Det e nokka med det – å øve sæ i å våkna så utrulig aleina når det e helg.
Æ hadde ikkje før begynt å øve mæ så hadde æ “store lille-bror” på tlf- og han hadde en kompis som åssa ville høre Svalbardnytt. Dem spurte selvsagt om æ ikkje va blitt bjørnemat enda – kjempe artig – og like artig svarte æ tilbake at isbjørn treng vel åssa tannpirkera. Det irritere mæ at æ ikkje ba dem på besøk- da ville en hel isbjørnfamilie hadde matforsyning i månedsvis :-))))) Takk for praten bror Karl-Petter og toillbaill Håvard.
Etter den minnerike tlf.samtalen blei æ helt enig med mæ sjøl at æ åssa skulle øve mæ å ha en “gå sakte aksjon” sia æ hadde hele dagen foran mæ.
Det skal være fint å se tilbake på ka æ opplevde den dagen æ gikk så sakte – faktisk gikk æ så sakte at æ fikk sagt mer enn bare HEI til dem æ møtte :-)))
Den første æ møtte, var lærer på skolen- og han hadde hoinn med på tur- og æ va Uklok og sa ikkje; “hei” (les; voffvoff) til hoinn først – førr æ si det sånn så va det lite logring med halen, men han “snærra” tenner til mæ…..En god hundeeier har alltid med gåtteri i lomma- og da roe stemninga sæ betraktelig….
Vi fikk snakka om skolevegring- og siden æ lede en gruppa for foreldre til barn- og unge med skolevegring (i Tromsø) så ble det en nyttig samtale om kordan dette utarter seg i Longyearbyen….samtalen var et direkte resultat av at æ gikk sakte…
Førr å komme over til den sia kor æ har gått sakte i dag- så måtte æ passere “den smale bro” – den e seriøst smal. Møte man nån kan man nesten kysse uten at det e den opp opprinnelige plan. Rett over brua ser man opp på plassen som hete Skjæringa – det er en sentral plass i Longyearbyen. Taubanestasjonen og Sysselmesteren er på Skjæringa.
Smelt mitt hjerte – æ gikk altså så sakte, at selv om æ ikkje hadde brille på mæ så klarte æ å ense nokka som såg ut som en grav.
Så vakker pynta med perler til Lille Snøspurt <3
På Skjæringa er kirka i Longyearbyen- i dag var det konfirmasjon i kirka.
Æ klarte ikkje å dy mæ- og måtte legge ut følgende hilsen til konfirmanter, med en liten filmsnutt av flagget som vaiet så vakkert i vinden;
“Som på bildet håper æ at solskinnet, som i dag, vil lyse opp ”voksenveien” for dokker videre i livet. Det norske flagget svaiet så lett i den fine høstbrisen”
Æ e litt usikker på om æ gikk veldig sakte – men det var uanz vanskelig å overse kirka, flagget og alle bilan….
Kirka ligger så vakkert til under Platåfjellet <3
Akkurat sånn var dagen æ kom ut til i dag – SOLA som lyste så fint mellom Sukkertoppen og Gruvefjellet. Det var så fint å snakke med min lillebror Tord- og mine 2 nevøer, Benjamin og Samuel – til tross for at vi e så laaaangt unna så kunne vi kose oss under den samme sola- og klumpen i halsen vokste sæ stor når han Benjamin sa; “ e du hjemme tante” – huff, det var ikkje langt bra buuuuhuuu, men ei tante mæ skjerpe sæ- og det gjorde æ bra med å vise frem reinhornet æ fant på fjellet i går- og da blei tante sin gullgutta interessert ei veldig SUPERkort stund. Tilbake ville han Benjamin vise ho tante en meitemark han hadde i lille-hainna si <3
Når denne karen kom susanes forbi holdt æ på å bryte avtalen med mæ sjøl om “gå sakte aksjon” – det vises på bildet at han har stoppa brått- han skvatt nok litt når æ spurte om æ skulle sett mæ oppi et av dekkan sånn at han fikk ekstra trening med å trekke på ytterligere 57 kilo. “Ja, vil du det” sa han – æ svarte at dessverre kunne æ ikkje i dag siden æ hadde en avtale med mæ sjøl om å gå sakte. Æ ba han om å gå videre før æ ombestemte mæ. (Faktisk var det fristanes mtp at æ hadde ondt i leggan etter den seriøse fjellturen i går, men det ville vel resultert ondt i rompebaillan åssa)
Bildet har æ spurt om tillatelse til å publisere.
I kveld har æ vært å sett på 90 kwm leilighet æ flytte inn i omkring den 23.sept. Det var så fin utsikt mot STORfjellan at æ skal se om æ får plass til en madrass i vinduskarmen i stua :-)))))
Etter visninga spiste æ deilig kveldsmat sammen med ho æ skal være vikar for, og ei som æ skal bli kollega med – trivelige damer og dyktig helsepersonell. Det var så hyggelig å bli invitert med, tusen takk Maria og Marthe <3
Vel hjemme i Bedehuset står det en blå box utenfor døra mi – gjett ka…Ho Dokmai som har hatt konfirmasjon i dag har vært med verdens nyyydeligte bløtkake til mæ.
Dokmai altså – ho e bare helt utrulig, varmt tusen takk, og krem og jordbær på hjemmelaga kakebunn blei helt perfekt som kveldsmat :-))))
Regelen i Longyearbyen e sånn at mange saker&ting e freda. Ting&tang fra før 1946 skal man ikkje tukle med, og sia æ gikk så søkkanes sakte så klarte æ å observere nokka som såg ut som et strikkaplagg – det låg ganske så under sand&gress. Hvis det skulle bli etterretning så vil selvsagt mine fingeravtrykk være avsløranes- og hvis nån savner denne etter 1946 så ligg den borte ved Skjæringa og æ kan kontaktes for nærmere bestemmelsessted. Det kan jo være at den e fra førkrigstida sia det fantes både garn og strikkepiina :-)))))
Både på nært og kort hold, sakte eller fort gange- så ligne denne her på en slange.
Da va det enkelt å trekke ei slutning om at det måtte være “slangen i paradis” <<3
Klokka e no leggetid, Hege – du skal snaske dæ i seng, og denne natta skal “drømmefangeren” ligge under puta “sweet dreams” – så får vi se ka morradagen bringe….både på jobb og i fritid 🙂
Skrevet fra Bedehuset nesten midnatt den 19.09.21