helsesekretaersvalbard

I dagboka mi må æ skrive at denne dagen va liksom dagen ALT bare fixa sæ.
Tenk å starte dagen med at ho Dokmai ber ho Rebekka å komme på kjøkkenet, de to luringan, tilbake på kontoret har ho Rebekka med et nydelig bløtkakestykke til frokost, til mæ – fra ho Dokmai <3
Æ vil sammenligne det med “etter regn kommer sol” = etter 2 daga “urv” i kroppen-
så e æ “fresk som en fesk”- og bare måtte få “ting på plass”.
Æ har ikkje vært riktig registrert i “systemet”- og e du ikkje det så kan du se langt – evig langt – etter både lønn- og det å registrere overtid.
Æ ringte eksternnummer til UNN 77626000 – ba om å få snakke med personalavd. Fylte lungan godt med luft og forklarte, bla bla bla….Det viste sæ at på personalavd. var alt registrert til punkt og prikke- så da blei æ satt over til “lønn”, fylte lungan på nytt med enda mer luft, og forklarte atter igjen, bla bla bla….det viste sæ at også på lønn var alt registrert til punkt og prikke- så da blei æ satt over til GAT- support. Fylte lungan så til de grader at æ holdt på å gå i lufta….den siste LUFTfyllinga va egentlig forgjeves, det blei nemlig fort avdekka at alt var IKKJE til punkt og prikke – MEN på mandag skal det funcke, sånn at æ får registrert overtida mi fra papirsystem til datasystem.
Æ og ho Rebekka jobbe godt ilag- og at vi allerede e et godt team kjennes trygt og godt.

Til Hege – fra Dokami. Bløtkake til frokost på en fredag- det vil æ si e sjelden (fro)kost <3 Bunnen var akkurat passelig dynka, fyllet var banan- og oppå en snadder krem var nydelige syrlige mandarinbåter. Dokmai, det finnes bare ei som dæ- og tenk kor heldig æ e at du e min snille og omsorgsfulle kollega <3

Fredager er det alltid noe godt, fra kjøkkenet, til de som er på jobb. I dag hadde ho Dokmai laga verdens beste sveler. Æ tok 2, og til pålegg hadde æ både syltetøy, rømme og brunost- herre verden det var så godt <3

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Hver fredag trekkes det vinlotteri. Æ har jo sett at det har foregått trekking 2 tidligere fredaga, men æ har aldri fått med mæ katti man har kjøpt loddan….Loddan kjøpe man RETT FØR trekkinga- så da vippsa æ 51 kr for 5 lodd, 3 rosa og 2 blåe, man betale 1 kr xtra for gebyr.
I utg.punktet var det hvitvin som skulle trekkes, det va ikkje æ klar over. Før trekkinga mente æ at æ fortjente å vinne ei rødvin. Så da fikk æ vite at hvis du vin(n) kan du bytte til ei rødvin.
Trekking foregår sånn at man får først hvite kordan farge loddet har, deretter får man vite det bakerste tallet….så blir det sånn lang stillhet som når vinneren i “skal vi danse” kåres….og plutselig får man vite det første tallet..begge tallan blei til sammen 93. Da kunne æ si “bring it on”- og RØDVINSflaska blei mi <3

Endelig skulle æ komme mæ på posthuset for å ordne med flyttemelding. Når man skal bo 1 år på Svalbard / Longyearbyen så regnes man som langtidsboende- og man bør bytte adresse….selvsagt skreiv æ feil, men fikk beskjed at æ ikkje trengt å fylle ut fra nytt. “Pilsetting” funcke godt i Longyearbyen ? ?

Æ/vi har levd uten TV i 3 uker- det har for så vidt funcka, men æ har savna bl.a. Bonderomantikk, nyheter og ainna toill&tøv-underholdning. Dokumentar e åssa en favoritt – det e nokka som engasjere og kan holde mæ våken dersom tema e bra, æ korrigere det til VELDIG BRA, zzzznork :-)))
Han Ottar hadde sagt at æ skulle ringe til Telenor. Det virka ikkje som at Telenor sentralt hadde hørt om et sted på kloden som het Svalbard…samtalen hadde ikkje vart lenge før å skjønte at det bare va å klaske røret på.
Inne på kontoret hos Ottarsen fikk æ vite at æ må ringe Telenor Svalbar og snakke me ho Hege. Ikkje vet æ, men kanskje kan det ha å gjøre med at æ og ho Telenor-Hege er navnesøstre, i allefall kom det ei hyggelig Telenor-dama, utsendt av ho Hege, til sykehuset. Ho henta husnøkkel og ho Rebekka- dem kjørte til leiligheta og no funcke TV. Æ ser på et program om ho Kirsti Holmen – RIP til en dyktig, norsk skuespillerinne <3

Tradisjonen tro møtes mange ansatte på Kroa til felles middag hver fredag kl. 17.00. I dag var æ og Rebekka mi først til bords. Fordelen e at da man man velge å sitte ukomfortabelt- på hver sin “huggestabbe” uten rygg 🙂 Så tøvat kan man altså være, men neste fredag blir det med ryggstøtte 🙂
På Kroa har dem nydelig hamburger- og ho Rebekka blei mett lenge før det var tomt på fatet, sa da spiste flere av kolleger av chispen som lå urørt. E man gode kollega så deler man av det man har…
Æ spis fiskemat om fredager- og i dag spiste æ nokka æ aldri har spist før…du himmelske fader…stekt uer….æ sir kun A M E N- og takk for maten til kokken på Kroa <3

I dag e det 3 uker siden snille mannen min, Morten, fulgte mæ til Svalbard/Longyearbyen. Æ va så spent og urolig i kroppen når vi gikk på flyet i Tromsø kl 12.30 den 10.09.21.
Fast ritual på flyet e at æ må ta av mæ skoan, etter at æ har sjekka at redningsvesten og oksygenmaska e på plass. Vanligvis tar æ på mæ lesta før æ begynne å gasse og bremse ved letting og landing. En gang æ hadde lesta på mæ, og ga full gass under setet foran mæ, hadde lesten satt sæ fast i et eller ainna jern under setet foran…Det e djævelsk trangt mellom- og under setan, spesielt når du sitt ilag med “fremmenfolk”, så æ måtte først lirke foten ut av lesten og etterpå krype ned og under for å få laus lesten….Har derfor bytta lestan ut med blonder 🙂

Den her boka vil sikkert være etterspurt på museum. Den e fra forrige årtusen, tidlig 90-tallet. Nån lærebøker e sannferdig tross “alderdom”. Anatomien er den samme, symptomer er de samme- selvsagt har behandlingsalternativer eksplodert av muligheter. Den boka her har vært med mæ i alle arbeidsforhold, den e lest “opp-og-i-mente”. Ei nyttig og god lærebok <3 Det skal sies at boka blei ikkje åpna ila flyturen- og har heller ikkje vært åpne disse 3 uker etter flyturen. Kanskje kan æ den utenatt, men det e nokka trygt i å ha den med…som et panser mot det som kan komme 🙂

Om fredagan e det “fast takst” at presten og andre ansatte fra kirka kommer til sykehuset og spis vafler/sveler ilag med oss. 
Pga korona er det svært lenge siden “presteskapet” har vært til “vaffelkalas”, MEN no e Norge friskmeldt fra korona- og da kom presten m.fl. til sykehuset.
Æ har lenge planlagt å få med mæ en gudstjeneste i den fine lille røde kirka. 
I Longyearbyen treng ikkje gudstjenesten alltid å begynne kl. 11.00 – nån gang begynne den kl. 17.00, og det gjør den kommende søndag. Æ har en avtale med den hyggelige kvinnelige presten at æ skal sitte på 1.rad kl. 17.00 på søndag – ikkje helt på første rad, men æ har heller aldri likt å sitte bakerst….skal vedde på at helt til søndag blir æ å tenke på kordan rad æ kommer til å havne på :-))))))

Ho Rebekka blir stadig kjent med ungdommer her i Longyearbyen. Sosiale medier er som “hokus pokus”- så e ho på tur ut å møte nån nye folk, eller dem ho møtte heromdagen.

Vi trives bare mer og mer i Longyarbyen, men så klart tenke vi åssa massevis på alle hjemme som vi elske så mye. Æ snakka med min lille nevø, Benjamin, tidligere i uka- og han sa; “æ må snakke med dæ hver dag tante Hege” – sukk mitt tantehjerte <3

I kveldens aftenbønn skal æ, bokstavelig talt, be om godt vær, fordi æ skal på jakt sammen med ho Anne Mette og hennes datter (16 år) i morra.
Æ konkludere med at mine bønner blir innfridd – at aftenbønn og gudstjeneste på søndag har positiv effekt på værmelding og jakt.

Skrevet fra Haugen i talgelys-stemning <3

Nok bæs om bivirkninger, Hege.
Når æ våkna i morrest tenkte æ at armen hadde ramla laus ila natta sia æ ikkje hadde nokka ondt, men neida- den låg der ved siden av mæ….eller det vil si æ trudde æ hadde fått 2-3 venstre arma. Æ hadde så hinsides haupina at æ såg mangedobbelt.
Æ har nån teoria – dersom man har liten overarmsmuskel får man bitte litt ondt når man får sprøyta, men dersom man har SVÆR overarmsmuskel får man djævels ondt når man får sprøyta. Æ har erfart at æ må ha en ENORM overarmmuskel. Det samme gjeld egentlig haupina. Har man liten hjerne med lite innholdt så har man lite å ha ondt i, og har man passelig stor hjerne med masse innhold så har man mer å ha ondt i. Størrelsen på min hjerne e uviss, men at der er massevis av spennanes innhold det kan bekreftes. Så det e ikkje rart at æ hadde infernalsk haupina.
Æ prøvde å stå opp kl. 6.30 – hadde ikkje sjans. Fikk omsider tak i en omsorgsfull kollega som ba mæ holde senga og bli frisk. Tusen takk snille Astrid<3
Æ heiv innpå 1 gram Paracet som æ fikk ned med kombo av appelsinjuice og RØD-cola. 
Stod opp kl. 9.30- tenkte selvsagt at det e jo helt for galt å være borte fra jobben æ nettopp har begynt i. Æ bevegde mæ med rolige bevegelsa og satte kursen mot sykehuset. Forbauselsen var stor etter hvert som æ møtte mine kolleger- dem insisterte nesten på at æ skulle snaske mæ hjem igjen, men den kontrollen har man jo sjøl, men ellers mange takk for omtanken <3
Æ va på jobb fra kl 11.00 og ut dagen. Det går fint på jobb og det e artig og lærerikt. Æ har så lyst å skrive i dagboka om kommende 6.oktober, men siden æ har bestemt, for mæ sjøl, at æ skal skrive om hendelsa den dagen det skjer- ja, da må det vente til 6.oktober.
Æ e glad æ hadde kledd på “tvillingan” (puppan) når æ vakla mæ ut i stua i morrest – fordi;

På taket rett utfor- og i høyde med mitt stuevindu, stod de her karan og jobba. Hadde ikkje “tvillingan” vært påkledd kunne æ blitt medskyldig i fallulykke sia det ikkje ser ut som at HMS e særlig godt i varetatt :-))))

Kanskje var det ei mening med at æ ikkje skulle på Varden-turen i går. Været i går sammenligna med været i dag – det kunne ikkje sammenlignes. Det blei tur til Varden i dag. Helt vindstille og et fantastisk lys – et lys som forandra sæ i takt med høydemeter. Broddan fikk kjørt sæ- og æ forstår at det æ har sett på som brodda før, det har vært som tegnestifta. De her funcka som bare juling- og på føret som var i ettermiddag var det riktig med bruk av brodder- spesielt på nedturen 🙂

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Æ og jordmora, på hospitalet, skulle egentlig gå Varden-turen ilag- ho blei nemlig heller ikkje å gå i går – æ trur ho sympatiserte litt med mæ og ond-armen, tusen takk Hanne.
Det blei no sånn at det ikkje passa for jordmora i dag- men æ og turleder Håkon gjennomførte forde om- takk for at du stilte opp, Håkon, selv om det ikkje va turdag.
Her peikes og gestikuleres. Våpen, nattkikkert og hodelykt – alt innen rekkevidde 🙂

Her er “stilling” fra krigen. Under alt dette er det rom med plass til de som skulle følge med om det kom noen sjøveien- og det kunne ikke være mulig å komme Usedd – herfra hadde de fullstendig oversikt alle (sjø)veier. Fjellet i bakgrunnen er Varden. Videre fra Varden kommer Platåfjellet.

Bilde tatt fra turen til Varden. Vakkert lys. Hotellnesset nede til venstre. Faktisk var det som varmt i dag at boblejakke blei overflødig og havna i sekken.
Æ glede mæ til familie og venner kommer på besøk- og alle må være innstilt på TUR-gåing. Gjennom bilda ønske æ så stekt å formidle den fantastiske naturen her, men det må uanz oppleves live <3

Bildet viser Hiortfjellet rett over- og lengst til høyre Operafjellet. Ellers vises store deler at fantastiske Longyearbyen <3

Turen blei lenger enn planlagt, og som æ må huske å minnes- så gjorde det ingen verdens ting. Da fikk æ dette fine bildet av Gruvefjellet og med ei opplyst gruve 2B- også kalt julenisse-gruva. Det e nevnt før, men en god ting kan ikkje nevnes for ofte- og til julenisse-gruva går barna og leverer ønskelisten til julenissen 🙂

Vel nede ble det absolutt verdt å ta en vakkert kveldsbilde av kirka- og rett over kirka hadde æ jo akkurat vært – til venstre Varden- og vi gikk videre til kanten av Platåfjellet.
Det va helt ubeskrivelig å se Longyearbyen fra oppå Platået som sees.

Her beskue æ bokstavelig HELE HÆRLIGHETA. Hiortfjellet i midten av bildet. Havna og energiverket rett ned.

Æ blir litt skvætten når det bare, ut av intet, dukker opp et stort dyr- i dette tilfellet en svær rein. I det spraglete terrenget e det ikke bare å se dersom dyret står helt stille. Æ har forstått det sånn at like plutselig kan det dukke opp en isbjørn. Etter dette titta æ mæ over skuldra jevnt og trutt resten av turen 🙂

Dette bildet er tatt fra målet for turen- Varden. Vakkert lys, skydekke- og lys lys rosa himmel i det fjerne. Man kan lett forstå at mennesker ønsker seg hit <3

Energiverket i skumrings-lys. Og så klart det majestetiske Hiortfjellet. 

Dette vakre er det æ våkna til hver morra- og det æ ser mot når æ trekke frisk luft dypt i mine lunger. Alle “tagger” som stikker ut av fjellet kalles Bastioner.

Turen er nesten over- og motivan for fotografering vil ingen – absolutt ingen ende ta. I skumringa hotellnesset til venstre og havneområdet nede til høyre.

Fjellet til venstre er Gruvefjellet, fjellet i midten er Sarkofagen (dit vil æ snarest). Bildet er tatt fra fjellet æ står på Platåfjellet. Det kan tydelig sees alle Bastionene til høyre for midten i bildet.

Siste bildet i dagboka for i dag er av, den lyssatte, minnetavla for døde norske gruvearbeidere i tidsrommet 1916 – 2016. Veldig mange fra NordNorge (Nordreisa, Salangen, Malangen m.fl.)
Nederst i høyre hjørne står det skrevet; 
” I fjellenes dyp langt der inne
hvor sollyset aldri kan nå
han risset sitt evige minne
som kun kameratene så”

Æ e så glad og takknemlig for god helse, knirken i knean blir musikk i øran mtp ond arm i går. Uten relativt god helse hadde du ikkje fått oppleve dette eventyret, Hege. Æ vet kor utrulig heldig æ e- og fremdeles tar æ mæ i å tenke om æ virkelig opplever dette helt spesielle æ har fått mulighet til.

Ser frem til ny arbeidsdag imårn- og da skal ho Dokmai servere sveler. I tillegg e d jo ut å spise med kolleger på Kroa kl. 17.00.

Skrevet fra Haugen

Det gikk ikkje lenge etter at æ hadde tatt vaksine i går kveld at æ fikk ondt i (toill)haue- søkkanes tyngende haupina. I tillegg på et øyeblikk potte tett i i tryne- måtte puste og pæse med munn åpen.
Sånn gikk no egentlig natta- og du dæven når æ skulle snu mæ over på “hi sia”- æ fòr som et prosjektil tilbake- og æ tenkte faktisk at spissen på nåla hadde knekt og stod igjen inni armen. 
Det va så ondt at æ blei seriøst bæsat- og ville ringe til ho mamma, men sia det va natt så klarte æ å besinne mæ (derimot har æ ringt i ettermiddag- og førr ikkje lenge sia ringte ho mamma tilbake for å spørre kordan gullongen hadde det – gullongen må jo være MÆ….det e godt med mammatrøst selv om man e 53, snufs.

Fakta er at ho Rebekka måtte hjelpe mæ på med klean i morrest- æ beit tennern sammen og ut døra gikk vi – gikk med andakt fordi hvert skritt utløste følelsen av at armen skulle ramle av hvert øyeblikk….æ titta no til sia med jevne mellomrom nedover veien til sykehuset- og intet tap av overekstremitet…

Vel framme måtte æ ha hjelp til avkledning ytterklær, og påkledning av arbeidsantrekk. Dem som virkelig kjenne mæ vet at æ ikkje e nokka bæsræv, men sata……det har vært så smertefullt i dag. 

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

På et vis har æ kommet mæ gjennom dagen- også gjennom personalmøte etter jobb. 
Æ har ikkje vært så uggen i formen på herrens mange år- og da dro vi til Praha og æ hadde 40,2 i feber.

Frostrien meldte sæ mens æ satt på personalmøtet- i tillegg syns æ det va steikanes godt oppmøte – skjønte jo etter hvert at æ hadde dobbelsyn.
Astrid, kollega, tok ansvar- og med bestemt og myndig stemme sæ ho; “no slår æ av maskin din, Hege. Det e ingenting som ikkje kan vente til i morra” Som sagt så gjort- og skjermen blei svart.
Vel hjemme viste temp lett febrilia, 38 rectale grader, ikkje at det blinka rødt akkurat, men når man svært sjelden e syk så kjenne man når kroppen har fått gått på en liten vaksine-smell. 
Ingen å få trøst av sia ho Rebekka blei kjørt fra jobb pga elendig form (ho fikk også vaksine i dag) – gode råd blir dyre- og sia RØD-cola fixe stort sett det meste så va det bare å sprætte en boks- og for å få litt god og ivaretagende stemning så gjaldt det fortast mulig å tenne levende lys. Æ innbildte mæ at æ umiddelbart blei bedre- helt til å skulle strekke mæ etter de flotte broddan æ hadde kjøpt og skulle bruke på tur i dag, fan….

I dag er det onsdagstur – og æ hadde gleda mæ til denne turen helt siden ankomst den 10.09. I ettermiddag kl.18.00 skulle vi gå fra taubanestasjonen og opp til Varden /Platåfjellet. Så nært med allikevel så fjærnt. Skikkelig brodda kjøpt inn for begivenheten- og sånn ser dem ut….ikkje brukt en eneste cm….men etter hvert skal dem nok få kjørt sæ…
Når det e sagt så sir det litt om dagens helsetilstand- var inne på tanken om å bare hive innpå med painkillers, men æ fikk tilsnakk og for en gangs skyld hadde æ et lyst øyeblikk og innså min begrensning.
Dessuten hadde æ frisk i minne når ho Rebekka va lite og hadde feber om morran før ho skulle på skolen. Æ putta et par stikkpilla i baken og sa at ho godt kunne gå på skolen- og at ho ikkje behøvde å si nokka til lærer om feber, stikkpiller osv…
Kl. 11.00 ringer inspektør på skolen og sier følgende; Hege, det må være KLINKENDE klart at når ongan har feber så holder man dem hjemme – du skal hente ho Rebekka så strax du kan. For å være helt ærlig så blei æ så flirfull – ordet KLINKENDE klart hadde æ ikkje hørt siden ungdomstida, men æ henta mi feberfulle Rebekka <3

Vel utfor sykehuset, etter å ha fått hjelp til påkledning og sekken på ryggen, blei frostrien enda verre når æ fikk øye på han som såg ut som at han låg i “bær-ræva”. Han gjorde jo ikkje det, men det såg unektelig kaldt ut uanz…

Her frys æ altså sånn- og sikkert full av feber, at æ va redd den lille snyen som va kommet skulle smelte i større omkrets. Faktisk va æ så varm at æ trengte ikkje å være med fingern borti snyen når æ skreiv Svalbard – det var nok at æ holdt finger rett over :-))))))

Det va omsider godt å komme hjem, til den lille blå-verandaen – da hadde æ bært 4 boxa RØD-cola, 1 liter melk, 1 liter juice, 10 mandaringer og litt til -alt denne vekta blei på høyre arm….så æ fikk, heldigvis, bare forbigåanes ondt i den armen, menmåtte faktisk se om fingran hadde ramla av- og lå strødd etter veien, men dem va bare bortdovna…
Æ syns det gjorde sæ med blomstrepynt på Blå-verandaen <3

I dag har vi fått mld om våres første besøk her i Longyearbyen – det blir så utrulig koselig når besøket kommer den 06.oktober – og vi skal måillkose oss til 10.oktober.

Skrevet i passelig feber-ørska fra Haugen- og ho Rebekka har æ ikkje sett snurten av siden æ kom hjem i ettermiddag.
Æ vurdere å sitte rett opp/ned å sove i natt…..

Arbeidsdagen blei xtra lang – etter ordinær arbeidsdag takka æ ja til å være med på vaksinering av ungdomma på Folkehøyskolen. 
Det va hyggelig å bli spurt- og med beste gjengen suste vi av gårde med opptinte vaksiner.
Masse flott ungdom blei vaksinert- og i tillegg ei dama i sin beste alder / i sin 2.ungdom- og det va Æ 🙂

Noen av ungdomman va tydelig nervøs- æ trøsta så godt æ kunne; “dersom du får reaksjon på vaksina e du jo på den tryggeste plassen – ilag med masse helsepersonell til å ivare ta dæ”.
Det som va så pussig va at æ glemte å si det til mæ sjøl – så der satt æ med gråten i halsen, mens æ mesterlig klarte å berolige flotte ungdomman, og sjøl satt æ og var helt skjelven i “bukseræva”- og på nippet til å trekke mæ fra dose 2.

No har æ ondt i (toill)haue- og vet ikkje koffør…det kan jo like godt være at haue e peise fullt av masse informasjon, nye rutina, nye menneska, rett og slett et annerledes liv på en splitter ny plass på kloden.

Den siste som blei vaksinert i dag va Æ sjøl. Den eldste som blei vaksinert i dag va Æ sjøl. Den mest bæsate som blei vaksinert i dag va Æ sjøl. 

Bensin på bålet (les; i kroppen) er RØD-cola – da gjer æ gass og går fra ordinær arbeidsdag til massevaksinering – og det e lett som en fjert når gode kollegaer sørge for både mat og RØD-cola. I tillegg går jobben som en lek når alle ansatt gjør jobben lett og smidig for hverandre. I tillegg var det så koselig å treffe mange av ungdomman i Longyearbyen <3

Det her er på Stormessa i Nybyen. Elevan på Folkehøgskolen spiser sine måltider her på Stormessa. I gamle daga/ i kullgruve-tida bodde arbeiderne i brakker- og alle måltider, til alle døgnets tider, ble servert på Stormessa.

Æ skvatt så sykt når æ kom inn på Stormessa i kveld- æ fikk en tanke i haue om “ka fan” – på avstand va æ sikker på at det satt et “avsvimt” menneske i kråa….vi fikk oss en god latter når vi oppdaga at som andre mainnfolk så satt han med hainna akkurat der…..

Æ bær tydelig preg av at det e lenge sia æ har sotte i armkroken til mannen min- så æ pressa mæ inntil han her karn- han va ikkje motvillig, men han virka heller ikkje direkte interessert….den toillbailln :-))))

Når man sjøl føle sæ litt retro- så finner man også glede av andre saker&ting som e retro – som denne fette naise taklampa :-))))

Det helt spesielle sykehuset i Longyearbyen er svært innholdsrikt på spesialiteter – dette er hva 2.etasje har å tilby <3

I 1.etasje er det som kan linkes direkte mot sykehusdrift – det fremkommer ikke at vi har operasjonsstue, isolat m.m. – dersom man blir syk og trenger helsehjelp på Svalbard, i Longyearbyen, så e man i trygge hender og innenfor husets trygge vegger <3

Det e litt artig- og spesielt, at når ho Rebekka treng hjelp, og ho har pasienta i luka- da snur ho sæ og sir; “mamma æ treng hjelp”. Pasientan ser ut til å stusse litt- så ho Rebekka har bestemt sæ for å si; “Hege, æ treng hjelp” – i hverdagen mellom kl. 08.00-15.30 <3

Æ skal minne mæ på at æ har ei fantastisk gudmor, i dag har ho skrevet mæ ei vakker mld – ei mld som gir varmt uttrykk for kor stolt ho er over at æ har vært så vågal i en alder av 53 år. Det er kanskje ikkje all verden, men for mæ som e så glad i gumora mi, betydde det masse. Denne gode gudmora mi har fulgt mæ gjennom heile livet, takk du vakre gudmor <3

Skrevet fra Haugen- og med ondt i STORmuskeln i venstre overarm

I dag har æ og Rebekka mi jobba i lag som et team. Æ har plassert ho Rebekka in front. Ho har mottaksregistrert pasientan- og ho har tatt oppgjør- og avslutta regningskort.
Step by step settes flinke pia mi inn i arbeidsoppgavan som æ og ho skal håndtere til beste for Longyearbyen sykehus, og pasientan som treng helsehjelp fra oss.
Av og til e det sånn at man ikkje kan tilby helsehjelp der og da, og da er gode råd dyre.
Rådgivning er også en av våre arbeidsoppgaver- og da er det viktig å tilegne sæ nok informasjon fra pasienten sånn at de korrekte rådan gis- det betyr åssa at man må spørre de riktige spørsmålan.
Så kan det være at man e tenker på kordan det gikk med pas, som æ ikkje kunne tilby time i dag,- og kordan finn man det ut? Da ringer man til pas på tampen av dagen- da er det gledelig at pas har det bedre- og attpå til takker for at man følger opp <3

Æ har glede mæ så til mandagsturen som i dag skulle gå til Mel-lageret- full av entusiasme ringte æ til Morten og sa at æ va på tur til Mel-lageret…mannen korrigerte mæ til Frølageret :-))))

Inngangen til Frølageret- også kalt Frøhvelvet. Frøhvelvet er en frøbank i fjellet Platåfjellet. Anlegget har plass til 4,5 millioner frøprøver fra nytteplanter fra hele verden. Lageret skal sikre at plantene ikke dør ut i lokale eller globale katastrofer, og for at frøene skal holde seg i mange år holder fjellhallen lav luftfuktighet og en temperatur på minus 18 grader. I M P O N E R E N D E 🙂

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Bildet er tatt fra oppå taket til Frølageret. Når det er mørkt ute og lageret er lyssatt så er det et flott lys-skue oppå glasstaket. Utsikten er formidabel. Den skraphaugen til venstre er ikke en skraphaug, den ser svært rustikk ut- og i ordets rette betydning så er visstnok fasaden satt opp at nokka rustne plater. Det er visstnok foran “rusthaugen”  VIP-er fotograferes når de besøker Frølageret.

Æ syns det her var som et lite kunstverk på turen til Frølageret. Det e ny-snyen som akkurat har dekket tusenvis av steina….Æ syns det e innaførr å kalle dette kunst- mtp andre ting æ har sett som kalles kunst- og som æ syns e direkte Ukunst, så d så…

Det har blitt en “greie” at æ tar bilda på disse turan om mandager/onsdager. Alle syns det er fint- og vender ryggen til. Etter dette bildet tok det “helt av” og flere nye Longyearbyen-venner på fb <3 Turen er ferdig og det fine lyset speiler seg i Adventfjorden – F A N T A S T I S K <3

Samme bildet uten “mine” turvenner. Det e så fint at Dagboka mi- også kan sees på som et innholdsrikt fotoalbum.

Det her bildet syns æ e så utrulig fint – bildet er av Sysselmesterens båt midtfjords og under det majestetiske Hiortfjellet. Det e helt merkelig, men “melis”dekket over fjellan har liksom forandra landskapet – N Y D E L I G <3

Jordmora på “hospitalet” har tatt dette kule /gule bildet av mæ – takk jordmora <3

Æ vet seriøst ikkje ka som e greia med dyrebilda som pryde stolpan – æ har ikkje sett en einaste hare/- eller kanin? Ikkje har æ sett nokka løva heller. 
Når æ va unge pleide sirkus Merano / Arnardo å henge opp sånne dyreplakta, men æ har ikkje sett nokka sirkus i “opprigg” her på øya…

Lekeplassen utfor leiligheta, 2-i-en…både “dumphuske” og sandkasse. Lekan e di samme om man e nært Nordpolen eller i Tromsø-byen.

Samme skilt bare motsatt vei – kunne hatt 2-i-1 skilt, et laaangt skilt med 2 piler til høyre og 2 piler til venstre 🙂

Imårn har æ blitt forespurt om å være med i vaksinering på Folkehøgskolen her i Longyearbyen – det blir atter ei ny og lærerik erfaring, takk for forespørsel <3

Skrevet fra Haugen – i stemning av levende (duft)lys

Herre verden vi har sovet godt første natta i leiligheta på Haugen.
Riktig nok satt æ oppe til seint, men det skjer svært sjelden at æ sover lenger enn kl. 08.00.
Rebekka vekket meg og spurte om æ har sovet helt til no, da var kl. 10.30, ho spør videre om æ e sikker på at æ ikkje har vært oppe. Æ bedyre min Uskyld og benekter at æ i det hele tatt har stått oppreist, som sant var, at æ har IKKJE vært oppe. Ho Rebekka har helt tydelig hørt noen som har gått uti stua/kjøkken, og har selvsagt tenkt at ho mamma var stått opp. 
Vi får se/høre om det bor flere enn oss to her på Haugen 🙂

I dag når æ va ute og sonderte terrenget ytterligere kom æ over litt av hvert, som deles i bilda som fine minna til mæ sjøl- og også til Rebekka.

Bilda blei knipsa rundt omkring- og tankan i (toill)haue knipsa i vei dem også. Det at æ har fått permisjon fra begge mine jobba i Tromsø – dette året æ skal jobbe i Longyearbyen, det betyr at æ ikkje har nokka bekymring når æ skal vende nesen hjemover neste høst.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Siden det her først og fremst er mi dagbok skal æ gjengi svar på mine søknader, da har æ alt dokumentert på en og samme plass.

Legger ved svaret fra UNN Hjertemedisinsk laboratorium; 
“det er ikke vanlig i UNN å gi permisjon men vi anser deg så verdifull for sykehuset at du er sterkt ønsket tilbake og permisjon innvilges derfor.
At du også skal bidra til driften av Longyearbyen sykehus som en enhet i UNN er jo også en argument for å gi deg permisjon.
Håper du kommer tilbake til oss”
Drøssevis av tusen takk til leder- og kolleger ved Hjertemedisinsk laboratorium<3

Legger ved svaret fra Tromsø kommunale legevakt;
Konklusjon;
“Du innvilges permisjon i ovennevnte periode. Avdelingen håper du kommer tilbake etter endt permisjon. Du er en høyt verdsatt kollega og pliktoppfyllende i forhold til dine oppgaver på legevakten”.
Drøssevis av tusen takk til leder- og kolleger ved Tromsø kommunale legevakt <3

Det e lett å kjenne på ydmykheta og takknemligheta når man blir møtt av sine ledera på denne måten. 
På Hjertemedisinsk avdeling va æ 4 mnd uti prøvetida mi- og selvsagt va æ redd for å bli sett på som cocky – det er vel ikkje helt innafor å søke om permisjon halvveis i prøvetida. 
Noen æ kjenne vil nok si at det e flere ting som ikkje e “helt innafor” med mæ – hahaha….Det viktigste e uanz at æ sjøl står inne for egne valg..
Selvsagt har tanken streifa mæ at æ muligens har fått permisjon, fra både Legevakta og Hjertemed. lab., fordi dem endelig såg sitt snitt til å bli kvitte mæ :-)))))

Dagens frokost har æ glede mæ til…leeeenge. Har avvente å åpne vakuumpakka røkt Blåkveite til vi kom oss innkvartert i permanent leilighet – pappan min altså, ingen lager røkt Blåkveite som han.
Det e viktig å få i sæ feit fisk, CollagenPlus, multi D-vitaminer og leverpostei når man skal leve så lenge i BEKKmørtna- 130 mil fra Nordpolen.
Vi har jo ikkje akkurat fått seriøst påfyll av D-vitamin fra sola denne sommeren, faktisk trur æ at sola skylde oss D-vitamin- og i følge han pappa som e selverklært værprofet så skal det ikkje forundre mæ at han har sett tegn i naturen på at neste sommer vil bli dette årtusens mest solrike sommer- så da kan vi vel se frem til at D-vitamin-lagran blir å sprænges.

Æ har all respekt for å møte på isbjørn ila oppholdet i Longyearbyen- og æ har allerede alliert mæ med våpenkyndige folk når æ skal på tur.
Tanka omkring isbjørn har stabilisert sæ- og det e utrulig kan man venne sæ til- og lære sæ å leve med…faktisk tenke æ ikkje lenger på å se mæ over skuldra når æ vandre på tur i nærområdet aleina.
Men pinade skvatt æ når det plutselig dukka opp en plakat med bilde av ei LØVA- ingen har fortalt mæ at løver åsså spankulere rundt på øya, men selvsagt e ikkje det så usannsynlig, på lik linje med isbjørn har løva åssa pels og vinterhua på sæ for å kunne klare sæ så nært Nordpolen.

Æ syns at det her bildet e ganske betegnanes på det å leve på Svalbard- i Longyearbyen- de par dagan sommeren viser sitt blide åsyn så kan man kle på sæ fleece-bikinien og sette sæ på sparken. Sparken står strategisk plassert, rett rundt novva- og i nedoverbakke, klar til å “sette utfor” ved første snefall.

På Svalbardbutikken har dem altså alt mulig nødvendig, rart og stygt. Denne trestubben av en lysestake va faktisk så utrulig stygg at den var nedsatt med 50% – når æ akkurat passerte tilbudskorga syns æ at den rørte på sæ og rulla rundt- akkurat som at den ville være med mæ hjem og gjøre det koselig hos mæ og Rebekka.
Bedøm sjøl!! Den e kjøpt, betalt og tatt i bruk- og æ syns den var så stygg av den blei vakker :-)))

Er dette en b(l)øff – tenkte æ når æ gikk forbi. Den e plukka opp av nån og tredd innpå en planke i håp om at “halsen”, som er eieren, går samme ruta på nytt og finner dette “kartet”. Æ måtte se på den og jaggu var det smart med alle stedsnavn rundt omkring. Enda smartere ville vært å hatt en kart rundt halsen….det kan jo være en GLIMRENDE ide til dem som sysler med b(l)øff-søm. 
 
 

Det var stort sett vi – æ og dette mennesket – som var ute og tok dype åndedrag av den friske lufta, og i tillegg foreviga den fine og trolske stemninga en vakker høstdag i slutten av september.
Æ måtte bare ta bilde av vedkommende som også tok bilde. Æ vil påstå at æ fikk et bedre bilde…..æ fikk nemlig bilde av den trolske tåka som man kan se, med det blotte øyet, bevege sæ i fjellsida- og i front bilde av vedkommende som også lot sæ trollbiinne <3

Bildet er tatt ut av det ene vinduet i stua på Haugen – Sukkertoppen, besteget lørdag 18.09. Fjelltoppen e akkurat så nært som det ser ut som…

Ut av det andre stuevinduet ser man rett mot det svære Hiortfjellet – på sikt så ønske æ mæ dit. I tillegg viser dette bildet arbeidsveien til mæ og Rebekka. Helt i enden av veien er sykehuset, til venstre. Strekninga tar ganske nøyaktig 9 minutter å gå. Den lille brua i midten av bildet heter Perleporten- og den lyssettes når mørtna er kommet.

Gruvefjellet ruver over idrettshallen og skolen. Oppe til høyre i bildet finnes gruve 2B. Det er tradisjon, i desember, at barna i Longyearbyen går opp fjellsiden for å levere ønskeliste til julenissen. Historien sier at på ønskeliste som var levert til nissen i fjor stod det skrevet; “ jeg ønsker meg en kjærest til jul” :-))))

Vi har hatt smakfull LAKSEtaco til middag- og dagen i dag har vært så vakker og avslappende.

Skrevet fra leiligheta på Haugen

I dag har æ og Rebekka flytta – dæven kor vi har flytta.
Att og fram med sykehus-biln, Rød-biln, æ regne med at Svalbard-folket har lurt på koffør sykehuset har hatt fleire utrykninger i dag.
To leiligheter på Bedehuset har blitt til ei leilighet på Haugen.
Vi har pakka ned – frakta bort – pakke ut/- og opp.
Suste på Svalbardbutikken for å handle matvare, håndklær, rødvinsglass med isbjørn-motiv- og selvsagt DUFT-lys.
Og pina det klarte æ det kunststykket, igjen, å komme for seint til butikken…brukte alt for lang tid….og akkurat som forrige lørdag blei det gradvis mørkt i butikken- og ho Rebekka sa at no måtte æ bli ferdig førr butikken skulle stenge- og at æ hadde brukt alt for lang til på Nordpolet. Fikk bare kjøpt halvparten av det som var på handlelappen, og det blei ikkje tid til å lukte på- og kjøpe duft-lys. Vi e berga sia vi har duft-lys fra før av.

I dag har det vært arrangert løp for barn, ikke brud.
Kollega på sykehuset tok initiativ, i morrest, til å “stille lag” og løpe for barn, ikke brud. Et løp mot barnebruder – en viktig sak.
Bildan i dagboka i dag vil minne oss på at vi e HANDLEkraftig, både på butikken, men ellers åsså :-)))

Rød-biln e peise full- og ved første forsøk fikk vi ikkje bakluka igjen. Æ prøvde å presse det æ klarte. Ho Rebekka tok ansvar og “omkalfatra” koffertan og vipps så va vi i siget. Æ måtte sitte på- og lære veien, sa ho Rebekka- så kanskje skulle æ få kjøre seinere i dag, men bare kanskje…

Seriøst- det VAR faktisk smekke fullt i Rød-biln. Siste rest av knusanes lysestaka og glass blei lurt og kilt imellom klær- og æ måtte selvsagt formane ho Rebekka om å ikkje slenge rundt omkring med kles-sekker og poser. Alt va like Uknust, og e no omhyggelig plassert- og levende lys blinke i mørtna <3

I dag skulle vi klistra på et merke som stod “Longyearbyen FLYTTEbyrå”. Når det er sagt så er det til stor hjelp at ansatte ved sykehuset har mulighet for lån av (flytte)bilen, tusen takk for lånet. 
Når vi skulle parkere og levere bilen fikk æ bare låst døra på førersiden. Æ sprang inn på sykehuset og spurte kordan æ fikk låst de andre 3 døran- fikk til svar at vi låse ikkje….

Vi har fått ei leilighet i toppetasje, altså i 2.etasje, og med veranda på utsiden, som dokker ser e verandaen blå. Akkurat nok med en liten stol og et lite bord- begge dela bærer preg av at her er værharde forhold. Dessuten trur æ ikkje man sitt så veldig lenge på verandaen, i Longyearbyen- og bare kik ut i lufta, her går man mest rundt omkring og snuse inn lufta. Æ har stæsja opp verandaen med en flott høstblomst, for anl. ikke på bildet, men det skal ikkje mye fantasi til for å kunne forstå at det blei strax meget mer koselig med en blomst <3

Som tenkt, sagt høyt i går- og gjort i dag. Tida æ skulle brukt på matvarebutikken blei brukt på Nordpolet- og den korte tilmålte tida æ hadde igjen til matvarebutikken blei brukt til å finne rødvinsglass med isbjørn motiv. Etter det handla vi panisk i “toilleri”- og var blant de aller aller siste i butikken…
Vinen smakte godt av det fine glasset <3

Æ vil minnes kor godt det smakte- og også kor koselig vi har fått det med levende lys. Lysfat og te-lys-holdere har skapt stemning på Blåmyra, på Bedehuset og nå på Haugen- eller forresten, æ vet ikkje om det kanskje hete Hauen?

I går morrest på jobb, når vi gikk til morramøta, sa ho Rebekka til mæ at det fine bildet i trappeoppgangen ligna på mæ om morran…Det syns æ va fint sagt, spesielt når man ser på bildet kor mange sommerfuggla som svever rundt omkring <3

Når vi kom til leiligheta stod det en gammel “rikkelaktig” kommonde i dette hjørnet- heldigvis tar vi Møllers Tran, æ og ho Rebekka, og dermed flexa vi muskla og bærte det “bråttverket” av en kommode opp på loftet.
På et øyeblikk hadde vi fixa koselig stemning….blomsten røska æ med mæ på tur å betale før butikkdøra blei lukket&låst 🙂
I manko av lysestaka har æ bare snudd to fine glass opp/ned.
Det e viktig førr mæ å tenne lys ved bildet av mæ og ho mor <3 Hadde ho mor levd så hadde æ aldri fått lov å dra til Longyearbyen. Ho var skrekkelig redd både elg, gaupa, jerv og bjørn – æ vet, æ hadde ikkje fått dra. Visst ho sitt på en KULLsky over Longyearbyen og ser ka æ styre med- og oppleve om dagan, så trur æ uanz at ho hadde vært mæktig stolt innerst inne <3

Nån av det dyktige og herlige helsepersonell æ og Rebekka jobbe ilag med på Longyearbyen sykehus.
Sykehuset kom sist i mål- og med konkurranseinstinktet til mæ og Rebekka så var det kanskje like greit at vi ikkje va med….da hadde vi nok sotte her og vært fette sur i kveld :-))

Dette var mitt bidrag- og æ må si dagens blinkskudd. Dagens RÅESTE veksling – neppe nån bedre….og sånn må det være når det e TOP SECRET 🙂

Leiligheta våres er 90 kwm i 2.etasje- og med en utsikt som bare må oppleves. Derfor glede æ mæ til min mann, og min ene bror m/fam kommer hit den 20.10.- vil så gjerne at noen i familien skal ta del i dette- ilag med mæ og lillepia mi, Rebekka <3
Leiligheten har 3 soverom, stort kjøkken, koselig stue, separat bad og toalett, masse oppbevaringplass….faktisk et kaldloft som æ syns e drit skummelt.
I skrivene stund flaksa ho Rebekka ut døra – skulle møte nån på baren Svalbar – og da blei det enda mer skummelt med det der kaldloftet. Skal prøve å ikkje lytte etter lyda- kanskje skru opp lyden på TV :-))))

I kveld tenke æ xtra på mine der hjemme. Dem e på hytta i “Dallas” <3 Æ har snakka med tante-pia mi i dag. Vi snakka om fotball- og ho Tilje sa at det var ikkje det samme å være i Lakselvdalen når tante Hege ikke var der, sukk mitt tantehjerte <3
Æ har også snakka med mine to nevøer, Benjamin og Samuel. Benjamin sa at vi måtte snakke hver dag. Dem gleda sæ til å sove i campingvogna hos tante og onkel. Han Benjamin fikk i oppdrag å be han onkel Morten å tenne lys,utenfor hytta, i mørtna 🙂

Skrevet fra Haugen/Hauen <3

Kjære dagbok – det har vært så koselig med all positiv respons æ har fått etter at æ fortalte at lillepia mi også, i hui&hast, har kledd på sæ arbeidsklean på Longyearbyen sykehus.
Et gammel ordtak sier at delt glede er dobbel glede – og akkurat sånn føle æ det no.
Responsen vi har fått live her i Longyearbyen e åssa til å ta&føle på <3
Ho Rebekka imponere mæ – allerede på dag 2 jobber hun på egenhånd. 
6.oktober skal æ på “oppdrag” som får mæ til å skjelve bare ved tanken – men for at det skal bli en realitet betyr det at Rebekka må klare sæ på egenhånd- og det vet æ at ho kommer til å klare…ho har ikkje så trua sjøl, men det holder at en av oss har trua, æ har trua :-)))

Imårn e det 3.gang æ flytte siden 10.09. Blåmyra – Bedehuset – Haugen.
Ho Dokmai har sendt mæ bilde av bilnøkla til Rød-biln…det e så artig at bilen hete Rød-biln…sånn e det når nån spør mæ kordan bil vi har hjemme i Tromsø, da sir æ at den e grønn.
Faktisk vet æ ikkje kordan bilmerke Rød-bilen e….
På bilde e åssa nøklan til leiligheta vi flytte til ila morradagen.
Dersom det finnes flyttebyrå i L.byen, som treng vikar, kan æ uten problem steppe inn. Æ pakke på et øyeblikk og spring fort av gårde til ny adresse…

Æ glede mæ til endelig å pakke ut på litt permanent basis. Etter jobb i dag, og før vi gikk til middag på kroa, bar det rett hjem- og som en virvelvind fikk æ tømt skuffer, skap, bad og oppholdsrom. Etter et par runda med Rød-bilen så kan vi begynne å innkvartere oss seriøst. Ho Rebekka har kun et ønske- og det e et duftlys…..så da skal vi kose oss i godlukt når vi dekker bordet med ost, kjeks, Rød-cola eller vin…
I L.byen, som bildet viser, går man med fora fleece-shorts helt til man får rim på legger og lår…

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Æ e veldig glad i sommerfuggla- og etter at ho mor døde har sommerfuggla enda større betydning for mæ. Æ har følt mæ som en fargerik sommerfuggel når æ, på lette fargerike vinga, har flaksa rundt omkring her i L.byen.
Sommerfuggeln på bildet fikk æ i bursdagsgave når æ fylt 20 eller 25 år – det betyr altså i det forrige årtusen – æ fikk den hos bror Karl-Petter, og æ e veldig glad i både bror og den fargerike sommerfuggeln <3

Åhhh, æ måtte bare kjøpe denne MAXI-pakken med KEX- og æ savna tante-pia mi, ho Tilje, umiddelbart. Pakken inneholder 8 plater normal størrelse KEX. Æ tenkte at ho Tilje skulle bli glad over MAXI-pakke med favorittsjokoladen når ho kommer på besøk til tante 20.oktober. Det e bare det at det e veeeeldig lenge til den 20.10.- og i dag gjorde æ en sjokkerende oppdagelse…det var plutselig bare 4 sjokoladeplater igjen i MAXI-pakken. Æ måtte virkelig klemme ned på den tomme delen av pakken, og beregne kor mange sjokoladeplater som plutselig mangler….jepp, det var 4….

Bildet er av Opera-fjellet, og æ må huske å få med i dagboka at den hvite snøflekken, som ser ut som en skål, vitner om at det nå er erklært sommer på Svalbard. Når den hvite skåla får en sammenhengende hvit strek fra skåla og nedover fjellet- da blir det et glass med stett…da er det fremdeles vinter-land.
Det er noe man får vite når man oppholder seg i L.byen over tid.
Faktisk vil æ imårn gå på Svalbard-butikken å kjøpe mæ et rødvinsglass med Svalbard motiv…

Her æ sitt aleina – må æ humre førr mæ sjøl når æ oppdage at han ICE-Bjørnar ligg strak ut på bordet….det er ikke et tillaga bilda, sannelig om æ vet kordan han har lagt sæ strak ut :-)))) Første tanken som slår mæ er at no har han fan mæ fått nok av å fløtte rundt omkring :-)))

I kveld var vi 16 personer på Kroa til fredagsmiddag. Fine og artige historier deles på tvers av yrkesgrupper, landegrenser, alder og interesser – F A N T A S T I S K <3

Skrevet, for siste gang, fra Bedehuset <3

Det her kunne æ ha skrevet i Dagboka mi i går, men av flere grunner har æ lyst at dette helt spesielle minnet skal være fra 23.09.21 <3

Kjære Rebekka mi, det her e så veldig spesielt- kanskje mest for ho mamma, men æ trur at det e begynt å synke innover dæ åssa at vi to skal være hverandres nærmeste arbeidskollega ved Longyearbyen sykehus.
Vi to skal ivareta resepsjonen ved sykehuset, som også fungerer som et fastlegekontor.
Vi to skal være ansiktet utad- og stemmen i telefonen.
Allerede i dag har du imponert mæ- æ vet jo ka du e god for, og ka du innehar av kvaliteta av ypperste klasse.
Æ vet åssa dine Ukvaliteta – og du vet mine, men at vi to kommer til å gjøre en fabelaktig jobb på Longyearbyen sykehus – det kan vi vel garantere begge to.
Ka e oddsen for at det her har blitt et faktum? Ka e oddsen for at ei ung jenta på 20 år tar sats- hiv sæ på jernhesten (fly) og kommer susanes etter mora si for å gi ho ei hjelpende helsesekretær-hånd? Ka e oddsen for at ho Rebekka har ei så god venninna, ho Amalie, som hiv sæ med på den samme jernhesten for å følge helsesekretær-pia som har passelig med flyskrekk. Ongen min altså- ho herme alt etter mora si….yrkesvalg- og til og med flyskrekk, blææææ
Rebekka, CV-en din kommer til å “skinne” etter dette oppholdet.
Æ og du har blitt så godt mottatt og ivaretatt av snille og dyktige kollegaer ved sykehuset. Ho mamma var så stolt på morramøtet – der satt du ilag med mæ- og vi satt ilag med vår nærmeste leder, dyktige dåktera- og dedikerte sykepleiere.
På lag med andre yrkesgrupper skal vi ivareta- og gi helsehjelp til mennesker som oppholder seg i Longyearbyen på lang- eller kort sikt.
Vi skal bidra å gjøre det vi kan for at mennesker skal føle seg ivaretatt i sine møter med helsetjenesten på øya.

Æ og du Rebekka – æ syns vi kler blått. Hadde det ikkje vært for knirken i knean så skulle vel ho mamma åssa ha “spjåka” sæ til :-))))
Fine hvite bukser har ho Dokmai fixa til oss- så vi slipp å gå i ei alt for svær “sykehus-gaura” – takk og pris for det.

Tenk så artig og spennanes- nesten ikkje til å tru at ho Rebekka skal være min nærmeste kollega i hverdagen. Vi kommer til å bli gode støttespillere til hverandre i en helt annerledes og unik hverdag- såååå laaaaangt fra øvrige familie <3

Æ trur at det her kortet MÅ henge på en av våre arbeidsstasjoner- det er fint og møte en ny og vakker arbeidsdag med ønske om å “ha en fin dag-” samt et KYSS “med på kjøpet” 🙂

I dag, etter en lang og opplæringsrik dag- ble det middag på Kroa, matlysten var på toppen, men æ prøvde å ikkje fokusere så djævelsk på bildet som ho Rebekka peike på :-))))))

Kjære Rebekka mi <3 I denne sammenhengen- og den situasjonen vi er i – vi to “aleina”, men allikvel ilag, så er ordet UNIK det mest beskrivende.

Longyearbyen sykehus, ved nærmeste leder og andre, valget om å ansette mor og datter ved sykehuset skal dokker aldri komme til å angre på.
Dokker har nemlig ansatt to sportye jenter med godt humør, stor arbeidskapasitet, vi ser sjelden begrensninger- og syns arbeidsoppgaver er spennende å løse, både selvstendig og i team.

Vi går nå spennende dager i møte – både på jobb og privat. Lørdag flytter vi endelig inn i leilighet for langtidsboende. Ei stor leiliget med 3 soverom, stort kjøkken, stor stue, separat dusj/badekar og toalett.

Takk for at du kom etter mæ, Rebekka mi <3

Mvh SUPERstolt mamma Hege

Skrevet på Bedehuset

Ho Maria, som æ skal være vikar for i 1 år, drar i morra. Det kjennes skummelt ut- og i et forsøk på at ho skulle omgjøre flybilletten å bli et par måneder til her- så skreiv æ ho (nesten) et “kjærlighetsbrev” og ga ho en liten “tulleting”. Ho Maria forstod ikkje min baktanke, men ho takka høflig for det fine brevet….tøvsjur <3
Hver dag lære æ nye ting- og det kjennes bedre ut når man skjønner samhandlinga yrkesgruppene i mellom.
Enda bedre blir det jo når æ forstår samhandlinga med mæ sjøl åssa….akkurat no flakse æ litt frem og tilbake i alt æ vet som skal læres i tida fremover.
Fra no av har æ lov å være med på alle turer hver mandag og onsdag- og i dag gikk æ til Blomsterdalshøgda med en sporty gjeng. Denne turen gikk forbi den aller første virkelige kullgruva på Svalbard – Trøndergruva- gruva ble anlagt i 1903 og var i drift til 1906. Det blei selvsagt litt ordspill mynta på trøndera….Trønderbataljonen blei til TrønderBARTaljonen….og selvsagt var barten KULLsvart :-)))) Idiotisk humor..
Det var mildt sagt djævelsk vind- og hele gjengen hadde ei kroppsholdning mot venstre…..

Æ har trudd av mi kjære svigersøster Ann-Christin var klodens dårligste fotograf, men i kveld har æ møtt nån som var flere hakk verre – se bildet under.

Æ spurte turlederen om han kunne ta et bilde av mæ foran Trøndergruva- han var velvillig og stilte sæ opp som en paparazzi- og da må jo bare bildet bli exelent.
Æ vet ikkje, men dokker skal være god dersom dokker seg mæ og Trøndergruva:-)))
Se neste bildet – faktisk tatt av en trønder.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Da kan man skjønne kor elendig forrige bildet var :-))))
Det eneste den elendige fotografen faktisk har klart å få med på forrige bildet er kullrester i front…gratulerer….:-)

Det her bildet minne mæ om da æ kom susanes inn hovedinngangen på UNN i ei viss fart en morra – det stod en herremann å sjekka inn på en av automatan når æ kom skrensanes sidelengs…herremannen snudde sæ brått, holdt opp ei hainn og sa; “det er bare 30 km her” :-)))) Tøvbaill…
Så dukka de her skiltan opp i dag- fartssone oppheva, men man tar selvsagt hensyn til resten av turfølget og legger seg omtrent midt i mellom…

Hvis man går særdeles fort, og får akutt åndenød og må sette sæ å kvile- da er det en fordel hvis ræva e passelig lita- for planken va ikkje stort større enn et frimerke…

Her e han som trudde han va god fotograf- får håpe han e bedre “våpenmainn”- førr hvis ikkje så hadde vi logge tynt an hvis han ICE-Bjørnar hadde kommet vraltanes over haugen….Det skal sies at han var en svært hyggelig kar som tar ansvar og inviterer Svalbarderan ut på tur 🙂

Først går det oppover, oppover- og oppover- og ætterpå går det massevis nedover. Når vi går på tur kor det e nødvendig med “våpenmainn”- da går vi i samla tropp- og gjør man ikkje det- ja, da går man på eget ansvar – det kan bokstavelig talt bli et DYREkjøpt ansvar hvis han plutselig står der, Isbjørnen…SERIØST, man skal ikkje spøke med akkurat det her på Svalbard.

Det kommer ikkje godt frem det æ ønske med det her bildet, men det som ser ut som slette marka går faktisk nedover. Æ står helt utpå kanten og tar bildet- kor langt det e ned i juvet kan man se av fjellveggen på motsatt side…

Turen til Blomsterdalen er over- det har begynt å “skjømmes” ute. Idyllisk stemning nede ved sjøen/kaia. 

Kjære Dagbok; I dag har æ hatt en flott helsesekretær i opplæring – altså, æ som sjøl er i opplæring har starta opplæring på en nyansatt fra i dag.

Lykke til Hege 🙂

Skrevet på Bedehuset