mandag 13.12., Lucia-dagen, kom&gikk. Vi har et mål, æ og ho Rebekka, om kordan oppmøtelista skal se ut ved dagens slutt. Det e så fint- og gir god mestring når små og store mål i arbeidshverdagen innfris. Æ trur det va fint at æ hadde interundervisning forrige torsdag. Æ vil foreslå at alle, på Hospitalet, burde få mulighet til å fortelle litt om egen bakgrunn, samt litt inngående om egen arbeidshverdag.
Vi var 11 stk som gikk Mandagsturen- denne gangen til “Gamle by-hundegården”. En flott tur ute i det Storslagne, mellom Platåfjellet og Gruvefjellet- og via Sarkofagen. Før æ gikk på tur va æ innom Fruene for å kjøpe strømpepiinna nr. 4. Det va mislykka. Æ tenkte at da får æ smi mæ 5 strikkepiinna sjøl, men igjen kom æ på at det e jo inga skog her i det Vakre Eventyret – inga skog, inga hjemmelaga strikkepiinna. Facebook kan altså brukes til alt her i Longyearbyen
Plutselig hadde æ fått låne 10 strikkepiina- og det betyr at æ kan strikke begge arman samtidig….takk for lånet snille Marthe og Maria <3
Når æ ikkje e på jobb, ikkje e på tur, ikkje e rundt&omkring. Da kan det her bli resultatet. Fine hekla lyslykter à la Hege-sekretær.
Når æ ikkje e på jobb, ikkje e på tur, ikkje strikke/hekle- da e det fint å skrive nån julekort til familie, venna/bekjente og arbeidskollegaer. Hver gang æ skriv et julekort- tenke å på bror Jøran- han like ikkje å lese julekort heile/halve julaften, altså…..han syns at æ skriv aaaaalt for lange kort/julebrev. Akkurat det e jo som å “skvætte vainn på gåsa”- så i år får han eget julekort fra ho storesøster.
Bildet e delt med tillatelse. Æ elske at folk byr på sæ sjøl, og det e det samme førr mæ om dem står på føttern, eller som ho her, står på haue- når dem “bjudar på”. At trening e sunt – det e nokka aille vet…i tillegg kan æ åssa bekrefte at det e latterlig.
Nån står på haue- og nån tyner “planken”. Hvis man ser nøye på speilbildet – så kan man oppdaga ei treningsglad bærta, ho ser ut til å være søkke imponert over sin treningsmakker som klare å holde det gåanes, “rett som en planke”, med rå muskelkraft i heile den spenstige kroppen.
Æ vet…..bildet ser ut som ei blyant-tegning, men d e fotografert med min elskede Samsung. Motivet e “Gamle by-hundegården”- tatt mandagsturen 13.12.21
Vi har passert Gamle by-hundegården…og “veien” går ved foten av Sarkofagen. Det e så magisk når den mystiske Månefar bestemmer seg for å lyse opp mandagsturen for oss. Æ skulle så ønske at mange æ tenke masse på kunne vært med mæ på en slik kveldstur. Kjære Dagbok- æ foreviger med bilda- og beskrivelsa, æ må bare prøve å memorere i følelsan åssa.
11 turglade menneska på mandagstur. Her beskues det majestetiske Platåfjellet. “Tagger” som stikker ut, med jevne mellomrom, kalles Bastioner. Herreverden for en natur. Takk&pris at æ får oppleve….
Det e bare blitt sånn, på “våre” turer, at æ e fotograf. Hittil har æ ikkje opplevd at nån har vært uvillig når æ ber om “oppstilling”. Her beskues Gruvefjellet og Julenisse-gruva. Det e viktig med påmld til mandag/onsdags-tur. En liten gruppe deltagere krever èn våpenkyndig, som bildet viser var det nødvendig med 2 våpenkyndige pga mange deltagere.
Turleder “Tore-på-spore” har som regel racerfart- han ilag med mæ. I kveld beviste han at det finnes et “krabbegear” i oppoverbakke- heldigvis førr han sia skiltinga viste 30 km/t.
Ilag med han Månefar lyser også Gruvelageret opp den nest siste mandagskvelden i adventa 2021.
Egentlig, Dagboka mi, skulle æ ha skrevet om en drøm- som e i ferd med å bli til virkelighet, men æ må lainne litt før “det går i pænna”.
farsken altså- no har nån dradd herfra igjen. Dem som e dradd har godkjent at æ dele bilda som et takk for laget.
Men aller først; I morrest, søndag 12.12. våkna æ av følgende mld kl. 07.28; “gjeng som tar turen til Lindholmhøgda i dag kl.12 + oppmøteadr”. Sia æ takka ja til juletrefest-invitasjon i går- så lød svaret; “æ va på en aldri så liten sjalabais i går. Det blei både god mat og drikke….Æ ligg nemlig i senga, men det kjennes ut som æ kjøre karusell. Æ vil på do og tisse, men tør ikkje å reise mæ opp med det første. “Karusellkjøringa” va ikkje eneste grunn til problemer med å reise mæ opp. Etter oppstart av trening, på torsdag, så har magemuskla og rompebailla fått kjørt sæ godt over middels. Faktisk har æ tenkt på ho mor når æ har stavra mæ opp av senga. Æ huske kor stiv ho mor va i kroppen og kor lang tid ho brukte på å “komme sæ”… Æ får så ei ny mld som lyder; “det er kuppelhodenes forening som arrangerer tur….det gjøres iherdig forsøk på overtalelse. Det nevnes om frisk luft og div. Mld avsluttes; er du mann eller mus? Æ svare tbake; no skal du bare roe kuppelhaue ditt. Æ skal lukke opp vinduet (frisk luft). Dessuten sitt æ under pledd, ikledd hotpants, singlet og med skisko på….æ legger ved et bilde av skigåing på TV-skjermen- og avslutter med; i dag velger æ å delta på alternativ skigåing. Det skal sies at ho som ofte inviterer mæ med på tur- ho e ei fantastisk dama- og æ digge å være ilag med ho. Maria, tusen takk for at du er du <3
Æ snudde mæ og sov videre- helt til tlf. ringte kl. 09.30. Det va fineste pappa min. 15 min god samtale med han pappa og katta Milo. Æ e stolt av han pappa som trimme med 1 times gåtur hver bidige dag. Æ e glad for det nære forholdet æ har til han pappa- og glede mæ til han skal komme på besøk til det her Vakre Eventyret.
Det va på tide å stå opp. Hadde akkurat blitt enig med ømme muskla om at ondt skal fordrive ondt- ny trening imårn, da ringer min gode og snille onkel Torstein. 40 min god samtale om livet generelt. Om sauan i fjøset, sauan som æ savne- og om alle de dyran som e sendt til slakt- og æ aldri skal møte igjen.
Æ har åssa snakka med kjæresten min i dag, som alle andre daga<3 Lang og god samtale med mamma mi åssa. Det gledes til ho kommer og skal være ilag med oss ei hel uka i februar 2022.
Kjære Dagbok- resten må æ beskrive gjennom bildekavalkade. Undervisninga til kolleger på Hospitalet – æ fikk bare gode tilbakemld. Det e vel sånn at i en slik sammenheng så ønsker ikke kolleger å gi dårlig tbakemld heller.
Torsdag 9.12.21. Hege-sekretær underviser om en helsesekretær`s arb.dag på Hospitalt i Longyearbyen. Det er faktisk ikkje nokka problem å fylle 40 minutter med undervisning. Det betyr at æ og Rebekka har spennende, lærerike, utfordrende og til tider krevende arb.daga. Vi klage ikkje, men brette opp arman og peise på. Å jobbe som helsesekretær i kombinasjon av poliklinikk i sykehus, legekontor, akuttmottak, legevakt, og den siste tiden også vaksinasjonskontor- det krever sin mann (les; kvinne) Æ trur at mine kolleger fikk noe bedre forståelse av den allmenne kunnskapen og kompetansen en helsesekretær innehar. Æ trur også dem fikk forståelse av kor evig takknemlig æ e som fikk denne muligheten.
Arbeisdagen gikk tvert over på oppstart av 1.treningsdag
Jaaadaa- her e d bare å knipe rompebailla, magemuskla og auan igjen. Hardt igjen, det e det som gir uttelling…ikkje det med å knipe auan hardt igjen- det gir bare haupina. Auuu- æ får ondt bare med å se det her slitsomme bildet.
Den her artigtøtta trene æ ilag med. Som bildet viser så uttøves dobbel trening på magemusklan….en djævelsk god latter e undervurdert som magemuskeltrening. Æ flire så godt når ho Gølin plutselig freake ut og trur ho e i dansestudio- og dansanes med vekten over haue så vurdere æ å ha på hjelm neste økt.
Ho Gølin tar ansvaret som PT seriøst. Ny-moderne treningsdagbok e et must. Det skal redegjøres for treningsmetode, og medisinerstudent “lille-Marthe”, som e dradd, skal ha jevnlig oppdatering om progresjon. Heldigvis va æ så smart at æ begynte med å bare løfte 2 blyanta. Æ blir å ha kraftig progresjon når æ går over til 2 kilos manuala.
Den “sørgelige” fredagen e et faktum- det skal igjen taes farvel, huff
Ho Bente-sjæf har sin siste arb.dag på Hospitalet. Æ e så evig takknemlig for at bl.a. ho Bente hadde trua på mæ- og at æ fikk jobben i det her Vakre Eventyret. Bente sine siste ord, i ekspedisjonen, før ho forlot- dem bevare æ i hjertet mitt; “hvis det er en ting æ e trygg på no når æ drar- så e det at ekspedisjonen er godt ivaretatt- og i de beste hender”. Tusen takk, Bente- og LYKKE TIL videre <3
Æ vet ikkje riktig koffør, men æ har fått tittelen Hospitalets skribent. Æ fikk utlevert et kort i hainna- og beskjed om at du kan skrive kort. Jada, æ kan saktens det, selv om det e litt utfordranes når man ikkje har en tett og nær relasjon, men resultatet blei ikkje så aller verst allikevel.
Kjære medisinerstudent “lille-Marthe” – i 8 uker har vi omgåddes nesten hver dag. Omsorgsfull, dyktig og dedikert i arb.dagan- og på fritida ilag med oss hyss&sprell. Du har fått så mange gode tilbakemld fra både kolleger og pasienter ved Hospitalet i Longyearbyen. Boka, koppen og T-skjorta, som avskjedsgave, e sjeldent mer fortjent. I tillegg vant du prosecco på din aller siste dag ilag med oss. Om et par år ferdig lege- og den pas som møter dæ på sin sykdomsvei, den pas e søkknas heldig.
Fredagen e enda ikkje kommet til ende
Snille og inkluderende Maria klarte å fixe konsert-billett til mæ, tusen takk Snilleste <3 Ho Mona Dahl altså- ikkje nyttårsaften enda, men førr et FYRVERKERI- en kombinasjon av stjerneskudd og kinaputt. God sangstemme og innimellom “stand-up” som fikk det til å skjelve i bukseræva på flere sambygdinger. Den dama håpe æ å oppleve mer av før mitt opphold e over i det her Vakre Eventyret.
Til Hege fra Marthe – æ vet ikkje om æ klare å lære mæ å tåle alle farvel. Det e så ofte- og æ berøres. Når det gjeld ho Marthe så skal vi møtes i Tromsø, men æ avventa med å lese kortet til en stakket stund aleina.
Et koselig kort, tusen takk Finaste Marthe <3
Lørdag 11.12.21. Det e tid for juletrefest. Astrid e kveldens vertinne- og ho e vertinne med AILLE bokstavan like stor ASTRID <3
ASTRID helt til venstre. Synd å si, men æ kan bare uttale navnet til ho Dokmai (helt til høyre). De to flotte i midten er også en del av renholdsansatte ved Hospitalet. En berikelse å jobbe med disse- og attpå til være ilag på juletrefest. Spennende historier om flotte damer som har kommet fra Vakker-lainne, Thailand, og til det vakre, kalde og helt annerledes Vakre Eventyret Svalvard / Longyearbyen. Herreverden kor vi kosa oss. Æ skal sørge for at det blir flere anledninger for sosialt samvær.
Her e æ og ho….Ei så festlig dama- som passa perfekt til nydelig pynta “julebord”. Æ jåssa mæ tell med kjole med julemotiv.
Vertinne-gave fra Hege. Det va jo artig at æ e øyeblikk fikk vertinna til å tru at æ hadde medvirka til etiketten på vinflaska. LAMO
Kjære Dagbok- kveldens skrift avsluttes med bilda fra morraturen til Varden, fredag 10.12. – og her e kl. ganske så nøyaktig 07.00 I skrivende stund hagler det inn med meldinger om æ blir med på tur imårn tidlig. Når æ ser på det har nyyyydelig bildet så vet æ ka æ går glipp av dersom æ ikkje går, men æ har ikkje bestemt mæ enda. Har bedt om betenkningstid til kl. 22.00 this evening.
Skrevet, i takknemlighet, fra Costa del Jule-Haugen
helt seriøst- æ begrip ikkje kor det blei av di to første dagan den her uka. Sia det e onsdag i dag- så må det jo ha vært mandag og tirsdag først.
Mandag har vel bare spølt avgårde i gjøremål på Hospitalet. Æ vil huske fra mandag at æ, for egen del, ba om en nødvendig prat med min nærmeste leder. I årenes løp når det har vært medarbeidersamtale, eller ainna samtale av nødvendighet, så har æ aldri grua mæ. Æ tenke at man kan prate, og si ifra om stort sett alle mulige ting, det som e avgjøranes e kordan måte man velger å si ifra på. Det blei en fin samtale, med både avtroppende leder- og påtroppende leder. Begge to e fine og dyktige damer, som evner å vise forståelse. Tusen takk Bente og Kristin- dokker e gull. Selv om æ ikkje hadde grudd mæ til “praten” så blei æ såpass mange kilo lettere at æ såvidt “snærra” trappa på tur ned i 1.etasje.
Mandagsturen blei avlyst sia det kun va æ og turleder som va påmld. Det gjorde i grunnen ingenting – den praten har æ hatt med mæ sjøl, praten om at det ikkje treng å skje nokka HELE tia – det blei en fin kveld med strikking, TV-titting og tlf.tid med venninner.
Tirsdag blei det offentliggjort at vi skal gjennomføre massevaksinering torsdag 16.12.- det utløste en tlf.storm uten sidestykke, som igjen utløste en laaang arb.dag førr mæ. Sist æ sjekka hadde +/- 600 personer registrert seg for vaksinering neste torsdag.
Tirsdag kveld beskrives i Dagboka mi som veldig koselig. Det blei “avskjedskvelden”, med middag, for “lille-Marthe” – fine, dyktige og snilleste medisinerstudenten som, i mange uker, har vært ilag med oss på Hospitalet. Æ og Marthe har i tillegg jobbet mange vakter ilag på Tromsø kommunale legevakt. Det kommer til å merkes, i korridoren- og i atmosfæren på Hospitalet, at den Søte “muskelbunten” forlater oss. Marthe, æ blir å savne dæ nokka så søkkanens masse <3 Æ e så glad på dine vegne, for at du har fått oppleve helikoptertur, redningsøvelse, utrykning, tur til Svea- og alle de faglig spennanes utfordringer oppholdet på Hospitalet i Longyearbyen har gitt dæ. Dæven æ e overlykkelig for at ingen av dine medstudenter valgte praxis i Longyearbyen- og dermed blei det Vakre eventyret ditt. Gratulerer. Vi har opplevd mange hærlige tura ilag; Sukkertoppen, Sarkofagen, gamle by-hundegården, Varden, Platåfjellet- og den fantastiske turen til Tenoren. Seriøst- æ grue mæ som fan til fredagen, buuuuhuuuu.
Tirsdag 7.12. “avskjedsmiddag” med medisinerstudent “lille-Marthe”. Hjemmelaga vårruller a la Hege. Så koselig, og vi blei stappe mætt. Dokmai si vårrull-oppskrift e gooooood.
En liten oppmerksomhet til Marthe våres. Det va så hyggelig når ho Marthe syns at hekla lyslykt fra mæ va en fin ting å få. Kortets bakside får være forbeholdt mottaker. Ho har respondert med at ho skal ramme det inn. Tøvsjura.
Æ har fått et faglig skikkelig “treningsopplegg” som æ skal sette av tid til å gjennomføre 2-3 ggr/uken. Det e trening som kan gjøres når æ ser på TV eller prate med nån fine folk i telefonen. Øvelsen med “tåen i vann” virka først litt omfattende….Ka skulle æ ha vannet oppi, skulle det være varmt eller kald vann, skulle æ gidde med “vannsøl” utover gulvet. Så viste det sæ jo at det skulle ikkje være nokka vann, men bare en forklaring på kordan tåa skulle være. Kanskje lar det sæ kombinere med litt strikking når æ ligg der med “tåa i vannet”…Æ får se…
I dag har ho Marthe hatt gjennomgang, med mæ og ho Gølin, gjennomgang med øvelser for å bekjempe “grevinneheng”, “rævheng”- og flere ting som, med alderen, begynner og hæng&slæng. Dæven no skal det strammes opp både her&der. Nån i treningsduoen møter opp med seriøse treningssko- og nån møte opp direkte fra jobb med seriøse arbeidsko. Tusen takk Marthe førr at du har sett våres kroppslige utfordringer- og lært oss øvelsa for å bekjempe- og for å stramme opp og inn.
Imårn, torsdag 9.12. e æ ansvarlig for internundervisninga på Hospitalet. Undervisninga e for kontorpersonalet, leger, sykepleiere, tannlegekontoret, fysioterapeut, jordmor, renholdere, kontorsjef, helsesykepleier, bedriftshelsetjenesten. Æ har blitt spurt om æ grue mæ. Æ grue mæ ikkje nokka spesielt. Dem æ skal ha undervisning for e jo de samme hyggelige folkan æ stort sett daglig slår av en prat med. Nån har sagt at dem glede sæ til undervisninga- så får vi se om gleden blir kortvarig, eller om det blir en fin start på torsdagen. Det som e sikkert- e at flere i forsamlinga garantert ikkje har innblikk i alle forskjellige arb.oppgaver en helsesekretær har. Det e spesielt når våres arb.plass e en kombinasjon av legekontor, poliklinikk, sykehus, akuttmottak, legevakt og vaksinasjonskontor. Faktisk blei æ sjøl ganske imponert når æ har gått gjennom alt vi skal håndtere ila en arb.dag/uka. I all beskjedenhet syns æ vi skal klappe oss på skuldra og si; “GODT JOBBA Hege og Rebekka”. Læringskurven har vært STUPbratt- og fremdeles gjenstår oppgava vi ikkje har prøvd oss på, men det skal vi også håndtere.
Det e fint med Amaryllis i adventstida. Den e så vakker når blomsten “springer frem”. Den e så hvit og dekorativ både i en vinduskarm og på bordet.
Det har vært svært hyggelig å bli kontakta av journalist-spire som har praksis i Longyearbyen. Ho har fått nyss i at mor&datter jobber i ekspedisjonen på Longyearbyen sykehus. Vi blei spurt om hun kunne få komme til sykehuset å snakke med oss. Det syns æ va et hyggelig minne-
Kjære Dagboka mi, æ har vært alt for opptatt til å skrive Dagbok-miinna siste dagan, men alt har sin forklaring. Faktisk ei knakanes god forklaring. Kjærestetid e kjærestetid- og det e ei dyrebar tid når kjærestan bor uhorvelig langt fra hverandre. “Forfattertid” e forbeholdt mine aleinakvelda som brukes til tankebuldring, og sortere i alle inntrykk, både på jobb og privat.
Kjæresten min kom på torsdag- arbeidsdagen min va like lang- og faktisk lengere, selv om Kjærligheta va kommet til Longyearbyen. Lang arb.dag gjorde det lett å ta middagen på Kroa. Når man ikkje gidd å lage middag e det ei god og fornuftig unnskyldning at man støtter lokalt.
I helga veksla vi, me Ujevne mellomrom, mellom sengklea, uteklea og finklea. Søkke ta – torsdag til søndag gikk så ufattelig fort. Det e imponeranes alt ka vi fikk gjort ila få daga. Han Morten e lett å få med- kanskje ikkje på fjelltopp, men rundt omkring e jo åssa å være på tur.
Vi har planlagt lenge at Kjærligheta skulle komme til L.byen for å være med på Hospitalets julebord fredag 3.desember. Endelig skulle Morten få møte dyktige og hærlige “helsefamilien” som æ og Rebekka e en del av. Like godt som æ og Rebekka blei mottatt- blei også Morten inkludert i “det gode selskap”. Det e så fint å dele en julebordskveld med fine folk, i andre klea enn sykehusets “uniform”.
Når julebordsbilda skulle flires av på lørdag- oppdaga æ til min store forskrekkelse at det ikkje va et einaste bilde av mæ og Morten. Når æ såg på bilda av andre “motiv” så tenke æ at det kanskje e like greit..
Det blei nødvendig med 2 kofferta når han Morten returnerte til Nordens Paris på søndag. Lørdagskvelden fikk æ fart på julegavepakkinga- det gikk nesten helt i surr med julepapir, merkelappa og julebainn. Æ e no spent på tilbakemld om kæm som egentlig fikk ka hos ho Svalbard-Hege. Min plan om ei minimalistisk julegavelista- elendig plan som gikk rett i dass. Sikkert sendt avgårde +/- 40 julegava
Kjæresten og Polfareren- ingen likhetstrekk foruten av dem begge “stod han av” i sidelengs snødrev. Heldig e dem begge to- sia æ like dem veldig godt. Han til høyre på bildet e sånn ca 190 på strømpelesten- æ trur det vil være Ukurant å drasse på så mye kropp til uansett pol…selvsagt ikkje på Norpolet..
Æ hadde bedt om finvær til kjæresten skulle komme- og sannelig min (vinter)hatt fikk æ mitt ønske oppfylt. Lett snødrev, hvitt på bakken og fint hainn-i-hainn-vær <3
Fine juletreet på veggen til Kroa. Det e så vakker julestemning langs hele sentrumgata i Longyearbyen. Over alt oppdage æ stemningsfulle julemotiv.
Fredag 03.12.21 – Vinterhagen på Marianneriggen; Fint julerødt pynta bord til ansatte på Hospitalet i Longyearbyen. Fra begynnelse til slutt var stemninga upåklagelig. Latteren satt løst og fine minner blei memorert….til en viss grad. På den nærmeste delen av bordet satt den “harde kjerne” til godt over midnatt.
Vinterhagen med SOMMERblomster som flott dekorasjon til uansett arrangement. Man kan også godt tenke seg at nokka av det grønne kan forveksles med menyen til vegetarianer/veganer….syns æ såg nån som muligens knaska på nokka grønt ila kvelden…..
Midt på veggen i baren hadde dem helt vilkårlig spikra fast nokka drivved- og så blei det passelig som et dekorativt vinstativ….
Æ e nøye på julemiddagen- og det e ikkje meininga å klage, men bare korrigere litt på kordan æ hadde syns maten ville vært perfekt. Pinnekjøttet burde vært såpass kokt at det løsna fra beinan. Ribba va bare grå og virka til å være dampa- det va ikkje lyd av et einaste knas fra svoren. Lutefisken med brunost, sirup, bacon og baconfett blei min favoritt på dette julebordet.
Dessertbordet. Godt, spesielt nokka eplegreier helt til høyre. I midten multekrem, men æ trur at kremen nesten va piska til smør. Min lillebror sin RISKREM topper alt dette. Det må æ bare minne mæ på at æ tenkte..
Linselusa, lille-Marthe <3 Ho vet at det nærme sæ slutten på dette oppholdet for ho- da skal hvert øyeblikk benyttes for at vi ikkje skal glemme ho før ho suse avgårde. Jada, du blei med på bildet, Marthe <3 Vi kommer uansett aldri til å glemme dæ.
Plutselig, og som ut av intet, “rensa” dem halsan sine de her karan. Når dem tok laus å begynte å synge så va æ sikker på at vinflasken, i “skogen” på veggen, kom til å trille avgårde…
Lørdagskvelden va vi invitert til Dokmai og Bjørn. Når ho Dokmai invitere til mat- da inngår også invitasjon til å lage maten sammen. Det e utrulig hyggelig å lage god mat med ho fine Dokmai. Vi lagde ei smakfull kyllingsuppe til terningkast 6. Den andre retten huske æ ikkje ka hete, men med 2 terninga på bordet blei det en 6-er også til den retten. Tusen takk for nydelig mat, med spennende smaker, Dokmai og Bjørn <3
Is til dessert. Den va både lekker og like god som det bildet formidler.
Helga til ende. Søndag- og kjæresten min har tatt Møllers Tran gjennom helga førr å klare vekta av 2 proppfulle julegavekofferta. Æ og Dokmai frakta dyrebar last til flyplassen. Han Morten har litt av en julenisse-jobb å utføre når han kommer hjem. Julegaver skal leveres, i alle himmelretninger, til kjære og nære. Førr mæ e det helt ubeskrivelig rart å ikkje være en del av det…..
Vi har hatt det så fint i helga- æ og han Morten. Vi har nok forskjellig oppfatning av ulike ting….f.eks. ka det betyr å handle til jul. Æ vet sånn ca ka som finnes på alle butikkan i LompenSenteret, og ellers i Longyearbyen…Han Morten vet sånn ganske nøyaktig kor alle benkan i LompenSenteret er- og faktisk trur æ at han har sotte på hver en einaste benk. Hadde han fått benkeflis i ræva- så hadde vi bare dradd på Hospitalet og tatt frem STOR-pinsetten. Det e bare 18 daga til kjæresten kommer tilbake- og skal feire jul ilag med Svalbard-kona si og “lille-pia” Rebekka <3
I skrivende stund luktes Kongerøkelse i Costa del Haugen. Imårn skal vi ha jentekveld med medisinerstudenten, ho “lille-Marthe. Det blir hjemmelage vårruller, ris og en delikat salat. Vi skal forfriske oss med ansiktsmaske og bare være sammen før ho Marthe reiser ifra oss på kommende fredag. Enda et farvel med nån vi e blitt så utrulig godt kjent med, trist, men sånn e det å være langtidsboende på Svalbard.
Kjære Dagboka mi, i dag må æ snakka litt om mine følelsa rundt det som e Hege-jula – Hege-jula hjemme i Tromsø-byen og på Hytta i “Dallas”.
MEN først litt om arb.dagen- det e sjelden, svært sjelden, at æ kjenne mæ sliten i haue ila av uansett arb.dag. Æ trur æ e født med godt over middels arb.kapasitet- og egentlig trives æ søkkanes godt med det. Trives med å håndtere mange “bailla i lufta” samtidig…for ordens skyld- “arbeids-bailla i lufta”. I dag blei det sånn, at i tillegg til å betjene poliklinikken på Hospitalet- så blei det min og Rebekka sin oppgave også å skulle registrere alle de over 130 som kom for å få corona-vaksine. Å “hilse velkommen” og registrere over 130 mennesker i tidsrommet 11.00 til 13.45, det krever sin “mentale helt”. Det går selvsagt bra når man møter uavkorta hyggelige og takknemlige folk- som e glad for å få boosterdoser sin. Når det e sagt så e jo en helsesekretær bare et menneske, og det krever mentalt å møte så mange menneska på så kort tid- samtidig som andre arb.oppgaver i poliklinikken også skal ivaretas. Telefoner stopper ikke å ringe selv om vaksinering pågår. Vi kom oss gjennom dagen- og æ trur æ evna å møte den siste pasienten på samme måte som æ møtte dagens første pas. Det må være ei god målsetting for en helsesekretær.
Æ va såpass “slagen” at æ ikkje kom mæ på grottetur- farsken åssa….æ som hadde avtale med dr. Hoffmann. Vi skulle danne baktropp og æ skulle få stoppe så ofte æ ville å ta de mest magiske bildan. Æ håpe på at muligheten kommer igjen.
Det va nyyyydelig med frisk luft i nasn på tur hjem. Rest-energien brukte æ til å spøle rundt som en “hvit tornado” i leiligheta. Morten kommer imårn. Yatzy blokka ligger klar- den som taper skal massere nakken til ho Hege i minst 30 minutter.
Før æ dro til dette Vakre eventyret visste æ selvsagt at det kom til å bli jul også i år. Æ va egentlig aldri i tvil om at jula skulle feires i Longyearbyen. Det MÅ æ bare få med mæ. Æ e et julemenneske fra topp-til-tå….æ e ikkje så lang, men det e ganske kompakt med JUL i hele mæ. Antall store juleesker med pynt&stæsj, ca omtrent 6-7. Æ like å blande gammel&ny julepynt når æ pynte. Æ bake julebrød (ca 30 stk). Mørlefse e åssa en favoritt. Dekorasjona av greine fra juletrær- til å pynte inne/ute, og selvsagt på kirkegården. Æ ser på- og filmer, når Morten hugger juletre. Æ e veldig nøye med kordan juletreet skal være…..så selvhogsten kan ta ganske så lang tid….det kan være snakk om såpass lenge at Morten sitt kroppsspråk fortell mæ at han begynner å bli lei….
Årets julepynt, i Longyearbyen, blir MINIMALISTISK- mer minimalistisk enn æ hadde sett for mæ. Så idag måtte æ ringe mannen på facetime. Det blei jo en “artig seanse”. Æ oppdaga at det ikkje va bytta til julegardina. Ingen lilla adventsduka. Kor va julestjerna og staken i vinduet. Kor i aill vide verden va jula i Costa del Åttringen. Æ va på tur å sende han på garasjeloftet å åpne et visst antall av juleesker for å ta med nokka av min kjæreste julepynt når han kommer imårn. Heldigvis tok vettet overhainn og æ besinna mæ i aller siste liten. I stedenfor ba æ han å åpne nest nederste skuff i en hoinngammel kommode- og der lå dem….2 fine juleduka som æ bare MÅ ha til Longyarbyen. Det va rart å se huset mitt via facetime. Faktisk ringe æ han Morten 3 ganga for å sjekke aille forhold i Heimen.
I dag e 1.desember på Haugen. Ikkje helt som hjemme, men æ syns det e koselig på bordet mitt. Trådsnelle-figuran har æ kjøpt hos “postdama”- og det stemningsfulle adventslyset kjøpte æ på butikken Frost.
Den store lyslykta har æ kjøpt på 50% på Skinnboden. Det store kubbelyset med tekst NordNorsk julesalme har æ kjøpt i kirka (300 kr). Pengan gikk til et godt formål- og det va det vel verdt.
Den som leter – den finner. I skapet på soverommet fant æ staken, vindusstaken. Svibel e et must førr mæ i jula. Kubbelyset med motiv av gruvearbeider kjøpte æ på julemessa (100 kr). Flott å støtte lokale kunstnere. Vel verdt.
Når æ klikka i vinkel, av glede, for å få pynte til jul med ho Dokmai- da trur æ muligens ho Dokmai forstod at æ e et julemenneske. Så i dag kom ho med 3 koppa, og tilbehør, sånn at æ, Morten og Rebekka har juleservice i julehøytida. Æ blei så rørt og glad over omsorgen- at æ tjukna tell i halsen, og måtte skynde mæ å prate om nokka ainna. Snill og omsorgfull ho Dokmai <3
Her i Longyearbyen har polet, Nordpolet, også pynta til jul. Juletreet e pynta med massevis av dekorative småflasker med flytende artighet. Det e mulig at pakkan under treet e store pakka med haupinetabletta, Paracet og Ibux til dagen derpå.
Han Morten har “pynta” beskjedent hjemme. Bildet taler for seg selv. Æ får børste støv av mine fine julegardina til neste jul.
Huffda, midt i facetiminga oppdaga æ den her blomsten. Æ vet ikkje om all verdens 1.hjelp kan funcke her. Han Morten va mest opptatt av å filme nokka greine, som han syns hadde klart sæ bra….ikkje så rart sia dem e kunstig…tøvpeis….
Foto deles med tillatelse. Tannlegen på Hospitalet, ho kjempe skjønne Solveig- herre verden førr ei herlig dama. Det va ho som inviterte til mini-ekspedisjon med overnatting i Pramneshytta. Her har ho stand på julemessa. Selger virkelig staselig håndtverk av sin arkitekt-mainn. Jepp, æ har handla. Produktan e helt unik- og finnes bare på denne standen. Så e det litt arig da- ho Solveig begynte å strikke på denne lua for flere uke siden, når vi va på hyttetur. Ho e ikkje kommet så veldig langt, men ho e blitt søkkanes god å “rekke opp” og “legge opp” på nytt igjen. Som bildet viser så e ho like blid- og ho har tenner en tannlege verdig. Æ trives med ho Solveig som kollega.
Fine kosebamsen som vokter poliklinikken på Hospitalet. Man kan forstå at det her Hospitalet e veldig spesielt sammenligna med uansett hospital i verden. Æ like å ha den her karn ståanes som en slags “dyregod” kollega utenfor resepsjonen. Faktisk foreslo æ å ta et litt frekt bilde i anl. julepyntinga. Æ foreslo å ta på mæ “juletrusa” å posere ilag med kosebamsen. Det blei mottatt med latter- og nån meldte sæ til å være fotograf. Det e viktig å ha det artig på jobb- og æ har juletrusa, men har ikkje tenkt å posere….
Det blei myyyyye toill&tøv i Dagboka mi i kveld. Muliges at æ i underbevisstheta døyver tapet av grotteturen i kveld, samt fremstår overfladisk i manko av advent/- og juletingan hjemme i Tromsø-byen.
æ hadde en plan om å skrive “litt” hver eneste arbeidsDAG i Dagboka mi. Æ gikk hardt ut- og æ har fremdeles inga problem med nok innhold å skrive om. Opplevelsan i det her Vakre eventyret kan bli til flere bøker. Æ slit derimot med å ha nok minutter i timan- og nok tima i døgnet. Æ peise derimot på med innhold til Dagboka mi når æ har litt tid igjen av dagen før æ må ta et svalestup i knirke-senga mi. (ei lita korrigering til mæ sjøl – “Hege, du har vel aldri kunne skrive bare litt””
Sykepleier Marthe har vært på hospitering i en lengere periode. Hospitering i både Tromsø og Harstad. Ho Marthe va den som aller først hadde mæ på omvisning på Hospitalet. Ei turglad og våpenkyndig bærta- en flott person. I går kom ho tilbake- og det va virkelig fint å ha ho i gangan på Hospitalet igjen. Æ har savna ho Marthe.
Mandag 29.11. – skulle gå mandagsturen til Isdammen, men gikk ikkje fra jobb før kl. 17.45- æ har forsona mæ med at æ ikkje kan klare å stille opp på absolutt alle turan. Når æ ikkje kommer mæ på tur e æ veldig nøye med å snøse inn frisk luft på hjemveien fra jobb etter en litt lengere arbeidsdag.
MEN, seriøst- æ gikk tur til Varden kl. 06.30. Haue og vilje til å gå tur va det ingenting i veien med, men kroppen kjentes bittelitt tung i starten, men så gikk egentlig føttern bare helt av sæ sjøl.
Klokkeslettet taler for sæ sjøl. Det e jo sykt å gå på tur så tidlig, men det va faktisk en deilig start på arb.dagen. Mtp å møte isbjørn på en sånn tidlig tur- så va æ helt avslappa til det, fordi æ går sterkt ut fra at både småfuggla og isbjørna ikkje har stått opp og fått strekt på kroppen såpass tidlig. Dr. Hoffmann henta mæ i Costa del Haugen kl.6.20- og ho har gjort en hederlig innsats på å overtale mæ til morratur. Dessuten hadde ho et aldri så lite jubileum denne dagen. Tusen takk for en flott tur, Maria. Det blir nok ikkje siste gang at du og Varden lokker mæ ut søkkanes early in the morning.
Når man skal på tur så tidlig om morran- så e det greit å legge frem alt utstyr kvelden i forveien. Mine gode crispi-sko, ny-innkjøpte snybrilla fikk æ god bruk for denne morran. God “hals” og gode votta. En nødvendighet e åssa gå-stava og selvsagt broidda.
Amen- toppen e nådd og man kan rett og slett ikkje angre på at man starta dagen djævelsk tidlig. I gruvefjellet, til venstre, er julenissegruva så stemningfullt lyssatt. Denne morran va vi 6 stk på tur.
Takk for turen Maria <3 Æ ser frem til flere tura og gode samtale med dæ. Neste turen blir meget sannsynlig i morgen ettermiddag- om æ blir å gå inn i nokka grotta…hmmm…det vil igjen vise sæ om æ lar mæ overtale…
Turen, opp til Varden, tar ganske nøyaktig 30 min. Det blir en sped-date med utsikt over Longyearbyen. På bildet vises Varden i bakgrunnen. Strax venter en forfriskende dusj og så bær det avsted til Hospitalet.
Bildet tatt på tur fra Varden- med et skråblikk ned mot Longyearbyen. Det e ei merkelig og svært vakker øy å være en del av det her året av livet mitt. Takk for muligheten
Nattmodus på kameraet. Et av mine favorittmotiver. Taubanestasjonen- den e så spesiell og vakker i all sin stålkonstruksjon. Taubanestasjonen ER på mange måter Longyearbyen. Den kan sees nesten fra hvor som helst på øya. Den ruver så elegant mellom fjell og hav.
Tirsdag 30.11. – det er på nytt vaksinering, covid-vaksine, utover ettermiddagen. Æ gikk hjem fra jobb kl. 18.50. I ettermiddag har æ snakka med og registrert bort-i-mot 60 personer som skulle få vaksine. Møter med hyggelige svalbardinaere, som gjør det verdt å jobbe utover ettermiddagen.
Amerika-kofferten (les; Longyearbyen-kofferten) e pakka peise full med julegava til nære&kjære hjemme i Tromsø- og rundtomkring. Morten kommer på torsdag- og når han får se den overfylte kofferten så vet han at oppdraget som julenisse skal prege neste uka. Æ har vært kreativ i julegave-ideer. Nokka lite&lett. Nokka som ber preg av Svalbard. Nokka som har betydning for mæ å gi i julepresang.
Æ har hatt et ønske om å lære Rebekka mi å strikke. I går begynte ho på sin første vott- og den blei ferdig i dag. Ho e så lettlært at det gikk som en lek. Flinke Rebekka mi <3
i 2.etasje på LompenSenteret finnes det en blomsterbutikk- trudde æ. Det var derimot frisørsalongen i Longyearbyen. Det e ikkje så reint lite æ har grua mæ til første frisørtime her. Hjemme i Tromsø har æ en SUPERdyktig frisør, som også e en del av våres familie. Det e så avslappanes å være hos ho Hilde-Pilde på Goshamei. Så kom dagen i dag. Frisør time kl. 11.00. Dumpa ned i stolen. Fikk øyekontakt med frisør Lene- via speilet. Som sant va sa æ at frisøren min i Tromsø vet jo ka æ ønske, så æ vet ikkje helt kordan æ skal forklare…blablabla. Snakk om å ta “saksa i egne hender”. Te med deilig søt honning. Frisøren viste sæ å være fra Finmark. Ho hadde helt klart gjort sine frisør-ting før. Sprudlanes- og selvsikker fyrte ho laus med ny-kvæssa saks. 3 tima går fort i møte med fine folk som har nokka å formidle. Vi formidla- æ og ho Lene. Æ både kjente og observerte underveis at æ kom til å bli fornøyd med resultatet. Æ blei sååååå fornøyd. Tusen takk Lene-frisør. Takk også for at du delte av det som va lett å bli revet med av, og som inspirerte mæ.
Æ glede mæ veldig til Morten kommer om 2 daga. Fredag 3.desember er det julebord for Hospitalet. Det e så rart å ikkje være hjemme – hjemme å pynte i adventa. Pynte til julehuset som æ elske. Æ va innforstått med at advent- og juletankan ville melde sæ, men den alvorspraten har æ åssa hatt med mæ sjøl. Det skal gå fint- dessuten har æ ei bestilling til ka han Morten bare MÅ ta med når han kommer. Snille og tålmodige mannen min – sånn e det åssa å være gift med ei eventyrlysten “toillsjur” som plutselig flytter arbeidslivet sitt til Svalbard/Longyearbyen. Takk for at du e så raus elskede mannen min <3 Når det e sagt så vet æ jo at du kose dæ både hjemme og på hytta- samtidig som du følger med på mitt eventyr i dette vakre landskapet
1.søndag i adventa. Ingen av mine egne adventsting&tang å pynte med, men akkurat den alvorlige samtalen hadde æ med mæ sjøl før æ dro til dette vakre eventyret. Æ har det enkelt på adventsbordet. Ho Dokmai har vært med lilla adventsduk til mæ. Det stod et avlangt lysfat i leiligheta- og på Svalbardbutikken kjøpte æ di finaste adventslysan.
Mulig æ trøste mæ sjøl, men det enkle kan faktisk være like vakkert. Trådsneller med julesang har æ kjøpt hos “postdama” (8 trådsneller i en pakke- og kun 50 kr)
Onsdag 24.11. – æ vet at æ har vært på jobb- og det e enkelt å huske, fordi at æ svært sjelden har fravær. Æ skal minne mæ sjøl på at i mitt arb.forhold hos Hjertespesialisten hadde æ ikkje fravær en eneste dag ila 3 ½ år På ettermiddagen skulle æ være med på tur til Lindholmshøgda, men æ hadde så søkkanes ondt i viljen- og blei hjemme i Costa del Haugen
Jevnt og trutt trylles det frem julestemning på Hospitalet. Tryllekunstneren e selvsagt ho Dokmai- og æ har bedt på mine gamle knær om at æ må få være delaktig i julestæsjet. Æ trur at ho Dokmai satte pris på det….eller æ innbille mæ i hvertfall det..
Torsdag 25.11. – det jobbes og jobbes- og plutselig, helt ut av det blå, får ho Rebekka beskjed om at ho har fått egen leilighet. Æ blei jo litt stuss, vi skulle bo ilag ihvert fall til over jul, men neida…flyttinga e om 1 døgn (flytta på fredag 26.11.) Ho e snar i vendinga, lille-pia mi- sist ho flytta va ho på visning den ene dagen- og så flytta ho neste dag. No bor æ i 90 kwm stor leilighet aleina- eller æ bor ilag med nån, men æ vet ikkje kæm det e, har ikkje sett nokka, men hører litt av hvert. Sia det e kveld no skal æ ikkje skremme mæ opp før leggetid.
Avslapping pågår, i “bærlæggan” og med nydelig filttøffla- kjøpt på Skinnboden (400,- kr) Selv på dette vakre stedet må det gjøres juleforberedelse. Black Friday hadde æ og Rebekka ordna oss med overlapping. Æ “raserte” butikkan fra kl. 10.30 til 13.00- og selvsagt litt på ettermiddagen.
Torsdag 25.11. va æ for første gang på Strikkekafe på Fruene. Man trenger ikke å sitte der å strikke, men kjøper man garn den dagen får man 25%. Æ har kjøpt garn for å strikke genser til Dokmai- på bestilling.
Fredag 26.11. Dyrt og hellig hadde æ lovd mæ med på tur til Varden på morgenen kl. 06.30. Æ hadde avtale med lege Maria Hoffman og sykepleier Siri. Når æ la mæ torsdag kveld va det med godt mot for den tidlige turen. Klær va ferdig lagt frem- bare å hoppe i skoan. Kl. ringte 05.30- æ spratt vel ikkje opp akkurat, men en avtale inngås for å holdes. Æ kledde på mæ det innerste kleslaget, men plutselig ville kroppen min KUN inn i sengklean igjen. Æ tok i bruk alle overtalelsesmetoda, men uten hell, og før æ visste ordet av det lå æ under dyna igjen. Selvsagt sendte æ beskjed om at kroppen min va Ulydig og ville ikkje gå på tur før fugglan og isbjørn va våkna. Æ sovna- og dæven kor æ angra når æ stod opp for 2. gang den morran. Fint vær og selvsagt mld fra dr. Hoffmann om at det hadde vært en fantastisk tur. På ettermiddagen var det, tradisjonen tro, middag på Kroa. Legestud. Marthe hadde med tannlegekjæresten sin som var kommet på besøk til Svalbard. Det e så fint at alle som får besøk kan ta med besøket sitt og være ilag med de sykehusansatte å spise på Kroa. Vi møtte også Peder, mannen til jordmora.
Æ va ganske trøtt etter middagan, men så hadde æ fått vin-invitasjon hos dr. Hoffmann- til å møtes på Polfareren. Det var så utrulig hyggelig. Der var også en turfantast, Egil. Vi kosa oss med vin foran peisen, prata og det blei ei så koselig avslutning på arb.uka. Æ angre så på at æ ikkje fikk tatt bilde av oss foran peisen, men tenker at det gir anl. for å gjenta en slik kveld.
Lørdag 27.11. Æ har mld mæ frivillig til å være vakt på “Julemila”. Av og til e det med forbehold om arrangement kan gjennomføres pga været, men helt ærlig, det der forbeholdet funcke ikkje . Det blåste “bjørnonga og hundkvalpa” i vindkastan- og løpet blei selvsagt gjennomført. Æ ba til værguden om at han måtte være nådig å gi mest medvind til deltageran.
Vakt nr. 8 Hege Heimdal arbeidsoppgave: stoppe trafikk og VISE VEI. Herregud, æ kjente panikken melde sæ- og et ekko i haue som sa VISE VEI VISE VEI VISE VEI. Det va no fan mæ rette tøtta som fikk akkurat den oppgaven. Når min makker måtte forklare mæ, for n`t gang, kor æ va på kartet, kor æ skulle på kartet og kor æ skulle vise vei….æ vet ikkje, men æ syns så synd i ho at æ lata som æ forstod- og måtte bare satse på det beste. Æ fikk bare bekrefta at æ e et nauthau å forstå kart, spesielt når 8- tallet plutselig va satt feil- og måtte bytte plass- og plutselig va det 2 8-tall og æ klarte altså ikkje å få inn i haue kordan 8- tall som gjaldt for mæ. Så e det nokka med at æ måtte fokusere. Æ følte mæ som en SUPERhelt når ingen sprang feil vei- og alle kom i mål. Tru det eller ei, når løpet va ferdig blåste det opp helt hinsides….
Veiviser Hege-sekretær. Det e fint å bidra i frivilligheten lokalt her i Longyearbyen. Æ har truffe så utrulig mange hyggelige folk. Æ e søkke imponert over ka frivilligheten her i Longyearbyen får til – æ e bare så imponert. Æ trur at det e nokka æ kommer til å huske så godt etter at mitt opphold kommer til ende her i dette vakre.
Søndag 28.11. Æ bråvåkna og va sikker på at vind skulle rive hustaket rett av. Sia æ skulle på tur, til Sarkofagen med dr. Hoffmann, sendte æ mld for å avklare om det blei nokka tur i stormen. Mens æ venta på svar- ombestemte æ mæ. Når æ blir like værhard som dr. Hoffmann skal verken storm eller orkan stoppe mæ. Søndagen min fikk uansett hyggelig innhold. Æ gikk på julemessa i Ny-byen. ALDRI har æ vært så redd for ISBJØRN. Til Ny-byen e det et stykke å gå- æ gikk aleina. Ei “god streking” uten hus, inga trafikk, men e helv….. uvær i vindkastan. Æ måtte stå breibeint for å holde mæ på skankan. Dårlig sikt opp mot fjellet- som for øvrig e veldig nært. Ingen mulighet for å oppdaga nokka isbjørn. Og der kom ho dr. Hoffmann kjøranes- ho kom fra fjelltur. Æ måtte spørre om æ kunne gå aleina opp mot Ny-byen mtp isbjørn- og det va ikkje akkurat betrygganes når ho svarte at strekninga va “regna som trygg”, det gjorde mæ utrygg og æ begynte å små-jogge. Æ va så isanes kald på fingran- og snodig nok tenkte æ at hvis det kommer en isbjørn og skal ete mæ da blir æ holde frem fingran først sia dem va helt følelsesløs uansett. Hæsblæsanes og Uspist fikk æ handla på julemessa. Det va så koselig. Æ kom i prat med ei dama som e svært kjent i Longyearbyen. Ho va gullsmed fra Nederland og har bodd i Longyearbyen i 27 år. Før det jobba ho 5 år på Juhls Sølvsmie i Kautokeino. Æ e bedd på kaffebesøk.
Etter julemessa gikk æ til Huset for æ være med på fakkeltoget som en del av arrangementet 1.søndag i adventa. Mange va møtt opp, stemninga va god. På bildet kan sees vindkast. Litt artig med fakkeltog, men ikkje fyr i en einaste fakkel. Folk her altså…..det sees ikkje i været verken når fakkeltog eller julegrana skal tennes.
En del av å gå i fakkeltoget e å gå til postkassen, nedenfor julenissegruva (gruve 2b), å legge ifra seg ønskelista til Julenissen. Æ trur kanskje at nån ønska sæ nye og varme votta til jul. Det såg ut som flere enn æ hadde “neggelbitt”.
På Ny-torget e julegrana tent. Torget var peise fullt av Svalbardianere, store&små. Korpset stod inne i gangen, på LompenSenteret, og spilte. Kvinnekoret Tundradundrene sang av full hals på trappa. Det ble fint og stemningsfull når folk gikk rundt juletreet og sang. Æ e bare så søkke spent på- og vil prøve å finne ut kordan i huleste dem har festa juletreet mot Stormen.
Julegrana på Ny-Torget Longyearbyen søndag 28.11.21
Mens æ venta (inne på Huset) at fakkeltoget skulle “tøffe” avgårde, med Utente fakkla, måtte æ bare ta bilde av fine julekula
Mens æ tusla rundt på julemessa, i Ny-Byen, måtte æ bare ta bilde av fine julestjerner.
1.søndag i adventa blei avslutta med julekonsert på Kulturhuset. Artist MayBritt Andersen- og koret var 4.klasse fra Longyearbyen skole. Æ og Rebekka mi på julekonsert i Longyearbyen – førr et minne i livet <3
Dagen i dag har gitt mange slags tanka. Før min strabasiøse tur, ut i Stormen, snakka æ i 2 tima +++ med et flott ektepar, egentlig “fremmede” førr mæ, men allikevel en slags familie. Flotte menneska som æ bryr mæ massevis om. Kreft av ramma og behandling står for tur i nærmeste daga. Det va så fint å snakke med dem- og æ vet at dem satte pris på en prat med mæ. En gang vil æ “føre i pennen” på kordan måte vi blei kjent/blei familie. Om dem æ omtale les Dagboka mi – husk at æ tenke på dokker i denne spesielle tida <3 Takk for at dokker delte, med mæ, fra dokkers ganske så innerste <3
Æ e invitert med på tur imårn tidlig kl. 6.30 – mitt 2. tapre forsøk. Æ vurdere seriøst å ligge med åpent vindu- og fullt påkledd (uten sko) – da e æ liksom SUPERklar når alarmen går…..
som de andre arbeidsdagan så har åssa den her arb.dagen bare fordufta. I dag har det vært litt forarbeid ifm med at vi skal vaksinere neste tirsdag. Alle vaksineringer krever planlegging og organisering. Så har æ gleda mæ til kveldsdmesse i den fine lille røde kirka. Kveldsmesse fordi kirkemusiker og trosopplærer, han Jovna, skal avslutte sitt 6 årige lange arbeidsforhold her i Longyearbyen. Æ har forstått at han har vært en sentral person, både i kirka og ellers, han har nemlig også vært dirigent for Store Norske Mandskor og for Tundradundrene ( verdens nordligste damekor). Presten våres, ho flotte Siv, åpna med å si at han Jovna sjøl hadde hatt regien på kordan kveldens avslutnings“konsert” skulle være. Ila konserten forstod æ at han overraska menigheta med både salmevalg og ikkje minst musikken han fremførte. Den gamle Svalbardsangen e utrulig fin. Faktisk trur æ at man må bo- eller ha oppholdt sæ ei stund på Svalbard, for å kjenne det ekte i hjertet når den sangen runger i kirkerommet. Man kan fort gå på en smell å få “allergisk reaksjon”, med symptomer som renning fra øyne (begge) og klump i halsen <3 Så reiste presten Siv sæ- og med klar røst sæ ho; “hvis det e nån gang man skal klapp- så e det no”. Det blei stående applaus for han Jovna – vel fortjent. Æ kjenne ikkje han Jovna, men fikk ønska han LYKKE TIL videre i livet når han forlater Longyearbyen. Takk til Kristin og Siri for at vi delte den fine opplevelsen i kirka i kveld.
Kirkespiret så vakkert opp mot en himmel full av stjerner- og selvsagt han Månefar. Når æ tok det her bildet så måtte æ litt opp&bak i bakken…det e jo normalt sett inga problem, helt til æ huska på at æ må være OBS isbjørn…så æ fikk det plutselig bitte litt travelt….
På tryggere hold “in front of”. Ei fin lita rød kirke- som e åpen 24/7. I motsetning til kirker generelt, så e det fyr i peisen- og ingenting e vel som “peisvarme” når kulda setter inn….
Når skoan e parkert, nede i kirkegangen- så fylles oppholdsrommet av godlyden fra fyr&flamme i peisen. Som hjertet i “kunstverket” så fylles også hjertet mitt med en slags varme i den her kirka.
Det e ei helt nydelig kirka på Svalbard / i Longyearbyen <3 Æ vet med 100% sikkerhet at julaften 2021 skal æ og han Morten på julegudstjeneste i denne vakre og spesielle kirka. Æ e så glad for at det fremdeles e lov med bruk av levende lys i kirkerommet- og at man har muligheten til å tenne et lite lys for det man måtte føle behov for. Også i kveld fikk æ “kjeks&vin”- bare osten og litt druer som mangla.
I kveld tente æ lys for dem æ har med mæ i hjerte mitt, og tankan mine, flere ganga om dagen- hver eneste dag, no når æ e så langt borte. Barn&barnebarn. Ho mamma og han pappa. Mine brødre med sine familia. Øvrige familie, venna, naboa&arbeidskollegaer <3
Vakker e den – den gamle Svalbardsangen. Virkelig verdt å lese- og lett kan man forstå kor mye teksten har betydd for mange gjennom åran med risikofylt gruvedrift. Like lett kan man forstå at kirka har hatt stor betydning i det helt spesielle samfunnet som Svalbard / Longyearbyen er <3 Om man er personlig kristen, eller ei, så kjenne æ at det e fint å være i den lille røde kirka her i Longyearbyen.
I ettermiddag “sto æ han av” til æ holdt på å fryse fast utfor Svalbardbutikken. Æ såg førr mæ at det ville bli et fint bilde dersom ingen folk, bokstavelig talt, “kom i veien”. Også i Longyearbyen e det mange som handler rett etter jobb- så det tok si tid før det va folketomt- og æ fikk muligheten til det her vakre bilde i “Skomakergata” <3 Sakte, men sikkert, forvandles “gå-gata” til stemningfull og vakker julegate <3
æ vet rett&slett ikkje om kroppen va proppe full av adrenalin etter turen til Tenoren i går. Sist æ skulte mot kl. på nattmorran va den 05.00. Æ må minst ha sovet i turbofart- sia æ ikkje va spesielt trøtt når æ hoppa i dusjen kl. 6.30. Selvsagt gjorde æ mæ mine tanke om å ta fatt på første dagen i uka med så lite søvn innabords. Mandag e ofte den mest krevanes arb.dagen. Folk har valgt å avvente legekontakt ila av helga- og har innstilt sæ på å holde ut til mandag. Det var kun en lege på jobb i dag- og denne hadde full pasientliste. Da må vi ilag gjøre gode vurdringer om hvilke pas som kan vente ytterligere 1-2 daga før legeus. Når det ikkje e så mange ledige timavtala å rutte med- da må helsesekretæren ilag med pas komme til enighet om det er øyeblikkelig hjelp- eller kan det vente. Når pas selv får være med på denne vurderingen så ender det som oftest med enighet, og de aller fleste som tar kontakt har faktisk ikkje behov for ØHJ samme dag. Æ har i dag igjen fått videre opplæring på det påbegynte fra forrige mandag. Det blei lunsj- og det blei ettermiddag. Æ va fremdeles våken- og faktisk tenkte æ å ha “hjemme-ettermiddag” under pledd, nokka varmt i k®oppen og strikking i fanget. Ære være “gud i det høyeste” så ville kroppen min nokka ainna, altså ut-på-tur. Mandagsturen i dag va til by-hundegården. Turledere var Maria og Håkon. Flotte våpenkyndige folk som ivaretar sikkerheta i skumringa – tusen takk Maria og Håkon. Akkurat denne mandagen skulle bli MIN mandag sammen med Aurora borealis.
Bilda e tatt med nattlysmodus. Kveldens hyggelig turgjeng skuer utover Longyearbyen. Gruvefjellet og Ny-byen til høyre i bildet. Æ vil åssa ha et turkis bobleskjørt.
Gruvefjellet til høyre- dernest Sukkertoppen <3
Æ kan tydelig se ei grasiøs dama inni nordlyset- og ytterst på Platåfjellet. Det med lite søvn har kanskje begynt å gjøre sæ gjeldende….skulle likt å visst om nån andre kan se den flotte dama????
Midt i bildet det storslåtte Gruvefjellet
Det her bilde blei kanskje kveldens vakreste. Plutselig kom nordlyset susanes rett over kanten på Platåfjellet. Æ va så kald på fingran at æ trudde aldri at æ skulle klare å få foreviget denne stunden….
Månefar og Aurora borealis side-om-side <3
Kveldes turvenna beundre storsjarmøren Sarkofagen – rett&slett kan man ikkje se sæ mett på di vakre fjellan som omkranse Longyearbyen <3
Ny-byen ligger så fint rett under Gruvefjellet <3
Med nattlys aktivert får man virkelig sett ka som skjule sæ i skumringa. Den aller borteste toppen, Nordenskioldtoppen, va den toppen vi måtte ta i bruk fjellvettregel; “ingen skam å snu”, men bare jævli irriteranes.
“Gruvelageret” har pynta så fint. Julestemninga, med henslengte vedkubba og den lysanes stjerna i vinduet, va til å ta og føle på. Lukta godt gjorde det åssa.
Bildet e tatt fra Gruvelageret. Hensikten va å få med lyset oppe på Sarkofagen. I ettertid ser æ det flotte motivet med huset i forkant.
Sykepleier Siri og turleder Maria foran den gamle by-hundegården. Sarkofagen rett opp.
Det krysses over til målet for turen – den gamle by-hundegården..
Slike skilt finnes i alle ytterkanter av Longyearbyen. Å passere disse skiltan e ensbetydanes med å være bevæpna.
Herreverden æ e så glad at æ inviterte mæ sjøl til mandagsturen tross minimalt med søvn natt til i dag. Ved oppstart av turen måtte æ gi beskjed om at kl. 20.00 skulle æ se Jakten på kjærligheten…æ blei nån få minutter forsinket pga Jakten på Aurora borealis <3
Kjære Dagbok, etter å ha sovet “over” madrassen – spratt æ opp kl. 09.00. Fjellet Tenoren skal i dag bestiges. Tenoren e en del av Operafjellet, flankert av fjellet Bassen og fjellet Dirigenten. Kl. 11.30 e avgang. Det e mørkt, men Svalbard-pastellan kan sees i det fjerne. Han Månefar e så mektig der han lyser opp i den storslåtte naturen for oss. Det e 13-15 minusgrader. Det e vanskelig å få oversikt kæm man skal gå på tur ilag med- alle har “bøff” godt trukket oppover ansiktet. Æ har avtalt med ho gode Marthe, medisinerstudent, at vi skal gå den her turen ilag. I tillegg vet æ at helsesykepleier Gølin og tannlege Soveig skal være med i turfølget. Sekken e pakka, xtra klær, varmvann på termos, matpakke, gå-stava, hodelykt og broidda e nødvendig. Æ e så søkkanes klar- og spent på om æ har kledd på mæ fornuftig fra topp til tå- sia turen e beregna til 5 tima. Dagboka mi – æ kommer nok ikkje til å glemme turen til Tenoren, men uanz skal den foreviges gjennom spektakulære bilda.
Ca kl. 12.00 Svalbard-pasteller – turen til Tenoren e i den spede begynnelse. Æ glede mæ så sykt mye – æ e så klar til å spøle laus med broiddan mine.
Overfarten; et godt stykke tundra og is skal sprake under skoan før vi kommer over til andre sia. Bilde e tatt med nattmodus- egentlig e det mørkt, kun lyset fra han Månefar viser terrenget for oss. Alle har hodelykt, men den brukes omtrent kun dersom man skal fixe nokka. Æ måtte f.eks bruke mi når æ skulle lyse for ho Marthe som hadde fått nokka tøv med broidden. Det skal sies at æ trudde batterian va slokna på lykta mi- helt til han Bjarte gjorde mæ oppmerksom på at lykta lyste rett opp til himmels.
Herregud – Operafjellet ser ut som det e tegna med syltynn blyant. Nordlyset viser oss Tenoren. Det e unektelig så spesielt at Nordlyset viser seg rett over våres fjell, Tenoren <3 Fjellene utgjør tilsammen Operafjellet <3
Når vi kom hit – da trudde æ at det va toppen, men det va ikkje toppen, det va 1 av 2 toppa før selveste toppen, Tenoren. Her måtte nån av oss, inkludert æ sjøl, krype littegrann. Vi måtte gå på rekke, det va ikkje plass nok til å gå i breidda.
Æ må hoppe litt att&fram i bildan, men det betyr null&nix. Bildet e tatt mot Gruve 7 (midt i bildet). Fyyyy flate før et lys i mørket.
Utsikt mot Longyearbyen <3
No har vi passert 2 av 2 toppa før selveste toppen. På det her bildet e selveste toppen, Tenoren <3 Førr å komme opp på det aller helligste – så må vi gå mot høyre, gjøre en bue- og når vi kommer på toppen spaserer vi langs fjellet ut mot det bildet viser.
Herre Jesus Kristus – målet e nådd, toppen av Tenoren. Norlyset danser så vakkert over fjellet Bassen. Faktisk e æ rørt og tjukk i halsen i skrivende stund. Så mækti og så nydelig vakkert – kan det være saint at æ oppleve det her eventyret.
Æ har med hensikt gitt mæ litt igjen nede i fjellsiden, for å få bildet av turvenner som e kommet opp på Tenoren, og nå beveger seg utover mot selve toppen.
Operafjellet består av; helt til høyre Bassen, det spisse fjellet til venstre for Bassen e Tenoren. Fjellet helt til venstre e Dirigenten.
Turvenna, med refleksvesta, nærmer seg siste etappe mot Tenoren. For å komme til toppen må det gåes mot høyre og deretter i en bue for å komme til topps.
Han Månefar lyser opp fjellet Dirigenten. Det gir en følelse av å være så nært, at med en litt laaaang arm så kan man berøre det storslagne fjellet.
Toppen e nådd- og nedturen har startet. Seriøst, det ekje uten grunn at æ inni mæ tenke at den her opplevelsen e mitt eget lille “Mount Everest”. Stadige opptellinger av turdeltagere viste at vi va like mange ved veis ende- som når turen starta. En turleder e alltid i front- og en turleder e alltid den bakerste. I bakhodet skal man alltid vite at vi beveger oss i isbjørnen sitt rike.
Nattmodus; Bildet e tatt et godt stykke før toppen av Tenoren. Takk til Marthe fotograf.
A M E N Her e æ på toppen, så langt ut som det e forsvarlig å bevege sæ. I bakgrunnen sees Longyearbyen. Halllloooo – æ e på TOPPEN av T E N O R E N <3
Foto Marthe. Nordlyset blaffrer over Longyearbyen
Felles turglede <3
Våpenkyndige turledera som gjør det mulig for oss, som ikkje vet att&fram på et våpen, å få slike fjell- og naturopplevelsa. “Håkon ut på tur” og “Tore på spore” – tusen hjertelig takk for å dokker sørger for trygghet for oss ser etter alt ainna en isbjørn. Takk for tålmodigheta når dokker har med nån i turfølget som absolutt skal ta bilde i hytt&pine. Dokker e gulle go å ha med på tur.
Nån 4-beinte har åssa vært på tur.
Naturens eget kunstverk. Sterk vind har lagt “bølga” over tundraen / isen.
Nattmodus. Han Månefar har lyst opp veien førr oss, over tundra og is, opp- og ned Tenoren <3 Turen har kommet til sin ende. Takk for turen. Takk for laget <3
Æ va ikkje klar over at hår og øyevippa va “krystallifisert”. Tannlege Solveig oppfordra til å forevige dette “frosta” bildet. Fotograf e Marthe. Artig minne…
