Dagboka mi,

først vil æ si at flere har gitt mæ tilbakemld på at de følger min “arbeidsreise” og mitt helt spesielle opphold på Svalbard, i Longyearbyen.
Følger min arbeidshverdag på Longyearbyen sykehus.
Helt ærlig så streifa ikkje den tanken mæ overhodet. Æ visste jo at familie og nån nære venna ville titte innom denne Dagboka / “tøyse-bloggen” – og det syns æ jo ville være utrulig artig- og ville gi mulighet for spørsmål omkring min fortelling om mine opplevelser.
Dagboka mi- æ har gått en runde med mæ sjøl ift ovennevnte. Æ og mæ sjøl har konkludert med at æ må skrive sånn som æ oppleve ting&tang, uavhengig av kæm som les- eller for den sakens skyld om nån les i det hele tatt.
Det e jo mi fortelling til mæ sjøl etter at dette eventyret er over <3

Denne plexiglassdøra er dobbelt så bred som det vises på bildet. Døra strekker seg fra gulvet og ganske høyt opp. Med ansiktet/haue og nasn har æ flytta den såpass at den nederste delen ble vippet innover i ekspedisjonen.
Dagboka mi – æ må rett og slett- og bokstavelig talt ha BEIN I NESEN. 
Når æ, i dag, har prøvd å flytte døra- så e det jo bare et under at ikkje nasn blei kløyvd i to eller smadra de lux. Den døra e fette tung….
Nån har tatt ansvar, enten førr mæ, eller for økonomien til sykehuset, den døra koster nok en del “lapper”.
Æ trur at det e ho “lilla-Anna” som har ordna så fint hjerte <3

I dag e det mandag og ny turdag. 10 flotte mennesker delte en vakker opplevelse til den gamle by-hundegården.
Turledere var Maria og Håkon. Det e altså bare å ta av sæ (tur)hua og bøye sæ i naturen for engasjerte turledere som gir av sin fritid, og kuler og krutt, dersom det skulle bli nødvendig, for at andre skal komme sæ trygt ut på tur.
Mandager er det tur-tempo for “hvermandsen”. Når man har vært på jobb hele dagen, og vel så det, så er det fint med tur i moderat tempo. Man får tømt haue for dagens mange gjøremål. Frisk luft i ansiktet- og godt selskap av andre mennesker kan ALDRI bli feil <3

I dag gikk vi forbi det gamle sykehuset. Æ syns det ser spøkelsesaktig ut, selv om det e omkransa av de vakre store fjellan. Æ lure på om det e nån inni huset som syns det e nødvendig med friskluft, sia det nederste vinduet helt til venstre er åpent – grøss&gru.

Foto av Ilona – operasjonssykepleier fra Finland. Deler foto med tillatelse, tusen takk <3
Nattmodus gir dette fine bildet.
Om ho Ilona kan æ si at ho en som en diamant av et menneske. Herre verden kor heldig æ og ho Rebekka e som har blitt kjent med ho Ilona. Æ grue mæ til ho skal dra herfra 29.oktober….Vil egentlig ikkje tenke på den avskjeden, men samtidig betyr det at vi skal bruke dagan godt ilag, vi og ho Ilona <3

Foto av Maria-turleder. Brukt med tillatelse, tusen takk <3
Førr et vakkert bilde. Huset in front. Longyearbyen på begge sider av elva.
Sukkertoppen og Gruvefjellet til høyre. Varden og Platåfjellet til venstre. I midten Hiortfjellet.
Det her e Longyearbyen-stemning på høyt nivå en vakker høstkveld i oktober-2021.

Det her e fyrhuset.
Det kullfyrte kraftverket produserer både strøm og varme til Longyearbyen – her ett av fyrhusene som vannet til fjernvarmen går gjennom og som har oljekjeler som en ekstra sikkerhet.

I kveld kjenne æ på at no e d bare 2 daga igjen til besøk av tante sitt lille hjerte, tante si pia, ho Tilje. Det blir nok en KNUSEklem som skal være leeeenge. Helt til ho Tilje sir; “taaante, no må du roe dæ”, men da blir ho tante å klæmme enda mer….og så blir vi å flire så hjertelig ilag. Glede mæ selvsagt til å klemme de andre også, men æ vet at bror Jøran kommer til å “drefse” mæ unna- og æ kommer ikkje til å gje mæ, men prøve å klemme helt til han flire og æ får en lille-bror klem <3

Avslutningsvis- og igjen en hyllest til turledere – mandaga og onsdaga etter jobb treng æ kun å kle mæ i egnet turklær etter vær. Møte opp på angitt sted kl. 18.00. Fløtte føttern- og gå turen. Isbjørn beskyttelse står turledere for. Lokale historier fra gruvedrift, bygninger og området rundt omkring gir en xtra dimensjon til turen. Tusen takk <3

Skrevet fra Haugen