Denne lørdagen har æ sett frem til – æ e nemlig ferdig med min 7 dagers obligatoriske karantene etter ankomst Longyearbyen. Det betyr at æ kan gå på tur i større grupper, men kæm i farsken skal æ gå på tur med i et samfunn kor æ ikkje kjenne nån?
I Longyearbyen foregår mye på facebook- fb e jo ukjent terreng for mæ- så det må innlæres (særlig 
; kjøp/salg/bytte, Svalbard turn, Ros og info Longyearbyen – er blant flere fb-grupper “hele” Longyearbyen er medlem av.
Æ tok sats i går kveld og skreiv følgene på Ros og Info;
Hei
Æ e ny i Longyearbyen. Jobber på sykehuset.
Vet ikkje om det e helt innafor å spørre, men æ tar sjansen:-)
Finnes det nån som skal gå på tur i området imårn- sånn at æ kunne gått ilag med?
Æ har bare vært her 1 uka- og no har æ så søkkanes lyst å se mæ litt rundt uten at æ bare må gå i “stor”gata:-)
Mvh- og god helg
Hege Heimdal Lamo
Det tok ikkje mange minutter før responsen kom. Flere meldte om alternativer for tur i dag. Direkte i innboksen min fikk æ invitasjon om å bli med på Sukkertoppen – fjellet æ har sett mot hver dag og tenkt at dit må æ så fort som mulig.
Sist i den invitasjonen står følgende; Er du søstera til Jøran?
Æ e jo søstera til Jøran- og via min kjære bror som ikke er her- så var likevel kontakten oppretta.
Mitt svar til responsen ble følgende;
Så flott med engasjement, tusen takk <3
Denne lørdagen har å fått tilbud om å bli med på Sukkertoppen- og siden det er lørdag og gåtteri-dag så passer Sukkertoppen helt perfekt
God helg Longyearbyens befolkning <3
Flotte, og ukjente turvenna <3 Bildet er tatt ved første varde på tur mot Sukkertoppen.
De her to, Cece og Gudmund var irriteranes sprek. Egentlig skylde æ litt på at dem hadde seriøst fottøy- se bare de hæftige fjellskoan.
At æ blei ligganes i bakevja e jo fordi, som dokker ser, at æ står for fotograferinga, samt elendig skotøy, blæææææ
Rett oppafor første varde blei æ så overraska av denne velkomsten. Tenk å bære opp så mange planka, spikre dem sammen, male en så fin og stor H – som velkomst til ho Hege. Når æ akkurat var som mest rørt over velkomsten oppleve æ ei “styrtlanding” når æ får beskjed om at H-en står for Helikopter og at plankan e helikopter-landingplassen :-))))))))
Enda litt lenger opp mot Sukkertoppen jobbes det med å lage skredsikring oppafor det særegne for boliga i Longyearbyen – nemlig “Spisshusan”.
Siden æ ikkje kan plystre med høy lyd- og ville påkalle oppmerksomhet så funcka det like godt at æ sa “hoho”- og vefta med arman mens æ pekte på mobiltlf.
Det ser faktisk ut til at det virka- æ fikk både et smil og et vink tbake.
Tegnspråk kan brukes world wide.
Her e æ og ho Cece. Cece er svært fjellvant – ho kan med all sannhet kalles ei fjellgeit- og da blir vel æ en “fjellsau”.
Æ tar til mæ alt av råd fra ho Cece; “Hege, du bør ha fjellsko”- og det kan æ si dokker e helt sant….vanlige vintersko har alt for dårlig såle- i skrivende stund kjennes det ut som æ har fått fotsoneterapi, fotmassasje og det kjennes ut som æ føle omrisse av hver en stein under begge føttern.
Ho Cece syns at æ kunne låne hennes teleskopstava- det bør man åssa ha, spesielt når man går ned bratte fjell….Tenk ei så god turvenninna som ofra stavan sine for at æ skulle gå trygt i ulent terreng. Snille Cece <3
No har vi passert Sukkertoppen og atter en “fjellvanting” har slått følge med oss.
Disse 3 flotte er arbeidskolleger.
Det blei mange historier etter hvert – æ kan ikkje gjengi- og det e på bakgrunn av at æ trur 75% av isbjørnhistorier er RØVERhistorier. Blant annet sier en historie at isbjørnen er svært intelligent- at isbjørn vil oppfatte Cece sine staver, som stikker opp av sekken, som gevær….og siden isbjørnen forstår at 3 av 4 i turfølget er bevæpnet så vil han, men isbjørnhalen mellom beinan, gjømme sæ for oss….Greit nok e æ blond, men det der kan ikkje være ainna en bløff….
I dag blei turen til mens vi gikk- og like så godt gikk vi til Lindholmshøgda.
Æ fikk vite at det e bra å være kledd i fargerike klær i tilfelle man skulle trenge å tilkalle hjelp- der e æ litt i tvil….og det e jo fordi isbjørn e så intelligent- og forstår at sterke farge betyr “menneske-snadder” :-))))))
Æ fikk i hvert fall testa ut overtrekksbuksa og varme jakker – funcka rått, æ va helt søkke svett……
“Den smale sti” – synd at bildet ikke er ærlig, stien var smal…vi gikk etter hverandre for å ikke utløse “skred” av stein….det kommer ikke frem kor STUPbratt det er nedover – OK, kanskje ikkje STUPbratt, men i allefall veldig bratt :-)))
Det var fint å låne Cece sine stava i dette terrenget, tusen takk for raushet Cece <3
Turen nærmer seg slutten- og det føles som ei markering med dette fine lyset mellom fjelltoppene. Vi kom opp Sukkertoppen, fulgte en laaaaang fjellrygg med bratt terreng på begge sider. Æ fokuserte svært for ikke å se ned på sidene, kunsten er å ni-stirre RETT FREM når du ikkje ser nokka ende nedover og nedover på begge sider. Et øyeblikk va æ SUPERgod å fokusere :-)))) I lysninga på bildet gikk vi over til andre siden- der var fjellet Lindholmshøgda- og nedturen i sikte
Skotuppan fikk kjørt sæ i ulent og steinate terreng- de her skoan egne sæ til vintersko i lavere terreng.
Votteløsninga mi var genial. Hjemmestrikka, by Hege, ULLvotta med vindovertrekksvotta som æ bruke over motorsykkelhanskan….æ va altså så søkke svett på nævvan….
Vel hjemme blei det dusj, innkjøp til taco- og endelig skulle æ vaske- og pynte med reinhornet æ fant på turen i dag. Æ syns det passa perfekt som pynt til lysfatet mitt- for øvrig har æ kjøpt (lys)fatet på 50% på dagligvare-butikken
Dagen, som er på hell- har absolutt innfridd. og vel så det. Igjen kan æ underskrive på kor flotte og inkluderende mennesker som bor og lever i Longyearbyen <3
Det siste ho Cece sa til mæ før vi skilte lag oppi veien; “det ser ut til at du kommer til å greie dæ helt fint på Svalbard” <3
Æ glede mæ til mandagen – da får æ teleskopstavan- og crispi fjellskoan mine.
Fra neste uka kan æ være med på tur både mandag og onsdag- det eneste æ treng å gjøre er å kle mæ for vær&vind og møte opp på angitt sted (sted kan variere for hver gang)
Innlegget skrevet i 2.etasje på Bedehuset <3
