Herre verden vi har sovet godt første natta i leiligheta på Haugen.
Riktig nok satt æ oppe til seint, men det skjer svært sjelden at æ sover lenger enn kl. 08.00.
Rebekka vekket meg og spurte om æ har sovet helt til no, da var kl. 10.30, ho spør videre om æ e sikker på at æ ikkje har vært oppe. Æ bedyre min Uskyld og benekter at æ i det hele tatt har stått oppreist, som sant var, at æ har IKKJE vært oppe. Ho Rebekka har helt tydelig hørt noen som har gått uti stua/kjøkken, og har selvsagt tenkt at ho mamma var stått opp.
Vi får se/høre om det bor flere enn oss to her på Haugen 🙂
I dag når æ va ute og sonderte terrenget ytterligere kom æ over litt av hvert, som deles i bilda som fine minna til mæ sjøl- og også til Rebekka.
Bilda blei knipsa rundt omkring- og tankan i (toill)haue knipsa i vei dem også. Det at æ har fått permisjon fra begge mine jobba i Tromsø – dette året æ skal jobbe i Longyearbyen, det betyr at æ ikkje har nokka bekymring når æ skal vende nesen hjemover neste høst.
Siden det her først og fremst er mi dagbok skal æ gjengi svar på mine søknader, da har æ alt dokumentert på en og samme plass.
Legger ved svaret fra UNN Hjertemedisinsk laboratorium;
“det er ikke vanlig i UNN å gi permisjon men vi anser deg så verdifull for sykehuset at du er sterkt ønsket tilbake og permisjon innvilges derfor.
At du også skal bidra til driften av Longyearbyen sykehus som en enhet i UNN er jo også en argument for å gi deg permisjon.
Håper du kommer tilbake til oss”
Drøssevis av tusen takk til leder- og kolleger ved Hjertemedisinsk laboratorium<3
Legger ved svaret fra Tromsø kommunale legevakt;
Konklusjon;
“Du innvilges permisjon i ovennevnte periode. Avdelingen håper du kommer tilbake etter endt permisjon. Du er en høyt verdsatt kollega og pliktoppfyllende i forhold til dine oppgaver på legevakten”.
Drøssevis av tusen takk til leder- og kolleger ved Tromsø kommunale legevakt <3
Det e lett å kjenne på ydmykheta og takknemligheta når man blir møtt av sine ledera på denne måten.
På Hjertemedisinsk avdeling va æ 4 mnd uti prøvetida mi- og selvsagt va æ redd for å bli sett på som cocky – det er vel ikkje helt innafor å søke om permisjon halvveis i prøvetida.
Noen æ kjenne vil nok si at det e flere ting som ikkje e “helt innafor” med mæ – hahaha….Det viktigste e uanz at æ sjøl står inne for egne valg..
Selvsagt har tanken streifa mæ at æ muligens har fått permisjon, fra både Legevakta og Hjertemed. lab., fordi dem endelig såg sitt snitt til å bli kvitte mæ :-)))))
Dagens frokost har æ glede mæ til…leeeenge. Har avvente å åpne vakuumpakka røkt Blåkveite til vi kom oss innkvartert i permanent leilighet – pappan min altså, ingen lager røkt Blåkveite som han.
Det e viktig å få i sæ feit fisk, CollagenPlus, multi D-vitaminer og leverpostei når man skal leve så lenge i BEKKmørtna- 130 mil fra Nordpolen.
Vi har jo ikkje akkurat fått seriøst påfyll av D-vitamin fra sola denne sommeren, faktisk trur æ at sola skylde oss D-vitamin- og i følge han pappa som e selverklært værprofet så skal det ikkje forundre mæ at han har sett tegn i naturen på at neste sommer vil bli dette årtusens mest solrike sommer- så da kan vi vel se frem til at D-vitamin-lagran blir å sprænges.
Æ har all respekt for å møte på isbjørn ila oppholdet i Longyearbyen- og æ har allerede alliert mæ med våpenkyndige folk når æ skal på tur.
Tanka omkring isbjørn har stabilisert sæ- og det e utrulig kan man venne sæ til- og lære sæ å leve med…faktisk tenke æ ikkje lenger på å se mæ over skuldra når æ vandre på tur i nærområdet aleina.
Men pinade skvatt æ når det plutselig dukka opp en plakat med bilde av ei LØVA- ingen har fortalt mæ at løver åsså spankulere rundt på øya, men selvsagt e ikkje det så usannsynlig, på lik linje med isbjørn har løva åssa pels og vinterhua på sæ for å kunne klare sæ så nært Nordpolen.
Æ syns at det her bildet e ganske betegnanes på det å leve på Svalbard- i Longyearbyen- de par dagan sommeren viser sitt blide åsyn så kan man kle på sæ fleece-bikinien og sette sæ på sparken. Sparken står strategisk plassert, rett rundt novva- og i nedoverbakke, klar til å “sette utfor” ved første snefall.
På Svalbardbutikken har dem altså alt mulig nødvendig, rart og stygt. Denne trestubben av en lysestake va faktisk så utrulig stygg at den var nedsatt med 50% – når æ akkurat passerte tilbudskorga syns æ at den rørte på sæ og rulla rundt- akkurat som at den ville være med mæ hjem og gjøre det koselig hos mæ og Rebekka.
Bedøm sjøl!! Den e kjøpt, betalt og tatt i bruk- og æ syns den var så stygg av den blei vakker :-)))
Er dette en b(l)øff – tenkte æ når æ gikk forbi. Den e plukka opp av nån og tredd innpå en planke i håp om at “halsen”, som er eieren, går samme ruta på nytt og finner dette “kartet”. Æ måtte se på den og jaggu var det smart med alle stedsnavn rundt omkring. Enda smartere ville vært å hatt en kart rundt halsen….det kan jo være en GLIMRENDE ide til dem som sysler med b(l)øff-søm.
Det var stort sett vi – æ og dette mennesket – som var ute og tok dype åndedrag av den friske lufta, og i tillegg foreviga den fine og trolske stemninga en vakker høstdag i slutten av september.
Æ måtte bare ta bilde av vedkommende som også tok bilde. Æ vil påstå at æ fikk et bedre bilde…..æ fikk nemlig bilde av den trolske tåka som man kan se, med det blotte øyet, bevege sæ i fjellsida- og i front bilde av vedkommende som også lot sæ trollbiinne <3
Bildet er tatt ut av det ene vinduet i stua på Haugen – Sukkertoppen, besteget lørdag 18.09. Fjelltoppen e akkurat så nært som det ser ut som…
Ut av det andre stuevinduet ser man rett mot det svære Hiortfjellet – på sikt så ønske æ mæ dit. I tillegg viser dette bildet arbeidsveien til mæ og Rebekka. Helt i enden av veien er sykehuset, til venstre. Strekninga tar ganske nøyaktig 9 minutter å gå. Den lille brua i midten av bildet heter Perleporten- og den lyssettes når mørtna er kommet.
Gruvefjellet ruver over idrettshallen og skolen. Oppe til høyre i bildet finnes gruve 2B. Det er tradisjon, i desember, at barna i Longyearbyen går opp fjellsiden for å levere ønskeliste til julenissen. Historien sier at på ønskeliste som var levert til nissen i fjor stod det skrevet; “ jeg ønsker meg en kjærest til jul” :-))))
Vi har hatt smakfull LAKSEtaco til middag- og dagen i dag har vært så vakker og avslappende.
Skrevet fra leiligheta på Haugen