Dagan har gått fort på Longyearbyen sykehus. Følelsen sir mæ at æ har kommet sånn passelig heilskinna gjennom første arbeidsuka. Æ har gode folk rundt mæ; sekretærkollegaer, sykepleiere, leger, min nærmeste leder- ho Bente, alt-mulig-mannen Ottar- og ho Dok Mai.
En liten “helsefamilie” som gir helsehjelp og omsorg for alle som oppholder seg i Longyearbyen.
Til tross så beskjeden æ e så har æ kommet lett i kontakt med folk :-))))))
Fredagan e det vaffeldag på våres flotte bibliotek/møterom- i dag spiste æ ei hel vaffel førr mye….æ kunne nesten kjenne omrisse av ei heil vaffel ut mot venstre flanke, huff…
Du skjønner at du e i jobb-bobla når du e gått fra jobb og letter etter ørepluggan i veska- og oppdage at du har tatt med dæ takstheftet hjem :-))))
Hver fredag har sjefen opptelling, i flokken sin, på kæm som vil være med å spise middag på Kroa kl. 17.00 – i dag var det koselig stemning blant 6 av oss. Med tanke på at æ enda va mett etter den siste vafla så blei det vondt værre etter ½ kg spare ribs….
Når æ ikkje har plass til RØD-cola da e æ så mett at det e krise…..
Mett og god og, til forandring, sakte tempo hjem fordi det skvulpa sånn i magen….æ gikk hjem ilag med legen og hans fru…for sikker hets skyld måtte æ gjøre dem klar over at dersom æ må hoste no – ja, da spyr æ…..
Fordelen med rolig tempo ga mæ muligheten til å virkelig se kor syyyykt mange snyscootera det e i Longyearbyen – gjett ka ho Hege og en snyscooter har til felles??
VI VENTE PÅ SNYEN :-))
I dag e det ei uka siden æ dro fra Tromsø-byen til Longyearbyen- æ har ikkje rukket å kjenne så mye på savnet….enda…men om kveldan kommer det snikanes tanka som fort kan gjøre mæ sentimental og savnet e like om hjørnet.
Æ har jo ingen til å trøste mæ- så da må æ gjøre det sjøl….det e ikkje sånn at æ prate høyt ut i rommet, men en stemme inni mæ sir at det å tenke på dem man e glad i- og savne dem….det betyr bare at æ e i stand til å elske- og takknemlig e æ for det <3
Denne tegninga har vært i samme plastmappa i 21 år – mi eldste datter, som var 10 år i 2000, ønska sæ både hest og hund – (på baksida) er fargelagt tegning av en hund <3
I dag, for 31 år siden- altså 17.09.1990 hadde æ fødetermin….ventetida var evig lang til ho blei født, på prinsesse Martha Louise sin fødselsdag, 22.09.
Akkurat no fikk av mld fra en frivillig kollega i kreftforeninga / Vardesenteret i Tromsø, trist melding om at ho fine og gode Sissel er død <3
Gjennom mitt frivillige engasjement for Vardesenteret blei æ kjent med ho Sissel.
Takk for at æ fikk bli kjent med dæ, Sissel <3 Du veileda mæ så fint når æ starta som frivillig for en så viktig sak – for kreftforeninga / Vardesenteret <3
Etter Sissels ønske står det i dødsannonsen; Like kjært som blomster er en minnegave til Vardesenteret i Tromsø <3
Hvil i fred- og uten smerter, Sissel <3
Det e så fint å tenke på at du ønske at minnegave skal gå til Vardesenteret – æ skal bidra! <3
Skrevet i fra godstolen på “Bedehuset” Longyearbyen