Mandag 03.10.22
Mi kjære elskede (beste)Mor ville fylt 101 år i går.
Innledningsvis bare må æ skrive litt om SUPERhelten min – ho Mor <3

Bilde av mæ&Mor var selvsagt obligatorisk bagasje når æ pakka “snippveska” og suste avgårde mot Nordpolen.
I tillegg har “Åndenes makt”, altså ei æ jobbe ilag med, bekrefta at ho Mor har fulgt med mæ til Vakkerøya. Ho styre&stelle på kjøkkenet- og nærværet kan ikkje fornektes. Æ trur på mange ting mellom himmel&jord…og mtp all urett som skjer så streife tanken mæ om at det kanskje åssa må finnes et slags, eller nokka som minne om “hælvete” – seriøst

Æ fikk fri fra jobb den siste uka ho Mor levde. Balsfjord sykehjem måtte bare akseptere at æ åssa flytta inn på “sykerommet”. Det va vemodig å se et langt liv, sakte og sikkert, slå sæ av. En opplevelse av døden dag for dag- og til slutt døden minutt for minutt. Æ like å tru at ho mor visste- eller i hvert fall følte mitt nærvær. Æ like åssa å tru at det e derfor ho lar mæ føle hennes nærvær no når æ e “aleina” på Vakkerøya. På den måten e ho en del av Mitt Vakre Æventyr

Æ kom dessuten til å tenke på en ting æ observerte den siste tida ho Mor levde;

“Du dør ikkje fordi du slutter å spise. Du slutter å spise fordi kroppen holder på dø”.
Det gjeld mange gamle/syke. Andre pårørende bekrefte åssa å ha observert akkurat det.

Et sikkert bevist på at det funcke dårlig å ta bilde av et bilde, men herregud det her bildet er sæ ækte og betyr så mye for mæ.

Avslutningsvis – ho Mor hadde protestert villt&høylydt dersom ho hadde visst at æ skulle håndtere våpen (på hennes 101 års-dag), og det e mulig at ho hadde god grunn til det, av sikkerhetsmessig årsaka.
Det e no i hvert fall sikkert at æ følte IKKJE hennes nærvær på skytebanen i går.
På skytebanen hadde ho ikkje dradd verken død eller levende.

Bildet betegne rett&slett en PANGstart på mitt andre år på Vakkerøya.
Ligganes skyting e lætt som en fjært. Eller, det e jo ikkje det, men det e mye lettere enn ståanes skyting. Æ har en helt annen feeling og kontroll på både rifla, arm&bein- når æ ligg og støtte mæ til nokka.

Våpendugleikskurs er viktig- og gjør det lettere- og tryggere å farte rundt&omkring på Vakkerøya.
Kurset gir mæ opplæring- og trygghet, i å bære, håndtere og (helst ikke) bruke våpen- kun til isbjørnbeskyttelse.
Det e neppe en god ide å hive sæ ned i ligganes stilling dersom han bamsefar skulle finne på å yppe sæ. Å besvime av skrekk må ikkje forveksles med ligganes stilling. Det gjelds ikkje…

Ståanes skytestilling. Huff, det syns æ va vanskelig. “Langpangen” (les; rifla) blir så vinglate og liksom litt sånn i løse lufta. Instruktøran Guri&Anders prente inn i haue at det viktigte i kveld er læren om- og håndtering av våpenet. Skytetreninga er ferskvare og det må vi bare hive oss med på så snart anledninga byr sæ. Javel – da sir vi det sånn, Guri&Anders

Det e lov å kose sæ på våpendugleikskurs. Æ syns at rifla blir litt mildere i utseendet når den åssa kan brukes som kakefat.
Nån hadde med kaffe og jaggu hadde ho Anne Marit bakt ferske kanelsnurra. Snakk om å “skyte blink” mtp kæm æ havna på kurs med.

Det var en vakker kveld med kuler&krutt. Æ va på lag med ho Anne Marit- og ho e som et kinderegg. Lattermusklan fikk kjørt sæ i takt me at vi traff blink så det suste.

Det ga god mestring å finne riktig skytestilling, klargjøre rifla, puste&sikte – PANG
Høydepunktet – sjekke skyteskivene. Imponerende. Av 9 skudd traff av med 7 i det sorte feltet

Våpendugleikskurset varte fra kl. 18.00 til kl. 22.00. Et grundig kurs med vekt på våpenhåndtering og alle funksjoner og finesser med forskjellige type våpen.
Aldri hadde æ vel trudd at æ skulle delta på et sådant kurs – det må vel være lov å kjenne på egen stolthet, i tillegg til stolt&kry over mine unike&gode kollegare ved verdens nordligste sykehus, Hospitalet i Longyearbyen

Mæ, Karen Marie, Guro, Elisabeth, Lene, Anne Marit og Siri. Snakk om hærlige&Uredde damer. Hver og en av de her kan beskrives som en av mine favoritta i twistposen. Opplevelsen vi delte den her kvelden – det blir som å suge leeeeenge på en dajm, lakris eller kokos
Æ har ikkje fått svar fra alle om tillatelse til å dele bildet- og bildet slettes selvsagt dersom ikkje alle er enig i eksponering.

Imårn skal æ skrive litt om Nødblodprosjektet som kan være livreddanes dersom alvorlig hendelse / skade på Vakkerøya

Skrevet fra Mitt Vakre Æventyr på Svalbard