helsesekretaersvalbard

Kjære Dagbok,

de 3800 tegnan (inklusive mellomrom) blei det ikkje nokka av i helga, altså alle tegnan som skulle utgjøre en komprimert “reportasje” om kordan i aill verden æ fant på å reise til Vakkerøya – kordan mitt Æventyr har utarta sæ….æ må be om nåde- og i tillegg be om forlenget frist.

Det har vært som en “verkebyll” i mammahjertet at ho Rebekka mi ikkje fikk mulighet til å være med, forrige helg, til Rabot-breen og ISgrotta. Ho har vært lei sæ for det.
Mor og datter har heller ikkje kjørt på scooter-tur ilag på Vakkerøya.
Det e på tide. Spekulere, spekulere og spekulere. Må ha 2 scootere og også ISbjørnbeskyttelse. 

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Torsdag 5.mai – “har du utleie av scooter til helga”?
Utleiers svar; truleg laurdag. 
(Det e bare det at æ har planlagt at turen må være på søndag)
Æ prøve på nytt; dersom du mot formodning plutselig skulle få til utleie 2 scootere til søndag- da blir æ hoppanes glad.
Lørdag 7.mai – fra utleier ;”Eg har to ledige i måro”
Hege; “herregud- æ vil ha”
Utleier; “ to?”
Hege; “Jaaaaaaaaaaaaaaaaa”
Utleier;”då booker eg det”

Når æ får det svaret fra utleier- det boble innvendig av glede- og æ fatte ikkje at æ kan være så heldig. Ting bare ordne sæ. 
I og med at æ står klar til skitur med tannlege Solveig – så e det ho som får høre den “muntlige” gleden. Gleden blei litt dempa når Solveig spør om æ har fått ISbjørnbeskyttelse – æ må jo svare som saint e at det har æ ikkje, men æ vil forsøke å spørre nån.
Solveig – den dama. Ho bare sir at ho kan være med som ISbjørnbeskyttelse. Nån menneska altså, treng ikkje si nokka mer, men ho Solveig går inn under kategorien “nån menneska altså”.

Kjære Dagbok – i kveld skal æ memorere den innholdsrike søndag 8.mai-22

Turen starter med fint vær og god sikt. Vi setter kursen, i god fart, mot Rabot-breen og ISgrotta. Værfenomenet på Svalbard e helt unikt. Plutselig står vi her, i total whiteout (man ser ikke lenger horisonten, og det er ingen skygger i terrenget). Det e bare hvitt.

Whiteouten ser ut til å bli – vi forstår at det er helt umulig å kjøre videre- og det e åssa like umulig å snu. Vi står han av- og æ blir skjelven i bukseræva når ho Solveig plutselig informerer om kor jervenduken finnes. Ho viser hvor signalpistolen er- og pinade peker ho mot rifla også og sier; “der er rifla”. Æ og Rebekka veksler blikk- og inni hodet mitt har æ bare en eneste tanke; “ ikkje fan om æ skal bruke nån av de delan”.

Whiteout – et scooterfølge med 20 scootera. Avventer. Historien sier ingen ting om kor dem blei av, men vi såg ikkje snurten av dem.

Mor&datter i whiteout

Whiteouten ble et spennanes minne fra denne turen. Etter 15 minutter i de totalt hvite element kunne vi fortsette ferden våren.
Vi ankom Rabot-breen og ISgrotta. Det va så fint å være der- og denne gangen med lillepia mi, Rebekka.

Solveig og Rebekka i ISgrotta Rabot-breen

Fine lillepia mi, Rebekka <3 

Naturens gave til menneskan. Vi e så utrulig heldig og takknemlig for at vi fikk dele opplevelsen av Rabot-breen og ISgrotta ilag. Rebekka i farta <3

Alt kan skje i ei ISgrotta. Mens vi satt fullt påkledd og varma fingran utpå en kaffekopp- som kom den her tøtta spradanes. Litt usikker på om det var en influencer- i hvertfall trur æ at ho blir å få influensa. Bilda blei tatt i hytt&pine. Æ utfordra tannlegen om å hiva av sæ å sprade på isen…

På retur fra Rabot-breen, og ganske høyt oppe, har ho Solveig planlagt for bildetagning. Ett eneste bilde fikk æ tatt. Isende kald vind gjør fingran nummen ila 5 sekunder. 

Bonus på turen når Solveig foreslår Eskeerfossen. En flott foss som om vinteren fryser til. Solveig, takk.

Æ&Solveig v/Eskeerfossen. Ho Soveig e ei så utrulig grepa dama. Ei villmarksdama. Ho hete Solveig-Anna (inni mæ hete ho Anna) – og det e fordi at mi elskede bestemor het Anna. Det er så absolutt paralleller mellom ho Solveig og ho mor; S N I L L 
Æ har vært med ho Solveig på 2 hyttetura. I går lørdag 7.mai va vi på laaaang skitur i Bjørndalen- og 2 ganga har æ vært med ho Solveig til Rabot-breen. I dag fixa ho minna fra Eskeerfossen og Linken. Takk, Solveig <3

Solveig foreviger scooterminner for mæ&&Rebekka

Solveig&Rebekka. Æ e så inderlig glad for at whiteouten spelte oss et puss- for deretter å la oss forsette vår fine og innholdsrike søndagstur. Vi har nettopp kjørt fra Eskeerfossen- og Solveig tilbyr tur til Fredheim. Æ har vært på Fredheim. Solveig e stadig på tilbudssia. Ho foreslår da Linken. Vi dit.

Solveig, kjære Solveig- æ forstår godt koffør ho har ordet SOL i sitt navn.
Ho Solveig e som et kinderegg; guide, isbjørnbeskyttelse og “hare”
En habil scooterkjører. Tøffere enn toget. Milevis har ho Solveig vært min “hare”. Det e trygt å “kjøre etter ryggen” til den her tøffa tannlege-dama

Linken. Hittil det mest krevanes æ har kjørt på scooter. Æ fikk beskjed av “guiden” om å gi gass i oppoverbakkan. Det va nødvendig å gasse. Fra Linken e det glimrende utsikt i alle retninger.

Rebekka&Solveig skuer utover “postkortet” – fra Linken.

Utsikt fra Linken. Solveig minne mæ på at det e 19 daga til vi skal fraktes over fjorden – fra Longyearbyen til Borrebukta. Ekspedisjonen til Ny-Ålesund nærmer seg med stormskritt. 

Hege, Rebekka og Solveig har hatt en kjempe fin og innholdsrik scooterdag. Whiteout, Rabot-breen, ISgrotta, Eskeerfossen og Linken. I tillegg har æ “tanka” 2 scootere. Parkert scooter og gjort store fremskritt som scooterkjører. 
Meldig fra Solveig; ” Hege, takk for turen! Du er blitt en ordentlig scooter kjører nå, ingen ting som stopper deg!

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi,

No tøffe æ mæ litt….det e nemlig ikkje så enkelt som det e sagt; “arbeid får være arbeid – æ drar rett og slett på hundesledetur”.
Hundesledeturen har vært planlagt i ca 2 uker – og i dag blei turen en realitet.  
Tenk – midt i kjernetida for arbeidsdagen, kl. 9.30 -13.30.
Æ dro på jobb til vanlig tid kl. 08.00- tok laus på arb.oppgaver det remmer&tøy kunne tåle. Tok mæ ikkje en gang tid å skifte til arb.tøy. Opp&ned, hit&dit. Kl. 09.25 logga æ midlertidig av. Æ dirra av forventning om kordan hundekjøringa skulle være.
Takk til min datter-kollega- som syns det va greit at æ kunne avspasere. Takk til min nærmeste leder som også ga sitt samtykke.
Turen har vært planlagt med jordmødrene Hanne og Meta – Værguden har hatt sin egen SOLskinnsplan for oss – det kan bare bekreftes at vi e søkkanes god å planlegge.

Først den omtalte filmen ? Disney Nature – Polar Bear, kan sees på Disney+

Herre verden førr en nydelig&vakker film. A N B E F A L E S!

Filmen handler om tvillingene – isbjørnungene. Det er gitt stemme til den ene isbjørnungen. En stemme- og en fortelling, så troverdig. Vi får følge tvillingene fra fødsel- og til de forlater sin isbjørn-mamma ved ca 2 ½ års alder. 

Historien om søskenkjærlighet, lek&morro- en mors inderlige kjærlighet til sine små kosebamser. Om barna som er så totalt avhengig av mamman sin. Lærdommen om livet. Om fangst, de første svømmetakene, samspillet i familien og møte med andre av samme art. En varm, lærerik og virkelig vakker film. Det har tatt 5 år å lage denne filmen- og filmskaperen bor og lever i Longyearbyen. Filmskaper og hans team kan virkelig være stolte.

Selve filmen hadde varighet av ca 2 tima. Påfølgende time gav oss et innblikk i kordan filmen har blitt til. At det er mulig å lage en slik fantastisk film, i ekstreme forhold av kulde, is- og mørke, det e bare å ta av sæ hatten og alt ainna. Timesvis med venting på de rette moments. Kulde og vanskelige forhold. Alt spesialutstyr og boliganretninger som også skulle fraktes til egnet sted som base. Egentlig hadde æ plan om bare å se selve historien- i ettertid e æ så glad at æ også fikk innblikk i selve produksjonen av dette mesterverket av en film.

Nokka så nydelig vakkert. Bildet i sæ sjøl er direkte invitasjon til å se filmen. 

04.05. – hundesledetur

Foto delt med tillatelse. Æ og 2 stk forventningsfulle jordmødre, Meta og Hanne, skal dele et minne om hundesledetur på Svalbard. I dette øyeblikk har vi ingen anelse om hvilken vakker dag vi har i vente. Vi e bare sååååå ubeskrivelig spente!

Vi har bestilt hundesledetur v/Svalbard Husky. Mange anbefaler Svalbard Husky. De har ca 100 hunder. Tross alle hundene oppleves det ro&harmoni i hundegården. Våres guide informerer, på en lett forståelig måte, om turen vi har i vente. Alt fra påkledning, tilnærming til hunder, hvordan håndtere sleden- og ikkje minst samspillet med våre 4-beinte venner som skal ta oss med på et vakkert eventyr.

Planlegginga har starta- og som i menneskeverden viser noen mer engasjement enn andre.

“Typen” vil venstre klarer ikke å skjule kor hoppanes gla han e- og den andre karn e av den jordnære typen med beinan godt planta i hundegården.

Æ blei å være makker med guiden – sånn sett heldig førr mæ. Guiden inviterte umiddelbart til at æ kunne kjøre begge veia- dvs HELE TIA- sjøl satt ho i sleden og kunne nyte vakker natur i vinterdrakt, samt sola som varma, både i ansiktet og i hjertet. Det gikk fint å håndtere snille hunda, slede og terrenget. 

Etter hvert blei æ så varm i trøya at æ, i fart, vendte mæ bakover og fikk tatt bilde av Meta som fører hundene, mens Hanne måillkose sæ i sleden. Bakerst et ektepar fra Trondheim- dem syns for øvrig at vi hadde fine arb.daga når vi jobba på Hospitalet i LYB. Æ sa at nån har hjemmekontor- og at idag har vi UTEkontor.

Guiden har tatt bilde av mæ og de 2 bakerste hoinnan i spannet. 

F A N T A S T I S K! Kjære Værgud, takk for at du alltid spiller på lag med mæ (bankbankbank). Turen gikk et godt stykke inn i 2-dalen. Sol fra en blåblå himmel, me nån godværsskya pyntes himmelen så vakkert. Vindstille. Et terreng som å kjøre igjennom postkoret du alltid ser etter – det postkortet du ønsker å  sende til alle du bryr dæ om. 

Her ligg “gjengen min” – strødd utover og helt gåen. Æ har klappa/klødd- og takka for turen til Bulle, Chili, Lotte, Zorro (huske ikkje de to siste). Pga været og minimalt med sne- så kan det hende at dagen i dag var min sjanse til å kjøre hundeslede i vinterlainn.

Mens storhoinnan får sin velfortjente kvile, gjenstår for oss valpekos/kyss, 
Som bildet viser – smeeeelt <3

“Hei igjen Hege”
Æ har fått en hyggelig forespørsel.
Nett-reportasje. Med max 3800 tegn (inkl. mellomrom) skal æ formidle om (yrkes)livet på Svalbard, kontra fra å jobbe på UNN Tromsø.
Det bes om at æ skal skrive i kjent stil med alvor&humor.
Faktisk så glede æ mæ til det, men det e bare et lite issue – alt for få tegn. Har lyst å føye på en 0 (null) xtra = 38000 tegn. 
Æ får se ka det blir til- har gitt mæ sjøl frist til søndag.

Skrevet fra SOLfylte Costa del Haugen kl. 00.15

Imårn skal Dagboka mi hjelpe mæ å minnes turen til Rabot-breen, og ISgrotte-opplevelsen i sin helhet <3

Kjære Dagboka mi-

litt omrokkeringer på arb.dagen i dag, men god informasjon og alternative løsninger fixer det meste. Det e sånn det e å være helsesekretær. Informasjon, fleksibilitet og løsningsorientert e et must.

Bygda / byen æ bor i no – stedet kor alt e så søkkanes nært. 
Eller; “kun et steinkast uinna”
Uansett kor æ skal på Vakkerøya så tar det tar mæ 10-30 minutter, på “apostlenes hester”, og komme mæ dit.
Huset, kirka, museet, postkontoret, Lokalstyret, Hospitalet, Svalbard-butikken, Lompen kjøpesenter, Kulturhuset, kino, SPA – absolutt ALT e i umiddelbar nærhet. Æ elske at det e sånn.
I Hege-tempo tar det 9 minutter å gå fra Haugen- og til jobb på Hospitalet- på veien dit passere æ ALLE nevnte “destinasjona”- bortsett fra Huset, kirka og museet.
OG enda nærmere e fysioterapeut og tannlege- da sette æ fart på “inne-tøflan” og GPS`n sende mæ opp i 2.etasje og til høyre i gangen.

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

29.04., opp trappa og til høyre. Bare å sparke av sæ “inne-tøflan”- og få “slævjekluten” rundt halsen. Kæm e det gunstig å be til når æ ligg piinne stiv, av skrækk, i “stresslessen?” (STRESSless må være det ultimate ordet for tannlegestol – æ blir i hvertfall drit stressa i den stolen) Mtp de 10-talls melketenner æ og ongan har donert til Tannfeen- så skulle det vel bare mangle at mi bønn blei tatt til etterretning. Æ knæpte fingran krampeaktig og ba om at tannpleier “SenjaRita” måtte bruke verktøyet sitt med største varsomhet. 
Ho Rita va veldig flink – helt ærlig, men æ kunne blitt “drept” fordeom. Men kjeften full av verktøy, og Rita sin fortellerevne, va det like før alt datt bak i halsen og kvælte mæ – når den ene latterkula avløste den andre. 
Takk Rita – førr en tannhelsetime av de helt sjeldne. Det va så artig at æ vurderte å bestille mæ ny time omgående, men æ innhenta mæ heldigvis.

Fredag kveld, 29.04., med ny-rensa tenner kunne æ glise bredt til de mange innslag fra Spitsbergen Revylag – “skrevet med Kullskrift”. 
Nederst en fin gest til våres avdøde kollega, Ottarsen<3
Revyen her i bygda vet å treffe spikeren på hodet. Mange sambygdinger fikk humoristisk gjennomgå.

I rosa overdel – våres smittevernlege, som bekjemper “kåråna-viruset”. Æ klarte ikkje å dy mæ- måtte omgående sende bilde til smittevernlegen som for tiden er på fastlandet.

En artig sketjs- og selvsagt preges kostymer av bl.a. dyrelivet på Vakkerøya. ISbjørn-tøfler.

Spitsbergen Revylag åpner latterdøra. Når man har bodd på øya en tid- gjenkjenner man selvsagt situasjoner, arbeidsplasser og kjendiser på øya. Sysselmesteren er en yndet person å sketsje om. 

Imårn skal Dagboka mi memorere en vakker film. En nydelig røst har gitt stemme til en ISbjørn-unge. Smeeeeelt. Aldri har æ tenkt at filmen DisneyNature skulle røre så innerst i hjerterota.

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi <3
Av alt æ har opplevd siste daga- så må æ memorere litt hver dag. 
Det gjør det enklere å finne igjen opplevelsa som har vært så mæktig – mæktig e det mest rette ordet til å beskrive siste uka.

Dagboka mi – e først og fremst førr mæ sjøl. Æ vet åssa at en god del les toill&tøv som æ skriv. Av den grunn har æ fundert på kordan æ skal ordlegge mæ ift ei tbakemld æ har fått, uten å virke cocky. 
Det blei “en lang kort prosess” og æ bestemte mæ førr å prøve å gjengi ordrett slik som vedkommende henvendte sæ til mæ.
Et fint minne som rørte ved nokka iinnerst i hjerterota. 
Ilag med flere kollegaer satt æ på kulturhuset, lørdag 30.04., og venta på at kino skulle begynne. En kollega kom til bordet og sa at nån ville si mæ nokka. 
Æ blei litt overrumpla med det samme og spontant sa æ; “hæ, si nokka tell mæ?” 
“Hei”, sa hen- og presenterte sæ..…og fortsatte; “jeg vil bare si at du gjør en virkelig god jobb i resepsjonen på sykehuset. Det er ikke tilfeldig-  jeg har snakket med deg flere ganger i tlf- og alltid like hjelpsom og imøtekommende. Jeg vet hva jeg snakker om fordi jeg har bodd her i 21 år. I tillegg er jeg leder for en større bedrift, og flere ansatte beskriver det samme som jeg opplever – hyggelige og hjelpsomme ansatte i resepsjonen på sykehuset. Du kan hilse din datter og si at det gjelder henne også”. 
Til slutter strekker hen hånden frem, mot mine kollegaer, og avslutter med å si følgende; “ nå har jeg sagt det sånn at dere alle har hørt det”. 
Æ berøres at sånt. Æ berøres når en voksen person gir gode og spesifikke tilbakemld såpass direkte. Direkte- ikkje bare for mine øra, men med mange av mine gode kollegaer tilstede. Æ e ikkje større enn at æ kan innrømme at æ blei både overraska og veldig rørt. Tusen takk, du flotte menneske- du som sa nokka som rørte mæ iinnerst i hjerterota. Et sterkt minne av gode ord fra mitt Vakre Æventyr.

Torsdag 28.04. Hyggelig invitasjon til “føråpning” av Cafè Huskies. Tusen takk, Iris, for at du ønska å dele føråpninga med mæ- blant flere av dine venna.
Cafè Huskies – avslappende atmosfære. Nydelig kaffe / annen drikke. Nokka førr “sukkertainna” å bite i. Stikk innom og kos dæ, klapp eller klø en vakker hund- hundene e en del av de ansatte. Interiør med farga, og en stil, som e Vakkerøya verdig. Æ fikk faktisk lyst å “haille” mæ litt i sofaen, men i anstendighetens navn så legg man sæ ikkje når man e blant de utvalgte til å overvære ei føråpning av slikt kaliber. 

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Iris er en av gründeran på Cafè Huskies. Logoen e nokka helt førr sæ sjøl- og det trur æ faktisk at bærtn i sofaen åssa e. Æ e så glad og takknemlig for å ha blitt kjent med ho Iris. Av og til tenke æ – kordan e det mulig at æ “råke” borti menneska som har så mye godt i sæ. Menneska som har en aura av god energi – en energi dem åssa e villig til at æ skal få ta del av. Ho Iris e et sånt menneske- og den dagen våres veia skilles – så skal æ alltids finne veien til Finnsnes og sette mæ på trappa til døra åpnes.

Et unikt, innbydende, koselig og helt annerledes sted. Mix av forskjellige møbla og, som bildet viser, forskjellige folk. Her er Gølin, Iris, Pierre og Eivind.

Ikkje direkte vakthoinn. Som sagt e hundene en del av de ansatte. Et godt hundeliv, eller rett&slett et hundelæven av alt styret med å få åpnet Cafè Huskies. 

På den blåe veggen, himmel/- hav veggen, finnes et lite utvalg av lokale produkta; Strikkaplagg, bilda, skjærefjøler, drikkeflasker m.m. I andre hyller finnes bøker, puslespill, kart m.m. Æ trur at Cafè Huskies vil være attraktiv for både fastboende og turista. Sia æ e både fastboende og litt turist- så går æ under kategorien “gjest” <3

Sånn var det ved “vårt bord”. Ser ut som reine “sjøslaget”, men vi beholdt roen. Forskjellige glass og gode “røverhistorier” rundt bordet på Cafè Huskies. 

Mandag kveld, 2.mai, tacokos med Rebekka mi- og Katja “mi”. I Costa del Haugen drikkes RØD-cola i stetteglass.

Imårn skal Dagboka mi handle om Solrevyen, fredag 29.04. Æ glede mæ til å memorere med bilda og tekst. 

Midnattsola kl. 00.35 natt til 3.mai-22. 

Skrevet fra utkjiksposten min Costa del Haugen – natta

Kjære Dagbok,

Siste tida, etter påske, har vært hektisk. 
Så lenge det hektiske e POSITIVT og LYSTBETONT så måillkose æ mæ hvert sekund.
I dag snakka æ og kollegadatter om gleden ved å gå på jobb hver dag – på Hospitalet i Longyearbyen. Litt “rusk i maskineriet”, som finnes på absolutt alle arb.plasser, overskygges av den generelle gleden av jobben vi gjør, kollegaer vi har- og muligheten til unike opplevelsa på fritida. 

SOLA skinner nå natt&dag over Vakkerøya. “Snakk om sola”- i skrivende stund lyser det opp i stua på Haugen. Der “kom ho”, som bestilt. Det e vanskelig å legge sæ om kvelden/natta. Æ har en utkikksplass over sofaryggen- derfra myse æ mot midnattsola som kommer siganes over skråninga opp mot Varden, kaster glans over mi favorittbygning (Taubanesentralen)- før den forflytter seg over mot- og lyser opp Revnesset.

Akkurat i dag er det 1 mnd til vi starter ekspedisjonen fra Longyearbyen til Ny-Ålesund. Siste delbetaling er gjort i dag- og den kommende måneden skal det trenes xtra, både styrke og mentalt. Styrketrening e enkelt, men den mentale treninga må no gudane vite kordan skal foregå. For å være helt ærlig så e alt mitt mentale “tjuna” inn på ISbjørnen. Æ sir gjentatta ganga; “toillhau”- til mæ sjøl- men det e som å skvætte vainn på gåsa.

To damer æ verdsette svært høyt har, av ulike- men forståelige grunner, meldt forfall til turen. Gølin er fortsatt med- og svært gledelig er at Hospitalets tannlege har fått plass. 

I dag er det også omtrent akkurat 5 mnd til mitt Vakre Æventyr kan være over- vikariatet mitt er ut september 2022. I det nåværende e det utenkelig og helt Uforståelig dersom det blir et faktum. Når det e sagt så har æ begynt å realisere flere små- og store Æventyr og utflukter som er et absolutt for mitt gjenstående opphold.

Lenge har æ venta på min mulighet til å kjøre scooter til Fredheim. Ho Snille “Lilla-Anna” stilte sin LILLA-scooter til disposisjon, og familien Fredheim (Dokmai, Bjørn og Elise) stilte HELE søndag 24.april til en Uforglemmelig utflukt ilag me mæ. Æ syns det e litt kult at familien Fredheim- tok mæ med til stedet Fredheim. Overtruisk – ohhh yeh.

Lørdag 23.april; Svalbard Skimaraton. Æ, Gølin og Anne Mette – vi heia&skrålte, og desto hyggeligere var det når utøveran ropte TAKK tilbake. Ropte TAKK gjennom istapper av snørr&slævj. Gud bevare mæ vel – vår herre hadde vel gitt det beste Skimaraton-været ever.

Lørdag 24.april. Svalbard skimaraton. Kjære du Allmektige – takk for SOLskinnet på et slikt arrangement. Takk til komiteen for et flott arrangement og nydelige skispor. Tross nydelige skispor kjenne æ i hvertfall èn person som klarte å “forville” sæ. Nevne ikkje navn, men ho e et flott&sporty menneske som æ like veldig godt.

Æ har ikkje spurt om å få dele bildet, men dersom han Emil Iversen slette det – da blir æ å knekke minst èn av skistavan hannes.
Æ ba pent om han kunne være så snill å glise til fotografen- tross alt gikk han i mål til 2.plass. Tør ikkje tenke på kor bredt det gliset hadde vært dersom han hadde fått 1.plass. Æ like når folk e litt spontan. Æ like når han Iversen posere og sir “så klart”.
Takk for dette fine minnet til Dagboka mi, Emil Iversen.

Bildet e ikkje delt med tillatelse, men æ skal spørre kollega John om det e greit at æ dele det i Dagboka mi – dersom han ber mæ slette bildet blir æ å knække minst èn av tommeltottan hannes. Han John e en fantastisk kollega- det får gå at han e svensk. Han gjennomførte HELmaraton, 4,2.

Bildet e ikkje delt med tillatelse, men æ skal spørre om lov- og får æ ikkje lov- tja….ka da? Han Pierre e en flott person æ har blitt kjent med gjennom utallige tura på Vakkerøya. 

Bildet delt med tillatelse. Æ&dem. Guttan fra “bygda der heime”. Far&sønn. Harry til venstre og Jørgen til høyre. Gått hhv HEL- og HALV maraton. Æ HEIA  veldig HØYT på dem…åssa… – og det e lett å se at dem gleda sæ over det- det kan åssa være at dem gleda sæ over å være kommet “heilskiinna” i mål. Takk for bildet Harry og Jørgen.

Syns det her bildet fortjener å være i Dagboka mi. Jørgen hever hånden over gjennomført løp- eller for å dunke mæ i haue for at æ e så klengate. Det skal sies at han trengte å bli holdt rundt og gitt litt varme. Faktisk endte det med at vi måtte toille han inn i et pledd. Det e nemlig kaldt på Svalbard skimaraton.

Bildet e tatt i Nøisdalen. “Lilla-Anna” sin LILLA-scooter. Min første seriøse scootertur på Svalbard. Det frister absolutt til gjentagelse. Ho Lilla-Anna e så gulle go- tenk at æ fikk låne scooteren en HEL SOLskinnsdag – på tur til Fredheim.

Fredheim så stille&fredfullt under vinterens mest blåe himmel. Vindstille og egentlig bare helt magisk.

Andre, enn våres turfølge, hadde åssa funnet veien til vakre Fredheim denne aldeles “bjutifulle” søndagen.

Sola skinner over det “aller helligste” på Fredheim.

Æ&Dokmai – 2 venninner nyter vårens SOLstråler på en gammel benk. I mellom oss et hjerte. 

Takk for turen Dokmai, Elise og Bjørn. Æ må bare minne mæ sjøl på de gode folkan æ har rundt mæ daglig- kanskje nettopp derfor e himmeln så blå denne dagen.

På turen hjem kjørte vi gjennom den spektakulære Nøisdalen. Æ opplevde dalen som en labyrint. Som et fint sted å kjøre scooter gjennom et unikt landskap. Så nært mellom (fugle)fjell på begge sider. Vi møtte et turfølge med 3 sportye damer. De finaste bildan  e sånn her. Alle går rundt omkring. Bjørn lagde bål. Sitteunderlag, pølser, bacon, ketchup og div skal hentes til bålplassen.

Bildet i Nøisdalen tatt fra motsatt side. Kan man være så syyyyykt heldig med været på sin aller første scootertur til Fredheim- og retur gjennom Nøisdalen.

Han Bjørn, den luringen, hadde planlagt en overraskelse. Det innebar åssa at æ fikk øvd mæ å kjøre scooter i oppoverbakke- og det gikk helt fint. Utsikten er selvsagt upåklagelig- det var nok det som var planen til “reiseleder” Bjørn. Reiseleder har god kunnskap om steder og navn i omegnen. Helt innerst til venstre sees Von Post breen. 

Grilling i Nøisdalen. Den svarte pølsa e mi. Bjørn har tenkt på alt; bålpanne, ved, kaffe, solbærtoddy. Æ vet ikkje om æ hadde kommet mæ til Fredheim -og i hvertfall ikkje retur gjennom Nøisdalen, uten invitasjonen fra familien Fredheim. 
I største takknemlig – tusen takk.

Mandag 25.april – DAMENES AFTEN på butikken Frost. Flere damer fra Hospitalet hadde skrevet sitt navn på deltagerlisten. 

Torsdag 21.april vaiet flagget så fint utenfor Hospitalet. De kongelige høyheter Håkon og Mette-Marit besøkte bygda. Æ&dem har en ting til felles – vi e svært begeistra for Svalbard. I en mottagelse, på Museet, representerte Kristin og Dokmai Hospitalet.

Mamma&Rebekka <3 Det e alt for lenge siden mamma si lillepia og kollega har vært ilag på fritida. Behovet e naturligvis ikkje påtrenganes siden vi jobbe ilag hver eneste dag. Det var ekstra hyggelig når Rebekka takka ja til invitasjon om salatmiddag hos mamma. Det blei et koselig besøk- og ikkje mye jobbprat. Ligge i mamma sitt fang, bli pjuska i håret – alltid godt.

Kl. er nå 01.07 natt til torsdag 28.april. SOLA har gjort “innbrudd” gjennom persienner. Æ trur det blir nødvendig å tape igjen øyelokkan. 

For øyeblikket skrevet fra SOL-Haugen

Kjære Dagboka mi,

herreverden det va rart å komme hjem til snarvisitt i huset våres i Costa del Åttringen, Tromsø. Når æ har levd i Svalbard-bobla i 7 mnd, uten å ha vært hjemme- så opplevde æ de første 2-3 dagan forvirranes. Det va litt sånn følelse; “kor bor æ egentlig?”
Men jaggu var det på tide at blomstran fikk sæ en skvætt vainn (dem som hadde overlevd 7 mnd i fravær av husmor). No vet æ i hvertfall kordan blomstra som “drikk” veldig lite.
Det æ har lyst å minnes fra start til slutt påska 2022 – det skal æ memorere med bilda- og tekst.

Fredag 8.april,
SOLskinn kurere ikkje Ubehaget ved å ta plass i jernfuggeln – fly aleina.
Derimot hadde æ søkkanes flax. Æ blei sittanes med et ektepar som kun hadde bodd i LYB siden februar. Æ som har bodd siden september i fjor – æ følte mæ som en veteran og ordentlig svalbardianer. Ved landing i Tromsø tok den eldre herremannen bestemt tak i hainna mi – det går bra, sa han- og rett fikk han åssa. 

Tromsø-himmelen ønska mæ VELKOMMEN HJEM på en fargesprakende måte.
Det va fint å komme hjem til han Morten og huset våres. Fredag kvelden gikk stort sett til forberedelsa og pakking til påskefeiring på hytta i “Dallas”. 

Ikkje aille har hatt like godt av at husmora ikkje har vært hjemme de siste 7 mnd. 
I min iver etter livberging drukna æ det som va igjen av livsgnist. 

Tante Hege og Tilje (13 år). Gjensynsglede- og glede over at mange i familien skal være samla i vel 1 uka.

På Svalbard finnes ikkje en einaste kvist – lite visste æ om at savnet av skogen kunne være så ekte. Ved ankomst “Dallas” bar det rett til skogs for å høste påskeris. Det va en nyyyydlig opplevelse å kjenne og lukte på skogen. Æ klarte ikkje å stoppe, men når ho Tilje tok frem “storstemmen” og sa; “tante, no e det nok”. Da va det EVIG nok.

Fine påskebuketter til familie og hyttenaboa. Så enkelt og så dekorativt. “Påskeris” og gule tulipaner pynter så enkelt.

Den gamle “pessvasken” dekoreres med påskeris- og det er et fint velkommen til små&store som stikker innom ila påskehøytiden.

Småfugglan kvittra fuglesangen så lystig når aille fuglekassa blei fylt med påskesnadder.

Lørdag 9.april
Peiskos på hytta våres. Æ like å tru at ugla, på murkanten, blinka, til mæ, med de store “gluggen” sine. 

UTEtid med tante si pia <3

Når æ har vært uten skogen så lenge- da ser æ så mye vakkert på min første skitur den her påska. Litt i skjul av et digert tre, der står en artig kar å lure på mæ…Kanskje han unders over kor æ har vært så lenge, eller kanskje han tenke at no blir det liv&læven i skogen igjen.

Mandag 11.april – mamma har bursdag. Ho kommer fra syden 13.april. Da blei ho glad for at dattera hadde pynta med påskeris/påskeliljer, Svalbard-vin og ellers toill&tøv.

På Pyramiden kjøpesenter – der satt ho å blomstra, den fine påskelilja, ho Heidi. Et sjeldent syn, men faktisk møttes vi åssa i august, rett før æ dro til Svalbard. Alltid så hyggelig og flirfullt å møte den her bærta.

Med stor entusiasme om at æ skulle kose mæ masse i henge-stolen ila påska, så blei den henta frem, det blei derimot med akkurat denne kosen. Kos e kos- og treng ikkje å vedvare i all evighet. Sola gjorde den korte kosen xtra koselig.

Sola, Tilje og onkel Morten på tur over myra til Hompan. 

En gul&glad ballong, samt RØD-cola på box – da e det fint å sitte i SOLskinnet å vente på svartsvidd bålpølsa

Det sprake i tørrved mens pølsa svies akkurat så svart at den blir helt perfekt- og pølsa finnes helt til høyre i bildet

Onsdag 13.04. Skitur med mine sine, gjennom skogen- og opp mot fjellet. SOLA vet å vise sæ så fin&varm for oss.

De små i familien gleda sæ stort over “påske-kaka”. Det va stor stas når gullmyntan kunne “tas i bruk”.

Påske betyr at “påskeharen” gjør hyss&sprell. På hyttedøra hadde den skøyeren limt fast både gullmynta og dekorative påskehara

Skjærtorsdag. ISfiskekonkurranse på Lille Rostad. Vi fikk verken fisk eller IS. Det va massevis av folk og minst like massevis av god stemning. Ei dama vant snescooter til verdi av nesten 200.000. Æ leve derimot enda på at æ vant firhjuling for noen år siden

Mange fra familien var ilag på isfiske; Tilje, Benjamin, Samuel, onkel Torstein, onkel Jack, pappa, bror Tord, bror Jøran, svigersøster Hilde, svigersøster Ann-Christin, Morten og mæ. Været veksla mellom vår, sommer, høst og vinter. Glimtvis med sol, men så lenge det finnes sol i hjertet så e vi berga.

Æ kose mæ på isen. I godt selskap og godt kledd. Æ hadde et kjempe napp, men antakelig va haillet for dårlig- og det blei med det ene nappet

Langfredag. STORfint besøk i gapahuken. Kollega, fra UNN, Anne Grete og mannen Tor Ivar. Så fine folk- og så gledelig at dem tok turen sånn at æ fikk møtt A-G. I sånne gode møta- blir man påminna gode vænna som fremdeles finnes der- når æ sjøl stikk en arbeidstur til Svalbard. Tusen takk for besøket fine dokker to <3

Ost&kjeks på hytta hos Tilje, bror og svigersøster. 

Tante-påskehare har vært på ferde. Disse to luringan stod å venta, i skogen, når Benjamin og Samuel var ute på tur

Langfredag. Atter SOLskinn og vi e på tur igjen. Æ, Morten, Jøran, Tilje, Ann-Christin og min onkel-gufar Rolf

Kjærlighet m/kyss i den friske Balsfjord-lufta. Bror og svigersøster

Æ- flankert av fjellene Middagstiden (til venstre) og Piggtinden (til høyre)

Mine sine fine <3 Bror Jøran, svigersøster Ann Christin, Tilje og min onkel-gufar Rolf (blir 81 år i juni)

Æ&Morten Langfredag 15.april-22

Svigersøster Ann-Christin og tante si Tilje. Det ser ut til at ho Tilje forsøker å steike pølsa kun ved hjelp av SOLstrålan

Bildet er sidelengs. Egentlig viser bildet ei DIGER sol som lyser høyt oppe i fjellsia- og der står bror og Tilje. Klargjør sæ til nedkjøring i bratte terrenget.

Fjellet våres. Piggtinden- så vakker og majestetisk

Det e no ei guds løkka at vi ikkje har førr vane å tru på værmeldinga. Derimot e det en god vane å “sitte på gjerdet”, eller i snyskavveln, å vente til dagen e der. Denne påska, som andre påsker, har værmld vært en flopp. Det dårlige været, som var meldt, måtte vike førr denne tøtta- SOLA. 

Han onkel-gufar, Rolf, e en virkelig spræking. 81 år og går på ski så det plystre i sporet. 

Han onkel Jack. Blir 80 år til høsten. Han sir at han kun går LANGløp- og siden vi ikkje går langt nok blir han ikkje me…tøvsækk

Disse gir alltid den aller beste påskestemninga. Påskepynt lage av ongan <3 Til tross for at den her gjengen ser litt betutta ut, så e dem blant de vakraste førr mæ

Isbjørn-sokka fra ho tante på Svalbard <3 Det va fine sokka det

Snille bror Jøran borer hull i isen – til sin aller aller beste søster, Hege

Snille bror Tord – borer hull i isen til pappa

Pappa min <3

Onkel Jack min <3

Morten min<3

UTEbad hører påska til. Egentig syns æ det e mest trivelig å sitte i badet når det storme fra aille kainta

“Sladrebuska” våres. Æ og onkel-gufar. På denne buska sladre vi- og dele hemmeligheta. Det har vi gjort i mange år. Det e så fint å ha en godt voksen onkel som æ kan gå på skitur med. Takk for turen onkel min <3

Bildet fra lille&koselige kjøkkenet på hytta våres i “Dallas” (Lakselvdalen). Hytta også kalt Skaugum. Ut kjøkkenvindu kan sees hyttepalasset til bror Jøran m/fam.- også kalt Slottsplassen. Herimellom går vi på besøk i bare trusa…

Bildet er sidelengs, men fint fordeom. Mannen til tannlegen, på Hospitalet, har laget dette speilingbildet (i tre). Fjell, isbjørn, sol eller måne- alt etter som. Bildet har fått en sentral plass i stuerommet på hytta. Flott arbeid og et fint minne for mæ.

Det har vært hyggelig med besøk, titt&ofte, på hytta i påskedagan. Stort sett kaffe hos oss om morran. Større matgilder på hytta hos bror m/fam. I campingvogna våres har lillebror Tord m/fam campert.

Søndag 17.april. Påskeferien nærmer seg sin ende. Våres snille mamma har invitert heile hurven på nydelig “mamma-middag”. Små&store – mett&god, men når desserten blei servert så oppdaga aille at dem hadde dessert-mage åssa.

Mandag 18.04. Tromsø-brua i det fjerne, og rett før jernfuggeln flaksa inn i tåkehælv…. og æ blei skikkelig kvalm. (U)heldigvis satt æ ilag med et fransk par- mannen som satt nærmest mæ – han pusta&pæsa mæ i øret- og et øyeblikk trudde æ at han skulle helt opp på fanget mitt. Dumt spørsmål, men æ måtte avbryte intimiteten med å spørre om det var første gang til Svalbard – JA, det va det. Fasinasjon va til å ta&føle på- og helt ærlig så kjente æ igjen akkurat den følelse…fra 10.september 2021, som var min første gang til Vakkerøya.

Kvalmen på flyturen tilbake til Vakkerøya – den hadde si forklaring. Det va nemlig seriøs “magesjau”. Æ skal ikkje gå i dybden på det, men etterlengta arb.daga på Hospitalet måtte vike for senga/sofa og doskåla.
I morrest, onsdag 20.april, hadde æ hoppa i skoan og va klar til jobb, men kollega-datter ga mæ klar beskjed om at det e karantenetid på 48 tima etter magesjau. 
Redninga på det som begynte å bli kjedelig – det blei selvsagt ho Marthe og ho Dokmai, på Hospitalet. Ho Marthe fixa mæ hjemmedata som ho Dokmai leverte på døra- og i tillegg to RØD-cola på box. Akkurat riktig medisin for magesjau.
Tusen takk Marthe og Dokmai. 

Den store kontrasten fra Vakkerøya og Tromsøya april 2022. På Vakkerøya e det lyst døgnet rundt – i Tromsø e det mørkt om kvelden/natta. På Vakkerøya e det inga skog – I Tromsø e skogen så vakker og mystisk på samme tid. På Vakkerøya må man ha isbjørnbeskyttelse – i Tromsø/Balsfjord føles det svært fritt å gå rundt omkring, over alt, uten å tenke på isbjørnbeskyttelse. I tillegg har æ alltid vært redd for å møte på elgen i skog&mark – plutselig e æ ikkje redd elgen mer.

Kjære Dagbok – det blei ei lang memorering, men sånn måtte det bli siden æ har vært så lenge borte fra alt&aille. Det måtte bli så mange bilda, og mye tekst, når æ møtte så mange som betyr så mye for mæ….

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagbok,

egentlig har æ ikkje tid å skrive, men æ tar mæ tid- og æ tar mæ en iskaldt box RØD-cola.

Æ må skrive for å memorere min første tur i ei ISGROTTA, i går 06.04., onsdagsturen til Larsbreen m/isgrottetur. Det låg langt inne å smyge sæ ned- og inn i det smale hullet- som etterhvert ble utvida til nokka som ligna en ISkatedral- du store all verden for en opplevelse. Takk til de to herremainnan- den ene foran mæ- og den andre (stor motivator) bak mæ. 

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Costa del Haugen e shina. Klær e vaska&tørka. Reine sengklær e skifta på. Kjøleskapet tømt. Blomster e vainna. Klær æ enda ikkje har brukt, de første 7 mnd på Vakkerøya, returneres.
I tilfelle Jernfuggeln gjør ei kræsjlanding så like æ at “alt e på stell”. At ingen skal vaske, rydde, tømme søppel osv…og snakke på bygda om at Helsesekretæren va ei “slurvporka”. 

Fredag 8.april- det mangle 2 daga på at æ har vært 7 mnd i mitt Vakre Æventyr. Bortsett fra et opphold på <24 tima, pga rtg nese UNN Tromsø (fordi den fordømte glassdøra stod midt i glaninga når æ kom susanes i 120) har æ ikkje vært hjemme i Tromsø.
Snille&gode Rebekka mi tar ansvar for resepsjonen, på Hospitalet, “den stille uke.” At ho Rebekka tar ansvar betyr at kollega-mamma kan dra hjem på påskeferie.
10 daga ilag med nære&kjære. Det skal bli så fint- og det skal bli så mange gode klæmma. Tenkt at æ skal hjem til mine- og tenk at æ skal hjem til hytta&skogen i “Dallas”.

1 døgn hjemme i Hamna. En tur på Jekta. Si hei i nabolaget. Pakke til hytte-påske. Bake et par kakebunna. Lørdag trur æ at det blir både badstu&utebad. Det blir hytteliv med myyyyyye UTEtid. Det blir skitura, gapahuk, bål i skogen. Det blir fjøstid og kos med aille små-lamman- og kanskje blir æ jordmor også. Æ skal være frisør for dem som e blitt langhårat ila siste 7 mnd.

Æ kjenne på gleden av at æ skal hjem en tur. Samtidig har æ nistirra på Sukkertoppen, Hiorthamn, Varden/Platåfjellet i ettermiddag. Blir æ å savne?

Æ like absolutt ikkje å fly- æ (nesten) hate det. Æ tenke enda på at startdato på mitt opphold på Vakkerøya måtte endres fordi æ va avhengig av følge på flyet for å komme mæ til Svalbard.
Æ skal bite tennern sammen og skjerpe mæ. Uansett kor mye æ tenke positivt så kommer æ ikkje unna å sende “elske-mld” til mine nære&kjøre, bare sånn i tilfelle <3

I ISgrotta på Larsbreen. Huff, æ grua mæ seriøst til å gå ned i grotta. Æ va på tur å trekke mæ, men etter et lite “oppgjør” i haue så blei æ enig med mæ sjøl om å utfordre frykten. Æ hadde ikkje behov for et langvarig opphold “down there”.  Æ stod akkurat så lenge i ro at Egil fikk bevitna ISgrotte-besøket med et bilde. 
Det e helt utrulig kordan vannet, vi ikkje ser, tryller frem nokka så fantastisk under breen. Det va som en katedral av is. Æ va så jøger i går- æ hadde utfordra frykten, æ hadde vært i ISgrotta på Larsbreen. 

Bildet e tatt fra Larsbreen – fjellet er Trollsteinen (850 moh). Synet av ettermiddagssola som lyser opp Trollsteinen. Det e bare så vakkert, vakkert, vakkert…

Uformelt så e æ “fast fotograf” på mandag- og onsdagsturer. Det har bare blitt sånn. Det e hyggelig at turledere e med på mitt faste innslag som fotograf. Det e hyggelig at turvenna syns det e greit å bli dirigert hit&dit. Gjerne med blikket rettet mot et fjell- med ryggen mot fotografen kan bildet brukes i mi Dagbok.
Det e så fint- og litt barnlig, når fotografen roper ut “hands up” – og ja, som bildet dokumenterer, alle e me. Hands up i et landskap som et vakkert maleri.
Mitt Vakre Æventyr leverer stadig

(Tur) vænna. Gølin og Tore. Egil Usynlig bak Tore. Turglade folk- som æ skal på miniekspedisjon med den 27.mai-22. Ny-Ålesund, here we come”

Det e trangt iinni ISgrotta. Først trangt- og plutselig åpenbare det sæ som en katedral. Magisk og naturens eget byggverk.

På tur opp til Larsbreen. Mennesker blir som miniatyrer i det storslåtte og vakre landskapet. Ettermiddagssola gir sæ til kjenne i fjellsia

Fra Larsbreen sees Lars Hiertafjellet (876 moh). Æ har ikkje vært på Lars Hiertafjellet enda, men etter påske – da skal det oppleves og bestiges

Lang-lang rekke, på tur ned fra Larsbreen. Det e bare å lovprise værguden- vindstille, blå himmel, ettermiddagssol og deilig kulde. Det her oppleves og det e helt ækte.

Turleder, Tore-på-spore, er isbjørnbeskyttelse. Turleder skal alltid gå først. Av&til glemme æ mæ litt av- det e når turboen Ufrivillig kobles inn. Det e når æ bare MÅ gå litt i forkant for å få det optimale turbildet. Sikkerheta skal respekteres når man går utenfor skilting “fare isbjørn”. Han Tore e en spræk og trygg turleder der han går med rifla på ryggen. Selv om man e turleder så skal våpen og bekledning matche. Det e ikkje tilfeldig at endestykket på rifla og hua har samme farge.

Onsdag 06.04. ca kl. 20.30. Bilde av husan øverst i Nybyen- og hele veien, så langt øyet kan se, nedover i Longyearbyen. Over på andre sia, Hiorthamn e en pågående solnedgang. Bildet e ækte- det e akkurat sånn det e – i mitt Vakre Æventyr på Svalbard/Longyearbyen.

Badstu og isbading har æ enda ikkje vært en del av på Svalbard- derimot skal det bli UTEbad med familien i påska

God påske pia mi, Rebekka <3 Et SVÆRT påskeegg fra kollega-mamma

Kjære Dagboka mi – GOD PÅSKE. Det gledes med gjensyn av familie&venna, hytta og skogen <3

Skrevet fra Haugen
 

Kjære Dagboka mi

Først og fremst mine arbeidsdaga – dem går altså med lynets hastighet. Som Helsesekretær på Hospitalet i Longyearbyen så e det ikkje et kjedelig “nanosekund”.
I dag sa ho Dokmai til mæ; “Hege, du har mye å gjøre”. 
Det e sant – æ har nokka å gjøre hele tida, men det e åssa det æ like aller best.
Hvis det e stille i telefonen- og ikkje stor pågang av pasienter, da e det anl. å finne sæ ainna arbeid. Æ e god på å finne på nokka – HELE TIDA.
I disse dager e faktisk følelsen at jobben “går på skinner”…..eller her i Longyearbyen e det vel mer at jobben “går på scooter”. Longyearbyen e nok det stedet i verden med størst scooter-tetthet.

Kusina mi, ho Maria- har vært hos mæ fra 01.04 til 03.04. Herre verden vi har STORkosa oss. Mange opplevelsa og seine kvelda. Tur til Camp Barents, SPA-behandling, by-runden m/kirkebesøk, kaffe på fruene, middag med jentene. Alle UTEopplevelser innrammet av finværet, og med sola som følgesvenn, gjennom hele helga. 
Det e så kult å tenke på at ho Maria har jobba som gruvearbeider på Svalbard – det e 18 år sia. Førr ho Maria blei det et gledelig gjensyn med Svalbard- og æ vet at ho syns det va fint å treffe- og være med mæ i mitt Vakre Æventyr.

“Villa Gjennomtrekk” –  æ har tenkt på kor heldig æ e som får besøk av familie og venna. Opplevelsa, gode samtala og delte vakre miinna. Æ elske å få besøk, æ elske å “guide” mine gjesta rundt omkring i Longyearbyen, men aller mest elske æ å ha felles minna, fra mitt Vakre Æventyr, med menneska som betyr nokka førr mæ.

Artig da; æ og Maria skulle shoppe på en butikk på LompenSenteret- og plutselig sa ho bak disken (litt gebrokent); “ du har besøk hele tiden”. Økonomisk berikelse for butikkan i LompenSenteret og førr mæ en ekte berikelse i hjertet mitt <3

Fredag 01.april.
VELKOMMEN kusine, Maria. Du som har jobba i gruva på Svalbard, for 18 år sida- du vet kordan VINTERbekledninga skal være. Strax e æ ferdig på jobb- og kl.19.00 blir vi henta i buss- og turen går til Camp Barents. “Foredrag” om Svalbard, William Barents, overvintrere og ikkje minst kunnskap om Isbjørn.

Kusine-kake <3

Ho Maria vet akkurat kor glad æ blir førr fullskrevne kort-og pakka. I pakkan var det litt av hvert. Skiltet skal få hedersplass på hytta i Dallas. Tusen takk, Maria, for massevis av gavepapir, alle pakkan, fint kort&skilt. Velkommen tilbake <3

Lørdag 2.april. 
Maria på den gamle sykehustrappa. By-runden; opp mot Nybyen, over mot Huset, kirkegården, minnesmonumentet over tapte liv i gruvearbeid, kirka og Fruene.

Den vakre lille røde kirka har hatt besøk av mæ og alle mine- også ho Maria. Tente lys, og en stille stund. Man skal ikkje lyge i kirka- og det med stille stund var en løgn. Faktisk prata vi så mye at lysan brant HELT NED- og plutselig måtte vi hoppe i skoan og jogge over elveleiet førr å rekke kaffe og gjærbakst (med melis) på Fruene.

Fredag 01.04.
Svalbard pasteller. Bildet tatt fra Camp Barents

Fredag 01.04.
Bildet tatt fra Camp Barents. I dette vakre landskapet forandra lyset og fargan seg for hver gang vi gikk ut av lavvoen. Fasinerende og ækte.

Fredag 01.04.
Kusiner på guidet tur til Camp Barents. Kaldt&vakkert

Lørdag 02.04. kl. 11.00 SPA-behandling på Golden Hands. En avslappende og snufsate opplevelse. Det e ikkje god kombinasjon å komme fra iskaldt ute, og inn i varmen, og legge sæ på maga med ansiktet ned i hullet på behandlingsbenken.
Vi snufsa og “trakk inn” snørra om hverandre.
Snufsinga va ikkje akkurat lydløs- og plutselig fikk æ rakt frem en Klinex pakke. Ingen ting blei sagt sånn direkte, men det va forventa at æ skulle SNYTE mæ- det va innlysanes.
Aromaterapi på Golden Hands e virkelig å  A N B E F A L E! 

Det e 18 år sia ho Maria jobba i gruva på Svalbard. Fokuset har forandra sæ nokka fra da til no. Det her bildet e så vakkert. Kusina mi i solskinnet. Gruvefjellet til venstre, Sarkofagen midt i, Huset laaaangt der borte, Platåfjellet til høyre, og SOLA som lyser opp kusine-dagen våres.

Bildet delt UTEN at æ har spurt om tillatelse- og æ blir selvsagt å slette det dersom kusine Maria oppdage at æ har delt.
Bildet e av ho Maria, som gruvearbeider på Svalbard for 18 år sia. Egentlig va ho nyutdanna sykepleier, men fikk muligheten og tok den. Akkurat som mæ- tok muligheten til å oppleve et Vakkert Æventyr. Muligheten kan ikkje tas av andre- for dæ- muligheten må man ta sjøl. 

Guiden Hege – peker og forklarer. Der borte e Hiorthamn og Operafjellet. Det kan også sees en knaill blå himmel- og jaggu skinner sola over åsen der borte.

Det her bildet, av mæ, vil æ dele. Æ dele det fordi ho Maria syns at det va fint. I bakgrunnet- på bakkenivå, sees huset. Over bakkenivå sees Platåfjellet med dets mange bastioner. Førr en dag, førr et selskap, førr en klar&blå himmel i det Vakreste Æventyr. 

I dag, tirsdag 05.04, har ho vakre “LILLA-Anna” bursdag, 60 år. Ho Anna e et fantastisk menneske- og ho har positiv betydning for mine daga som leves i et Vakkert Æventyr.
Kvelden, da det her bildet ble tatt, gikk over i natt. Det endte med overnatting hos Anna- og sengklærne var selvsagt LILLA.
Ho Anna har, pussig nok, en LILLA scooter- og den skal vi kjøre tur med når æ kommer tilbake til Vakkerøya etter påske.
Alle skulle hatt en LILLA venn som ho Anna. Like vakker utpå som inni hjertet sitt. 

Den her kaka e et minne fra påska i fjor, 2021. Det var 1.april, skitur i nydelig påskesol- og æ blei bestemor til en liten gutt. Gratulere med 1 års-dagen din, lille Leon <3

Søndag 03.04. Oste-kaka har ho Dokmai bakt, og anl. er Bjørn sin bursdag.
Tusen takk førr at æ blei invitert. Det e så fint å føle sæ så ækte velkommen hos Dokmai, Bjørn og Elise. Det e helt naturlig å sitte på min faste plass i sofaen- og bare i innebuksa (les; longs).

Tusen takk for kjempe koselig besøkt, Maria. Aldri før, i voksen alder, har vi vært i hverandres selskap ei hel helg. Du verden kor trivelig&koselig vi har hatt det.
Den gode samtalen. Latteren. Delte minner fra svunnet tid- og splitter nye minner fra Vakkerøya, Svalbard 2022.

Imårn, 06.04., går onsdagsturen til Larsbreen. Æ har enda ikkje vært der- så no e det bare så skynde sæ å sove morradagen nærmere. 
To neste daga betyr pakking til påskeferie i “Dallas” (hjemme i Tromsø, på hytta i Lakselvdalen).
Æ glede mæ stort til å treffe mine fine. Klæmme, prate, spise, gå på tur, være ilag  <3 

Skrevet fra “Villa Gjennomtrekk” på Haugen

Kjære Dagboka mi-
det e sånn at arbeidsdagan nærmest fyk avgårde. Æ trives så godt på jobb, med spennende og varierte arbeidsoppgava, at æ har lyst å holde litt igjen på tida som går så søkkanes fort.
Stressnivået i kroppen e stabilisert- altså tilbake til habitualen. Det “sunne stresset” e helt greit- og “holder koken” i et jevnt driv. 
Fuck corona – heldigvis har coronasituasjonen i arbeidshverdagen blitt en helt annen. Situasjonen e blitt til å leve med. Selvsagt nokka coronarelatert hver dag, men ikkje sammenlignbart med kordan det har vært. Amen.

Kjære Dagbok – æ ser så inderlig fram til alle besøk æ får i mitt Vakre Æventyr. Gleden av å ordne et “fint velkommen” kjenne æ helt iinn i hjerterota mi.
Æ tenke ofte på kor utrulig heldig æ e som får besøk hit til Vakkerøya. Familie og venna som spanderer av sin tid og sine penga for å komme å oppleve mitt Vakre Æventyr ilag med med.
Min mann, min bror, mi svigersøster, mi tantepia- og mi Rebekka – med fine bilda skal æ minnes den fantastiske FINVÆRS-helga 24.-27.mars 2022.

54 år onsdag 23.mars. Det var planlagt at familien min skulle komme i anl. bursdagen.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Ho tante Hege har ordna “velkomst” til ho Tilje. Hyggelig “tante-kort”. Litt påskepynt og Kex sjokolade som ho Tilje like så godt.

Mine sine fine <3 I fullt driv opp til Costa del Haugen. Æ boble over i hjertet mitt når æ får familie på besøk <3

Nån har ikkje vært lenge i hus før “husvarmen” brer sæ- og boxershorts e et behagelig besøksantrekk. Lillebror altså <3

Fredag 25.mars. Æ og svigersøster Ann-Christin. På tur til Frølageret med Iris og hennes venninner. Så glad blir man i fjeset at hyggelig gjensyn og deilig frisk luft i nasn.

Torsdag 24.mars. Så glad&vakker e ho Tilje når ho e kommet på besøk til ho tante Hege. Lillebror sier til en kompis; “endelig e æ kommet til mi kjære&snille storesøster. Det skal bli fint å være med ho søster Hege ei langhelg”. Takk kjære bror. Æ e glad i dæ åssa <3

Ho tante må på jobb tidlig morgen fredag 26.mars. Vil egentlig gi ho Tilje en klem, men ho sover så søtt. Nøyer mæ med bilde av den lille foten- som nå er større enn tante sin fot <3

Fredag 25.mars. Nyyydelig mat og vakkert selskap på Mary Ann’s Polarrigg. Æ&mine <3 Iris og hennes venninner (Anita, Inger og Camilla)
Vinterhagen på Mary Ann’s e et nydelig sted for godt selskap- og i tillegg en gastronomisk opplevelse. A N B E F A L E S !!

Titthei lillebror Jøran <3 Æ verdsette stort at du tar med familien på besøk til storesøster på Vakkerøya. Skulle så ønske at mine andre småbrødre, Karl-Petter og Tord, også kunne komme å besøke mæ <3

Titthei svigersøster Ann-Christin – tusen takk for at du også syns det e hyggelig å komme til mæ på Vakkerøya <3 Det hadde vært fint om svigersøster Hilde også kunne hatt anl. til å besøke mæ i mitt Vakre Æventyr. 

Takk kjære mannen min – atter en tur kommer du for å besøke kona di. Kona- den tøvsjura som plutselig fikk det førr sæ at det va lurt å suse avgårde å jobbe på Svalbard. Tålmodigheta sjøl, du Morten, har støtta mæ hele tida. Takk for at du sa;”gjør det Hege. Æ han komme ofte på besøk til dæ”<3 Her skal vi med båten Billefjord til/mot Pyramiden.

Nok et helt ordinært bilde av familien. Han bakerst til venstre tar livet stort sett med knusende ro. Han til høyre- som e på tur ut av bildet (familiens egen Jon Almaas) blir fort luta lei fotografering. Hjorthamn i bakgrunnen. Tilje, svigersøster og Rebekka – no e vi spent på en 6-8 timers lang båttur med Pyramiden som destinasjon.

Bildet deles med tillatelse
Guiden, Anna Lena, på båten Billefjord forteller om oppdagelsen av Svalbard/Longyearbyen. Hun forteller om steder vi passerer ila turen. 27 år har hun jobbet som guide på Svalbard. Før vi startet kunne ho Anna Lena se i krystallkula at det skulle bli sol hele dagen, det skulle bli kaldt og det skulle bli en hinsides flott opplevelse. Krystallkula fornekta sæ ikkje. Det blei isende kaldt, det blei sol hele dagen og det blei en hinsides mæktig opplevelse av himmel, hav, fjell og vær.

Så langt, men ikke lenger. Isen setter punktum for ferden helt inn til Pyramiden. Landskapet e så mæktig- og isbjørn såg vi omtrent midt i bildet. Vi hadde ikkje tatt med kikkert, men andre på båten lånte villig vekk sine kikkerter til oss. Snille folk altså <3

Bildet e helt ekte og helt fantastisk kult. 
Så langt øyet kan se vises en autostrade etter båten Billefjord.

I midten sitter Iris- ho e åssa ei flott&spennanes dama som æ like å tilbringe innholdsrik tid ilag med. Ho Iris har besøk av Anita til venstre og Camilla til høyre. Den 3.venninna, ho Inger, sitter i leiligheta ved sjøen og lytter til bølgene. 
Iris har akkurat gjennomgått våpenhåndtering og kalles nå også for isbjørnbeskyttelse.

Det koselige rotet vitner om langveisfarende på besøk hos Æventyr-dama på Vakkerøya. 

And the winner is Hege-Lovise Heimdal Lamo <3

De majestetiske vakre fjellan som stiger opp av det blåe havet. Det finnes bare et ord; vakkert- og på ængelsk, “bjutifull” <3

Æ og svigersøster Ann-Christin. Bildet tatt nedenfor Frølageret. 

Svigersøster alias selfie-dronninga. Her skal utsikten fra Skjæringa og over mot Hjorthamn foreviges <3

Artige effekter med på båttur. En turist hadde tatt med 2 gummikrokodiller. Selvsagt spurte æ om æ åssa kunne få stjele et bilde- og så klart fikk æ det. Æ fikk åssa en ide om at båten Billefjord kanskje skulle omdøpes til Krokodillefjord. 

Det her bildet må bare snike sæ med. Det er mandagsturen den 21.mars. Som bildet viser kom vinden i kastan fra høyre.

Isbjørn kan dukke opp kor som helst- og når som helst, som her!
Når gjestan va dradd og sengklea skulle vaskes – hei du, der dukka det opp en isbjørn på lakenet.

Takk kjære gode&snille familien min <3 Æ verdsette stort at dokker tok turen til Vakkerøya i anl min bursdag 23.mars.
Vi har kosa oss masse ilag. Æ har kosa mæ dobbelt så mye som bror Jøran- og det e førr at han meine at halvparten av det æ syns e kos, det e bare helt ordinære ting. Han e en god toillbaill / Jon Almaas

Tusen takk, Morten. 2 dagers bakverk med i kofferten til Vakkerøya. 

Takk kjæresten min – for nydelig&smakfull kaffe fra Taras. Indisk Malabar. Æ trur æ skal gjømme litt av den kaffen til en passende anl. – dvs når han blir malabarisk utendørs<3

En ny velkomst klargjøres. Kusine Maria kommer fredag 1.april.

Skrevet fra Haugen

Kjære Dagboka mi – etter hver som dagan flakse avgårde, og æ flakse me, blir det desto viktigere å memorere med text og bilda i Dagboka.

Hvis det e sånn at æ skal være på Svalbard i kun 1 år- da har æ kommet halvveis i mitt Vakre Æventyr. Hvis æ skal være helt ærlig- og det skal æ jo være, så e det ikkje lett å tenke på at om 6 mnd så kan det være; “ snipp, snapp, snute – så er æventyret ute”. 
I utgangspunktet hadde æ bestemt mæ førr å leve i nuet- ikkje tenke så masse på at tida går – men faktisk e det helt umulig. Tankan e der hele tida om at no e æ muligens begynt på siste halvdel av mitt Vakre Æventyr.
Æ oppleve ikkje at tida går- opplevelsen e at tida suse avgårde. Med begge arman, som ikkje e så lang, prøve æ å karre tell mæ alt av opplevelsa som livet gir her på Vakkerøya.

Æ kom hit og opplevde høsten på sitt vakreste. Etter hvert blei fjellan vinterkledd og mørtna kom, alt det som æ elske. Vinter, mørtna og Uvær.
Jul- og nyttår feira vi på dette vakre stedet på jord.
Mørtna har sakte, men sikkert, gitt slipp for det fantastiske lyset her i nord.
Svalbard-pastellan har igjen begynt å fargelegge himmel&fjell.
No om dagan kan det her vakre stedet beskrives som å leve i det nyyydeliste postkortet. Her leve, bor og jobbe æ – hver dag e æ så takknemlig for muligheten som arbeidslivet ga til nettopp mæ.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Forrige uka va æ mutters aleina på jobb i resepsjonen på Hospitalet. Kollega-datter har dradd til syden med jentegjengen fra Tromsø. Du verden kor glad æ e førr at ho Rebekka fikk fri og kunne oppleve jenteturen. Ho fortjente det så inderlig- ho som bestemte sæ på <24 tima og kom, litt motvillig, for å bli min helsesekretær-kollega på Hospitalet i Longyearbyen. Kjære pia mi- det blir fint når du kommer tilbake på Hospitalet igjen. Mamma savne dæ <3

No e tida på året kor det lukte bensin- og lyden av scooter høres til alle døgnets tider.
Opplevelsen av å være litt outsider, når man ikkje har scooter, e ikkje plagsomt førr mæ overhodet. Når det e sagt så har vi, æ og Gølin, tålmodig venta på det “rette mennesket” som  kunne gi oss litt basiskunnskaper og ta oss med på scootertur. Den som venter på noe godt (les; venter på dyktig scooterlærer)- venter ikke forgjeves. 
Ingen over, ingen ved siden av, men alle under- han Trond.
Fredag 18.mars, rett etter jobb, braka det laus. Bensinlukta og scooterlyden va våres. Vi va klar som to verpesjuke høns – endelig våres tur til å lære- og å kjøre scooter.
Du verden førr en hæftig&begeistra fredags ettermiddag det blei. 

Kjære Dagboka mi – herved memores, med bilda, scooteropplæring, lyset over Vakkerøya, sammenkomster med flotte folk æ har vært så heldig å bli kjent med.

Uværsdaga e så fine daga. Æ skal innrømme at herom dagen holdt æ mæ fast i sofaen- bare sånn i tilfelle taket skulle fyke avgårde. I tillegg ringte æ ho Gølin og sa i fra om at ho måtte prøve å fange mæ dersom æ kom flyganes gjennom lufta nedover i bygda. Da va han malabarisk skal æ sei….

Klar&spent til første scootertur på Svalbard. Takk til Lilla-Anna som hadde kul hjelm å låne mæ. Ekspedisjonsjakken fikk vist at den duger. Æ va svett både i haue og på overkroppen. Herre gud- det dirra i kroppen av spenning på ka vi egentlig skulle begi oss ut på. Når æ stod der tenkte æ mest på om han Trond hadde tålmodighet som en gudegave. Erfaringa blei – det hadde han Trond

Førr en søkkanes flott fredag ettermiddag det blei. Her e vi scooterbærtn, Hege&Gølin.
Med utgangspunktet før vi starta- så e vi på det her bilde vældi jøger. Vi har kjørt helt til Jernsenga. En flott tur for nybegynnera. Han Trond e en ækte svalbardianer- altså sånn SUPER-ækte. I tillegg til scooteropplæring så fikk vi også en guideopplevelse. Igjen, æ trur ikkje vi kunne fått en bedre læremester enn han godeste Trond.

Stedet vi kjørte til heter Jernsenga. Akkurat som bildet viser. Jernsenga står på en liten høyde inne i Adventdalen. Sengene er også et viktig gps-punkt for alle som ferdes inn og ut Adventdalen.

Akkurat som bildet viser – når man har kjørt scooter i et par tima, da kan man tøffe seg og STÅ på scooteren. Det var så dritkult at æ vil kjøre igjen og igjen og igjen…

Selvsagt har vi det artig på scootertur åssa. Trond&Gølin tester Jernsenga. Den tøffaste bruke ikkje hua.

Og her sitt vi – æ og han Trond. Tøffingen uten hua og ferskingen med både hua&hjelm

To så fine&artige å være på scooter-tur ilag med. Gøling&Trond.

Scooter-bærtn kvile sæ i kvær si Jernseng. Flankert av den storslåtte naturen rundtomkring virke vi så bitte små. Å kjøre til Jernsenga e akkurat såpass utfordranes som en 1.scootertur bør være. Litt skrått, litt flatt lys, litt overflatevainn, litt stein. 

Lyset e kommet tilbake. Hospitalet en vakker lørdag i mars. Sukkertoppen strekker seg mot himmelen

Det ser ut som den fine gule sola har gått iinn førr lainning på Sarkofagen. Longyearbreen til høyre- og Larsbreen til venstre.

Lørdag 12.mars- 22. Bildet e tatt fra midt på “jernbrua” som går over elveleiet. Det e jessufader så fint- og det kan bare beskrives gjennom et sånt her bilde.

Tirdag 15.mars var det bisettelse for vår kjære kollega Ottar. Ledelsen hadde bestemt at sykehuset skulle holde stengt sånn at ansatte fikk se streamet fra Finnsnes kirke.

Lørdag 19.mars – 17 års bryllupsdag. Æ på Svalbard og brudgommen i 40 års-feiring av min svigerbror. Pakken har ligget Uåpna siden 15.02. Æ like å gjøre et nummer av spenninga med pakke. For anledningen lagde æ mæ kaffe, jordbær med fløte og drøssevis med sukker. 

I anl. 17 års brullupsdag så hadde æ selvfølgelig ordna kort og pakke. 

Det e lett å bli blenda av det vakre og storslåtte. Hvis man går litt sakte og “tjune” sæ inn på detalja – det e nok av “småting” åssa å få øye på når man e på oppdagelsesferd i fjæra. 

På tur fra Jernsenga kjørte vi til minnesmerket for Operafjell-ulykken (29.08.1996) – 141 mennesker mistet livet i den tragiske ulykken. Største og verste flyulykke i norsk historie. De omkomne var ukrainske og russiske. 

Lørdag 19.mars – bildet delt med tillatelse.
Ho Iris har besøk av 3 gode venninner- og vi e invitert med på Mary-Ann`s Polarrigg. Det var mamman til Iris som som var innehaver av dette helt unike overnattings og bespisningsstedet. Fra utsiden ser det ut som en gammel “raillsjå”, men du verden ka som åpenbarer seg fra innsiden. Absolutt verdt å stikke innom dersom man er i Longyearbyen og vil ha påfyll av både mat/drikke og historie. Det er kanskje en av få bygningen i LYB kor historien sitt forankra i kvær en planke- førr ikkje å snakke om bilda og gamle effekta fra gruvedriftas storhetstid.

Alle mulige slags gamle “effekter” – inventar som forteller historier fra Svalbard. Tusen takk til Iris som guidet oss rundt- og en trenger ikkje gå langt før man forstår at mamman var en svært kreativ dame- et arbeidsjern som visste nøyaktig kordan ho ville ha det på stedet hun elsket. Den dama skulle æ så gjerne ønsket å møte. 

Du Trond, du Trond, du godeste&artige læremester Trond.
Takk for at du tok fram STORstemmen når vi “hvinte” på jenters vis. Du va bestemt når du sa KJØR. Æ va skjelven i bukseræva og lurte på det der med “overvainn”- kort svar fikk æ; “du kjøre ikkje der det e blått, da svinge du førr fan til høyre eller venstre”. Så endte det med at æ gjorde det….svingte til høyre- og unngikk overvainn.
3 tima på scooter fredag- og når æ skulle ta av mæ dyna på lørdagsmorran måtte æ sprelle dyna av med føttern…arman funcka rett og slett ikkje. Det tar på arman å manøvrere scooter selv om terrenget ikkje e så krævanes. 
Plasseringa på scooter. Han Trond advarte oss. Plutselig tok han tak i bukseræva mi og drefsa mæ over til høyre på scootersetet- når det skrår nedover mot venstre i terrenget- da må du fløtte ræva, uansett om den e lita eller stor, til motsatt side, her altså høyre side.

Vinterhagen på Mary-Ann`s Polarrigg. Som kjent e det ikkje ei einaste buska på Svalbard / Longyearbyen. Så førr oss som elske busken i skogen- da e det et flott alternativ å ta sæ en tur inn i denne helt spesielle vinterhagen.

Kommende daga skal æ gjøre klar- det som trengs, for å ønske familie velkommen på besøk onsdag og torsdag. Ilag skal vi glede oss over båttur til Pyramiden. Det blir også gåtur til Førlageret. 

Skrevet fra Haugen