Kjære Dagboka mi-
litt omrokkeringer på arb.dagen i dag, men god informasjon og alternative løsninger fixer det meste. Det e sånn det e å være helsesekretær. Informasjon, fleksibilitet og løsningsorientert e et must.
Bygda / byen æ bor i no – stedet kor alt e så søkkanes nært.
Eller; “kun et steinkast uinna”
Uansett kor æ skal på Vakkerøya så tar det tar mæ 10-30 minutter, på “apostlenes hester”, og komme mæ dit.
Huset, kirka, museet, postkontoret, Lokalstyret, Hospitalet, Svalbard-butikken, Lompen kjøpesenter, Kulturhuset, kino, SPA – absolutt ALT e i umiddelbar nærhet. Æ elske at det e sånn.
I Hege-tempo tar det 9 minutter å gå fra Haugen- og til jobb på Hospitalet- på veien dit passere æ ALLE nevnte “destinasjona”- bortsett fra Huset, kirka og museet.
OG enda nærmere e fysioterapeut og tannlege- da sette æ fart på “inne-tøflan” og GPS`n sende mæ opp i 2.etasje og til høyre i gangen.
29.04., opp trappa og til høyre. Bare å sparke av sæ “inne-tøflan”- og få “slævjekluten” rundt halsen. Kæm e det gunstig å be til når æ ligg piinne stiv, av skrækk, i “stresslessen?” (STRESSless må være det ultimate ordet for tannlegestol – æ blir i hvertfall drit stressa i den stolen) Mtp de 10-talls melketenner æ og ongan har donert til Tannfeen- så skulle det vel bare mangle at mi bønn blei tatt til etterretning. Æ knæpte fingran krampeaktig og ba om at tannpleier “SenjaRita” måtte bruke verktøyet sitt med største varsomhet.
Ho Rita va veldig flink – helt ærlig, men æ kunne blitt “drept” fordeom. Men kjeften full av verktøy, og Rita sin fortellerevne, va det like før alt datt bak i halsen og kvælte mæ – når den ene latterkula avløste den andre.
Takk Rita – førr en tannhelsetime av de helt sjeldne. Det va så artig at æ vurderte å bestille mæ ny time omgående, men æ innhenta mæ heldigvis.
Fredag kveld, 29.04., med ny-rensa tenner kunne æ glise bredt til de mange innslag fra Spitsbergen Revylag – “skrevet med Kullskrift”.
Nederst en fin gest til våres avdøde kollega, Ottarsen<3
Revyen her i bygda vet å treffe spikeren på hodet. Mange sambygdinger fikk humoristisk gjennomgå.
I rosa overdel – våres smittevernlege, som bekjemper “kåråna-viruset”. Æ klarte ikkje å dy mæ- måtte omgående sende bilde til smittevernlegen som for tiden er på fastlandet.
En artig sketjs- og selvsagt preges kostymer av bl.a. dyrelivet på Vakkerøya. ISbjørn-tøfler.
Spitsbergen Revylag åpner latterdøra. Når man har bodd på øya en tid- gjenkjenner man selvsagt situasjoner, arbeidsplasser og kjendiser på øya. Sysselmesteren er en yndet person å sketsje om.
Imårn skal Dagboka mi memorere en vakker film. En nydelig røst har gitt stemme til en ISbjørn-unge. Smeeeeelt. Aldri har æ tenkt at filmen DisneyNature skulle røre så innerst i hjerterota.
Skrevet fra Haugen
