Det her kunne æ ha skrevet i Dagboka mi i går, men av flere grunner har æ lyst at dette helt spesielle minnet skal være fra 23.09.21 <3

Kjære Rebekka mi, det her e så veldig spesielt- kanskje mest for ho mamma, men æ trur at det e begynt å synke innover dæ åssa at vi to skal være hverandres nærmeste arbeidskollega ved Longyearbyen sykehus.
Vi to skal ivareta resepsjonen ved sykehuset, som også fungerer som et fastlegekontor.
Vi to skal være ansiktet utad- og stemmen i telefonen.
Allerede i dag har du imponert mæ- æ vet jo ka du e god for, og ka du innehar av kvaliteta av ypperste klasse.
Æ vet åssa dine Ukvaliteta – og du vet mine, men at vi to kommer til å gjøre en fabelaktig jobb på Longyearbyen sykehus – det kan vi vel garantere begge to.
Ka e oddsen for at det her har blitt et faktum? Ka e oddsen for at ei ung jenta på 20 år tar sats- hiv sæ på jernhesten (fly) og kommer susanes etter mora si for å gi ho ei hjelpende helsesekretær-hånd? Ka e oddsen for at ho Rebekka har ei så god venninna, ho Amalie, som hiv sæ med på den samme jernhesten for å følge helsesekretær-pia som har passelig med flyskrekk. Ongen min altså- ho herme alt etter mora si….yrkesvalg- og til og med flyskrekk, blææææ
Rebekka, CV-en din kommer til å “skinne” etter dette oppholdet.
Æ og du har blitt så godt mottatt og ivaretatt av snille og dyktige kollegaer ved sykehuset. Ho mamma var så stolt på morramøtet – der satt du ilag med mæ- og vi satt ilag med vår nærmeste leder, dyktige dåktera- og dedikerte sykepleiere.
På lag med andre yrkesgrupper skal vi ivareta- og gi helsehjelp til mennesker som oppholder seg i Longyearbyen på lang- eller kort sikt.
Vi skal bidra å gjøre det vi kan for at mennesker skal føle seg ivaretatt i sine møter med helsetjenesten på øya.

Æ og du Rebekka – æ syns vi kler blått. Hadde det ikkje vært for knirken i knean så skulle vel ho mamma åssa ha “spjåka” sæ til :-))))
Fine hvite bukser har ho Dokmai fixa til oss- så vi slipp å gå i ei alt for svær “sykehus-gaura” – takk og pris for det.

Tenk så artig og spennanes- nesten ikkje til å tru at ho Rebekka skal være min nærmeste kollega i hverdagen. Vi kommer til å bli gode støttespillere til hverandre i en helt annerledes og unik hverdag- såååå laaaaangt fra øvrige familie <3

Æ trur at det her kortet MÅ henge på en av våre arbeidsstasjoner- det er fint og møte en ny og vakker arbeidsdag med ønske om å “ha en fin dag-” samt et KYSS “med på kjøpet” 🙂

I dag, etter en lang og opplæringsrik dag- ble det middag på Kroa, matlysten var på toppen, men æ prøvde å ikkje fokusere så djævelsk på bildet som ho Rebekka peike på :-))))))

Kjære Rebekka mi <3 I denne sammenhengen- og den situasjonen vi er i – vi to “aleina”, men allikvel ilag, så er ordet UNIK det mest beskrivende.

Longyearbyen sykehus, ved nærmeste leder og andre, valget om å ansette mor og datter ved sykehuset skal dokker aldri komme til å angre på.
Dokker har nemlig ansatt to sportye jenter med godt humør, stor arbeidskapasitet, vi ser sjelden begrensninger- og syns arbeidsoppgaver er spennende å løse, både selvstendig og i team.

Vi går nå spennende dager i møte – både på jobb og privat. Lørdag flytter vi endelig inn i leilighet for langtidsboende. Ei stor leiliget med 3 soverom, stort kjøkken, stor stue, separat dusj/badekar og toalett.

Takk for at du kom etter mæ, Rebekka mi <3

Mvh SUPERstolt mamma Hege

Skrevet på Bedehuset