Kjære Dagboka mi.
Æ skal huske på at skyteøvelsen i går har gitt mæ BLODutredelse i forkant av høyre skulder. Sånn e det når man går “all in”.
På et tidspunkt under skyteøvelsen – på det tidspunktet når æ har fått “blod på tann”.
Æ ladde og tar på mæ hørselvern- eller forresten, man tar alltid hørselvern på før man ladder. Det e da skyteleder ser på mæ og spør om æ har hørt at klarsignal er gitt. Det har æ ikkje gjort- og det er fordi klarsignal IKKE er gitt. OK, da e det bare å vente på klarsignal :-)))))
Arbeidsdagen har, som de andre arb.dagan, “rast av gårde”. Æ føle at æ egentlig aldri kommer til det punktet at det ikke dukker opp splitter nye ting å ta tak i ila dagen- kanskje e det ikkje så rart…det har jo bare gått 1 mnd og 1 dag 🙂
På en mandag/onsdagstur snakka æ med en svært så hyggelig herremann, Bjørn Olav. En voksen mann i sin beste alder. Han bor i Longyearbyen for en kortere periode.
Han er en turmainn og søkkanes flink fotograf. Etter hvert kom kona hannes, ho Reidun, også til Longyearbyen. Selvsagt snakka æ med ho også.
Herre verden for nån flotte folk.
På mandag fikk æ mld fra Bjørn Olav om at han ikkje hatt sett mæ på mandagsturen, no vet æ ikkje om det var det at han ikkje hadde sett mæ, eller hørt mæ :-)))
Uansett så var det hyggelig med “etterlysning”. Æ svarte tilbake at æ blei lenger på jobb enn planlagt og at turen derfor måtte utgå. I samme slengen spurte æ om når tid ho Reidun skulle reise til fastlandet- og at æ hadde så lyst å si hade bra til ho <3
I går kveld fikk æ mld om æ kunne tenke mæ å spise lunsj med Bjørn Olav og Reidun i dag. Som invitert – så gjort.
Æ hoppa i skoan, og på 1 minutt så var æ på Rabalder spisested.
Bildet er delt med tillatelse- og æ e så glad for at Bjørn Olav og Reidun sa at det var helt OK. Sånn kan æ huske det her kjempe trivelige paret i årene som kommer.
1 time lunsj går så ufattelig i racerfart når man er så heldig å dele stunden med mennesker som disse to. Fra forskjellig ståsted i livet. Mange gode fortellinger fra tiden før og tiden nå.
Bjørn Olav og Reidun har tilført en tilleggsdimensjon til turene. Det er ikke alt for mange ganger vi har gått turer ilag, men kvantiteten spiller ingen rolle, det er kvaliteten på møter mennesker imellom som teller.
Tusen takk fine folkan, Bjørn Olav og Reidun, for den hyggelig lunsjen vi hadde ilag i dag. Til dessert gjorde det seg med kaffe og småkaker. Det er fint når mainnan, som spanderer dessert, spør om det ønskes melk i kaffen, tusen takk, (æ tok den rosa deilige og smakfulle kaka)
Ho Reidun reiser imårn, men æ vil enda ha gleden av noen mandag/onsdagsturer med Bjørn Olav, som reiser på et seinere tidspunkt.
Kjære Reidun, takk for at æ fikk gleden av å møte dæ. Kortet fra mæ blir mitt minne til dæ <3
Ettermiddagen i dag ble brukt til shopping med Rebekka og Ilona.
Ho Ilona e operasjonssykepleier- og skikkelig artig å være ilag med. Forrige helg var vi mye ilag- og grunnlaget for gode, artige og litt fornuftige samtaler ble lagt.
Ho Ilona e sånn at man blir glad når man tilbringer tid sammen med ho. Ho like ikkje spesielt godt å være på skytebanen, men akkurat det skal vi fixe etter hvert. Æ og ho Rebekka har en “skuddsikker” plan, men det vet ho Ilona ingen ting om….enda :-))))
Den flotte kollegaen våres skal ikkje være her så lenge- og det merkes at det er ulempen med de som vikarierer kun noen uker. Det betyr ikkje at man skal slutte å bli kjent med mennesker av den grunn. Derimot betyr det at tiden vi har ilag skal bli så god og minnerik som mulig.
Takk for at du er en så flott kollega Iliona <3
Så kom kvelden i Costa del Haugen. Æ sendt melding til tannpleier Rita, fra Finnsnes, og spurte om ho hadde lyst på en god kopp te med deilig honning.
Ho va ikkje Usein om å svare at det takka ho ja til.
Av bildan kan man se at æ strikke med piinna nr 6- og ho Rita strikke med piinna nr. 2. Uavhengig av størrelsen på piinnan så kan sies at hadde vi strikka like mye som vi prata så hadde æ vært ferdig med en vott og ho Rita hadde vært ferdig med bolen til genseren :-))))
Ho Rita e æ så glad for å ha blitt kjent med- og det beste av alt e at no skal ho være her i noen uker før ho vendereiser til fastlandet igjen.
Beste Rita- æ ser frem til flere møter og gode samtaler med dæ….så strikke vi litt innimeilla <3
I kveld har æ snakka med tante-pia mi, ho Tilje <3
Ho Tilje e 13 år- og fra ho va lita, og lærte å prate, har ho sagt at ho e tante sitt hjerte <3 Æ og ho Tilje e nært knytta til hverandre.
Tante Hege og onkel Morten har fått låne ho Tilje på besøk og overnatting fra ho va veldig lita <3
Æ har lært ho Tilje å strikke, og tantehjertet mitt “svulma over” når æ fikk sendt det her bildet på snap i dag <3
Bildet sier alt om kordan flott jenta ho Tilje er <3
På onsdag kommer min bror, svigersøster og ho Tilje på besøk til Longyearbyen- og ho tante Hege har bestemt at tante sitt hjerte skal “henge i ræva” på tanta heile tida.
Æ glede mæ så syyyykt mye til dem kommer- og kakebunnen til velkomstkaka blir ferdig ila helga <3
Egentlig skulle æ ha nevnt ho Kristin fysioterapeut i samme slengen, men no e kl. 01.03…Dersom æ begynne å skriv om ho Kristin no så skal æ bare glemme å gå på jobb i mårn- dvs at da blir æ å “våke over”.
Æ trur at ho Kristin vil få et helt kapittel førr sæ sjøl i denne Dagboka mi <3
Takk til de flotte menneskan som i dag har gjort dagen min så minnerik og god <3
Skrevet fra Costa del Haugen
