – å være eventyrlige dame, i riktig “gamle daga”, står det evig stor respekt av.

Polarreven e som alle andre rever – en luring. Han e liten og lett- og har sine metoda for fangst av det som finnes bl.a. under isen.

Historia om kordan Svalbard blei oppdaget ved en tilfeldighet. Drivis var utfordrende- og fartøy derfor avgjørende for om man kom sæ videre, eller måtte gi slipp på drømmen om å nå Nordøstpassasjen.

Rett&slett- æ vet ikkje om æ hadde klart å beholde roen, og klargjøre mitt våpen, om denne “kosebamsen” plutselig røyste sæ opp på to og fræste til mæ. Derimot vet æ med sikkerhet at æ hadde IKKJE fræst tilbake….

Ei svært nyttig bok- enten man skal være fastboende, eller bare ei langhelg i Longyearbyen. Boka inneholder også god informasjon om plante- og dyrearter. 

Lite visste æ om, når æ passerte de her vinduan på Svalbard-butikken, kor interessant og lærerikt det skulle bli med 3 ½ time på museet.
Et vakkert kunstverk laga av sny&vind. Når æ har tid, og ser mæ rundt, dukker det stadig opp flotte uttrykk i naturen, på bygninger og mennesker&dyr, i det her Vakre Eventyret.

På nyhetene i dag; Turistene på vei tilbake til Svalbard. Det har vært “storfint” besøk av bl.a. næringsminister i dag, 10.01. Ift håndtering av coronasituasjonen og testregimet har myndigheter vært svært uklar i sine bestemmelser. Det e vel ikkje nokka unikt i at myndigheter har vært uklar. Det er vel mere regelen enn unntaket. Så får vi se om “ministeren” har bailla nok til å ta en avgjørelse etter å ha vært på Svalbard / i Longyearbyen. 

Ei dansk dama, ho Kate Mortensen, ho e turist på Svalbard. Det æ omtale som mitt Vakre Eventyr blir direkte oversatt til dansk ?  “en vidunderlig opplevelse”.

I nærkontaktkarantene – og hittil negativ covid-19 test. 
Æ krysse det meste og håpe på det beste. F U C K  C O R O N A!!!

Skrevet fra Haugen

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

    Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
    Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.

Siste innlegg