Kjære Dagbok,
fredag 14.01. var min 90. arb.dag på Hospitalet i Longyearbyen.
90/90 daga på jobb.
Når æ tenke tilbake på kordan den aller første tida i ekspedisjonen, på Hospitalet, opplevdes – tja, kordan skal æ beskrive det?
Spennanes, “kaotisk”, famlanes, hyggelig, frustreranes, velkommen, inkluderanes, lærerik- litt sånn situasjon og tanka om ka i aille daga æ hadde begitt mæ ut på.
Uten å gå i nærmere detalj- så blei det godt over middels bratt læringskurve- og mange laaaange ettermiddaga. De laaaange ettermiddagan va strengt tatt nødvendig for å, uten stadige forstyrrelsa, kunne sette mæ inn i saker&ting.
På en måte har æ jobba ilag med ho kjempe dyktige helsesekretær Astrid – førr en bauta- og ei god “hainn å holde i”, både i arb.tida, men også utenom arb.tid.
Æ har ringt ho Astrid både dag og (nesten) natt. Alltid møtt med velvillighet og forståelse. Alltid tatt sæ tid til å bistå mæ- når det har kokt som verst i topplokket.
På min 90. arb.dag hadde æ bakt kaka til ho Astrid.
Bildet er delt med tillatelse – tusen takk
Kjære fine, gode, snille, artige og dedikerte kollega, Astrid.
Takk for samarbeidet- og kanskje aller mest takk for at æ har fått blitt kjent med dæ også utenom arb.tiden. Takk for hyggelig samvær, god mat- og prat. Ditt engasjement og din gode og ekte latter vil garantert gi gjenklang i haue mitt.
Du, John og Copper har gitt mæ fine og evige minner fra mitt Vakre Eventyr på Svalbard – tusen takk.
Lørdag 15.01.
Favorittmotivet mitt – Taubanestasjonen, herregud den bygninga e så “vakker”- og dersom æ ikkje kommer mæ inn der på lovlig vis, snart,- så vil det komme på nasjonale nyheter, i Svalbardposten og på alle sosiale medier følgende; ung kvinne i 50-årene er arrestert av Sysselmesterens menn for innbrudd og hærverk på Taubanestasjonen. Sannsynlig vil det kringkastes at bygningen ikke inneholder så mye av verdi- og at motivasjonen for innbruddet var rein nysgjerrighet og fasinasjon for bygningen.
Faktisk trur æ at i morra den dag skal æ kontakte nån for ei veldig privat visning…
Venner/bekjente – i hvertfall nån av dem æ skal på tur med til Ny-Ålesund i slutten av mai-22.
Å trekke dekk, med samme sele som skal brukes til å trekke pulkan våres , det e visstnok god trening. Og om det skulle vise sæ at akkurat det e toill&tøv- så spiller det ingen rolle. Det e uansett artig og sosialt. I tillegg masse fresk luft i nasn.
Berit og Tore in front – Iris og Gølin back.
Foto delt med tillatelse
Gøling og Iris. Førr nån fantastisk hærlig, artige, engasjerte, inkluderende damer.
Æ glede æ stort til å dele turopplevelse, til Ny-Ålesund, med bl.a. de her to spræke sjarmtroillan. Gølin og Iris – GIRLPOWER.
Foto delt med tillatelse
Berit og Tore. Så flotte folk æ har blitt kjent med- og i tillegg omgås litt med i fritiden. Tore skal også være med på turen til Ny-Ålesund. Fy flate han e bare så ufattelig spræk. Han Tore va en av de spreke mainnan æ kom først i kontakt med her i Longyearbyen- det e fordi han Tore e turleder på mandag- og onsdagsturer. Bildet er tatt på den her måten for å vise at det ene “tausystemet” er litt mere profft- og det andre bær litt mere preg av hjemmelaga, men begge funcker til sitt formål. På en måte beviser det jo at det ikke er alltid utstyret det kommer an på…..
Litt artig- eller egentlig litt mye artig. Mi treningsvenninna syns at dekket muligens va litt lett for hennes råe muskelkraft. Æ heiv mæ like godt oppi- så fikk ho 50+++ kg mer å bryne sæ på.
Bildet er tatt av en tilfeldig forbipasserende som lufta hunden sin. Faktisk virka han til å være proff fotograf, han la sæ nemlig nesten helt ned på kne når han skulle ta bilde.
Fra lørdag 15.01. kl. 11.45 e æ seriøst med på dekktrekking.
Målet va å trekke dekk rundt by-runden, +/- 1 time. Når æ og Gølin va ferdig hadde vi samla muskla i nesten 2 ½ time- og dæven det kan æ love mæ sjøl at æ kjente når æ lirka mæ ut av senga i morrest. Rumpe og lår (spesielt bakside lår) hadde tydeligvis fått kjørt sæ maximalt.
Det e utrulig motiveranes å trene mot et mål, kort eller langt der fremme- for mitt vedkommende mot målet Ny-Ålesund mai-22.
Å trene ilag med andre som sikter mot samme målet e en xtra bonus.
Et ordtak sier; “ondt skal fordrive ondt”- så imårn skal rompe og bakside lår få gjennomgå. Snart e det aftenbønn- og æ skal be et par strofer om heling av ømme muskla.
kjære Dagbok.
Æ må selvsagt åssa dele bilde av mitt første og eneste kjøpte klesplagg- som ikkje e trenings- og uteklær.
Da blei det ei RØD buksa kjøpt på butikken Frost på LompenSenteret- til den nette sum av ca 1300,- norske kroner.
Lois- hærlig bukse, rød- vakker farge.
Tusen takk – gode treningsvenninne Gølin- for nydelig lunsj etter ei hard treningsøkt med å trekke dekk. Malte kaffebønner smakte fortreffelig. Hjemmebakte brød med nøtter&stæsj, egg&laks. Veldig koselig å sitte ved kjøkkenbordet ditt, Gølin.
Kjære Dagbok – midt i mine skriverier ringte tante-pia mi, ho Tilje. Da var kl. 22.05. Av og til kan tante-pia ha mye på hjertet sitt som det e fint å dele med tante-Hege, selv om avstanden for tida e laaaangt borte. Tante og Tilje snakker om artige, fine, viktige og alvorlige tema- alle tema ila 30 minutter. Kjære Tilje-mor, takk for at du ringte ho tante. Æ e veldig glad i dæ og glede mæ til du kommer til Longyearbyen 23.mars, tenk for en bursdagsgave til tante.
Skrevet fra Haugen