Gode Dagboka mi
Etter å ha tilbakelagt ei spektakulær og minnerik helg i Hiorthamn, på Pramneshytta, kan æ godt bekrefte ei brak-landing, med brask og bram, når arbeidsdagen igjen kaller.
Æ e jo i Longyearbyen først og fremst for å jobbe- alt ainna blir “bonus til tusen” i opplevelser og vakre bekjentskaper.
Legekontoret i sykehuset skal ha bemanna ekspedisjon fra kl 08.00 ti 16.30. Det betyr at æ og flinke kollega-dattera mi går annen hver uke på jobb fra 08.00 til 15,30 og fra 09.00 til 16.30. Æ ser ikkje bort i fra familiære tilpasninger- som betyr æ kollega-mamman stort sett starter kl. 08.00.
I dag, tirsdag 09.11., va æ en del av vaksinasjonsteamet. Vaksinering kan gjennomføres på sykehuset, skolen, folkehøgskolen, UNIS eller andre egnede lokaler.
Mine oppgaver er å registrere timeavtaler / oppmøte. I tillegg e æ “besvimelsesvakt”. Nåde den som besvime…da blir beinan løfta høyt, kald klut i painna og “sampusting”- sampusting e å trekke pusten dypt inn i lag….litt for å fylle lungan, men mest for å flytte fokus / tenke på nokka ainna…det funcke hver eneste gang.
Det e sånn på sykehuset at “alle” stiller opp når vaksinering skal gjennomføres.
I kveld va æ ferdig på jobb kl. 18.30. Akkurat når æ va ferdig ringte ho Dokmai. Når ho hørte at æ va på jobb enda – foreslo ho å kjøre mæ hjem. I tillegg hadde ho i dag planta en nyyydelig avlegger til mæ. Fix ferdig i blomsterJORD. Når æ snakka om blomstermåill lurte ho på ka det va :-))))
I går 08.11. hadde min gode, artige og helt nydelige tante-skatt, Benjamin, 5 års-dag.
På sånne daga e d “vanskelig” i tante-hjerte. Vanskelig å være så langt borte.
Hele dagen gleda æ mæ veldig til å skype med bursdagsgutten – æ hadde selvsagt sendt bilde og skrevet tekst i bladet Nordlys;
“Innerst i hjertet mitt – helt til Svalbard – har æ med mæ to fine tanteskatta. Den 10.oktober og den 8.november pynte dem sæ med fine bursdagshatta. Han Samuel har blitt 3 år- og han Benjamin fyller i dag fem. Når vi møtes skal dokker få verdens beste tanteklem. Barnehage, turn, utetid, lek og morro fra morra til kvell. Ho tante ønske dokker latter i livet, lykke og hell. Mange bursdagsmussa fra tante Hege og onkel Morten”
Når kl. var som avtalt satt ho tante klar til skype. Faktisk må æ skjerpe mæ – den klumpen i halsen kan jo finne på å forandre stemmen til ho tante.
Så e dem der, plutselig. Min lillebror – pappan til tante-skattan. Æ blir jo så rørt av å se lillebroren min åssa. Den yngste tante-skatten syns det e mest artig å gjeipe for tida, gjeipe med lyd. Han Benjamin klarer godt å holde en samtale- og i går måtte han bare fortelle ho tante om en Monster. Ei god tante skal selvsagt leve sæ inn i monstre-fortellinga. Det e viktig for ho tante å fortelle om livet på Svalbard. Om dyresporan. Om at her bor det mange isbjørna, men ho tante har bare ikkje møtt eller sett en isbjørn enda.
Æ blir koke varm i tante-hjertet når han Benjamin sir; “ tante, æ savna dæ sånn” – huff, sukk…Tema skiftes fort- i går va guttan henrykt over sneen som hadde gjort Tromsø-byen så fin. Akebrettan va tatt i bruk på selveste 5 års-dagen.
Bildet tatt for 5 år siden. Med hjemmelaga “tante-skilt”, av papp, va æ så søkkenes kry og spent på å se første barnet til min lillebror Tord og mi svigersøster Hilde.
Æ syns det e så fint å være tante, æ elske å være tante.
Æ vet at guttan e veldig glad i mæ. Dem glede sæ til vi skal møtes. Dem vet at ho tante blir med på hyss&sprell. Kjøre firehjuling. Bade i sjøen. Steike vaffelkaka. Tegne og leke. Herjing&rasing skal ei tøysate tante åssa gjøre.
Tante Hege + Benjamin + Samuel = sant <3
Ei tante / gumor skal åssa gi masse trygghet, lærdom, toleranse, tilstedeværelse, veiledning, ros&oppmuntring. Tida vi leve i kreve enormt med trygghet for å tørre å være unik – akkurat som hvert enkelt menneske e. Tørr å stå opp for sæ sjøl, og åssa for andre. Æ vil være ei støttanes tante for alle mine tante-onga – fortelle dem kor viktig dem e – menneska som for vite at dem e viktig og betydningsfull har de beste forutsetninger i livet <3
Tante-pia mi og tante-guttan mine skulle selvsagt, også i år, lage pepperkakehus i juleverksted med ho tante og han onkel.
I tillegg skulle et søskenpar, som mista pappan sin i fjor (kun 42 år), også være med på juleverksted i år, som i fjor.
I kveld skal æ være lur å ikkje tenke så grundig på det, men heller si til mæ sjøl at det kommer vel flere før-juls-tider…
Æ elske å skrive julekort til mine nærmeste. Æ syns det e fint å skrive litt om året som snart skal bli historie, samt å skrive litt om forventninger til et nytt og ubrukt år som skal komme. I år kommer adventstida til å bli alt ainne enn normal. Det e jo helt merkelig å være i Longyearbyen. Leve, bo og jobbe her. Det e jo det æ skal skrive om i årets julekort. Skrive litt om kordan det har vært å leve så langt borte fra dem æ elske så høyt.
Om ikkje lenge skal æ skrive årets julekort – sånn at æ kan legge dem i kofferten når min man kommer på besøk i begynnelsen av desember.
Mange advent- og juleting blir ikkje som tidligere år. Fine julebrød til familie, venner, naboer og bekjente blir det bare tanker og minner om denne førjulstida.
En ting er derimot spesielt…æ som e så glad i den fine adventstida. I år har æ advent rundt mæ på aille kanta; Adventdalen, Adventfjorden, Adventfjellet – så når æ får adventslysan på bordet så regne æ med ei vakker adventstid her i Longyearbyen <3
Her i Longyearbyen, akkurat som hjemme i Tromsø, selger elever kakebokser. Sjokoladeflarn e helt himmelsk når æ får lyst på nokka godt til kaffen. Æ har satt lokk på boxan for ikkje å avsløre kordan box som faktisk allerede e tom.
En av boxan med Nissemors pepperkakehjerta skal sendes hjem til nån <3
Apropo Hjerta – det her Hjertet finnes på Vardesenteret i Tromsø. Kreftforeninga i Tromsø organiserer Vardesenteret. Vardesenteret e møteplass for kreftramma og/eller pårørende. Æ jobbe som frivillig for Vardesenteret i Tromsø. I den “jobben” e æ med på utflukter- men også gode møter med kreftramma inne på Vardesenteret.
No når æ e på Svalbard følger æ mine kollega, i frivilligheten, på facebook. Herre verden æ e så stolt over den fantastiske gjengen som stiller opp for dem som treng det. Dem som treng et pusterom fra sykdom, behandling, frykt, sorg&savn.
For å bli frivillig for Vardesenteret må man gjennomføre opplæringssamlinger. Det e så givanes å bidra for en så utrulig viktig sak, som rammer så mange.
FUCK CANCER!
Her e avleggern ho Dokmai har planta til mæ – en Monstera (vindusblad).
Æ har ordna et lite hjørne i leiligheta – koselig med blomster, lys og vinflasker som en “dekorasjon” i stua.
Imårn har æ fått hyggelig invitasjon – æ glede mæ sånn at æ trur æ blir å “ligge over” madrassen, i hvert fall halve natta.
Skrevet fra Haugen
