Kjære Dagboka mi
arb.dag 86 sendte mæ rett hjem i nærkontaktkarantene. Nærkontaktkarantene e et faktum når man har oppholdt seg over 15 minutter og under 1-2 meter fra påvist smittet covid-19. Æ e dobbelvaksinert-og tok umiddelbart en nøyaktig gjennomført covid-19 test. Forresten så trur æ at æ tok testen godt over middelt nøyaktig. Det svei i slimhinnan i begge nesebor når æ snurra rundt med testpinnen. Æ snurra så att&fram at æ va redd det skulle ta fyr- sia det va i nasn så ville æ umiddelbart ha lukta lunta.
Nok om det i denne omgang- neseslimhinnan skal få kjørt sæ nån runda til for å si det sånn.
Dagboka mi – æ e søkkanes imponert over museet i Longyearbyen. Herre verden førr en gedigen opplevelse.
Når æ skal på museum må æ enten gå aleina, eller æ må gå med nån som e like (detalj)interessert som mæ.
No har æ vært her i ca 4 mnd- og enda ikkje vært på museet. Den unge jenta som har lært mæ uttrykket; “alt skjer for en grunn”- ho har jaggu mæ rett.
Det va ikkje meininga at æ skulle på museet før ho jordmor Meta kom til Hospitalet. Vi to skulle nemlig gå ilag…i tillegg fikk vi et par “medslengera” åssa- det var selvsagt hyggelig. Alle e inkludert selv om ikkje alle bruke like lang tid på å studere text, gammelt utstyr og utstoppa dyr.
Æ og ho Meta va på museet fra kl. 11.00 til kl. 14.30. Førr en opplevelse!!!!
Æ e så evig takknemlig ho Meta. Ho e fra Tyskland. Ho e så belest om Norge og norsk historier at på et tidspunkt hadde æ mest lyst å gå i dekning under et selskinn- i skam for min manglende kunnskap om mitt hjemlands historie. Det ho Meta ikkje kan/- og ikkje vet om Norge e kanskje uvesentlig uansett.
Gjennom det her dagbok-innlegget skal æ minnes så godt mitt og Meta`s museums besøk.
Det her e ho jordmor Meta. Ho e utrulig kunnskapsrik, og om æ kan si, godt over middels klok. Når ho flytta til Norge var det selvsagt vanskelig mtp språket. Ho va ikkje “fillabang”. Ho lærte sæ norsk i rekord fart- og for å lære mest mulig om Norge og norsk kultur- tok ho guide-utdannelse. Da hadde ho mann i jobb- og 3 barn. Ho har guida i bl.a. Lofoten. Ho kan massevis om samisk kultur. Alle kan forstå- den dama her e det bare å ta av sæ hatten for.
Her sitt ho Meta i ei fangsthytta med gardina. Til info så fortalte Meta at det va ho Wanny Woldstad som innførte bruk av gardina i fangsthytta. Så da e lista lagt om kor kunnskapsrik den jordmor-Meta er.
Så e det mæ da- ikkje fullt så kunnskapsrik, men du verden så interessert……og det e ei god forutsetning for å bli kunnskapsrik- at man e ihuga interessert. Så da e æ på rett og god vei….Det va riktig så koselig i fangsthytta- og her kunne nok æ og Meta utveksla litt av kvært i timesvis….
Kjære Dagbok – bildan kommer litt sånn “hipsomhapp”. Museumsbesøket ga såpass mersmak at æ fort forstod at det ikkje blir med bare det her ene besøket. Æ tenke at fremtidig besøk, hos mæ i Longyearbyen, SKAL være med mæ på museum- og da kan æ likegodt være den lykkelige eier at et årskort på museet.
For årskortet og alle disse flotte- og informative heftan betalte æ KUN 350,- norske kroner. Herre gud det e “gjedd førr pengan”. Faktisk ser æ ikkje bort i fra at æ kan bli å spørre neste museumsbesøk om det virkelig e mulig at det e så billig…
LES OM barske menn- og kordan dem bidro til spiler i bl.a. korsetter…
Denne anretningen kalles “selvskudd for isbjørn”. Maten kan sees i forkant- og geværløpet midt i. En sulten isbjørn fikk knapt nok smaken av gobiten før geværskuddet sendte den til de evige jaktmarker.
Dagboka mi – denne texten kan “hvermandsen” garantert kjenne seg igjen i….i di mest hektiske perioder av livet. Livet som levdes den gang da- og livet som leves nå.
Etter ca 3 timer åpenbarte den her flotte plassen sæ for mæ og ho Meta. Det e en slags lesekrok- eller godt egnet for tilhørere som har omvisning med guide. I hvertfall va det nydelig å bare ligge litt på skrå å starte prosessen med å sortere inntrykk.
Æ og ho Meta fikk hyggelig selskap av Iris og Gølin. Gjengs for alle, som æ har møtt på Svalbard, e interessen, engasjementet og nysgjerrigheta for det her Vakre Eventyret. Æ har møtt så mange eventyrlige damer at æ e helt “overgjedd” i hjertet mitt.
Fangstfolk som dro nordover hadde en drøm om den store fangsten- og om eventyret i den mektige naturen. Uten sammenligning for øvrig- så kan æ absolutt kjenne mæ igjen om en drøm som går i oppfyllelse. Om den storslåtte naturen- og det unike i det her Vakre Eventyret. Best av alt- æ har enda 8 måneder igjen å være i denne storslåtte naturen- og nye årstider skal oppleves…
BØR LESES- historien om den “fastkilte patron”. Han Georg Nilsen fikk ikkje skutt isbjørnen pga fastkilt patron, han blei drept av isbjørnen. Da han kom ikkje til svars- dro to kompiser for å leite etter han. De to blei funnet omkommet- trolig frøs de ihjel. En professor klandra sæ sjøl for at han hadde tillatt de to å dra avgårde. Det blei for tungt å bære- og professoren tok derfor sitt eget liv. 4 liv gikk tapt pga en fastkilt patron.
Det e selvsagt ikkje lov å drepe isbjørn – KUN dersom absolutt selvforsvar. Den utstoppede isbjørnen ble drept i selvforsvar, på 1 ½ – 2 meters hold. Kanskje det ikkje fremkommer helt tydelig på bildet, men isbjørnen e så vanvittig gros- og veier flere 100 kg.
Eventyrlige damer altså – å være eventyrlige dame, i riktig “gamle daga”, står det evig stor respekt av.
Polarreven e som alle andre rever – en luring. Han e liten og lett- og har sine metoda for fangst av det som finnes bl.a. under isen.
Historia om kordan Svalbard blei oppdaget ved en tilfeldighet. Drivis var utfordrende- og fartøy derfor avgjørende for om man kom sæ videre, eller måtte gi slipp på drømmen om å nå Nordøstpassasjen.
Rett&slett- æ vet ikkje om æ hadde klart å beholde roen, og klargjøre mitt våpen, om denne “kosebamsen” plutselig røyste sæ opp på to og fræste til mæ. Derimot vet æ med sikkerhet at æ hadde IKKJE fræst tilbake….
Ei svært nyttig bok- enten man skal være fastboende, eller bare ei langhelg i Longyearbyen. Boka inneholder også god informasjon om plante- og dyrearter.
Lite visste æ om, når æ passerte de her vinduan på Svalbard-butikken, kor interessant og lærerikt det skulle bli med 3 ½ time på museet.
Et vakkert kunstverk laga av sny&vind. Når æ har tid, og ser mæ rundt, dukker det stadig opp flotte uttrykk i naturen, på bygninger og mennesker&dyr, i det her Vakre Eventyret.
På nyhetene i dag; Turistene på vei tilbake til Svalbard. Det har vært “storfint” besøk av bl.a. næringsminister i dag, 10.01. Ift håndtering av coronasituasjonen og testregimet har myndigheter vært svært uklar i sine bestemmelser. Det e vel ikkje nokka unikt i at myndigheter har vært uklar. Det er vel mere regelen enn unntaket. Så får vi se om “ministeren” har bailla nok til å ta en avgjørelse etter å ha vært på Svalbard / i Longyearbyen.
Ei dansk dama, ho Kate Mortensen, ho e turist på Svalbard. Det æ omtale som mitt Vakre Eventyr blir direkte oversatt til dansk ? “en vidunderlig opplevelse”.
I nærkontaktkarantene – og hittil negativ covid-19 test.
Æ krysse det meste og håpe på det beste. F U C K C O R O N A!!!
Skrevet fra Haugen
