ArbeidsDAG 12 – timan flaxe avgårde på jobb. Rebekka; “mamma, æ treng hjelp”, pasientan ser ut til å stusse litt..

Arbeidsdagen blei xtra lang – etter ordinær arbeidsdag takka æ ja til å være med på vaksinering av ungdomma på Folkehøyskolen. 
Det va hyggelig å bli spurt- og med beste gjengen suste vi av gårde med opptinte vaksiner.
Masse flott ungdom blei vaksinert- og i tillegg ei dama i sin beste alder / i sin 2.ungdom- og det va Æ 🙂

Noen av ungdomman va tydelig nervøs- æ trøsta så godt æ kunne; “dersom du får reaksjon på vaksina e du jo på den tryggeste plassen – ilag med masse helsepersonell til å ivare ta dæ”.
Det som va så pussig va at æ glemte å si det til mæ sjøl – så der satt æ med gråten i halsen, mens æ mesterlig klarte å berolige flotte ungdomman, og sjøl satt æ og var helt skjelven i “bukseræva”- og på nippet til å trekke mæ fra dose 2.

No har æ ondt i (toill)haue- og vet ikkje koffør…det kan jo like godt være at haue e peise fullt av masse informasjon, nye rutina, nye menneska, rett og slett et annerledes liv på en splitter ny plass på kloden.

Den siste som blei vaksinert i dag va Æ sjøl. Den eldste som blei vaksinert i dag va Æ sjøl. Den mest bæsate som blei vaksinert i dag va Æ sjøl. 

Bensin på bålet (les; i kroppen) er RØD-cola – da gjer æ gass og går fra ordinær arbeidsdag til massevaksinering – og det e lett som en fjert når gode kollegaer sørge for både mat og RØD-cola. I tillegg går jobben som en lek når alle ansatt gjør jobben lett og smidig for hverandre. I tillegg var det så koselig å treffe mange av ungdomman i Longyearbyen <3

Det her er på Stormessa i Nybyen. Elevan på Folkehøgskolen spiser sine måltider her på Stormessa. I gamle daga/ i kullgruve-tida bodde arbeiderne i brakker- og alle måltider, til alle døgnets tider, ble servert på Stormessa.

Æ skvatt så sykt når æ kom inn på Stormessa i kveld- æ fikk en tanke i haue om “ka fan” – på avstand va æ sikker på at det satt et “avsvimt” menneske i kråa….vi fikk oss en god latter når vi oppdaga at som andre mainnfolk så satt han med hainna akkurat der…..

Æ bær tydelig preg av at det e lenge sia æ har sotte i armkroken til mannen min- så æ pressa mæ inntil han her karn- han va ikkje motvillig, men han virka heller ikkje direkte interessert….den toillbailln :-))))

Når man sjøl føle sæ litt retro- så finner man også glede av andre saker&ting som e retro – som denne fette naise taklampa :-))))

Det helt spesielle sykehuset i Longyearbyen er svært innholdsrikt på spesialiteter – dette er hva 2.etasje har å tilby <3

I 1.etasje er det som kan linkes direkte mot sykehusdrift – det fremkommer ikke at vi har operasjonsstue, isolat m.m. – dersom man blir syk og trenger helsehjelp på Svalbard, i Longyearbyen, så e man i trygge hender og innenfor husets trygge vegger <3

Det e litt artig- og spesielt, at når ho Rebekka treng hjelp, og ho har pasienta i luka- da snur ho sæ og sir; “mamma æ treng hjelp”. Pasientan ser ut til å stusse litt- så ho Rebekka har bestemt sæ for å si; “Hege, æ treng hjelp” – i hverdagen mellom kl. 08.00-15.30 <3

Æ skal minne mæ på at æ har ei fantastisk gudmor, i dag har ho skrevet mæ ei vakker mld – ei mld som gir varmt uttrykk for kor stolt ho er over at æ har vært så vågal i en alder av 53 år. Det er kanskje ikkje all verden, men for mæ som e så glad i gumora mi, betydde det masse. Denne gode gudmora mi har fulgt mæ gjennom heile livet, takk du vakre gudmor <3

Skrevet fra Haugen- og med ondt i STORmuskeln i venstre overarm

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

    Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
    Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.

Siste innlegg