Dagboka mi, du e jaggu god å ha når æ skal mimre tilbake over eventyråret mitt….en gang seinere……etter det her spektakulære <3
Æ har tenkt over at det ikkje e sikkert at andre syns at mitt “jobb-stunt” e så spektakulært, og heller ikke nødvendig. Det e heller ikkje meninga at andre skal syns nån ting om det, men så klart har det vært hyggelig med gode tbakemld over mitt valg.
Koffør syns æ sjøl at det her e spektakulært?
Æ har søkt permisjon fra jobben, som æ elske, på Tromsø kommunale legevakt.
Æ har søkt permisjon fra, nylig oppstart, jobb på Hjertemedisinsk laboratorium.
Æ har valgt å reise fra det trygge kjente ved å jobbe på UNN Tromsø.
Æ har valgt å reise i fra gode kollegaer omtrent i alle etasjer på UNN Tromsø.
Æ har valgt å reise i fra dem som har gjort matpakken hyggelig å spise på jobb.
Æ har valgt å reise i fra “BaristaSykkelen” i hovedinngangen på UNN.
Æ har valgt å reise i fra den fine skogen, min arbeidsvei, som æ går att&fram daglig.
Æ har valgt å reise i fra mannen min – vi som e i lag ca hver eneste dag i 17 år <3
Æ har valgt å reise i fra familien min <3
Æ har valgt å reise i fra venner og naboa <3
Æ har valgt å reise i fra mine foreldra som e godt over middels voksen <3
Æ har valgt å reise i fra den vakre lille hytta våres – hytta æ elske å være på <3
Æ har valgt å reise fra det kjente og trygge- reise til det ukjente, det æ ikkje vet kordan blir. Kordan blir det å takle savnet av mine kjære- og alt det som e livet i Tromsø og Costa del Åttringen.
En indre stemme sir litt av hvert, nokka toill&tøv, men åssa nokka fornuftig og bekreftanes (må ikkje forveksles med stemmehøring i haue ). Så blir æ så glad når min indre stemme bekrefte at æ har gjort nokka bra førr mæ sjøl. Gjort nokka som æ skal være stolt over- og som gir mæ så mange fine miinna og så fantastisk mange gode møta med flotte og rause menneska <3
To siste arbeidsdaga har æ, kanskje for første gang, kjent på den gode følelsen av mestring. Det e en god følelse når det ikkje koke over i haue alt for ofte ila arb.dagen. No koke det på den gode måten som holder trykket jevnt- og gir en god flyt i arbeidshverdagen.
Akkurat sånn e min “jobbfølelse” no – det kan jo hende at æ “føle feil”- og bare ikkje har fått beskjed om det enda.
I går etter jobb var æ og ho Dokmai invitert på krabbemiddag til tannpleier Senja-Rita (også kalt senjorita).
På tur til “restauranten” kom æ i nærkontakt med en rein. Et øyeblikk såg det ut for at de skulle slå følge med mæ. Æ hadde en plan om å skremme den – ville si; “dersom du ikkje snur no så e æ redd at det blir både krabbe og finnebiff på menyen”.
Det va et herrens måltid. Æ spiste så æ va stappe mett til langt utpå dagen i dag.
Nydelig tilbehør- og med både hvitt og rødt å svelge ned med.
Det e så utrulig koselig å bli kjent med flotte kollegaer også utenom arb.tiden.
Takk Rita, for et nyyydelig krabbemåltid- og for så velkommen stemning i veggan på bedehuset. Æ tenke at når du e på bedehuset så kommer du vel ikkje unna god stemning i veggan. Takk for selskapet Rita og Dokmai <3 Dokker e så gulle god <3
Takk til Rebekka mi som va så snill å ordne “pirat-taxi” til mamman som va så mett at det va vanskelig å gå uten at det ville skvulpe….
Det e sånn at svært mange gode minner skapes rundt bordet- og gjerne samtidig med at et godt måltid inntas. Æ syns det e fint å gi en liten oppmerksomhet til vertinna. Det treng ikkje å være stort og dyrt- det kan ganske enkelt være ei fjoillate lita dukka, litt lys&varme og en enkelt kort med en liten hilsen <3
Fantastisk god og smakfull mat. Det her e virkelig nokka ho kan, kjøkkensjæfen- ho senjorita <3
Æ memorere det her til et måltid topp 5.
Den her flaska,med flytende druer, fikk æ hos min tur-venn- han Bjørn-Olav. Flaska skulle åpnes til en spesiell anledning. I går kveld var en SUPERspesiell anledning.
Om Bjørn-Olav skulle finne på å lese det her – vinen var djævelsk god, og dess lenger ned i flaska æ kom, dess bedre blei den- og helt på slutte va den fabelaktig.
Tusen takk for den hyggelige og smakfulle avskjedgaven fra dæ <3
Det her måltidet må æ bare minnes i Dagboka mi. Det som ser ut som 3 nebb til høyre i bildet- det må vel være æ, Dokmai og senjorita sine nebb.
Også i dag, 11.11., har æ vært med på registrering ifm korona-vaksinering. Da e det selvsagt ho Dokmai som fixer mat til heile hurven., sånn at vi “står han av” utover ettermiddagen. Æ va enda mett sia i går- så når æ hadde spiste hele baguetten angra æ….
Disse 3 flotte kollegaer fra UNN Tromsø hadde ordna mæ tidenes avskjedsgave- bilde av sæ sjøl, masse ainna artig, samt gavekort med fin text.
Gavekortet ble en del av denne tur-buksa. Da e det sånn at æ har disse 3 flotte med mæ når æ går på tur<3
Tusen takk, fra venstre, Anja, Ingeborg og Anne-Grethe <3 Savne dokker mye <3
I kveld, når æ gikk på Damens Aften på butikken Frost – da va det skikkelig julestemning i gata. Ikkje et menneske æ se, og da blei bildet helt perfekt.
Æ e så spent på kordan det blir å feire jul i dette vakre eventyret.
Når det inviteres til “Damenes Aften” er mottagelsen som seg hør&bør.
Champagne-brus i stette-glass e underevurdert.
Med ny-buksa på – skal æ skrive mæ inn i “manntallet” på Damenes aften. Så tenke æ på om nån kan bli krenka av at det hete “manntallet” når det e “Damenes Aften”?
Den her kreative do-døra pynte skikkelig opp i 2.etasje på LompenSenteret. Så lite skal til for å lyse opp i en ellers svart vegg.
Hver torsdag e d “Strikke-kafe” på kafeen Fruene (LompenSenteret). I kveld var det sikkert mellom 20-30 strikkeglade damer på kafeen. Æ va åssa glad, men æ strikka ikkje i kveld. Æ va glad når å kikka på- og kjente på deilig garn i ventetiden til Damenes Aften skulle åpne. Det e altså ikkje rart at dagan “svusje” avgårde. Det skjer nokka neste hver kveld på dette vakre stedet..
I dag har æ tenkt på kordan det går med ute-plantan mine hjemme i Costa del Åttringen. Æ e så glad i alle slags blomster. Når æ tenke på blomster tenke æ åssa helt automatisk på min tante Eli. Ho jobba med blomster hele livet, derfor fikk ho også navnet “Blomster-Eli” <3 Herregud ho va ei artig-tøtta. Der ho va – var det også liv&læven <3
Bildet e fra hytta i “Dallas” (Lakselvdalen). Hytta heter Dalbo- og der elske æ å være. På hytta skal det være litt Uflidd både utendørs og innendørs…æ har sjøl malt de steinan med Marihøner.
Forresten så e det ikkje sikkert at det skal være Uflidd ute- og inne på hytta- det kan nemlig være ei unnskyldning for at æ skal slippe å ha det strøkent til ei hver tid :-)))
Bildet e fra sommer-21. Kabeltrommelen males ca 1-2 ganger ila vår til høst. Mannen har satt på hjul under, sånn at trommelen lett kan flyttes dersom æ finn ut at det Uflidde gresset skal klippes (les; røskes bort med nævvan).
Æ samle på stygge lykter, fine skjell og steina. Æ glede mæ til å supplere stein-samlinga med, forhåpentlig, stein med fossiler fra Svalbard.
(Hytta i bakgrunnen tilhører min tante).
Æ ser frem til ei innholdsrik helg med julemesse og vårrull-laging med beste Dokmai <3
Skrevet fra Haugen
