Kjære Dagbok,
de 3800 tegnan (inklusive mellomrom) blei det ikkje nokka av i helga, altså alle tegnan som skulle utgjøre en komprimert “reportasje” om kordan i aill verden æ fant på å reise til Vakkerøya – kordan mitt Æventyr har utarta sæ….æ må be om nåde- og i tillegg be om forlenget frist.
Det har vært som en “verkebyll” i mammahjertet at ho Rebekka mi ikkje fikk mulighet til å være med, forrige helg, til Rabot-breen og ISgrotta. Ho har vært lei sæ for det.
Mor og datter har heller ikkje kjørt på scooter-tur ilag på Vakkerøya.
Det e på tide. Spekulere, spekulere og spekulere. Må ha 2 scootere og også ISbjørnbeskyttelse.
Torsdag 5.mai – “har du utleie av scooter til helga”?
Utleiers svar; truleg laurdag.
(Det e bare det at æ har planlagt at turen må være på søndag)
Æ prøve på nytt; dersom du mot formodning plutselig skulle få til utleie 2 scootere til søndag- da blir æ hoppanes glad.
Lørdag 7.mai – fra utleier ;”Eg har to ledige i måro”
Hege; “herregud- æ vil ha”
Utleier; “ to?”
Hege; “Jaaaaaaaaaaaaaaaaa”
Utleier;”då booker eg det”
Når æ får det svaret fra utleier- det boble innvendig av glede- og æ fatte ikkje at æ kan være så heldig. Ting bare ordne sæ.
I og med at æ står klar til skitur med tannlege Solveig – så e det ho som får høre den “muntlige” gleden. Gleden blei litt dempa når Solveig spør om æ har fått ISbjørnbeskyttelse – æ må jo svare som saint e at det har æ ikkje, men æ vil forsøke å spørre nån.
Solveig – den dama. Ho bare sir at ho kan være med som ISbjørnbeskyttelse. Nån menneska altså, treng ikkje si nokka mer, men ho Solveig går inn under kategorien “nån menneska altså”.
Kjære Dagbok – i kveld skal æ memorere den innholdsrike søndag 8.mai-22
Turen starter med fint vær og god sikt. Vi setter kursen, i god fart, mot Rabot-breen og ISgrotta. Værfenomenet på Svalbard e helt unikt. Plutselig står vi her, i total whiteout (man ser ikke lenger horisonten, og det er ingen skygger i terrenget). Det e bare hvitt.
Whiteouten ser ut til å bli – vi forstår at det er helt umulig å kjøre videre- og det e åssa like umulig å snu. Vi står han av- og æ blir skjelven i bukseræva når ho Solveig plutselig informerer om kor jervenduken finnes. Ho viser hvor signalpistolen er- og pinade peker ho mot rifla også og sier; “der er rifla”. Æ og Rebekka veksler blikk- og inni hodet mitt har æ bare en eneste tanke; “ ikkje fan om æ skal bruke nån av de delan”.
Whiteout – et scooterfølge med 20 scootera. Avventer. Historien sier ingen ting om kor dem blei av, men vi såg ikkje snurten av dem.
Mor&datter i whiteout
Whiteouten ble et spennanes minne fra denne turen. Etter 15 minutter i de totalt hvite element kunne vi fortsette ferden våren.
Vi ankom Rabot-breen og ISgrotta. Det va så fint å være der- og denne gangen med lillepia mi, Rebekka.
Solveig og Rebekka i ISgrotta Rabot-breen
Fine lillepia mi, Rebekka <3
Naturens gave til menneskan. Vi e så utrulig heldig og takknemlig for at vi fikk dele opplevelsen av Rabot-breen og ISgrotta ilag. Rebekka i farta <3
Alt kan skje i ei ISgrotta. Mens vi satt fullt påkledd og varma fingran utpå en kaffekopp- som kom den her tøtta spradanes. Litt usikker på om det var en influencer- i hvertfall trur æ at ho blir å få influensa. Bilda blei tatt i hytt&pine. Æ utfordra tannlegen om å hiva av sæ å sprade på isen…
På retur fra Rabot-breen, og ganske høyt oppe, har ho Solveig planlagt for bildetagning. Ett eneste bilde fikk æ tatt. Isende kald vind gjør fingran nummen ila 5 sekunder.
Bonus på turen når Solveig foreslår Eskeerfossen. En flott foss som om vinteren fryser til. Solveig, takk.
Æ&Solveig v/Eskeerfossen. Ho Soveig e ei så utrulig grepa dama. Ei villmarksdama. Ho hete Solveig-Anna (inni mæ hete ho Anna) – og det e fordi at mi elskede bestemor het Anna. Det er så absolutt paralleller mellom ho Solveig og ho mor; S N I L L
Æ har vært med ho Solveig på 2 hyttetura. I går lørdag 7.mai va vi på laaaang skitur i Bjørndalen- og 2 ganga har æ vært med ho Solveig til Rabot-breen. I dag fixa ho minna fra Eskeerfossen og Linken. Takk, Solveig <3
Solveig foreviger scooterminner for mæ&&Rebekka
Solveig&Rebekka. Æ e så inderlig glad for at whiteouten spelte oss et puss- for deretter å la oss forsette vår fine og innholdsrike søndagstur. Vi har nettopp kjørt fra Eskeerfossen- og Solveig tilbyr tur til Fredheim. Æ har vært på Fredheim. Solveig e stadig på tilbudssia. Ho foreslår da Linken. Vi dit.
Solveig, kjære Solveig- æ forstår godt koffør ho har ordet SOL i sitt navn.
Ho Solveig e som et kinderegg; guide, isbjørnbeskyttelse og “hare”
En habil scooterkjører. Tøffere enn toget. Milevis har ho Solveig vært min “hare”. Det e trygt å “kjøre etter ryggen” til den her tøffa tannlege-dama
Linken. Hittil det mest krevanes æ har kjørt på scooter. Æ fikk beskjed av “guiden” om å gi gass i oppoverbakkan. Det va nødvendig å gasse. Fra Linken e det glimrende utsikt i alle retninger.
Rebekka&Solveig skuer utover “postkortet” – fra Linken.
Utsikt fra Linken. Solveig minne mæ på at det e 19 daga til vi skal fraktes over fjorden – fra Longyearbyen til Borrebukta. Ekspedisjonen til Ny-Ålesund nærmer seg med stormskritt.
Hege, Rebekka og Solveig har hatt en kjempe fin og innholdsrik scooterdag. Whiteout, Rabot-breen, ISgrotta, Eskeerfossen og Linken. I tillegg har æ “tanka” 2 scootere. Parkert scooter og gjort store fremskritt som scooterkjører.
Meldig fra Solveig; ” Hege, takk for turen! Du er blitt en ordentlig scooter kjører nå, ingen ting som stopper deg!
Skrevet fra Haugen
