Kjære Dagboka mi <3
Av alt æ har opplevd siste daga- så må æ memorere litt hver dag.
Det gjør det enklere å finne igjen opplevelsa som har vært så mæktig – mæktig e det mest rette ordet til å beskrive siste uka.
Dagboka mi – e først og fremst førr mæ sjøl. Æ vet åssa at en god del les toill&tøv som æ skriv. Av den grunn har æ fundert på kordan æ skal ordlegge mæ ift ei tbakemld æ har fått, uten å virke cocky.
Det blei “en lang kort prosess” og æ bestemte mæ førr å prøve å gjengi ordrett slik som vedkommende henvendte sæ til mæ.
Et fint minne som rørte ved nokka iinnerst i hjerterota.
Ilag med flere kollegaer satt æ på kulturhuset, lørdag 30.04., og venta på at kino skulle begynne. En kollega kom til bordet og sa at nån ville si mæ nokka.
Æ blei litt overrumpla med det samme og spontant sa æ; “hæ, si nokka tell mæ?”
“Hei”, sa hen- og presenterte sæ..…og fortsatte; “jeg vil bare si at du gjør en virkelig god jobb i resepsjonen på sykehuset. Det er ikke tilfeldig- jeg har snakket med deg flere ganger i tlf- og alltid like hjelpsom og imøtekommende. Jeg vet hva jeg snakker om fordi jeg har bodd her i 21 år. I tillegg er jeg leder for en større bedrift, og flere ansatte beskriver det samme som jeg opplever – hyggelige og hjelpsomme ansatte i resepsjonen på sykehuset. Du kan hilse din datter og si at det gjelder henne også”.
Til slutter strekker hen hånden frem, mot mine kollegaer, og avslutter med å si følgende; “ nå har jeg sagt det sånn at dere alle har hørt det”.
Æ berøres at sånt. Æ berøres når en voksen person gir gode og spesifikke tilbakemld såpass direkte. Direkte- ikkje bare for mine øra, men med mange av mine gode kollegaer tilstede. Æ e ikkje større enn at æ kan innrømme at æ blei både overraska og veldig rørt. Tusen takk, du flotte menneske- du som sa nokka som rørte mæ iinnerst i hjerterota. Et sterkt minne av gode ord fra mitt Vakre Æventyr.
Torsdag 28.04. Hyggelig invitasjon til “føråpning” av Cafè Huskies. Tusen takk, Iris, for at du ønska å dele føråpninga med mæ- blant flere av dine venna.
Cafè Huskies – avslappende atmosfære. Nydelig kaffe / annen drikke. Nokka førr “sukkertainna” å bite i. Stikk innom og kos dæ, klapp eller klø en vakker hund- hundene e en del av de ansatte. Interiør med farga, og en stil, som e Vakkerøya verdig. Æ fikk faktisk lyst å “haille” mæ litt i sofaen, men i anstendighetens navn så legg man sæ ikkje når man e blant de utvalgte til å overvære ei føråpning av slikt kaliber.
Iris er en av gründeran på Cafè Huskies. Logoen e nokka helt førr sæ sjøl- og det trur æ faktisk at bærtn i sofaen åssa e. Æ e så glad og takknemlig for å ha blitt kjent med ho Iris. Av og til tenke æ – kordan e det mulig at æ “råke” borti menneska som har så mye godt i sæ. Menneska som har en aura av god energi – en energi dem åssa e villig til at æ skal få ta del av. Ho Iris e et sånt menneske- og den dagen våres veia skilles – så skal æ alltids finne veien til Finnsnes og sette mæ på trappa til døra åpnes.
Et unikt, innbydende, koselig og helt annerledes sted. Mix av forskjellige møbla og, som bildet viser, forskjellige folk. Her er Gølin, Iris, Pierre og Eivind.
Ikkje direkte vakthoinn. Som sagt e hundene en del av de ansatte. Et godt hundeliv, eller rett&slett et hundelæven av alt styret med å få åpnet Cafè Huskies.
På den blåe veggen, himmel/- hav veggen, finnes et lite utvalg av lokale produkta; Strikkaplagg, bilda, skjærefjøler, drikkeflasker m.m. I andre hyller finnes bøker, puslespill, kart m.m. Æ trur at Cafè Huskies vil være attraktiv for både fastboende og turista. Sia æ e både fastboende og litt turist- så går æ under kategorien “gjest” <3
Sånn var det ved “vårt bord”. Ser ut som reine “sjøslaget”, men vi beholdt roen. Forskjellige glass og gode “røverhistorier” rundt bordet på Cafè Huskies.
Mandag kveld, 2.mai, tacokos med Rebekka mi- og Katja “mi”. I Costa del Haugen drikkes RØD-cola i stetteglass.
Imårn skal Dagboka mi handle om Solrevyen, fredag 29.04. Æ glede mæ til å memorere med bilda og tekst.
Midnattsola kl. 00.35 natt til 3.mai-22.
Skrevet fra utkjiksposten min Costa del Haugen – natta