På legekontor generelt så er mandager “ringe-dag”. Æ vet ikkje kor mange ganga i dag æ har sagt;” Hei, det e ho Hege på Longyearbyen sykehus, ka kain æ hjelpe dæ med?”
“Ka kain æ hjelpe dæ med” – det e et svært åpent spørsmål- og du verden kor mange spennanes problemstillinger som kommer som perler på en snor. Uanz så e d en fin måte å møte pasientan på <3
Det kan være vanlige timebestillinger, ØHJ-timer, fornyelse av resepter eller sykemld- og så e det de fantastiske koronaspørsmålan – FUCK CORONA!
Høsten e tida førr snørr, hoste, skrål i brystet, vonde bihuler, og som følgetilstand til det feber. I gamle daga var det “småtterier” å håndtere for ansatte på legekontor- det være seg helsesekretær eller lege.
I den her hælve… coronatida så vet man ikkje om det e en vanlig høstforkjølelse eller om det faktisk kan være corona.
Det krever ressurser av helsepersonell til testing. Testpersonell ser ut som “månefarera”i gule romdrakta. Helsesekretær deltar med pasienten på det som kan ligne en coronaquis – svarer pas JA på spørsmål 3- da utløses “hele hopprennet” (-som noen sa her om dagen).
I dag fikk æ STORfint besøk fra urbane strøk på fastlainne. Lillepia mi, Rebekka- og reserve-ongen min, Amalie. Skummel og maskert har dem flydd helt aleina fra Tromsø-byen og mot Nordpolen. Ka service angår så har dem lagra denne flyturen i minneboka med positive fortegn.
Min gode kollega henta dem på flyplassen og kjørte dem til hybel i Blåmyra.
Dem vakje Usein om å komme ned til sykehuset til mamman 🙂
Operasjonssykepleier hadde detaljert omvisning. Bilda deles med samtykke.
På et sykehus kor man tar av sæ skoan i yttergangen, så virker det såpass hjemmekoselig at man ikkje helt ser for seg ei fullt funksjonell operasjonsstue, med alt nødvendig utstyr, for å kunne utføre nødvendig operasjon i Longyearbyen.
Vi har seriøst utstyr- og dyktige kirurger og operasjonssykepleiere til å gi førsteklasses helsehjelp og omsorg. Vi har både tynn og tjukk tråd. Vi har både synål og stoppenål.
Her sitt fine jenten mine. Fra biblioteket/møterommet våres lar æ mæ imponere over utsikten. Jenten va imponer over at ALLE (- og det e mange) puten var så fluffy ordna til. Man kan godt se at det er laget et slags hakk midt på ALLE puter, som e nøyaktig plassert – æ like når ting e nøyaktig plassert- og førr å være helt ærlig så syns æ det blei masse rot i sofan når dem satt så usystematisk.
Æ og lillepia mi – med flotte Ludvik i bakgrunnen. Æ e ganske sikker på at helsesekretærer i Longyearbyen er de eneste som har en ISbjørn som vokter resepsjonsområdet. Man skal ikkje spøke med en isbjørn….Det ekje lenge siden en isbjørn tok sæ en spasertur her i sentrum – fortellingen sier at en nytilflyttet person- som observerte isbjørnen – ikke varslet, fordi vedkommende trodde det var sånn at isbjørnen gikk i sentrum blant andre tilflytta. Æ lure på om vedkommende hadde reagert dersom isbjørn gikk inn på butikken og hengte en handlekurv over armen :-))))
Ja, sånn kan det gå hvis ventetida e søkkanes lang for å få legetime. Personlig så syns æ at det kan virke skummelt for menneska som e engstelig for legebesøk. Æ trur at æ skal tegne en smilemunn på munnbindet – da vil det ikkje se så kjedelig ut å stå der når mørketida “faller på” 🙂
Du kjøpe ikkje kneipbrød når du leve på Svalbard- da e d Svalbard brød som funcker.
Når æ seinere skal lese dagboka mi – så e det fint å huske på at denne “drømmefangeren” har æ fått av ho snillaste Herlaug i Dallas (Lakselvdalen).
Æ trur at drømmefangeren har fanga mine drømma så til de grader – på torsdag må æ kanskje sette ord på en av drømman som har blitt til virkelighet – tusen takk til et hjertegodt menneske for denne fine gaven – Herlaug du e så raus og gulle god <3
Æ har mitt eget Paradis Bedehus. Her har æ alt æ treng- og æ skal måillkose mæ de dagan æ enda skal bo her. I slutten av uka flytte æ for 3.gang. Da skal æ innkvarteres i bolig for “langtidsboende” – dem som bor 1 år regnes som langtidsboende.
Leiligheta besøkte æ i går- og æ kjente umiddelbart at det var riktig plass å bo det neste året <3
“Bedehuset” – æ bor i 2.etasje med utsikt direkte mot Hiortfjellet. Æ syns det e trygt å bo i Bedehuset – fordi det er mange andre også som bor her.
Jenten mine har gått på Carlsberg Pub- og egentlig skulle æ være med, men Rebekka mi var engstelig for at æ skulle kjede mæ- og at ho fikk ansvaret for at æ skulle ha det bra ute på byen.
Herreverden så lite ho vet – æ har vel aldri til dags dato trengt nån til å lage det artig for mæ på byen, det klare æ utmerket sjøl- og ofte har æ hatt det så artig at æ har glemt å gå hjem :-))))))
Turen til Longyearbyen kom brått på- og høstens “ut-på-byen” med nån av de beste blei kansellert, men vi tar det igjen; Sylvi og Mette, Andrea-Lovise, Anja, Ingeborg og Anne-Grethe, Lisa og Stein-Gøran, Heli, Oddrun, Liv-Tove og Berit for å nevne nån <3
I mårn skal æ få 2.dose coronavaksine- æ e ei skikkelig bæsræv, men som kritisk helsepersonell så e d bare å stille overarmen til rådighet, blæææææ….
Skrevet fra Bedehuset den 20.09.21
