Ho Maria, som æ skal være vikar for i 1 år, drar i morra. Det kjennes skummelt ut- og i et forsøk på at ho skulle omgjøre flybilletten å bli et par måneder til her- så skreiv æ ho (nesten) et “kjærlighetsbrev” og ga ho en liten “tulleting”. Ho Maria forstod ikkje min baktanke, men ho takka høflig for det fine brevet….tøvsjur <3
Hver dag lære æ nye ting- og det kjennes bedre ut når man skjønner samhandlinga yrkesgruppene i mellom.
Enda bedre blir det jo når æ forstår samhandlinga med mæ sjøl åssa….akkurat no flakse æ litt frem og tilbake i alt æ vet som skal læres i tida fremover.
Fra no av har æ lov å være med på alle turer hver mandag og onsdag- og i dag gikk æ til Blomsterdalshøgda med en sporty gjeng. Denne turen gikk forbi den aller første virkelige kullgruva på Svalbard – Trøndergruva- gruva ble anlagt i 1903 og var i drift til 1906. Det blei selvsagt litt ordspill mynta på trøndera….Trønderbataljonen blei til TrønderBARTaljonen….og selvsagt var barten KULLsvart :-)))) Idiotisk humor..
Det var mildt sagt djævelsk vind- og hele gjengen hadde ei kroppsholdning mot venstre…..
Æ har trudd av mi kjære svigersøster Ann-Christin var klodens dårligste fotograf, men i kveld har æ møtt nån som var flere hakk verre – se bildet under.
Æ spurte turlederen om han kunne ta et bilde av mæ foran Trøndergruva- han var velvillig og stilte sæ opp som en paparazzi- og da må jo bare bildet bli exelent.
Æ vet ikkje, men dokker skal være god dersom dokker seg mæ og Trøndergruva:-)))
Se neste bildet – faktisk tatt av en trønder.
Da kan man skjønne kor elendig forrige bildet var :-))))
Det eneste den elendige fotografen faktisk har klart å få med på forrige bildet er kullrester i front…gratulerer….:-)
Det her bildet minne mæ om da æ kom susanes inn hovedinngangen på UNN i ei viss fart en morra – det stod en herremann å sjekka inn på en av automatan når æ kom skrensanes sidelengs…herremannen snudde sæ brått, holdt opp ei hainn og sa; “det er bare 30 km her” :-)))) Tøvbaill…
Så dukka de her skiltan opp i dag- fartssone oppheva, men man tar selvsagt hensyn til resten av turfølget og legger seg omtrent midt i mellom…
Hvis man går særdeles fort, og får akutt åndenød og må sette sæ å kvile- da er det en fordel hvis ræva e passelig lita- for planken va ikkje stort større enn et frimerke…
Her e han som trudde han va god fotograf- får håpe han e bedre “våpenmainn”- førr hvis ikkje så hadde vi logge tynt an hvis han ICE-Bjørnar hadde kommet vraltanes over haugen….Det skal sies at han var en svært hyggelig kar som tar ansvar og inviterer Svalbarderan ut på tur 
Først går det oppover, oppover- og oppover- og ætterpå går det massevis nedover. Når vi går på tur kor det e nødvendig med “våpenmainn”- da går vi i samla tropp- og gjør man ikkje det- ja, da går man på eget ansvar – det kan bokstavelig talt bli et DYREkjøpt ansvar hvis han plutselig står der, Isbjørnen…SERIØST, man skal ikkje spøke med akkurat det her på Svalbard.
Det kommer ikkje godt frem det æ ønske med det her bildet, men det som ser ut som slette marka går faktisk nedover. Æ står helt utpå kanten og tar bildet- kor langt det e ned i juvet kan man se av fjellveggen på motsatt side…
Turen til Blomsterdalen er over- det har begynt å “skjømmes” ute. Idyllisk stemning nede ved sjøen/kaia.
Kjære Dagbok; I dag har æ hatt en flott helsesekretær i opplæring – altså, æ som sjøl er i opplæring har starta opplæring på en nyansatt fra i dag.
Lykke til Hege
Skrevet på Bedehuset
