ArbeidsDAG 20 – den største øvelsen EVER – øvelse AMRO, hæftig og (over)begeistret

Øvelse AMRO den 08.10.21. (AMRO; Arctic Mass Rescue Operation)
For mitt vedkommende den største øvelse ever- og æ va så godt forberedt som man kan være når man ikkje vet når tid det smeller, og hvor himmelhøyt det smeller – altså nesten 0 (som i NULL) forberedt.
Longyearbyen sykehus er selvsagt en av hovedaktører i en slik øvelse.
Senarioet; et cruisefartøy med 200 mennesker om bord har havarert langt nord på Svalbard. Det finnes verken vei, hytter eller noe annet i nærheten og det haster å få reddet flest mulig.
Involverte aktører; Sysselmesteren, Longyearbyen sykehus, Longyearbyen Røde Kors hjelpekorps, Lufttransport, Kystvakten, Hovedredningssentralen, Polarsyssel, Kystverket, Longyearbyen lokalstyre.

Ut fra ovennevnte forstår man omfanget av denne øvelsen.

Dagboka mi; AMRO-øvelsen gjorde så viktig inntrykk, og var så realistisk, at den sitter langt fremme i “hjernelageret” de nærmeste 10 år.

Etter at æ hadde posta dagbokinnlegget mitt blei æ, blant anna, gjort klar over at det rett og slett kan være straffbart å poste nydelige bilder, tatt av andre- og i hvert fall hvis man ikke krediterer bildene til rettmessige fotograf.

Med øverste myndighet, neste som nærmeste nabo, her på øya…må æ innrømme at æ blei seriøst “skjelven i bukseræva”. En ting e no at æ ikkje har lyst å bli arrestert for nokka så banalt som å poste flotte bilda….det ville jo vært hysterisk flaut.
En ainna ting e no at det hadde blitt personellmangel i resepsjonen på sykehuset- og ho Rebekka hadde blitt drit sur på mæ….og da hadde i hvert fall husfreden på Haugen vært trua.
Så innlegget måtte AVpubliseres inntil æ hadde fått kontakt med fotograf. 
Æ måtte bekjenne mine (foto)synder. Forklare mæ så godt æ kunne- og selvsagt skryte, helt rettmessig, av flotte bilder i nydelig vær og så fint dokumentert en stor og viktig øvelse.
Selvsagt va æ lei mæ dersom æ hadde delt bilda som æ ikkje hadde delingsrett på,
Fotografen æ snakka med var så hyggelig- æ trengte ikkje å bli redd for glattcella. Bildan var offentlig og det var bare å dele i vei. Det var heller ingen plikt å kreditere fotografen, men selvsagt hyggelig dersom man gjorde det.

Det e med største glede æ kreditere fotografen til hvert enkelt bilde <3

Foto; Anders Røeggen

Mange markører hadde meldt seg til å være delaktige i øvelse AMRO, inkludert mæ sjøl, helt til det gikk opp for mæ at æ va direkte med i øvelsen via jobben på sykehuset.
Man kan vel ikkje være mer heldig med øvelsesværet, enten man er redningsmann eller markør. Kaldt og tørt vær. Blå blå himmel så langt æ som e nærsynt klarte å se.
Æ har så stor respekt for de markøran som melder seg til å henge i løse lufta etter en tynn tråd – ikkje fan om æ hadde gjort det, ikkje med all verdens tjukk tråd heller for den sakens skyld.

Foto; Stig.Are.Gulla

Helikopteret har hentet en pasient, som fraktes for videre transport til hangaren eller sykehuset.

Foto; Håkon Daae Brensholm

Det er et svært arrangement å rigge til en øvelse av denne størrelsen. Det er nitidig planlegging og logistikkering med drøssevis av aktører som skal samhandle når en hendelse inntreffer.
Æ e bare så søkke imponert!!

Foto; Hege-Lovise Heimdal Lamo

Her har ho Dokmai vært på ferde igjen. Øvelsen hadde ikkje vart lenge før ho plutselig dukka opp med denne serveringa til mæ. Ho e altså så hjertegod den helt spesielle Dokmai. Tusen takk for at du steller så godt med mæ, Dokmai <3

Foto; Håkon Daae Brensholm

Vi har fått oversendt en rekke bilder fra øvelsen – og herre verden her er mye foto-snadder. Sånne bilder altså…og æ som nettopp har vært på helikoptertur…kan nesten høre lyden av helikopteret og kjenne vindtrykket….

Foto; Eva Therese Jenssen 

Dette må vel være det nærmeste å komme den “rosa timen” på øvelsesdagen <3

Foto; Håkon Daae Brensholm 

Å være delaktig i øvelses i denne størrelsesorden gir et fantastisk lærerikt innblikk i ka som kreves av ressurser – både i planlegging og gjennomføring.
No har æ opplevd kor mye planlegginga betyr for at en slik øvelse kan gjennomføres med suksess. Det betyr åssa at dersom en “hendelse” skulle oppstå på Svalbard så har man øvd så virkelighetsnært som over hodet mulig.

Foto; Håkon Daae Brensholm  

Her blir hvert eneste ord helt overflødig <3

Foto; Håkon Daae Brensholm

Det er så spesielt å jobbe og øve på senario i den storslåtte naturen vi omgir oss med på Svalbard. Det er rett og slett kulisser av en helt annen verden.
Gud hjelpe mæ, og bevare mæ vel, førr en natur som er en del av mitt liv akkurat no <3

 

.

Foto; Hege-Lovise heimdal Lamo

Å være koordinator ved et sykehus plassert 130 mil nært Nordpolen krever sin kvinne.
Med 23 ansatte og evt de som melder seg når alarmen går – så har koordinatoren ikkje flust med omsorgsfulle hender å rutte med. Det er viktig at de riktige ressursene disponeres til de riktige oppgavene.
Herregud æ e så sjæle glad at æ ikkje stod i “koordinator-skoan” til ho Kristin denne dagen – æ tar av mæ både hatten, munnbind og hanska i respekt for den jobben koordinatoren gjorde den 08.10.21.

Foto; Rebekka Heimdal Lamo

Når æ ser at den ene bukseleggen e putta inn i sokken- og den andre ikkje- så kan æ fort tru at øvelsen har vedvart lenge….neida, den har ikkje det…er faktisk knapt begynt. 
Vi skjønte fort at det var nyttig for helsesekretær at info kom direkte via sambandet.
Dersom noen, f.eks. min bror Jøran, syns at æ va bustat på håret- som på dette bildet tidlig på dagen- ja, da kan æ prise mæ lykkelig over at det, så vidt æ vet, ikkje foreligg nokka fotografi av “buste-trollet” sånn ca kl. 16.30 :-))))))

Vår nærmeste leder på sykehuset avslutta øvelsesdagen med å uttrykke stor tilfredshet og respekt over hva ansatte ved Longyearbyen sykehus makter å håndtere når en stor hendelse inntreffer, og det er nødvendig med helsehjelp til mange mennesker med forskjellige behov. Det står respekt av kordan mine kolleger håndtere sine arbeidsoppgaver og beholder “ro&orden” når alarm RØD respons meldes fra øverste myndighet her på øya <3

Æ e rett og slett SUPERstolt over æ være en del av kollegiet på Longyearbyen sykehus- og æ e så glad for at Rebekka-pia mi opplever dette helseeventyret ilag med mæ <3

Skrevet, 2 dager på etterskudd, Haugen
 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg