I dagboka mi må æ skrive at denne dagen va liksom dagen ALT bare fixa sæ.
Tenk å starte dagen med at ho Dokmai ber ho Rebekka å komme på kjøkkenet, de to luringan, tilbake på kontoret har ho Rebekka med et nydelig bløtkakestykke til frokost, til mæ – fra ho Dokmai <3
Æ vil sammenligne det med “etter regn kommer sol” = etter 2 daga “urv” i kroppen-
så e æ “fresk som en fesk”- og bare måtte få “ting på plass”.
Æ har ikkje vært riktig registrert i “systemet”- og e du ikkje det så kan du se langt – evig langt – etter både lønn- og det å registrere overtid.
Æ ringte eksternnummer til UNN 77626000 – ba om å få snakke med personalavd. Fylte lungan godt med luft og forklarte, bla bla bla….Det viste sæ at på personalavd. var alt registrert til punkt og prikke- så da blei æ satt over til “lønn”, fylte lungan på nytt med enda mer luft, og forklarte atter igjen, bla bla bla….det viste sæ at også på lønn var alt registrert til punkt og prikke- så da blei æ satt over til GAT- support. Fylte lungan så til de grader at æ holdt på å gå i lufta….den siste LUFTfyllinga va egentlig forgjeves, det blei nemlig fort avdekka at alt var IKKJE til punkt og prikke – MEN på mandag skal det funcke, sånn at æ får registrert overtida mi fra papirsystem til datasystem.
Æ og ho Rebekka jobbe godt ilag- og at vi allerede e et godt team kjennes trygt og godt.
Til Hege – fra Dokami. Bløtkake til frokost på en fredag- det vil æ si e sjelden (fro)kost <3 Bunnen var akkurat passelig dynka, fyllet var banan- og oppå en snadder krem var nydelige syrlige mandarinbåter. Dokmai, det finnes bare ei som dæ- og tenk kor heldig æ e at du e min snille og omsorgsfulle kollega <3
Fredager er det alltid noe godt, fra kjøkkenet, til de som er på jobb. I dag hadde ho Dokmai laga verdens beste sveler. Æ tok 2, og til pålegg hadde æ både syltetøy, rømme og brunost- herre verden det var så godt <3
Hver fredag trekkes det vinlotteri. Æ har jo sett at det har foregått trekking 2 tidligere fredaga, men æ har aldri fått med mæ katti man har kjøpt loddan….Loddan kjøpe man RETT FØR trekkinga- så da vippsa æ 51 kr for 5 lodd, 3 rosa og 2 blåe, man betale 1 kr xtra for gebyr.
I utg.punktet var det hvitvin som skulle trekkes, det va ikkje æ klar over. Før trekkinga mente æ at æ fortjente å vinne ei rødvin. Så da fikk æ vite at hvis du vin(n) kan du bytte til ei rødvin.
Trekking foregår sånn at man får først hvite kordan farge loddet har, deretter får man vite det bakerste tallet….så blir det sånn lang stillhet som når vinneren i “skal vi danse” kåres….og plutselig får man vite det første tallet..begge tallan blei til sammen 93. Da kunne æ si “bring it on”- og RØDVINSflaska blei mi <3
Endelig skulle æ komme mæ på posthuset for å ordne med flyttemelding. Når man skal bo 1 år på Svalbard / Longyearbyen så regnes man som langtidsboende- og man bør bytte adresse….selvsagt skreiv æ feil, men fikk beskjed at æ ikkje trengt å fylle ut fra nytt. “Pilsetting” funcke godt i Longyearbyen ? ?
Æ/vi har levd uten TV i 3 uker- det har for så vidt funcka, men æ har savna bl.a. Bonderomantikk, nyheter og ainna toill&tøv-underholdning. Dokumentar e åssa en favoritt – det e nokka som engasjere og kan holde mæ våken dersom tema e bra, æ korrigere det til VELDIG BRA, zzzznork :-)))
Han Ottar hadde sagt at æ skulle ringe til Telenor. Det virka ikkje som at Telenor sentralt hadde hørt om et sted på kloden som het Svalbard…samtalen hadde ikkje vart lenge før å skjønte at det bare va å klaske røret på.
Inne på kontoret hos Ottarsen fikk æ vite at æ må ringe Telenor Svalbar og snakke me ho Hege. Ikkje vet æ, men kanskje kan det ha å gjøre med at æ og ho Telenor-Hege er navnesøstre, i allefall kom det ei hyggelig Telenor-dama, utsendt av ho Hege, til sykehuset. Ho henta husnøkkel og ho Rebekka- dem kjørte til leiligheta og no funcke TV. Æ ser på et program om ho Kirsti Holmen – RIP til en dyktig, norsk skuespillerinne <3
Tradisjonen tro møtes mange ansatte på Kroa til felles middag hver fredag kl. 17.00. I dag var æ og Rebekka mi først til bords. Fordelen e at da man man velge å sitte ukomfortabelt- på hver sin “huggestabbe” uten rygg 🙂 Så tøvat kan man altså være, men neste fredag blir det med ryggstøtte 🙂
På Kroa har dem nydelig hamburger- og ho Rebekka blei mett lenge før det var tomt på fatet, sa da spiste flere av kolleger av chispen som lå urørt. E man gode kollega så deler man av det man har…
Æ spis fiskemat om fredager- og i dag spiste æ nokka æ aldri har spist før…du himmelske fader…stekt uer….æ sir kun A M E N- og takk for maten til kokken på Kroa <3
I dag e det 3 uker siden snille mannen min, Morten, fulgte mæ til Svalbard/Longyearbyen. Æ va så spent og urolig i kroppen når vi gikk på flyet i Tromsø kl 12.30 den 10.09.21.
Fast ritual på flyet e at æ må ta av mæ skoan, etter at æ har sjekka at redningsvesten og oksygenmaska e på plass. Vanligvis tar æ på mæ lesta før æ begynne å gasse og bremse ved letting og landing. En gang æ hadde lesta på mæ, og ga full gass under setet foran mæ, hadde lesten satt sæ fast i et eller ainna jern under setet foran…Det e djævelsk trangt mellom- og under setan, spesielt når du sitt ilag med “fremmenfolk”, så æ måtte først lirke foten ut av lesten og etterpå krype ned og under for å få laus lesten….Har derfor bytta lestan ut med blonder 🙂
Den her boka vil sikkert være etterspurt på museum. Den e fra forrige årtusen, tidlig 90-tallet. Nån lærebøker e sannferdig tross “alderdom”. Anatomien er den samme, symptomer er de samme- selvsagt har behandlingsalternativer eksplodert av muligheter. Den boka her har vært med mæ i alle arbeidsforhold, den e lest “opp-og-i-mente”. Ei nyttig og god lærebok <3 Det skal sies at boka blei ikkje åpna ila flyturen- og har heller ikkje vært åpne disse 3 uker etter flyturen. Kanskje kan æ den utenatt, men det e nokka trygt i å ha den med…som et panser mot det som kan komme 🙂
Om fredagan e det “fast takst” at presten og andre ansatte fra kirka kommer til sykehuset og spis vafler/sveler ilag med oss.
Pga korona er det svært lenge siden “presteskapet” har vært til “vaffelkalas”, MEN no e Norge friskmeldt fra korona- og da kom presten m.fl. til sykehuset.
Æ har lenge planlagt å få med mæ en gudstjeneste i den fine lille røde kirka.
I Longyearbyen treng ikkje gudstjenesten alltid å begynne kl. 11.00 – nån gang begynne den kl. 17.00, og det gjør den kommende søndag. Æ har en avtale med den hyggelige kvinnelige presten at æ skal sitte på 1.rad kl. 17.00 på søndag – ikkje helt på første rad, men æ har heller aldri likt å sitte bakerst….skal vedde på at helt til søndag blir æ å tenke på kordan rad æ kommer til å havne på :-))))))
Ho Rebekka blir stadig kjent med ungdommer her i Longyearbyen. Sosiale medier er som “hokus pokus”- så e ho på tur ut å møte nån nye folk, eller dem ho møtte heromdagen.
Vi trives bare mer og mer i Longyarbyen, men så klart tenke vi åssa massevis på alle hjemme som vi elske så mye. Æ snakka med min lille nevø, Benjamin, tidligere i uka- og han sa; “æ må snakke med dæ hver dag tante Hege” – sukk mitt tantehjerte <3
I kveldens aftenbønn skal æ, bokstavelig talt, be om godt vær, fordi æ skal på jakt sammen med ho Anne Mette og hennes datter (16 år) i morra.
Æ konkludere med at mine bønner blir innfridd – at aftenbønn og gudstjeneste på søndag har positiv effekt på værmelding og jakt.
Skrevet fra Haugen i talgelys-stemning <3
