I dagboka mi må æ skrive at helikopter fungere alle tiders som vekkeklokke, fungere til og med som vekkeklokke med snooze. Pga sikringsarbeid, som foregår høyt opp i fjellet Sukkertoppen, så fraktes det jevn og trutt sikringsutstyr fra rett utenfor vinduet- og opp i fjellsida. Med intervall på akkurat så lang tid at du rekker å falle i lett søvn- så kommer helikopterlyden nærmere og nærmere igjen.
Når øran er på “stilk” så fungerer heller ikke ignoreringsteknikken.
Forskjellen i morrest fra alle andre morninger – det e æ ha fått TV. Herre verden det var koselig å lage sæ en god kopp kaffe, høre TV summe i bakgrunnen- og tenke på ka den ubrukte Longyearby-dagen skulle fylles med. Oppe i topplokket blinka og blafra det, som et show av en ainna verden, når æ planla iverksettelse av alle gjøremål. Samtidig kjentes en “urven” følelse i kroppen.
Kroppen kjentes sånn ut at æ, uten å være helt klar over det, omkalfatra på rekkefølgen av gjøremål.
Handle nødvendig til matlaging stod plutselig øverst- og turgåing hadde flytta sæ til JUMBOplass.
Med spya godt opp i halsen- og uten å informere ho Rebekka om akkurat det, så traska vi avgårde.
Etter hvert som vi nærma oss sentrum eliminerte æ bort&vekk flere fine gjøremål som hadde stått på planen for bare 30 minutter siden.
Vi gikk på Fruene og kjøpte oss lunsj. Da va æ så nært å spy at æ måtte si ifra til Rebekka om at vi måtte sitte ved bordet som stod ute i “gangen”. Ho Rebekka sa at ho kom til å besvime visst æ måtte spy- og da sa æ at det måtte ho ikkje gjøre, fordi ho måtte ta vare på mæ. Med litt salt mat i magen så roa kvalmen sæ såpass at det va bare å komme sæ på Svalbard-butikken å få unnagjort innkjøp mat&drikke, blomster&blomsterkrukker. Tacoingredienser og T-lys.
Hege, i dag var du nært på å stå å sove- og da kom tankan om når ho Rebekka va lita- tenk den ongen, ho stod å sov. Vi kunne finne ho sovanes med kun overkroppen oppi senga- og resten av kroppen utfor senga og på strake bein. Ongen min <3
Vi handla såpass masse og tung at arman va betydelig lenger når vi satte posan i fra oss.
Æ blei så glad i mammahjerte når det viste sæ at ho Rebekka hadde middagsavtale – så glad at æ faktisk måtte spy. Æ like ikkje å spy- og for at ho Rebekka ikkje skulle bli helt rådlaus om kæm ho skulle kontakte visst æ segna om i oppkast- så fant æ heldigvis tlf.nr. til en kollega på sykehuset som ho fikk beskjed om å ringe til.
Æ gikk på soverommet og henta sengklærne ut på sofaen- og ho Rebekka gikk ut.
Dagens vekkeklokke med propell. Man kan se på “tauet” at det her e presisjonsarbeid i særklasse. Været var fint i morrest over Longyearbyen. Når det her bildet ble tatt hadde æ en god plan for min dag i byen, og den bitte lille omegnen, før isbjørnskiltat dukke opp og du må ha med våpen.
Fra helikopter-vinduet, og utsikten mot Sukkertoppen, flytta æ mæ til det stuevinduet som lar blikket låse sæ fast til det enorme Hiortfjellet. Æ elske å se på dette hinsides vakre “høst-maleriet”. Vi følger veien rett ned til enden- og der er Longyearbyen sykehus. I mitt og Rebekka sitt tempo tar det ca Unøyaktig 8-9 minutter å gå til jobb.
Blomster må man ha- også på Svalbard / i Longyearbyen. I går var det annonsert på fb ROS OG INFO Longyearbyen at Svalbard-butikken hadde tatt inn massevis av blomster- og man kunne kjøpe 1 plante for 60 kr og 2 planter for 100 kr. Det var stort sett denne ENE planten igjen- og den kosta ingen av delan, men da va haue allerede “tjuna” inn på at æ skulle kjøpe blomster- og det var også bestemt kor blomsten skulle stå…så no står den der…ilag med lysestaka av 2 glass snudd opp/ned.
Som plaster på såret så kjøpte æ derimot 10 fine kort for 60 kr.
Det e fint å kunne glede en kollega med et hyggelig kort- og likeså er det viktig at en venn kan få en skriftlig bekreftelse, i form av et kort, at et vennskap verdsettes.
3 siste kvelder har æ ivaretatt vennskap med 3 venninner- det har vært telefonsamtaler med det man oppsummert kan kalle varighet og kvalitet. Når æ e så langt borte fra familie, mitt vante dagligliv- og venner så e det hyggelig å avslutte en spennende dag med samtale med en god venninne. Delt glede e DOBBEL GLEDE- og mine venninner gleder sæ minst like mye som mæ over muligheter æ har fått gjennom å jobbe på Longyearbyen sykehus. Venninner etter mine kriterier vokser ikke på trær- de er sjeldent funn- og æ e heldig som fant akkurat dem. Takk for at dokker finnes<3
Dokker vet kæm dokker e – dokker som står for tur til en hyggelig venninneprat ila 4 måneders lang mørketid her. Dokker skal bare “ladde opp” til P R A T, HUSK å finne fram nokka å drikke førr ikkje å bli så tørr i halsen :-)))))
Min mann <3 bror <3 svigersøster <3 og tante si Tilje <3 har sendt snap av fredagstaco. Akkurat i dag når æ va så kvalm/hadde spydd- så frista det ikkje med taco, MEN når æ klarte å komme mæ ut av sengklean og opp av sofaen….gjett ka…JORDBÆR og ÆKTE laktosefri KRÆMFLØTE…
Levende lys og strikking e fint å fylle kveldsstunder med når mørtna avløse det fine dagslyset. Æ glede mæ stort til å oppleve mørketida dag- og natt på Svalbard.
Når æ har vært “urven”, og kjent på roen, her i sofaen – dokker ane ikkje den opplevelsen det e å være her- å oppleve det dagan byr på, både av arbeid og fritid.
Det e faktisk sånn “klipe-mæ-i-armen” opplevelse, AUUUU…
Imårn skal æ gjøre nokka æ ikkje har gjort før, her i Longyearbyen- og æ trur at det blir en fin opplevelse.
Kan nevnes at æ har vært invitert med på fjelltur i dag- og ut på pubtur i kveld.
Æ endte opp på “sofatur” – akkurat i dag – ikkje å forrakte det heller.
Skrevet fra Haugen <3
