Dagen i dag har vært så masse – massevis.
Æ gjorde en liten forberedelse i går, som en hyggelig gest, til ho Hanne-jordmor som reiste til fastlandet i ettermiddag.
Æ har hatt flere tura ilag med ho Hanne i den perioden ho har vært og jobba som jordmor her – ei flott dama som d e lett å like <3
Æ glede mæ allerede til vi skal møtes igjen neste gang- først på nyåret 2022.
Takk for denne gang Hanne og velkommen igjen, æ vente på dæ <3
Æ slepp liksom ikkje unna med den nasn. I dag fikk æ beskjed om å kontakte mæ sjøl for å bestille mæ en time. Det blir jo litt som at bukken passe havresekken….
Æ tok den timen som passa mæ- etter at æ hadde avtalt med min kollega…
Avtalt med min kollega var kanskje litt overdrevet- æ sa vel bare i fra at klokka sånn og sånn har æ fått legetime…
Nasn e såpass hoven enda, at det e vanskelig å avgjøre om d e derfor den e skjev mot høyre. Det e ikkje vanskelig å avgjøre at den e GUL- blir mer og mer match med den kule gule jakken æ har.
Torsdag blir det ny legetime her- og evt har hevelse gått så mye tilbake at det vil være mulig å avgjøre om skjevhet e så betydelig at nasn må reponeres. Det betyr at æ må reise med fly til UNN Tromsø på torsdag. Reponere nasn i korrekt stilling midt i ansiktet.
Æ håpe sterkt og inderlig at med et trylleslag over nasn (auu, auu) så skal det bare fixe sæ sjøl…det passe jo ufattelig dårlig at æ drar til Tromsø når flere fra familien min kommer hit til oss imårn. Derimot e det ingen ting som forundre mæ…
Mange “artigheter”. I ettermiddag fikk æ denne; “håper du har hatt en plexifri dag” 🙂
“Velkommen til oss” <3 Det blir som de berømmelige STORdagan; bursdag, jul- og nyttårsaften, påskaften- og 17.mai-dagen.
Imårn kommer min mann, min bror og svigersøster- og mi gode og artige tante-pia, TIlje.
Ho tante har selvsagt bakt deilig kake, vaska leiligheta i Costa del Haugen- og ellers klargjort med div. til STORbesøk.
Æ glede mæ så stoooort til å vise frem Longyearbyen. Vise kordan de spesielle forholdan e her. Lukte og snøse inn (tett i det høyre neseboret- så snøsinga blir med det venstre) høst og vinterlukta i dette fantastiske landskapet.
Det blir tur til Sarkofagen på lørdag- av ting vi skal gjøre e d kanskje d æ glede mæ aller mest til.
Dark Season Blues festival starter torsdag og varer til søndag. Vi har billetter til konsert fredag og lørdag.
Dagboka mi – æ må alltid minne mæ på kor mye æ har gleda mæ til familien skulle komme på dette første besøket til oss – det betyr massevis for mæ.
Etter dette familiebesøket blir døra “wide open” for andre som vil benytte sæ av å besøke Longyearbyen ila den perioden æ skal være her.
Dagboka mi – det har vært veldig rart å ikkje være ilag med tante-pia mi på flere uker.
Vanligvis er vi i “Dallas” (Lakselvdalen) ilag nesten hver helg.
Æ har vært så heldig å få være “tilstede-tante” til ho Tilje helt fra ho va ny-født.
Vi har fått passa ho, hatt ho på overnatting- og knytt veldig kjærlige bånd med denne helt spesielle jenta “vår”.
Æ vet at ho Tilje syns at det e koselig å få kort fra ho tante…æ vet åssa at ho like KEX- sjokolade veldig godt.
Æ blir nok å forsøke å klæmme pusten ut av ho når vi møtes. Æ blir å fortelle kor inderlig glad æ e for at ho ville komme å besøke tante i Longyearbyen <3
I dag har det vært ei slags lita avslutning for ho Hanne-jordmor.
Ei slags lita avslutning e åssa ei avslutning. Helsespersonell “kommer&går” på Longyearbyen sykehus. Det jobbes i etapper og helsepersonell rullerer i perioder.
Først som sist bør man venne seg til at noen nye kommer- og noen som har vært akkurat så lenge at man har blitt kjent – de drar, farsken åssa…..
Ho Hanne-jordmor e ei flott dama, og garantert et dyktig helsepersonell.
Æ har oppfatta at ho e dedikert sine arbeidsoppgaver, og at ho har benytta muligheten maximalt for det Longyearbyen har å tilby på fritiden.
Vi har gått flere vakre kveldsturer ilag – prata og blitt kjent. Delt historier og erfaring i livet.
Hanne – det har vært så lærerikt, spennende og artig å bli “kjent” med dæ <3
På baksiden av kortet har æ skrevet til Hanne at ho får tåle at æ spamme ho med vakre Longyearbyen-bilda – og dæsken….den tøtta, ho kom mæ i forkjøpet- og har sendt mæ et fint vinterbilde fra sine hjemlige trakter.
Ho Hanne skal bare vente til å spamme laus :-)))))
Kvinne 53 – har fått sitt først ALKOHOLkort noen sinne.
Æ vet ikkje ka æ syns om å gå på polet å spørre etter alkoholkort, litt sånn tabu – får lyst å se mæ litt over skuldra når æ skal spørre etter alkoholkortet. Tenker et øyeblikk på om æ skal bruke tegnspråk, men tegnspråket å “sette flaska til munne å bøye hodet bakover” ville sett helt merkelig ut- så æ spurte med lav stemme etter kortet. Det viste sæ å være helt unødvendig – ekspeditøren tok nemlig frem ei svær eska og begynte å bla, som i et LP-plate samling, mens ho høyt sa ut etternavnet mitt.
Å be etter alkoholkortet her e som æ be om en pose når du handler :-))))))
Dagboka mi – æ knytte mæ lett til menneska, blir på en måte “glad” i menneska som byr på sæ sjøl. Menneska som har ei historia å fortelle- og som dele historia si.
Menneska som inkludere fremfor å ekskludere. Menneska som gjør dagen god for sæ sjøl- gjør også dagen god for andre. Menneska som lengter etter, og søker det som er litt utfor A-4….æ trur at slike menneska lettere akseptere andre, selv om man e ganske så forskjellig.
Æ blei tjukk i halsen når æ ga ho Hanne hade bra klem (hevelse i nasn og tjukk i halsen…huff, huff). Neste uka skal æ atter ta farvel med 2 personer som absolutt har betydd masse for mæ….Æ kjenne at det kan bli strevsomt følelsesmessig.
Strevsomt fordi man ikkje vet om man noen sinne får se disse menneskan igjen ever.
Sannsynligheta for at man aldri sees igjen e jo absolutt tilstede.
Det va stupid at æ lagde det som et minne no når d e kveld – blir vel å få mareritt i natt..
Skrevet fra Haugen